Geniet og «trollmannen» Rasmus Sørnes
Møte i Sola Historielag 16. januar 2020.-Webside: Tor Erik Hansen.
Foredragsholder denne kvelden var Ottar Kjørmo og han skulle snakke om en av Solas «største» menn, nemlig geniet og «trollmannen», Rasmus Sørnes. Det er få Solabuer som har fortjent mer heder og oppmerksomhet enn odelsgutten og oppfinneren Rasmus Sørnes.
Han ble født 22. mars 1892 på gården Sørnes i Sola.
Rasmus Jonassen Sørnes var en selvlært oppfinner og er i ettertiden mest kjent for sine fire astronomiske ur, hvorav det fjerde er sagt å være «det mest kompliserte ur i verden laget i moderne tid». Urmakermester Erik Ødegård har sagt at Rasmus Sørnes er en av de største tekniske begavelsene vi har hatt i Norge. Og legger til at det er et paradoks at et av Rasmus Sørnes sine ur er en hovedattraksjon ved et av verdens fremste ur museum, mens den geniale oppfinneren og hans verk nesten ikke er kjent i Norge og i sin egen hjembygd.
Rasmus hadde en beskjeden utdannelse, Stavanger elementærtekniske skole, i tillegg hadde han fagbrev som elektriker, men han var selvlært i flere vitenskaper og fagområder, blant annet behersket han høyere matematikk og hadde studert teoretisk astrofysikk. Han hadde ingen problemer med å diskutere astronomi og astrofysikk med professorer på Universitet i Oslo, ifølge etterlatte papirer. Det var nok helt sikkert på likeverdig grunnlag for han samarbeidet med kjente astronomer til gjensidig utbytte. Han oppdaget nemlig da han laget urene at grunnlaget for en del astronomiske målinger ikke var godt nok. Klokkene ble etter hvert kjent, og han underviste derfor også urmakerlærlinger i deres fag uten selv å ha fagbrev. Han hadde også laget sin egen astronomiske kikkert og slipte linsene selv. Dette førte til at han også lærte optikere å lage linser.
Han vokste opp på gården Sørnes i Sola som den eldste av fem søsken. Moren døde i barselseng da Rasmus yngste søster, Inga ble født. Dette førte til at alle barna måtte ta et tak på gården. Rasmus så alltid etter måter å forenkle arbeidet på og allerede som barn laget han bl.a. en elektrisk drevet vannpumpe som var i drift på gården til langt ut i 1960-årene. Den var selvstartende og fikk stor oppmerksomhet.
Det ble til at Inga tok rollen til moren, bl.a. med å passe på guttene. Rasmus var ikke den ivrigste skole eleven og skulket skolen en del. Da fikk Inga streng beskjed fra læreren om å stramme opp Rasmus.
Da guttene ble voksne delte faren ut 20 mål jord til hver av de tre sønnene Rasmus, Gustav og John. Hjemme på hovedgården ble yngstegutten Gunvald og søsteren Inga værende. De tre sønnene bygde seg hvert sine hus og låver og hadde hver sin jordlapp som de så vidt kunne leve av. John startet opp med lastebilkjøring som attåtnæring og Rasmus hadde sin stilling på Ullandhaug. Gustav fikk låne en del av Rasmus sin jord for å drive i tillegg til sin egen gård.
Før Rasmus fikk jobb på Ullandhaug hadde han jobb hos Øglænd Sykkelfabrikk i Sandnes, og etter en tid på et mekanisk verksted fikk han læreplass ved Stavanger Elektrisitetsverk. Han gikk på Stavanger elementærtekniske skole og fikk fagbrev som elektriker i 1911. Deretter arbeidet han som kraftstasjonsmaskinist ved Jørpeland Kraftverk.
Utenom jobben leste han alt han kom over innen tekniske og matematiske fag. Han kunne det meste og laget alt selv, også sitt verktøy. Han var selvlært (autodidakt) i det meste. Han laget i ungdommen en liten dampmaskin som ble montert i en snekke. Senere, i 1920-årene, laget han et lite kraftverk for noen bønder i Sirdal. Det var en liten turbin i elven som drev en generator som ga 220 volt til belysning og vannpumper på to avsidesliggende gårder. Han ble nå viden kjent som «trollmannen», ikke bare på Jæren, men også i Sirdal.
Rasmus hadde innredet seg et lite verksted på loftet hjemme og et i gårdens smie, samt et verksted på farsgården. Det meste av maskiner og utstyr laget han selv. Det var bl.a. en dreieautomat som produserte messingskruer i verkstedet, en stor dreiebenk, hjemmelaget, drevet med pedaler samt en stansemaskin som kunne prege plater. I den ene halvdelen av verkstedet var det en «grav» i gulvet hvor man kunne stå oppreist for å reparere biler under. Det var alltid mange folk på verkstedet om kveldene, for det var på kveldstid folk hadde tid til slikt som reparasjoner og bil prat.
Det var morsomt for barna å få være der om kvelden og høre fagpraten gå, om bremsetromler, utvekslinger og andre spennende ting. Det luktet godt på verkstedet av messing, olje, jern og rust. Her bygget han om en brukt tysk bil av merket Adler til traktor i 1925 – 27. Den var i bruk til 1935. Han laget også mange andre ting som skurtresker, bensinmotor, rugemaskin og elektrisk melkeseparator. Under militærtjenesten tok han på seg oppdrag som børsemaker.
Da Rasmus var ferdig med militærtjenesten fikk han i 1921 eller 1922 stilling på Ullandhaug Radio (Kringkastingsstasjon for telegrafi) som maskinist. Han var da 28 år gammel. Dette måtte være en ønskestilling for ham, i et miljø med alle hans faglige interesser som radio, mekanikk og elektroteknikk. Her gikk han inn i vakttjeneste med både dag og nattevakter. På den måten ble det en del fritid som kunne brukes på hobbyvirksomheten.
Vinteren 1922 til 1923, startet Rasmus sin egen kringkastingsstasjon og sendingen var i gang i september 1922. Stasjonen ble kalt Radio Grannes. Den var på lufta hver kveld fra ca. k1.18.00 til k1.20.00. Rasmus fortalte nyheter og sa litt om været. Konen Gunhild sang og kom med matoppskrifter og holdt visstnok også andakt av og til. Det var nok ikke mange lyttere, for få hus hadde mottagere. Rasmus hadde hjulpet slekt og venner med mottagere, og ellers så var det nok neppe noe annet å lytte på enn sendinger fra London. Senderen var plassert i et nedlagt hønsehus hos en nabo. Den 15. mai 1923 kom driftsbestyrer Rosenvold og to montører fra Sola Elektrisitetsverk og ville beslaglegge eller stoppe stasjonen fordi driftsbestyreren mente at de ikke kunne tillate at verkets energi ble tappet ut i luften ukontrollert.
Rasmus var på mange måter forut for sin tid og da han søkte om patent f.eks. på en telefonmembran med korrugert bølgemønster på 1920-tallet var det ingen som ville ha det. Da patentet hadde gått ut, så ble det på 1930-tallet standard med slike membraner.
Rasmus ville helst ha blitt urmaker, og han spurte flere urmakere i Stavanger om lærlingplass. Men han fikk avslag hver gang og begrunnelsen var at han ble betraktet som en bondesønn uten legning for finmekanikk. Hendene hans var for grove og lite egnet for urmakeryrket. Byfolk den gang betraktet nok bønder generelt som noen klumpete folk som ikke egnet seg til annet enn tungt slit og gårdsarbeid. Kanskje var forsmedelsen ved å bli avvist en drivkraft da han noen tiår senere satt ved sin arbeidsbenk og lagde de ørsmå, omhyggelig utformede delene til ur som skulle få fagfolk til å bli stumme av beundring? Som gammel var Rasmus Sørnes noe av en legende i norsk urmakermiljø. For unge urmakerelever var det et høydepunkt i utdannelsen når de reiste på studietur til Østfold og fikk beskue underverket etter å ha blitt traktert med kaker og saft og vann av «trollmannen» og hans hustru Gunhild.
Klokke nr. 1
- I 1937 konstruerte han sin første astronomiske klokke
Klokke nr. 2
- Straks etter at klokke nr. 1 ble fullført, begynte Rasmus Sørnes å jobbe med klokke nr. 2.
- Den er større enn den første, men fortsatt en klokkeformet klokke.
- Det er ikke mye kjent om denne klokken, da den aldri ble fullført.
Klokke nr. 3
- Rasmus Sørnes fortsatte å forbedre sin design og legge til enda flere funksjoner, og i 1954 var den tredje klokken ferdig.
- Klokkens base inneholder en båndopptaker, med opptak av Rasmus Sørnes stemme som beskriver funksjonene til klokken.
Klokke nr. 4
- Den viktigste utformingen av tannhjul og girkasser er lik den fjerde og siste klokken, uten tvil den mest kompliserte typen, som ble ferdig i 1967.
- Den ble laget i fritiden, med egen finansiering.
Ullandhaug Radio ble flyttet til Jeløy ved Moss i 1930-31, og de ansatte flyttet med, som vanlig var den gang. Det var ikke lett å få seg arbeid i 30-årene, så man måtte holde på det man hadde. Rasmus reiste til Jeløy alene og var der ca. ett år som hybelboer mens han bygget seg hus og forberedte flytting av familien. Her på Jeløy laget hadde han også sitt eget verksted.
Rasmus Sørnes døde på Jeløy utenfor Moss 15. februar 1967, 74 år gammel.
Det finnes noen små film om og med Rasmus Sørnes. Klikk på linkene under:
Flere artikler fra samme kategori: Historie 1900 - 1950
-
Historien om tyveriet av et jagerfly på Sola
Kategori: Flyplassen
Ved: Ottar Kjørmo og Knut Lande Torsdag 13. september 1956, en spesiell dag på Sola. -
Sola flyplass blir til-del 1
Kategori: Historie 1900 - 1950
Basert på foredrag av Ottar Kjørmo og Oskar Goa -
Pansermuren
Kategori: Annet
Bildet over viser pansermuren på Dysjaland med voldgraven. Klikk her -
«Tørres Rønneberg, en foregangsmann fra Sola»
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Ottar Kjørmo. Fra: Sola Historielags møte den 28.sept. 2023. -
April 1940 en måned i Solabuenes liv som ikke blir glemt.
Kategori: Flyplassen
Fra: Sola Historielags møte 16. mars 2023: Ved: Martin Hovland og Per Inge Ruud Del 1: Angrepe... -
Tore Idsøe fra Grannes, som opplevde det grusomste under krigen.
Kategori: Historie 1900 - 1950
Fra Sola Historielags møte 19.jan. 2023, ved Ottar Kjørmo. Klikk på bildet over for å se streamingen av møtet om Tore Idsøe. Fortellingen fortsetter under. -
Historiske glimt fra Solakrossen.
Kategori: Historie 1950 - 2020
Ved: Torleif Oftedal-Fra Sola Historielags møte 8. desember 2022 Solakrossen elsket og hatet, men interesserer mange også denne kvelden i møtet i histo... -
Sola Brannstasjon
Kategori: Flyplassen
Presentert på møtet 17. november 2022 i Sola Historielag av Arvid Bærheim Fikk du i... -
Redningshelikopteret – Sea King, Går av fra operativ tjeneste på Sola, etter 47 år.
Kategori: Møter
Ved: M.T.Hovland og K. Lande Fra møte i Sola Historielag 17. mars 2022 (Foto over:... -
Storgården Håland
Kategori: Historie før år 1900
og innføringen av lokaldemokratiet i Sola Av: Tor Erik Hansen. Fra historielagsmøtet 17... -
Dorthea Rabbe og Sømme husmorskole
Kategori: Historie 1900 - 1950
Ved: Brigit Jaastad- Fra Sola Historielags møte 2.12.21 Med ti... -
Brennerihagen på Grannes
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen Som leder av historielaget får jeg noen ganger henvendelser som jeg absolutt ikke hadde greie på. Da er det å henvende seg til andre for å finne svar. -
«Istiden og de første som slo seg til på Sola»
Kategori: Møter
Ved Martin Hovland- Fra Sola Historielags møte 18.11.21 Det første spørsmålet en stiller seg er. «Generasjonene før oss – hvem var de???». Og vid... -
Sola politistasjon
Kategori: Historie 1900 - 1950
Ved: Ottar Kjørmo Fra: Sola Historielags møte 26.10.2021 -
HISTORIEN OM DC-6B LN-SUB
Kategori: Flyplassen
Fra Sola Historielagsmøte 23. september 2021 Ved: Egil Endresen, styreleder for venneforeni... -
K. Ullestad-Olsen, Sola flyplass sin far
Kategori: Flyplassen
Av: Tor Erik Hansen. Fra Sola Historielags årbok 2018 At K. Ullestad-Olsen er den som kan kalles Sola flyplass sin far kan ingen ta fra ham. Han var med og bygget flyplassen. Han var lufthavnsjef og fly... -
Sola flyplass, en gang Norges største gård som ble til et naturreservat
Kategori: Flyplassen
Av: Tor Erik Hansen og Odin Leirvåg. (Fra møte i historielaget 18.mars 2021) Sola flyplass, en gang Norge største gård Flyplassen på S... -
Sola skulle bli Skandinavias hovedflyplass.
Kategori: Flyplassen
Av: Tor Erik Hansen- Fra møtet i Sola Historielag 18.feb. 2021 I 1935-36 da en begynte å planlegge Sola flyplass var planen først å bygge ... -
4 Ekstremfly på Sola, 1958 – 1989
Kategori: Flyplassen
Av: Martin Hovland Dette er en forkortet utgave av møte i Sola Historielag den 1. desember 2020. Videoen fra møtet kan sees her, inkludert flere filmer og kan sees her: -
Uttappingen av Stokkavatnet- (Forus)
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Inge Røyneberg. En artikkel fra Sola Historielags årbok 2020 og referat fra møtet 22.okt. 2020 Stokkavatnet eller Forus-området ... -
Sola strandhotells historie
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen. Møte referat fra møte den 24. sept. 2020 basert på artikler fra årbøkene 2019 og 20 for Sola Historielag Historien starter fo... -
Dødssvingen på Joa
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen. Kilder: Brit Hansen. Utgitt i Sola Historielags årbok 2016. Webside: Tor Erik Hansen "Alle" i Sola hadde hørt om "Dødssvingen" "Dødssvingen" et sted på Joa var et kjent "utrykk" i Sola , men hva var bakrunnen til navnet? ... -
Et reisebrev fra Tananger på tidlig 1900-tallet
Kategori: Historie 1900 - 1950
Kilde: Ragna Syversen, skrevet av: Wibeke Kielland Kloster, Utgitt i Sola Historielags årbok 2017, Webside: Tor Erik Hansen Fortellingen er et brev som Wibeke Kielland Kloster sendte til sine venner i Monsenhuset på begynnelsen av 1900-tallet. Wibecke Kloster Kielland (1902 – ... -
Gjenferdet på Sola
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Brit Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen For noen år siden var jeg med på å lete etter avis artikler med stoff fra og om Sola for Soga om Sola IV. I Stavanger Aftenblad fra 1935 fant vi denne spennende historien. Avisartikkel 1- ... -
Sømme Husmorskole
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen Innledning I 1909 ønsket Stavanger Amt, forløperen til Rogaland Fylkeskommune, å opprette en ny husmorskole. Herredstyret i Haaland (tidligere navn på Sola kommune) fikk da en forespørsel om å støtte dette... -
Historien om Solakrossen, landsbyen på prærien som nesten ble by
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen. Fra Sola Historielags årbok 2017. Webside: Tor Erik Hansen. Innledning Sannekrossen, Sandekrossen, Haalandskrossen og Solakrossen alle er navn som i forskjellige sammenheng er brukt om dette stedet som i dag går mer under navnet Sola sentrum. Navn... -
Bennetter- og Hellandfamiliene som har satt dype spor i Sola innen kunst og kultur.
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Arvid Bærheim. Utgitt i Sola Historielags årbok 2019. Webside: Tor Erik Hansen Helland- og Bennetter-familiene har begge betydd mye for Sola. I dette møtet handlet det om begge familiene og hva de hadde gjort i Sola og hva de hadde felles. For de hadde barn som var gift m... -
Solabu i dramatisk forlis, august, 1924
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av Martin Hovland . Fra Sola Historielags årbok 2018.- Websside: Tor Erik Hansen. Dette er historien om forliset som solabuen Ingolf Larsen, fra Røyneberg, på mirakuløst vis overlevde. Historien ble fortalt av de overlevende til... -
En «reise» rundt til Solas historiske steder?
Kategori: Møter
Møte i Sola Historielag 5. desember 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Tor Erik Hansen holdt så foredraget denne kvelden som var en slags historisk rundtur i Sola. For det har seg slik at vi i Sola har mange utendørs, synlige historiske steder og ting fra mange tidsepoker. Ja vi har faktisk... -
Jakten på havrekster og strandrek
Kategori: Historie 1900 - 1950
Møte i Sola Historielag 14.november 2019 ved Tormod Lauvvik.- Webside: Tor Erik Hansen. Farlig kyst Til alle tider har kystbefolkningen søkt etter gjenstander som fløt på havet og lå på stranda. Ifølge norrøn mytologi, ble de første menneskene, Ask og Emblas dannet a... -
Fatale militære flyulykker under den kalde krigen.
Kategori: Flyplassen
Møte i Sola Historielag 17.oktober 2019- Foredragsholder Sondre B. Hvam.- Webside: Tor Erik Hansen. Sondre B. Hvam er konservator ved Jærmuseet og ansvarlig for fly samlingen på Flyhistorisk Museum. Hans fokus var på de " Fatale militærflyulykker under den kalde krigen", noe som det ti... -
John Skien – «Det gode liv i NRK»
Kategori: Møter
Møte i Sola Historielag 19.september 2019. Webside: Tor Erik Hansen Dagens foredragsholder var den kjente TV-profilen John Skien. Han ville ikke kalle seg Solabu selv om han har bodd snart 50 år i Sola. Han hadde kalt foredraget sitt: "Det gode liv i NRK" og satte pris på å bli invitert... -
Bureising på Jæren og Sola
Kategori: Historie 1900 - 1950
Møte i Sola Historielag 21.mars 2019. Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola. Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år s... -
Spioner og agenter i Tananger under krigen
Kategori: Historie 1900 - 1950
Møte 21. februar 2019 med Atle Skarsten. Artikkel utgitt i Sola Historielags årbok: 2018. Webside: Tor Erik Hansen. I dette møtet hadde Atle Skarsten et spennende foredrag med tittelen "Spioner og agenter i Tananger under krigen." Hi... -
Svartedauden i Sola
Kategori: Historie før år 1900
Fra et møte i Sola Historielag-17. januar 2019 med Birger Lindanger. Webside: Tor Erik Hansen. Birger Lindanger er den lokale eksperten på svartedauen her i distriktet. Og på et møte i Sola Historielag 17. januar 2019 fortalte han om denne ka... -
Flypioneren Tryggve Gran
Kategori: Møter
Møte i Sola Historielag 6. desember 2018 med Frode Skarstein. Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Frode Skarstein som skulle snakke om Tryggve Gran. Frode er fra Tananger, utdannet biolog og underviser i naturfag ved Universitet i Stavanger. På f... -
Hafrsfjords historie og hva kan man finne?
Kategori: Møter
Møte i Sola Historielag 15. november 2018 med lansering av årboka 2018 og fordrag om om historien til Hafrsfjord, og hva kan man finne der? Av: Tor Erik Hansen og Martin Hovland. Webside: ... -
«Redningstjenesten før og nå»
Kategori: Historie 1900 - 1950
Møte i Sola Historielag 13. september- 2018. Ved: Egil H. Grude, Arne Gravdal og Jan-Rikart Lillebøe. Webside: Tor Erik Hansen. Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og n... -
Sola flyplass-forhistorien; hvorfor Sola
Kategori: Historie 1900 - 1950