Spor etter vikingene rundt Hafrsfjord


Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag

Ordet viking kjenner alle store eller små. Ordet er sterkere enn fjord, fjell og flott natur. Rundt Hafrsfjord er det mange spor etter vikingene, bare en vet hva en skal se etter. Så følg med på denne turen tilbake til vikingtiden. Sverd i fjell det flotte monumentet er symbolet på Hafrsfjord og samlingen av Norge. Det er fra 1983 og er i seg selv ikke fra vikingtiden. Men det finnes faktisk mulig spor av vikingtiden i Hafrsfjord, fordi det er teori at hvis fjorden ble stengt så kunne de dra skipene over land og opp bekker. Dette er beskrevet under kapittelet «Drageider».

Vikingtiden starter med slaget i Hafrsfjord

Vikingtiden starter med at noen angriper og røver et munkekloster på øya Lindisfarne på østkysten av england i år 793. Det var vikinger som fikk skylden for dette, selv om det aldri ble bevist. Nedskrivingen av selv hendelsen ble gjort lenge etter at det skjedde og da av en mann som ikke en gang var til stede.

Omtrent etter ca. 80 år, i år 872 er den første store hendelsen her i Norge og som på en måte markerer starten på vikingtiden her til lands. Og det var her i Sola og devis i Stavanger at det skjedde, det var slaget i Hafrsfjord. Det er nedskrevet i flere sagaer som er historiebøker skrevet for magne år siden, for det meste på Island. Den av sagaene som skriver mest om slaget i Hafrsfjord, er Snorre Sturlassons i hans saga , Heimskringla.

Slaget i Hafrsfjord. Postkort: Hafrsfjordspillene
Vikingslag. Tegning: Ukjent.

Sagaen beskriver at her møtte Harald Hårfagre sine motstandere og det ble et voldsomt sjøslag hvoretter at Harald Hårfagre kunne kalle seg konge over landet, da han her i Hafrsfjord hadde samlet Norge til et rike. Fjorden ligger i dag i to kommuner, ca. 2/3 i Sola og 1/3 i Stavanger.

Flyfoto: Norges kartverk. (Norgeibilder.no)

Synlige bevis på slaget i Hafrsfjord

Det finnes foreløpig ingen fysiske synlige funn fra slaget i selve Hafrsfjord. Foreningen «Funn i Hafrsfjord» har trålet fjorden frem og tilbake i flere år med moderne undersøkelses metoder fra oljeindustrien. Men de har enda ikke presentert noe klart bevis på slaget.

Leting etter spor i av slaget i Hafrsfjord. Skisse: Funn i Hafrsfjord

Ytraberget på Sørnes

Det er egentlig ikke mye som er skrevet om selve slaget, men Snorre skriver at kong Kjøtve, motstanderen til Harald Hårfagre, etter slaget som han tapte, flyktet opp på en holme, der var lett og verge seg. Snorre mener han rømte opp på Ytraberget. I dag finnes det rester av en bygdeborg samt bautaen som ble avduket her i anledning 1100-års jubileet i 1972. Snorre mente at dette var stedet hvor kong Kjøtve flyktet på grunn av bygdeborgen som gjorde at stedet var lett å forsvare.

Ytraberget
Muren bygdeborgen på Ytraberget
Tegning over bygdeborgen.

Sothaug-hvor Sote jarl fra slaget ligger begravd

Sothaug på Jåsund

Ved innløpet til Hafrsfjord, på Jåsund siden, ligger det som en gang var Nord-Jærens største gravhaug. Den har en gang vært hele 40 meter i diameter og 5-6 meter høy. Dessverre er haugen blitt ødelagt av gravrøvere og utgraving på 1800-tallet. Snorre mente at her ble Sote jarl gravlagt. Dette er egentlig en gravhaug fra bronseladeren, dvs. 2000 år før vikingtid, men det var ikke uvanlig å begrave folk i disse gravhaugene også senere.

Om Sote Jarl står dette beskrevet i Snorres Heimskringla i Harald Hårfagres saga:

Det kom rykter sørfra om at horder og ryger, egder og teler samlet seg og gjorde reisning, de hadde både skip og våpen og mange folk ; opphavsmennene var Eirik Hordalandskonge, Sulke konge på Rogaland og Sote jarl, bror hans, Kjøtve den rike, konge på Agder, og Tore Haklang, sønn hans ; fra Telemark kom to brødre, Roald Rygg og Hadd den harde.

Steintrekanten ved innseilingen til Hafrsfjord

Litt kenger slr enn Sothaug, like ved innløpet til Hafrsfjord, rett før fjorden åpner seg opp, ligger det et flott fornminne som kan ha vært der i vikingtiden. Det ligger på Hagaøya, ikke langt fra strandkanten. Det er en steintrekant og om det har hatt noe med slaget i Hafrsfjord å gjøre vet vi ikke men det er muligheter for det. Steintrekanten er stor med 26 meter mellom spissene.

Hva dette fornminnet skulle bety vet en heller ikke, men noen mener det skal illustrere Ygrasil fra den norøøen mytologien. En teori er at trekantene kan symbolisere røttene til Ygdrasil, livets tre. I midten på mange av steinsettingene har man jo spor etter enten bautasteiner eller hull hvori det kunne ha stått en stor stokk. Skulle dette kanskje symbolisere Ygdrasil? I norrøn mytologi finner vi nemlig asketreet Ygdrasil som har tre røtter.

Foto: T.E.Hansen
Foto: T.E.Hansen

Nausttuftene i og rundt Hafrsfjord

Rundt Hafrsfjord finnes veldig mange spor av maritim aktivitet. Et av disse er nausttufter som er rester av båthus eller naust hvor de hadde skipene sine om vinteren. Den er ingen steder i landet eller for den saks skyld i Europa med en slik samling av nausttufter. Disse nausttuftene er ikke lette å finne, da de kun er en steinrekke hvor den ene langveggen er åpen. Men desverre er ingen av dem datert. De kan være fra vikingtid eller før, men er de eldre enn vikingtid så kan de ha ekssiret også i vikingtiden. Bare her på Nord-Jæren finnes 57 slike nausttufter og de fleste rundt Hafrsfjord.

Regsitrerte nausttufter i Sola. Skisse: T.E.Hansen

De har forskjellig størrelse og de største er større enn det største komplette vikingskipet, Gokstad, funnet i Norge. Det største er funnet på Nord-Kolnes og eksisterer i dag. Skipene en smalere enn Gokstadskipet, men nå avdøde professor Bjørn Myhre var helt sikker på at dette var krigsskip.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skilt-Nausttuft-Solastranden-1.jpg
Skilt ved nausttuft på Solastranden

Naust med vikingskip
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Gokstad-1024x768.png
Gokstadskipets dimensjoner
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er noedkolnes-1024x769.jpg
Nausttuften på Nord-Kolnes
Skilt ved båtnaust på Søre Sunde

Drageider ved Hafrsfjord

Drageide er et område hvor vikingen kunne dra skipene sine over land. For Hafrsfjord har som vi alle vet kun et trangt innløp som en kanskje kan tenkte lett kunne bli blokkert. Men det fantes faktisk muligheter til å komme ut. I 1906 var det kongevisitas i Stavanger, da kong Haakon og dronning Maud ble satt inn. I den anledning skreiv professor Yngvar Nielsen et skriv til kongeparet om rikssamlingen og «Slaget i Hafrsfjord i 872». Her beskriver han tre mulige drageider hvor vikingskip kunne bli dratt delvis over land og delvis kunne seile. Slike drageeider finnes flere plasser her i landet. De han lister opp er er:

  • Fra Hafrsfjord via bekken i Møllebukta ved de tre sverd og opp til Stokkavannet og videre via Hålandsvannet.
  • Fra Hafrsfjord over Røyneberg og ned i det andre Stokkavannet (i dag Forus området) og så ut i Gannsfjorden.
  • Over land på Kolnes og ut ved Solastranden, enten via Kollnestjærnet eller via kanalene som fantes.
Nord- Jæren kart. Yngvar Nielsen
Mulig drageide mellom Hafrsfjord og sjøen

Tjodvegen fra Sola til Stavanger

På østsiden av Hafrsfjord gikk det en gang den eldste veien i Norge, en vei fra vikingtiden. Det var ikke mange veier, men særlig mellom viktige steder som Sola og Stavanger laget de slike. Kravene til en slik vei ble spesifisert i Gulatingsloven allerede rundt år 950 og ble senere forsterket i av Magnus Lagabøters landslov i år 1274. Veien startet ved Solahøyden hvor ruinkirken er i dag og gikk innom de fleste gårdstunene langs fjorden. Den gikk så opp Granneslia og over Ullandhaug og videre til Stavanger. Det er lite igjen av veien i dag, men på Joa finnes et godt eksempel for her den tydelig en hulvei, dvs. at de har kjøre med hest her. I Granneslia er det også tydelig hvor veien gikk.

Tjodvegen gikk fra høyden ved ruinkirken, over Ullandhaug til Breiavannet i Stavanger
Tjodvegen på Joa.
Tjodvegen på Grannes.

Tjodveg eller tjodvegir (fra norrønt þjóðvegr folkevei) er en allmannvei var underlagt baugreid (baugreið) i Magnus Lagabøtes landslov. Baugreid (baugreið) betyr «ridning med vidjeringar i endane på eit spyd, 8 alner langt, til å måle breidda på allmannvegar, vegtilsyn».

Baugreid, «ridning med vidjeringar i endane på eit spyd». Foto: Ukjent

Vikingfigurene på Sørnes

Av nyere markeringer av slaget i Hafrsfjord kan en på sørsiden av Sørnes halvøya, ved badeplassen Ormen Lange finne flere flotte vikingfigurer skåret ut i tre. De er utført av trekunstneren Oliver Vogt og fremstiller flere av vikingingene som var med i slaget.

Harald
Aslak
Gorm Skjalg
Tore

Vikingkorsene på Tjora

På Tjora gamle kirkegård ca. 1 km fra Hafrsfjord står det i dag 2 steinkors , men det har tidligere stått fire kors her som dere kan se på tegningen til konervator Andres Lorange fra 1879. De som har forsket på disse korsene mener de er fra rundt år 950 og er satt opp før de første kirkene. Tiden samsvarer med da kong Håkon den Gode, Harald Hårfagres yngste sønn regjerte her i landet. Han hadde vært til forstring i England og blitt kristen og er regnet som den første av vikingkongene som begynte å kristne landet. Han var søskenbarn til Erling Skjalgssons far. Kan plassering i nærheten av Hafrsfjord ha hatt f.eks. en symbolsk betydning vet vi ikke.

Det er 31 registerte slike kors som kalles høykors eller frittstående kors Norge. Alle på Vestlandet og halvparten i Rogaland. Halvparten av disse igjen er registret i Sola. At det står to kors på Tjora i dag er takket være ordføreren og kultursjefen som i 1987 hentet det største hjem fra Bergen Museum. Det lille korset, bak på tegningen, ble ødelagt en gang da noen skulle flytte det og lå lenge på museet før det ble satt i sammen og returnert. Korset til høyre på bildet knakk da det skulle flyttes til Bergen. Korset til venstre står i dag utenfor Fana stavkirke.

Det finnes også rester av et annet kors, dette med runer som ligger i Bergen Museum. Det stor et par kilometer sør for Tjora. På Melhaug med god utsikt over Hafrsfjord. I tillegg ble et kors funnet på Tjelta i 1932 og står i dag utenfor Stavanger Museum. Et syvende kors ble registrert i 1888 på Austre Stangeland, men er ikke gjenfunnet.

Vikingkorsene avtegnet i 1852

Bautasteinene på Sør Sunde

På Sør Sunde står det tre bautasteiner like ved gangstien.

Erling Skjalgsson- vikinghøvdingen fra Sola

Erling Skjalgsson fra Sola

Erling Skjalgsson fra Sola (963- 1028) var i sin tid den mektiske mannen, både på Vestlandet og til tider også i Norge. Han er den som er nevnt flest ganger i Snorres Heimskringla, innkludert kongene i landet. Han arvet nok mye av makten fra faren som var søskenbarn til kong Håkon den Gode, yngste sønn til Harald Hårfagre. han er første gang nevnt i sagaene i år 989, da sitter den som styrte landet, Håkon jarl, da det ikke var noen konge, i middag hos Erling på Sola.

Det går så seks år og det har kommet kjent viking kriger til landet, Olav Tryggvasson. Han sier han er i slekt med Harald Hårfagre og har derfor rett til å bli konge i Norge. Han kaller inn til ting ytterst i Gulen i Sogn og legger dette fram for Erling sin slekt, Hoirda-Kåre ætta. Det er denn slekten som styrer Vestlandet. Olav Tryggvasson forlanger at de følger hans regler og bl.a. lar seg kristne. Lederen for slekten til Erling sier de kan akseptere det hvis Olav vil la søsteren, Astrid, gifte seg med Erling på Sola. Etter en del fram og tilbake blir det så. Erling Skjalgsson og kongen blir etterhvert gode venner.

Olav Tryggvasson forhandler med lederen for Hord-Kåre ætte på tinget. Maleri av Peter Nicolai Arbo

Året etter i 996 er det bryllup på Sola, hvor også kongen er til stede. Her får Erling tilbud om å ta jarle tittel, men det ville han ikke. Han ble allikvel kongens lendmann på Vestlandet og styrte på hæren og tok inn skatter her. I år 1000 er det nok et kongelig bryllup på Sola, da Olav Tryggvassons andre søster Ingeborg ble giftet bort til Ragnvald Gjøtajarl. Rett etter bryllupet reiser hele følget med over 60 av de største vikingskipene som er bygget til Vendeland (Polen). På veien tilbake ble Olav Tryggvasson lurt i bakhold og drept.

Selv om landet ikke hadde konge fortsatte Erling å styre på Vestlandet., til stor frustrasjon for ladejarlen Erik Jarl som mente dette var hans område. De kom aldro overens. Så i år 1015 kom en ny Olav, Olav Harldsson ( senere den hellige) og ville bli konge. Erling akspeterte at han ble konge, men nektet å gi fra seg styreingen på Vestlandet. Det var flere ganger de møttes og kongen forlangte stadig at Erling skulle gi seg, men han nektet. Det endte til slutt med kong Olav lurte Erling i et bakhold på Bokn hvor han og alle mennene hans blir drept.

Erling Skjalgsson blir drept. Maleri av Peter Nicolai Arbo

Erling Skjalgssons siste reise

Etter dette blir Erlings lik returnert til Sola og gikk i land ved innløpet av Hafrsfjord på Jåsund.. Det er et sagn som sier at hver plass båren med liket satt ned ble det satt opp en eller flere bautasteiner. Disse steinene stor der i dag som et minnesmerke over Erling Skjalgsson. Disse bautasteinen blir kalt Erling Skjalgssons Kvilesteiner og de ligger på en utrolig rett linje som peker fra innløpet av Hafrsfjord direkte mot Sola Ruinkyrkje hvor Erling Skjalgssons gård lå.

Kvilesteinene på en rett linje

Kvilesteinen på Jåsund
Kvilesteinen på Meling

Kvilesteinen på Risa

Kvilestein 1 på Hogstad
Kvilestein 2 på Hogstad
Sola Ruinkyrkje hvor Erling Skjalgssons gård lå og linjen fra Kvilesteinen ender. Foto: T.E. Hansen

Erling Skjalgssons gård

Historikerne mener at gården til Erling Skjalgssons gård lå øverst på Sola høyden, der ruinkirken ligger i dag. I mange år trodde folk at ruinen som var her, var kirken til Erling Skjalgsson. Ikke før den skulle den skulle gjenreises ble det konkludert at den var fra år 1120-30, altså 100 år etter Erlings død. Arkeologen som undersøkte ruinen mente allikevel at det på samme plassen kan hja stått en trekirke her.

Her ble det funnet kiste med en kvinne.

At det har bodd folk her i vikingtid er bevist med flere C14 dateringer. En fra kragebeinet til en kvinne i en grav ved tårnfoten, samt fra et ildsted ved parkeringsplassen. Kregbeinet ble C14 datert og det var Det er 68.2% sannsynlig at beina dateres mellom 1010 – 1160 e.Kr. og 95,4% for en datering mellom 980 – 1210 e.Kr. Senere er parkeringsplassen blitt utvidet og et grophus pluss stolpehull ble datert til vikingtid.

Domsteinane

Ca. 2 km lenger sør på Solagården ligger et unikt fornminne, Domsteinane. Det er en steinsirkel, 22 meter i diameter med 24 halvstore bautasteier. Ringen er delt opp i 8 sekrorer med et bord i midten. Hvor gammelt det er vet en ikke. Hvis deet er eldre en vikingtid , var det jo her da Erling styrte. Det kan ikke være mye eldre da det kun ligger 2.7 meter over havet og landhevingen fra vikingtiden er antatt å være ca. 1 meter.

Ringen ble første gang beskrevet i 1745 og senere i 1879 og 1901. Etter det forsvant den, mye på grunn av sandflukt. Ringen ble gjenreist av Sola Historielag og åpnet i 2008. Hva den har blitt brukt til vet ingen. Offersted? Tingsted?

Nyere monumement over Erlings Skjalgsson

Bautasteiner ved Sola Ruinkyrkje

Rett sør for ruinkirken står det to nyere bautasteiener. Det største er for å markere Erling Skjalgsson og ble avduket i 1934 av kong Haakon. Den andre om Astrid Trygvesdatter, Erlings kone, ble avduket i 2016 av stortingspresident Olemic Thommessen.

Bautaer ved Sola Ruinkyrkje. Foto: T.E.Hansen
Kong Haakon avduker Erling bautaen i 1934. Foto: T.E.Hansens samling

Erling Skjalgssons runekors ved Kulturhuset.

I 1996 var det et større arrangement i Sola for å markere at det var tusen år siden Erling Skjalgsson og Astrid Tryggvesdatter ble gift på Sola. I den anledningen ble en kopi av runekorset som ble funnet ved Breiavannet i Stavanger reist på Kongshaug like ved kulturhuset. Originalen finnes i Stavanger Museum.

Runene er tydet til å denne teksten. «Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket ut av aren, da han sloss med Olav»

Kopi av Erlingkorset på Kongshaug. Foto: T.E.Hansen

Monumentet «Verna og piler»

Ikke langt fra Kongshaug ble de i samme jubileet reist et annet monument, «Verna og piler». Monumentet er nå flyttet noen hundre meter og står på en liten høyde like ved rådhuset.

Verna og piler. Foto: T.E.Hansen

Andre historiske fornminner fra vikingtiden i Sola.

Helt sør i kommunen, på gården Helland står det i dag ute i naturen to ekte runesteiner fra vikingtiden. Grunnen til dette er skifttypen brukt på runene.

På denne steinen er teksten tolket til å være: ”Tormod reiste denne steinen etter Trond, sin sønn”.
På denne steinen er teksten tolket til å være: ”Skardoreiste denne sten efter Bjalve, sin søn, en saare god mand

Sola en en viking kommune hvor vi fremdeles kan finne spor av vikingene. Vær med og og finn disse.


Flere artikler fra samme kategori: Solas historie


  • Navnet Sola


    Kategori: Solas historie


    Navnet  Sola er et kort, men veldig gammelt stedsnavn med a-endelse som sannsynligvis stammer fra den første beboelsen i området etter istiden. Flere andre navn i kommunen har slike korte navn med 3-4 eller 5 bokstaver og ender på a. Slike navn er Joa, Haga, Tjora, Tjelta, Gimra. Om opprinnels...

    Les Mer


  • Informasjon om Sola


    Kategori: Solas historie


    Sola kommune ligger nord på Jæren, ved Hafrsfjord. Kommunen grenser til Klepp...

    Les Mer


  • Historien om Solakrossen, landsbyen på prærien som nesten ble by


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Fra  Sola Historielags årbok 2017. Webside: Tor Erik Hansen.   Innledning Sannekrossen, Sandekrossen, Haalandskrossen og Solakrossen alle er navn som i forskjellige sammenheng er brukt om dette stedet som i dag går mer under navnet Sola sentrum. Navn...

    Les Mer


  • Tanangers eldste historie- «Den trygge havnen bak tangen»


    Kategori: Historie før år 1900


    Av: Atle Skarsten. Utgitt i Sola Historielags årbok 2019. Webside: Tor Erik Hansen.   Lenge før det var antydning til noe bygdesentrum i Sola var Tananger det viktigste stedet. Tananger har en stolt historie preget av stedets lokalitet, ut mot havet, en historie med et virke...

    Les Mer


  • En «reise» rundt til Solas historiske steder?


    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 5. desember 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Tor Erik Hansen holdt så foredraget denne kvelden som var en slags historisk rundtur i Sola. For det har seg slik at vi i Sola har mange utendørs, synlige historiske steder og ting fra mange tidsepoker. Ja vi har faktisk...

    Les Mer


  • Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson


    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 11. oktober 2018 ved Tor Erik Hansen.- Webside: Tor Erik Hansen.   Denne kvelden skulle vi få høre om Solas store sønn, Erling Skjalgsson. Det var lagets leder, Tor Erik, som skulle holde foredraget. For å få den rette stemningen var vi i Sola Ruinkyrkje....

    Les Mer


  • Vikingtiden starter


    Kategori: Vikingtiden


     Vi er kommet til år 793 og er fremdeles i hva arkeologene kaller jernalderen. Stedet er en liten øy i Nord-England, ca100 km nord for Newcastle, den nakne og forblåste øya Lindi...

    Les Mer


  • Slaget i Hafrsfjord


    Kategori: Vikingtiden



  • Sote jarl som døde i slaget i Hafrsfjord og skal være begravd i Sothaug på Jåsund


    Kategori: Vikingtiden


    Ved innløpet til Hafrsfjord, på Jåsund siden, ligger det som en gang var Nord-Jærens største gravhaug. Den har en gang vært hele 40 meter i diameter og 5-6 meter høy. Dessverre er haugen blitt ødelagt av gravrøvere og utgraving på 1800-tallet. En lignende haug (Mjughaug) har ligget på motsatt sid...

    Les Mer


  • Hva skjedde i Sola etter år 872?


    Kategori: Vikingtiden



  • Erling Skjalgsson blir nevnt første gang


    Kategori: Vikingtiden


    I 1996 arrangerte Sola Kommune Erling Skjalgssons jubileet til minne om at det var tusen år siden Erling for første gang dukket opp i sagaene. Men dette er kun basert på Snorre’s Heimskringla, fordi han er faktisk nevnt syv år tidligere i en saga som enda ikke er oversatt til norsk, nemlig Flat...

    Les Mer


  • Hvem var far til Erling Skjalgsson


    Kategori: Diverse


    Innledning Erling Skjalgsson den mektige hersen, vikinghøvdingen og kongens lendmann, som bodde på Sola, har de fleste hørt om. Han var gift med søsteren til kong Olav Tryggvasson, venn med flere konger og som falt til slutt i kamp mot kong Olav Haraldsson, senere Olav den Hellige. Han ...

    Les Mer


  • Olav Trygvasson gifter bort søsteren


    Kategori: Vikingtiden


    Olav Tryggva...

    Les Mer


  • Hvem var Astrid?


    Kategori: Vikingtiden


       Hvem var denne Astrid som ikke ville gifte seg med Erling Skjalgson. Kan vi finne mer ut om henne? For sett med Sola øyne, så var den handlingen som Astrid gjorde på Gulatinget i år 996 arrogant. Hun nektet å gifte seg med Erling en av landets me...

    Les Mer


  • Fornminner og arkeologiske funn i Sola


    Kategori: Solas historie


    Sola er en av de kommunene i landet med flest registrerte fornlevninger og i de senere årene også arkeologiske funn. Opp gjennom årene har forskjellige arkeologer og historikere registrert og noen ganger undersøkt forskjellige av disse. Det finnes ingen helhetlig oversikt, men her på denne siden ...

    Les Mer


  • Livet på Sola under Erling Skjalgsson


    Kategori: Vikingtiden


    I Snorre kan vi lese følgende om Erling Skjalgsson; ”Erling var ofte på hærferd om sommeren og skaffet seg midler, for han holdt ved på den gamle måten med raus og storslått levevis, enda han hadde mindre inntekter og de var vanskeligere å få inn enn i kong Olavs dager, mågen hans. Erling var...

    Les Mer


  • Kongelige byllup på Sola


    Kategori: Vikingtiden


    Kongesagaene heter de viktigste sagene våre. De handler om våre vikingtids konger og deres liv. Ofte er det mange forskjellige konger med historiene. Fortellingen blir på en måte som å spille kort med både konger, damer og knekter. Ofte er dette nesten som en såpeopera. For eksempel denne histori...

    Les Mer


  • Arkeologiske undersøkelser i Sola de siste årene


    Kategori: Solas historie


    I de senere årene har det vært mange arkeologiske utgraving på grunn av bygging av nye kontorbygg, nye boligfelt og utvidelse av veinettet i kommunen. Under er en oversikt over utgravingene og funn. (basert på publiserte artikler på internet eller i aviser) 2018:  Håland

    Les Mer


  • Lendermannen Erling Skjalgsson


    Kategori: Vikingtiden


    At Erling Skjalgsson var øverste leder for over 10 000 soldater vet ikke folk flest. Den normale oppfattelsen var at han var en mektig høvding som satt på Sola. I en saga fortelling som varer i ca. femti år, hører vi om hans strid og vennskap med landets konger og overhoder. Han er ikke skvetten ...

    Les Mer


  • Erling alliansebyggeren


    Kategori: Vikingtiden


    ”Konge mellom jarlar” kaller Torgrim Titlestad en av sine bøker om Erling Skjalgsson. Dette fordi det i perioden fra år 1000 til 1016 var det ingen konge i landet og Erling var den ubestritte lederen av hele vestlandet og deler av sørlandet. Selv Snorre beskriver Erling Skjalgsson med stor respek...

    Les Mer


  • Erlings makt


    Kategori: Vikingtiden


     Erling var ikke bare en stor høvding og en mann med makt fordi han hadde en egen hær. Erling benyttet seg også av at Sola faktisk er meget strategiske plassert geografisk. Hoved-t...

    Les Mer


  • Tor Helliesens forminneregistrering i Sola, 1901-1902


    Kategori: Solas historie


    Her finner du den fantastiske fornminneregistreringen konservator Tor Helliesen gjorde tidlig på 1900 tallet. Disse ble utgitt i Stavanger Museums årbok i 1901 og 1902. For hver gård i Sola registrerte Tor Helliesen forminner. Klikk på kartet til høyre 8det åpnes i et nytt vindu) finn et fornminn...

    Les Mer


  • Erlings siste dag 21.desember 1028


    Kategori: Vikingtiden


    «Tomasmesse før jul la kongen ut fra havna straks ved daggry; da var det fin bør, men nokså kvast. Så seilte han nordover omkring Jæren. Det var vått vær og litt skoddedrev. Det gikk straks bud landvegen over Jæren at kongen seilte utenfor. Da Erling ble var at kongen kom østfra, lot han blåse he...

    Les Mer


  • Erling sin skjebne ble kong Olav Haraldssons sitt fall


    Kategori: Vikingtiden


    Hva mente egentlig kong Olav med det han sa etter at Aslak Fitjaskalle hadde hogd øksa inn i skallen til Erling Skjalgsson. I følge Snorre sa Olav: “ Bare hogg du din elendige tosk ! Nå hogg du Norge av hendene på meg.” Aslak svarte: ”Jeg trodde jeg hogg Norge i hendene på deg nå!” Allerede da så...

    Les Mer


  • Astrid, dronning bestemoren


    Kategori: Vikingtiden


    På en av de andre sidene står det en  beskrivelse av Astrid, gift med Erling Skjalgsson, søster til Olav Tryggvasson og hennes imponerende ætt. På far siden var det rette blodsbånd helt til Harald Hårfagre og på mor siden fra den mektige Vikingkåre ætta og til sagnkongen Ragnar Lodbrok. Prinsippe...

    Les Mer


  • Rygene detektorklubbs funn i Sola


    Kategori: Solas historie


    Rygene Detektorklubb er en klubb for metallsøkere med en spesiell forkjærlighet for eldre historie. Klubben er viet til metallsøking som amatørarkeologisk metode for å lokalisere, identifisere og registrere historisk interessante løsfunn av gjenstander på pløyde marker. Funnene leverer de til nær...

    Les Mer