Sola flyplass blir til-del 1
Basert på foredrag av Ottar Kjørmo og Oskar Goa
En flyplass idé
Tanken om flyplass i Stavanger området ble sådd i 1932. Ingeniør Birger Hønningstad, tidligere fly konstruktør i USA holdt foredrag i Stavanger Ingeniørforening hvor han konkluderte at det måtte tas initiativ til bygging av flyplass her i distriktet. Han danner året etter Stavanger Flyveklubb som fortsetter arbeidet med å planlegge bygging av flyplass.
Fly-interessen her hjemme økte stadig. Charles Lindberg fløy 20.-21. mai 1927 over Atlanterhavet fra New York til Paris. Da han besøkte Stavanger i 1932, trakk han fulle hus under sine foredrag om luftfart
I 1933 ble det dannet en hurtig arbeidende komité med skipsreder Ole Bergesen som formann. Under de innledende undersøkelsene pekte de ut følgende aktuelle områder for flyplass:
- Bøsletta i Randaberg.
- Stokkavannsbunnen (Forus) .
- Sømme / Utsola.
- Boresletta
Men det ikke bare bare å bygge en flyplass på dette området som gårdene Sømme og Utsola. Det var etablert mange nye bruk her de siste tjue årene. På den tiden var det ikke noe herred eller kommune som kunne vise til tilsvarende opprettelse av nye bruk. Å etablere et gårdsbruk på denne sandete jorda var ikke alltid enkelt og det kostet penger. I den første tiden måtte nydyrkerne skaffe seg arbeid hos fremmede. Ryddingen av sin egen jord måtte for en større del utføres på fritiden!
Den store sandsletta midt i kommunen
En forandring startet for for disse nybrotts bøndene. Etter første verdenskrig oppdaget myndighetene at landet ikke var selvforsynt med landbruksvare. Dette første til nytenking og alt tidlig på 1920-tallet kom staten inn med jordbruks støtte, som var i form av statstilskudd og gunstige lån. Dette var veldig bra for de som ønsket å dyrke jorda på Sola-sletta. Nydyrkingen nærmest eksploderte i området.
Gården Sola hadde 32 bruk i 1906 og 30 år senere 57. Gården Utsola hadde 7 bruk i 1906 og 30 år senere 21. Sømme hadde 29, 30 år senere 80, Rege hadde 21, 30 år senere 43, Ølberg hadde 23, 30 år senere 37. Disse 6 gårdene i Haaland herred hadde til sammen 112 bruk i 1906 og 30 år senere 243 – en økning på 131 bruk. Man regner med at de nye brukene hadde en gjennomsnittlig størrelse på 60 mål. Den nydyrkede jorden blir da på over 7000 mål.
I juni i 1925 ble ny adkomstvei til området åpnet. Dette åpnet da mulighetene til å dyrke nye 4000 mål. Veien var ferdig frem til Trælen på Ølberg, men ble senere bli ført videre til «Ølbør havn». Der var planlagt 20 nye bruk, hvorav 15-16 allerede var påbegynt.
Men det var ikke bare fryd og gammen å drive et gårdsbruk her under depresjonen midt på 1920-tallet. Dette førte til flere tvangsauksjoner, dette hjalp med på å promotere Sola som flyplass.
Etter at Håland var avviklet som kommune, oppstod det to nye kommuner – Sola og Madla. Det økonomiske oppgjøret mellom Sola og Madla var ikke ferdiggjort i 1932. Formannskapet fremmet derfor følgende forslag: Det viser seg rådløst å bli enige om deling ved forhandlinger, og herredsstyret må derfor be fylkesmannen om å oppnevne 3 mann til å avgjøre tvistemålene, slik som punkt 24 i delingsreglene foreskriver. Ordførerne og varaordførerne i Sola og Madla hadde vært sammen på to møter og forhandlet om oppgjøret, men Sola kunne ikke godta Madlas krav om ikke å følge de oppsatte og approberte delingsregler. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Dette skal vi se senere hadde påvirkning på hvordan flyplassen ble bygget og organisert.
De første flyene
Sola hadde allerede før denne diskusjonen om en landflyplass allerede hatt fly her. Det første virkelige forsøk på å opprette en flyrute til Stavanger gjorde den norske flypioneren Viggo Widerøe i 1934. Før det var det i 1920 gjort et kortvarig forsøk på å etablere en postrute med plass til et par passasjerer fra en improvisert flytebrygge i Hafrsfjord via Haugesund til Bergen.
Da Widerøe 14 år senere gjenopptok tanken om å binde de større kystbyene sammen luftveien, ble tiltaket mer vellykket. Han startet en kystrute om sommeren fra Oslo til Haugesund med blant annet to daglige anløp av Stavanger.
Flyplass idéen fortsetter
Den kommunale lufttrafikk-komiteen la bl.a. sterk vekt på at det var behov for å «reise» penger til flyplass-byggingen. Det var komitéens mening at dersom nødvendige arealer blir ervervet, må kommunen etter hvert sette i gang med opparbeiding av flyplassen så langt som midlene tillater. Når en kommer så langt at staten begynner å bevilge penger til flyplassene, skulle en helt sikkert oppnå en refusjon for de utlegg en har hatt. Lufthavnen i Sola ville som kjent kunne settes i brukbar stand for forholdsvis små midler. Om en følger de linjene som nevnt ovenfor, er det klart at Stavanger vil være sikret en ledende plass som lufthavn. Ellers kan en risikere å komme i skyggen av Bergen eller Kristiansand.
Det første konkrete forslaget om å anlegge en flyplass på Sømme ble fremlagt 17. april 1934.
Sola kommune var svært interessert i få flyplassen til bygda, men sa seg lei for at de ikke kunne bidra økonomisk. Men politikerne var grunnleggende positive til prosjektet, og lovet at de skulle gjøre det som de kunne for å presse ned grunnprisene.
Bystyret i Stavanger sluttet seg til synet om at Sømme var den beste plassen for en flyplass, og 580 mål ble derfor ekspropriert av Stavanger kommune og ikke Sola kommune til formålet. De foreløpige planene fra 1934 ble etter en tid endret. Flyplassen skulle bli topp moderne. Stavanger kommune ble nå den offisielle part i byggingen av flyplassen.
Gress eller betongdekke
Alle flyplasser i Europa var til da og senere etablert med gressdekke. I Stockholm (Bromma) ble det samtidig med Sola utredet betongbaner i de aktuelle start og landingsretninger.
Flyveren Bernt Balchen som hadde solid flyver erfaring fra USA blir kontaktet og tilrådde på det sterkeste at det blir valgt fast dekke. Balchen hadde høstet mye ære for sine polarflyginger i nord og sør sammen med den amerikanske polforskeren, admiral Byrd.
Grunnundersøkelser på Sola viste at det med den løse sandjorda gjorde at det var det vanskelig å få et skikkelig fast underlag med gressdekke. Av fast underlag var det to alternativer. Asfalt, men det krevde bærelag av pukk og asfalten var mørk og ikke godt egnet for flyving i mørke. Betong derimot kunne legges direkte på ut planert eksisterende sandgrunn og var ved sin lyse farge lite lysabsorberende.
To baner skulle anlegges på henholdsvis 850 meter og 920 meter med en bredde på 40 meter. Landingsstripene skulle bygges etter de mest avanserte krav i betong. Området rundt rullebanen skulle være gresslagt, og 500 sauer ble kjøpt inn for a holde gresset borte.
Norges største ekspropriasjonssak
Stortingets utvidede post-, telegraf- og kystfartskomité besøkte Sola etter et besøk i Bergen. Da komitéen så Sola- Sømmemarken, utbrøt et av medlemmene «Tenk hva Bergen ville betalt for dette». Komitéen slo ellers fast at de ikke hadde sett noen andre steder i landet som var bedre egnet som flyplass enn her. For her trengtes ikke sprenging og i liten grad planering.
I parallell med utredningen og oppmålingen av Sømme og Solasletta til flyplass, ble lignende gjort på Forus og Randaberg. Men Sola ble som vi vet valgt. Ekspropriasjonstillatelse ble gitt i statsråd 25. januar 1935: 550 mål til flyplassen og 300 mål i reserve til senere utvidelser. Det ble engasjert advokat til snarlig innløsning av arealer. Flyplassprosjektet ble lyst ut på anbud med to alternativer, grasdekke og betongdekke.
I mars 1935 godtok Stortinget landsplanen for flyplasser og bevilget de det nødvendige tilskudd til arbeidet på de forskjellige plassene som planen forutsatte.
Tirsdag 9. april 1935 kunne Stavanger Aftenblad meddele at Stavanger kommune hadde fått 250 000 kroner i lån fra Kommunalbanken til innkjøp av tomter til flyplassen. Advokat Lea som hadde forhandlet med grunneierne om kjøp, uttaler at en av de nærmeste dager vil det bli sendt en ekspropriasjonsstevning. En måtte konkludere med at noe direkte kjøp ikke lot seg gjennomføre!
Men Stavanger kommune som var kjøperen prøvde å få arealene billigst mulig, mens gårdeierne ønsket mest mulig. De engasjert advokat og det ble holdt et overskjønn som gjorde at Stavanger kommune måtte betale mer enn de hadde tenkt.
Arbeidet starter
Etter at arealene til den kommende flyplassen var overtatt, besluttet lufttrafikk-komitéen 18. september 1935 at arbeidet skulle settes i gang. 1. september var overingeniør N. Haavardsholm og assistent ingeniør K. Ullestad-Olsen ansatt som prosjektledere.
Stavanger lufttrafikk-komite sendte Forsvarsdepartementet en søknad om utvidet ekspropriasjonstillatelse for å kunne erverve servituttrettigheter «der ute». Forsvarsdepartementet gikk med på ønskene til komitéen, som også var tiltrådt av formannskapet. Det skulle erverves rett til å forby bebyggelse, oppføring av master og lignende for enden av flyplassens «flyvegater» i et område av 200 meters lengde, og med samme bredde som «flyvegatene». Det gjaldt et område på 200 meter rundt hele flyplassen og 400 meter i forlengelsen av de to permanente rullebanene.
I juli 1936 gikk arbeidet med å legge betong jevnt fremover. Våren 1937 sto flyplassen ferdig, og Kong Haakon VII klippet snoren.
Andre verdenskrig
Krigen kom og tyskerne spurte ingen om de kunne erverve mer jord rundt flyplassen. 23. mai 1945 kunne Stavanger Aftenblad fortelle at Solafolket får jorden tilbake. Men til hva? 10 000 mål flyplass har gjort landskapet ukjennelig. Tyskerne hadde opptil 6000 mann i arbeid og brukte ca. 400 millioner kroner til byggearbeidet. (tilsvarer ca. 11 mrd. kr i dagens verdi)
Det ble en nye runde med erstatningsdiskusjoner. Flyplassen var før krigen om lag 600 mål, mens den etter krigen var på 3000 mål. Men det gikk tregt. I slutten av juli 1946 kom det en klar melding fra Stortinget om at de skal avgjøre hvordan erstatningen skal gis. Det var 90 skadelidende grunneiere i Sola. I feb. 1947 ble det satt opp en voldsgiftsrett. Voldgiftsskjønnets første etappe i det store Sola-skjønnet ble avsagt i slutten av juni 1947. Grunnlaget for skjønnet var at gårdene skulle takseres som de var i 1940, før ekspropriasjonen.
Den kalde krigen på 1950-60 tallet
På 1950-tallet ble det nok en runde med erstatningsdiskusjoner etter at flyplassen på nytt ble utvidet. Dette er omtrent det arealet flyplassen dekker i dag.
Flere artikler fra samme kategori: Historie 1900 - 1950
-
Pansermuren
Kategori: Annet
Bildet over viser pansermuren på Dysjaland med voldgraven. Klikk her -
«Tørres Rønneberg, en foregangsmann fra Sola»
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Ottar Kjørmo. Fra: Sola Historielags møte den 28.sept. 2023. -
April 1940 en måned i Solabuenes liv som ikke blir glemt.
Kategori: Flyplassen
Fra: Sola Historielags møte 16. mars 2023: Ved: Martin Hovland og Per Inge Ruud Del 1: Angrepe... -
Tore Idsøe fra Grannes, som opplevde det grusomste under krigen.
Kategori: Historie 1900 - 1950
Fra Sola Historielags møte 19.jan. 2023, ved Ottar Kjørmo. Klikk på bildet over for å se streamingen av møtet om Tore Idsøe. Fortellingen fortsetter under. -
Dorthea Rabbe og Sømme husmorskole
Kategori: Historie 1900 - 1950
Ved: Brigit Jaastad- Fra Sola Historielags møte 2.12.21 Med ti... -
Brennerihagen på Grannes
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen Som leder av historielaget får jeg noen ganger henvendelser som jeg absolutt ikke hadde greie på. Da er det å henvende seg til andre for å finne svar. -
Sola politistasjon
Kategori: Historie 1900 - 1950
Ved: Ottar Kjørmo Fra: Sola Historielags møte 26.10.2021 -
K. Ullestad-Olsen, Sola flyplass sin far
Kategori: Flyplassen
Av: Tor Erik Hansen. Fra Sola Historielags årbok 2018 At K. Ullestad-Olsen er den som kan kalles Sola flyplass sin far kan ingen ta fra ham. Han var med og bygget flyplassen. Han var lufthavnsjef og fly... -
Sola skulle bli Skandinavias hovedflyplass.
Kategori: Flyplassen
Av: Tor Erik Hansen- Fra møtet i Sola Historielag 18.feb. 2021 I 1935-36 da en begynte å planlegge Sola flyplass var planen først å bygge ... -
Uttappingen av Stokkavatnet- (Forus)
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Inge Røyneberg. En artikkel fra Sola Historielags årbok 2020 og referat fra møtet 22.okt. 2020 Stokkavatnet eller Forus-området ... -
Sola strandhotells historie
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen. Møte referat fra møte den 24. sept. 2020 basert på artikler fra årbøkene 2019 og 20 for Sola Historielag Historien starter fo... -
Dødssvingen på Joa
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen. Kilder: Brit Hansen. Utgitt i Sola Historielags årbok 2016. Webside: Tor Erik Hansen "Alle" i Sola hadde hørt om "Dødssvingen" "Dødssvingen" et sted på Joa var et kjent "utrykk" i Sola , men hva var bakrunnen til navnet? ... -
Et reisebrev fra Tananger på tidlig 1900-tallet
Kategori: Historie 1900 - 1950
Kilde: Ragna Syversen, skrevet av: Wibeke Kielland Kloster, Utgitt i Sola Historielags årbok 2017, Webside: Tor Erik Hansen Fortellingen er et brev som Wibeke Kielland Kloster sendte til sine venner i Monsenhuset på begynnelsen av 1900-tallet. Wibecke Kloster Kielland (1902 – ... -
Gjenferdet på Sola
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Brit Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen For noen år siden var jeg med på å lete etter avis artikler med stoff fra og om Sola for Soga om Sola IV. I Stavanger Aftenblad fra 1935 fant vi denne spennende historien. Avisartikkel 1- ... -
Sømme Husmorskole
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen Innledning I 1909 ønsket Stavanger Amt, forløperen til Rogaland Fylkeskommune, å opprette en ny husmorskole. Herredstyret i Haaland (tidligere navn på Sola kommune) fikk da en forespørsel om å støtte dette... -
Historien om Solakrossen, landsbyen på prærien som nesten ble by
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen. Fra Sola Historielags årbok 2017. Webside: Tor Erik Hansen. Innledning Sannekrossen, Sandekrossen, Haalandskrossen og Solakrossen alle er navn som i forskjellige sammenheng er brukt om dette stedet som i dag går mer under navnet Sola sentrum. Navn... -
Bennetter- og Hellandfamiliene som har satt dype spor i Sola innen kunst og kultur.
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Arvid Bærheim. Utgitt i Sola Historielags årbok 2019. Webside: Tor Erik Hansen Helland- og Bennetter-familiene har begge betydd mye for Sola. I dette møtet handlet det om begge familiene og hva de hadde gjort i Sola og hva de hadde felles. For de hadde barn som var gift m... -
Solabu i dramatisk forlis, august, 1924
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av Martin Hovland . Fra Sola Historielags årbok 2018.- Websside: Tor Erik Hansen. Dette er historien om forliset som solabuen Ingolf Larsen, fra Røyneberg, på mirakuløst vis overlevde. Historien ble fortalt av de overlevende til... -
Geniet og «trollmannen» Rasmus Sørnes
Kategori: Historie 1900 - 1950
Møte i Sola Historielag 16. januar 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Ottar Kjørmo og han skulle snakke om en av Solas "største" menn, nemlig geniet og "trollmannen", Rasmus Sørnes. Det er få Solabuer som har fortjent mer heder og oppmerksomhet enn odelsgu... -
Jakten på havrekster og strandrek
Kategori: Historie 1900 - 1950
Møte i Sola Historielag 14.november 2019 ved Tormod Lauvvik.- Webside: Tor Erik Hansen. Farlig kyst Til alle tider har kystbefolkningen søkt etter gjenstander som fløt på havet og lå på stranda. Ifølge norrøn mytologi, ble de første menneskene, Ask og Emblas dannet a... -
Bureising på Jæren og Sola
Kategori: Historie 1900 - 1950
Møte i Sola Historielag 21.mars 2019. Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola. Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år s... -
Spioner og agenter i Tananger under krigen
Kategori: Historie 1900 - 1950
Møte 21. februar 2019 med Atle Skarsten. Artikkel utgitt i Sola Historielags årbok: 2018. Webside: Tor Erik Hansen. I dette møtet hadde Atle Skarsten et spennende foredrag med tittelen "Spioner og agenter i Tananger under krigen." Hi... -
«Redningstjenesten før og nå»
Kategori: Historie 1900 - 1950
Møte i Sola Historielag 13. september- 2018. Ved: Egil H. Grude, Arne Gravdal og Jan-Rikart Lillebøe. Webside: Tor Erik Hansen. Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og n... -
Sola flyplass-forhistorien; hvorfor Sola
Kategori: Historie 1900 - 1950