Registrerte bautasteiner i Sola


1. Jåsund (Erling Skjalgssons kvilestein)

sola historielag,bautasteiner,kvilesteiner

Ref: Helliesen 1901, nr. 16 og Bjørn Myhre skriver i  1959: «Som hos Helliesen.»

Beskrivelse: Rundhaug, der er meget udgravet i midten. I midten staar en bautasten, der er 2,3 m høi og 47 cm bred og 25 cm tyk. Haugen er 8,5 m i tvermaal og ca 1 m høi.

sola historielag,bautasteiner,kvilesteiner

2. Meling  (Erling Skjalgssons kvilestein)

Ref:Helliesen 1901, nr. 1 og Bjørn Myhre skriver i  1959: «Som hos Helliesen.»

Beskrivelse: «Bautasten, ca. 4,5 m høi. Ved foden er den 1,8 m bred og ved toppen omtrent det halve. Omkring dens fod ligger endel rullesten. Her ska1 for længere tid tilbage have været en stor rundhaug. »
sola historielag,bautasteiner,kvilesteiner

3. Haga (Erling Skjalgssons kvilesteiner)

Ref: Helliesen 1901, nr. 21 og Bjørn Myhre skriver i 1959:»Som hos Helliesen.

Beskrivelse: I steingjerdet 40 m fra bautasteinene ligger 6 høvelige, 1,5 m lange steiner.»»Bautasten 2,40 m høi og 95 cm bred. Ti skridt nordost for denne staar to lave stene rejst tæt ved hinanden. Den ene er 1,3 m høi og den anden 1 m høi, og begge omtrent 0,8 m brede. For ca 30 aar siden var her en stensætning af idet hele 12 stene, stillede i en aflang firkant i retning SV -NO, 6,5 m lang og 2,5 m bred. To større stod ihver sin ende og 4 mindre paa hver side. De to ovennævnte sene er ende stener i den syd vestre ende.

Kommentar: Steinene ble på 1990-tallet flyttet og gjenreist ca 100m mot nord-øst.

sola historielag,bautasteiner,kvilesteiner
4. Risa (Erling Skjalgssons kvilestein)

Ref: Helliesen 1901, nr. 8 og Bjørn Myhre skriver i 1959: «Som hos Helliesen.

Beskrivelse: Står i rest av gravhaug.»Bautasten, 4,3 m høi, ca 1 m bred nede ved foden og ca 18 cm tyk. Den staar i en rest af en haug.»

Kommentar: Steinen ble på 1960-tallet flyttet fra en plass midt på jordet nord-over mellom 50 og 100 m. Den stod på en gravhaug som ble utgravd. Ved gjenreising ble den ”rette” linjen peilet inn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5. Hogstad (Erling Skjalgssons kvilesteiner )

Ref: Helliesen 1901, etter nr. 8 og Bjørn Myhre skriver 1959: «Som hos Helliesen.»

Beskrivelse:  Paa Hogstad har der tidligere staaet to bautastene. Den ene af disse have ligget nedrevet i længere tid og har ligget i et stengjærde,der gaar langs det lille fjæa1d, kaldet store Ringberget, i sydost for haug no. 5. Den anden er nedrevet i den senere tid og har ligget ca. 30 skridt nordenfor den første og ca 45 skridt syd til ost for det nærmeste vaaningshus. Begge bautastene har jeg for museets regning reist opp igjen paa sine gamle pladse. Den sydligste stein er spids i toppen, 4,2 m høi. Den anden er jevnbred 66 cm bred og 3,8 m høi. Fjeldet, hvorpaa de staar, har faat navn af store Ringberget, fordi der oppe paa dette i sin tid er fundet en 3 baands fingerring af bronce.

6. Tjora

Ref: Helliesen 1901, nr. 5 og Bjørn Myhre skriver 1959: «Halve haugen ligger igjen.»

Beskrivelse:

«Paa en stor græsklædt fjeldhaug, der kaldes «Kongshaug», Midt i haugen stod en stor bautasten, som nu er ødelagt.»

sola historielag,bautasteiner,kvilesteiner
7. Tjora

Ref: Helliesen 1901. nr. 12, Helliesen 1902, s. 81. Ikke registrert av Bjørn Myhre i 1959. Visste trolig ikke om denne.

Beskrivelse:

«Paa en stor græskledt fjeldhaug, der kaldes Orshaug, findes efterfølgende oldtidslevninger nr. 11-14».

Nr. 12. «Stor græsklædt rundhaug, der er udgravet i midten. Den er 21,5 m i tvermaal. Straks vest for denne ligger en liden udgravet rundhaug. I denne er der for mange aar siden fundet en hel del store glasmosaikperler».

14. «Langs den vestlige skrænt af Orshaug ligger 4 gravpladser, der alle er oprodet. I et sees et aabent muret kammer, 2,4 m langt og 0,8 m bredt.»

«Inde i kapt. Svendsens have staar en bautasten, ca. 3,5 m høi, der nu benyttes til fod for en flagstang. Den har tidligere staaet paa Orshaug i nærheden afhaug no. 12. I denne haug blev der for længere tid tilbake fundet et stort gravkammer, hvori blev fundet et sværd, som vistnok kom til et af landets museer.» (SMA 1902, s. 81).

Kommentar: Bautasteien er nå på arkeologisk museum


8. Sømme (Erling Skjalgssons kvilestein)

Ikke registrert av Helliesen 1901.

Bjørn Myhre registerer den i 1959 og skriver: «I skolegården på Sømme står en bautastein, bortimot 2 m høy

Bautasteinen ble funnet i et steingjerde like nord for skolen i 1914. Den skal da ha stått på Grønneberg. I anledning 100-års feiringen for grunnloven ble den satt opp i skolegården av en lokal entusiast. (ref: Stavanger Aftenblad 28.2.1914)

9. Joa

Helliesen 1901. nr. 4. og Bjørn Myhre skriver i 1959: «Bare potetkjelleren igjen. I taket på kjelleren ligger en lang, smal stein som er ca 2,5 m lang. Dette kan være bautasteinen.»

Beskrivelse: «Græsklædt rundhaug, 12,5 m i tvermaal. Den er nu omdannet til poteteskjælder. I haugen saa man tidligere et gravkammer. Paa haugen har der tidligere staaet en bautasten, som var noget mindre end den (no. 14), der staar i nærheden af landevejen. »

10.   Joa

Helliesen 1901. nr. 14.

Beskrivelse: «Bautasten 3,5 m høi. Den staar mellem endel store stene, der ser ud til ikke at have tilhørt nogen gravhaug.»

11.   Sørnes

Helliesen 1901. nr. 3 og Bjørn Myhre skriver i 1959: «Som hos Helliesen. Steinhella står i kanten av haugen.» (Trolig er ikke dette en bauta men ei helle som kan ha tilhørt et gravkammer).

Beskrivelse: «Græskledt rundhaug dannet af temmelig smaa sten. I midten er den udgravet. Den er nu 11,5 m i tvermaal og 1,5 m høi. I midten staar opreist en stenhelle.

12.   Nord Kolnes

Helliesen 1901. nr. 15

Beskrivelse:  Paa Nord Kolnes fantes i aar 1863 østenfor husene en 6 alen høy bautasten paa en højde.»

 13.   Nord Kolnes

Iht til Myhre ikke registrert av Helliesen

Beskrivelse: Hos N. Nicolaysen i »Norske Fornlevninger» side 793: «vestenfor husene en 3 alen høj opreist helle paa flad mark ved et gjerde.»

14.   Nord Kolnes

Helliesen 1901. nr. 17, Ikke nevnt av Myhre i 1959 eller senere.

Beskrivelse: Kan være den samme som over.»Her har staaet en bautasten”

15.   Sør Kolnes

Ikke registrert av Helliesen

Beskrivelse: Hos N. Nicolaysen i «Norske Fornlevninger» side 307: «Paa Kolnes var der 1842 paa en jordryg en rad af 11 hauger af forskjellig størrelse, deriblandt en firkantet, nær derved en kullkastet 7 al. lang bautasten, og i den ene ende af raden en lav med smaa stene omgiven trekant, hvoraf hver side 22 alen lang, med en opreist sten i hver spiss, en bautasten udenfor den ene spids og tilformen lignende udenfor den anden spids.» Side 793 skriver han: De paa Kolnes (side 307) omtalte minnesmerker finnes paa Søndre Kolnes nær søen

16.   Ølbør

Helliesen 1902, nr.25

«Her har staaet en bautasten, der for 30 aar siden blev sprængt istykker og benyttet til træskestene.» (Nevnt av Myhre senere.)

17.   Ølbør

Helliesen 1902, nr.7, Ikke nevnt av B. Myhre

Beskrivelse: Liden lyngkledd rundhaug, der er 6,5m i tverrmaal. Midt i denne har staaet en stor bautastein, der har været mellom 3,5m og 4m lang og 1m bred paa midten. Denne blev for nogle aar siden nedtaget og sprengt i dele efter længden.

18.   Skadberg

Helliesen 1902. nr. 12, Ikke nevnt av B. Myhre

Beskrivelse: ”Rest af en rundhaug liggende på en liden fjeldknat. Haugen er nu 6,5m i tverrmaal og ca. 0,8m høi. Paa haugen har det staaet en bautasten. Haugen klades ”Killehaugen” og har tidligere været meget større.”

19.   Røyneberg

Helliesen 1901. nr. 14, Ikke nevnt av B. Myhre

Beskrivelse: ”Gresskledd rundhaug, liggende på fjellgrund. Den er nu 12,5 m itverrmaal og ca. 1m høi. For ca. 30 aar siden ble det gravet i dens østre side, hvorved det fabtes en urne med brendte ben og aske. Paa toppen av haugen har det staaet en bautastein, der for lengst siden er bleven ødelagt.

20.   Tjelta

Helliesen 1901. nr. 24

Beskrivelse: Navn på haugen er ”Pighaug”

21.   Byberg

Helliesen 1901. nr. 26

Beskrivelse: Navn på haugen er ”Pighaug”

22.   Grannes

Beskrivelse: Hos N. Nicolaysen i »Norske Fornlevninger» side 310. Paa Riofve (Rjordr), Sørnes og Grannes var der i 1842 bautastene

 


Flere artikler fra samme kategori: Jernalderen


  • Jernalderen og metallet forandrer igjen folket


    Kategori: Jernalderen


    Tiden går og vi nærmer oss nå ca. 500 f.Kr. da stopper perioden som er kalt bronsealderen. Da ble det slutt på importen av bronse og et annet metall overtok nemlig jern. Som for de forgående periodene, steinalderen og bronsealderen er navnet på denne perioden også relatert til materialet brukt so...

    Les Mer


  • En gårdsstruktur utvikler seg


    Kategori: Jernalderen


    Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Ordet gjerde kommer fra ordet gård slik vi finner det igjen i ord som steingard og skigard. Etter hvert fikk også ordet betydning som innhegna mark, dvs. innmark...

    Les Mer


  • Hafrsfjord en marinebase for 1500-år siden


    Kategori: Jernalderen


    Av: Tor Erik Hansen Hafrsfjord, var det kun slaget i år 872 eller var det mer som satte fjorden på kartet. Jeg følger med på hva foreningen "Funn i Hafrsfjord" driver med. Det jobber veldig systematisk og nøye for å finne spor fra slaget i år 872 og det er bra, men e...

    Les Mer


  • Bautasteiner et av Solas symbol


    Kategori: Jernalderen


    I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte.  Dette er fremdelses k...

    Les Mer


  • Runesteiner med Sola historie risset inn


    Kategori: Jernalderen


    Se liste over.

    Les Mer


  • Runesteiner og gjenstander med runer i Sola


    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_2213" align="aligncenter" width="251"] Runestein I, Helland[/caption]  

    Les Mer


  • Steinkors i Sola


    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_3016" align="aligncenter" width="291"] Steinkorsene på Tjora i dag[/caption] Etter jernalderen ko...

    Les Mer


  • Trekantede steinsettinger i Sola


    Kategori: Jernalderen


    Rundt om i landet finnes det en mengde forskjellige typer fornminner. En annen helt spesiell type formninne, trekantede steinsettinger er det registrert flere av i Sola.  På folkemunne har disse fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) ...

    Les Mer


  • Merovingertid ca 550 e.Kr. En krisetid?


    Kategori: Jernalderen


    Som vi har på andre sider var det stor ak...

    Les Mer


  • Fortidens marinebase var på Sola


    Kategori: Jernalderen


    Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et s...

    Les Mer


  • Veter et varslingssystem fra jernalderen


    Kategori: Jernalderen


    Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover.  Langs kystlinjen i ko...

    Les Mer


  • Bygdeborger i Sola


    Kategori: Jernalderen


    Det er kjent rundt 390 bygdeborger i Norge.Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger.  Bygdeborger kan defineres som forhistoriske anlegg som ligger på vanskelig tilgjengelige naturformasjoner, gjerne bergtopper, som er gjort utilgjengelige ved hjelp av murere av stein eller voller av jord...

    Les Mer


  • Sola i jernalderen, et maktsentrum


    Kategori: Jernalderen


    Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort  romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene ...

    Les Mer


  • Gravhauger er jernalderens kjennetegn


    Kategori: Jernalderen


    Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal for­søke å r...

    Les Mer


  • Jernalderen var gullalderen


    Kategori: Jernalderen


    ”I mars 1897 arbeidet noen med en dreneringsgrøft i dalen på Joa”. Dette et gjengitt ”Soga om Sola og Madla”:  ”Det rant nokså mye vann ut av en oppkomme under en stor stein og dette ville de grøfte bort. Etter første spadestikket inn under steinen trillet det fram en blank gullring. Steinen ble ...

    Les Mer