Hva skjedde i Sola etter år 872?


 

sola historielag,etter år 872 Alltinget på Island[/caption]

I de hundre årene etter slaget i 872, eller omtrent tre generasjoner, er ikke Sola nevnt i sagaene. Men det er helt klart at stedets strategiske betydning med flere havner, marinebase og strategiske plassering ikke ble forandret. Det som sagene fokuserer på er i første omgang kong Harald
Hårfagres problemer med alle vikingene som ble landsforvist. Harald var nådeløs etter slaget og alle som nektet å lyde ham ble landsforvist og landeiendommen i Norge ble konfiskert. De fleste av disse valgte nok å dra til Island og det var i denne forbindelse at den store bosettingen, landnåmet, på Island startet. Her må vi igjen dra frem et  moment når det gjelder dette landnåmet. I sagaen Landnåmabok, som er en beskrivelse av denne bosetningen på Island, finner vi en del interessant informasjon. Det viser seg nemlig, at det nesten ikke var noen utvandrere fra Rogaland til Island. Dette tolker man da dit hen at Harald ikke hadde så mange fiender fra Rogaland. Harald regjerte sannsynligvis over Rogaland før slaget i Hafrsfjord. Husk Haraldskvadet som forteller oss at Harald da allerede satt på Utstein. Muligens var det et arrangert ekteskap mellom Horda-Kåre og en lokal høvdingdatter som skapte en allianse som igjen sørget for denne fredelige overtakelsen av Rogaland.

Allikevel skal vi huske at det var Floke Vilgerdsson, av Horda-Kåre ætten som gav navn på Island. Men han utvandret før slaget. Det kan selvfølgelig være at de flyktende Rogalendingene slo seg ned nærmere hjemstedet enn mange av de andre, som dro til helt til Island. Selv om de fleste av taperne bosatte seg der oppe, dro veldig mange til øyene i vest som Hjaltland (i dag Shetland), Orknøyene, Suderøyene (i dag Hebridene), Færøyene og helt til Irland og Isle of Man. På disse øyene ble det da dannet små og halvstore ”norske” kolonier. Problemet for kong Harald var at disse krigerne fremdeles var vikinger. Hver sommer rustet de derfor opp skip og utførte angrep på forskjellige steder på den norske vestlandkysten. Her herjet de på akkurat samme måte som de hadde gjort da de bodde i Norge og reiste på tokt til for eksempel England.

Harald likte ikke dette noe særlig. Derfor rustet han hver sommer ut en stor flåte for å fjerne disse vikingbølene. Han klarte å rydde bort noen, men straks de så flåten hans komme klarte noen å flykte bort og varslet de øyene som da flyktet til havs. Dermed fortsatte problemet år etter år og Harald skjønte at han måtte sette sine egne folk permanent på øyene. Selv om dette dempet angrepene på Norge løste heller ikke dette helt problemet.

sola historielag,etter år 872

Men kong Harald Hårfagre hadde ikke bare eksterne problemer, også internt i Norge begynte det etter en tid å bli urolig. Løsningen hans var å sette sønnene sine til å styre som jarler rundt omkring i landet, og disse hadde han mange av. Harald hadde nemlig vært svært flittig til å få barn og det nevnes mellom 16 og 20 sønner, med forskjellige koner og friller, så han hadde nok å ta av. Selv satt han på Vestlandet for dette var uten tvil det viktigste området han rådde over. Allikevel var ikke søskenkjærligheten høyt aktet mellom Haralds sønner. Det største problemet oppstod mellom den eldste av sønnene Eirik (senere kalt Blodøks) og de andre halvbrødrene. Eirik hadde giftet seg med en Gunnhild som historikerne mener enten er dansk kongsdatter eller fra en fin ætt på

Helgelandskysten. Hun var ikke fornøyd med at Eirik kun fikk styre over en liten del av landet, hun mente at han som eldste sønn hadde rett på hele landet. Hun og Eirik satte i gang en utryddingsprosess mot halvbrødrene hans. Harald var gammel og kunne ikke stoppe dette. Fra år 927 til 934 (kong Harald dør i 932) ble fire av Eiriks halvbrødre drept. Folket var ikke fornøyd med dette og henter hjem fra oppfostring i England den 17 år gamle halvbroren Håkon (senere kalt den Gode). Historien om Håkon er litt spesiell og har en viss tilknytning til Sola. Moren til Håkon var en jente med navn Tora, fra Moster på Bømlo og blir derfor kalt Tora Mosterstong. Snorre skriver at Harald var sytti år da han ble far til Håkon. Da er det for oss viktig å nevne slekten til Tora. Hun er nemlig av Horda-Kåre ætten. Så egentlig kan dette virke som om Harald forsterket forbindelsen han tidligere har hatt med Horda-Kåre ætten.

sola historielag,etter år 872
Hordakåre ætta

Hvorfor reiste så den unge Håkon allikevel tilbake til Norge når han helt sikkert visste om Eirik og Gunnhilds utrydding av halvbrødrene hans. Håkon var jo selv et naturlig mål i den sammenheng. Å bli i England hos kong Adelstein var mye tryggere. Det er en sannsynlig forklaring på dette skrittet og det er at Håkon ble beskyttet av en gjeng mektige menn, nemlig slekten sin som stammet fra Horda-Kåre. Flere mektige personer i denne slekten er nevnt i sagaene. Dette var lovkyndige menn og blant annet Torleiv Spake var rådgiver for flere konger deriblant Harald Hårfagre og Håkon den gode. Torleiv var Håkons fremste rådgiver da han kom tilbake fra England. Han var i tillegg rådgiver under etableringen av alltinget på Island hvor også andre etterkommere etter Horda-Kåre var sentrale aktører. Dette på grunn av Torleivs sentrale rolle i Gulatinget. Håkon blir så tatt til konge og regjerte sammen med Eirik i et år. Eirik og Gunnhild fortsetter allikevel utryddingen av motstandere og ble til slutt landsforvist og reiste først til Orknøyene og deretter videre til England hvor Eirik blir jarl av Northumbria. Håkon regjerer nå landet i nesten tretti år og blir svært godt likt og blir kalt Håkon den Gode. Han sette Gulatinget i system og får strukturert reglene rundt vetesystemet og leidangen.

Håkons tilknytning til Sola er via Horda-Kåre ætten, da både Håkon og Erling Skjalgsson er etterkommere av Horda-Kåre. Sola’s betydning i Erling Skjalgssons tid er et resultat av en prosess som har foregått gjennom flere generasjoner på stedet. Det er ingenting som tyder på at Sola plutselig ble et viktig høvdingsete, bare fordi personen Erling Skjalgsson bodde der. Nei, her hadde flere generasjoner opp gjennom årene bygget seg opp en formidabel rikdom og makt. Opplandene rundt Sola er noen av de mest fruktbare i Norge. Dette, sammen med rike sildefiskerier, gav grunnlag for et stort overskudd, som igjen kunne finansiere store styrker, som gav ytterligere makt.

Som en avslutning kan vi jo si at Gunnhild etter 25 år i utlandet kom tilbake med sønnene sine, for å ta det hun mente var sønnenes rettmessige arv, nemlig kravet på kronen i Norge. På 960-tallet rydder hun derfor vekk fire nye tronarvinger som kunne stå i vegen for sønnenes veg til tronen, i tillegg til Håkon den Gode. Til slutt ble den eldste gjenlevende av sønnene hennes, Harald Gråfell, konge i Norge, uten at han noen gang er blitt akseptert av historikerne som ekte konge. Prisen for alle disse drapene er at til slutt er også alle de syv sønnene til Eirik og Gunnhild drept.

 


Flere artikler fra samme kategori: Vikingtiden


  • Vikingtiden starter

    Kategori: Vikingtiden


     Vi er kommet til år 793 og er fremdeles i hva arkeologene kaller jernalderen. Stedet er en liten øy i Nord-England, ca100 km nord for Newcastle, den nakne og forblåste øya Lindi...

    Les Mer


  • Slaget i Hafrsfjord

    Kategori: Vikingtiden



  • Sote jarl som døde i slaget i Hafrsfjord og skal være begravd i Sothaug på Jåsund

    Kategori: Vikingtiden


    Ved innløpet til Hafrsfjord, på Jåsund siden, ligger det som en gang var Nord-Jærens største gravhaug. Den har en gang vært hele 40 meter i diameter og 5-6 meter høy. Dessverre er haugen blitt ødelagt av gravrøvere og utgraving på 1800-tallet. En lignende haug (Mjughaug) har ligget på motsatt sid...

    Les Mer


  • Erling Skjalgsson blir nevnt første gang

    Kategori: Vikingtiden


    I 1996 arrangerte Sola Kommune Erling Skjalgssons jubileet til minne om at det var tusen år siden Erling for første gang dukket opp i sagaene. Men dette er kun basert på Snorre’s Heimskringla, fordi han er faktisk nevnt syv år tidligere i en saga som enda ikke er oversatt til norsk, nemlig Flat...

    Les Mer


  • Olav Trygvasson gifter bort søsteren

    Kategori: Vikingtiden


    Olav Tryggva...

    Les Mer


  • Hvem var Astrid?

    Kategori: Vikingtiden


       Hvem var denne Astrid som ikke ville gifte seg med Erling Skjalgson. Kan vi finne mer ut om henne? For sett med Sola øyne, så var den handlingen som Astrid gjorde på Gulatinget i år 996 arrogant. Hun nektet å gifte seg med Erling en av landets me...

    Les Mer


  • Livet på Sola under Erling Skjalgsson

    Kategori: Vikingtiden


    I Snorre kan vi lese følgende om Erling Skjalgsson; ”Erling var ofte på hærferd om sommeren og skaffet seg midler, for han holdt ved på den gamle måten med raus og storslått levevis, enda han hadde mindre inntekter og de var vanskeligere å få inn enn i kong Olavs dager, mågen hans. Erling var...

    Les Mer


  • Kongelige byllup på Sola

    Kategori: Vikingtiden


    Kongesagaene heter de viktigste sagene våre. De handler om våre vikingtids konger og deres liv. Ofte er det mange forskjellige konger med historiene. Fortellingen blir på en måte som å spille kort med både konger, damer og knekter. Ofte er dette nesten som en såpeopera. For eksempel denne histori...

    Les Mer


  • Lendermannen Erling Skjalgsson

    Kategori: Vikingtiden


    At Erling Skjalgsson var øverste leder for over 10 000 soldater vet ikke folk flest. Den normale oppfattelsen var at han var en mektig høvding som satt på Sola. I en saga fortelling som varer i ca. femti år, hører vi om hans strid og vennskap med landets konger og overhoder. Han er ikke skvetten ...

    Les Mer


  • Erling alliansebyggeren

    Kategori: Vikingtiden


    ”Konge mellom jarlar” kaller Torgrim Titlestad en av sine bøker om Erling Skjalgsson. Dette fordi det i perioden fra år 1000 til 1016 var det ingen konge i landet og Erling var den ubestritte lederen av hele vestlandet og deler av sørlandet. Selv Snorre beskriver Erling Skjalgsson med stor respek...

    Les Mer


  • Erlings makt

    Kategori: Vikingtiden


     Erling var ikke bare en stor høvding og en mann med makt fordi han hadde en egen hær. Erling benyttet seg også av at Sola faktisk er meget strategiske plassert geografisk. Hoved-t...

    Les Mer


  • Erlings siste dag 21.desember 1028

    Kategori: Vikingtiden


    «Tomasmesse før jul la kongen ut fra havna straks ved daggry; da var det fin bør, men nokså kvast. Så seilte han nordover omkring Jæren. Det var vått vær og litt skoddedrev. Det gikk straks bud landvegen over Jæren at kongen seilte utenfor. Da Erling ble var at kongen kom østfra, lot han blåse he...

    Les Mer


  • Erling sin skjebne ble kong Olav Haraldssons sitt fall

    Kategori: Vikingtiden


    Hva mente egentlig kong Olav med det han sa etter at Aslak Fitjaskalle hadde hogd øksa inn i skallen til Erling Skjalgsson. I følge Snorre sa Olav: “ Bare hogg du din elendige tosk ! Nå hogg du Norge av hendene på meg.” Aslak svarte: ”Jeg trodde jeg hogg Norge i hendene på deg nå!” Allerede da så...

    Les Mer


  • Astrid, dronning bestemoren

    Kategori: Vikingtiden


    På en av de andre sidene står det en  beskrivelse av Astrid, gift med Erling Skjalgsson, søster til Olav Tryggvasson og hennes imponerende ætt. På far siden var det rette blodsbånd helt til Harald Hårfagre og på mor siden fra den mektige Vikingkåre ætta og til sagnkongen Ragnar Lodbrok. Prinsippe...

    Les Mer