På spor etter vikinghøvdingen Erling Skjalgsson


Hvor finner du spor etter ham i dag?


Den mektige vikinghøvdingen Erling Skjalgsson fra Sola.

Klikk på bildet for å lese mer om Erling Skjalgsson. Bilde: S. Solem

Det som skjedde i vikingtiden er nedskrevet i forskjellige sagaer. Den viktigste av disse er Snorre Sturlassons kongesaga, Heimskringla. Den handler ting som skjedde fra begynnelsen av vikingtiden til slutten. Som tittelen sier handler den mye om de norske vikingkongene, men også om andre personer som disse kongene hadde forhold til.

En av de ikke kongelige som er mest nevnt er vikinghøvdingen Erling Skjalgsson. Igjennom hele 39 år, fra år 989 til år 1028, følger vi forskjellige hendelser hvor han er med. Det starter med at han sitter å spiser middag på Sola, med den gang Norges mektigste, ladejarlen Håkon. Inn i mellom følger vi hans forhold til kong Olav Tryggvason som blant annet var her på Sola i bryllup to ganger. Erling ble tilbudt av Kong Olav Tryggvason om å bli jarl av Olav Tryggvason, men avslo det. Erling var gift med søsteren til kongen. Den siste gangen rett før han reiste videre og som endte med slaget ved Svolder. Etter 15 år uten konge kom plutselig en Olav Haraldsson og sa at han ville være konge over landet. Det aksepterte den mektige vikinghøvdingen fra Sola og det ble mye strid mellom dem. Det slutter med at Erling blir drept av en av kong Olav Haraldssons menn i år 1028. Den samme kongen som senere ble gjort til helgen.

Erling Skjalgsson gjorde seg sterkt bemerket i sagaene, men også i dag er det flere spor etter ham i viking kommunen Sola.


«Erling Skjalgssons kirke»

I gjennom nærmere 900 år, til midten av 1980-årene, har folk trodd at kirken eller kirkeruinen var Erling Skjalgssons kirke. Bildene over viser avdukingen av minnebautaen over Erling Skjalgsson. Over 3000 mennesker fra hele Nord-Jæren var til stede søndag 1. juli 1934 da kong Haakon VII avduket bautaen. Kongens tilstedeværelse var starten på gjenreisningen av Erlings rykte og betydning som herse og lendmann. Med så mange frammøtte var det tydelig at Erling Skjalgsson betydde mye. At han var kristen er temmelig sikkert siden det bla. står i sagaen at da det ble enighet om Erlings giftemål ble han og hele tingalmuen døpt. Det ble reist et et runekors etter ham signert Asgeir prest. (se om dette litt senere)

Steinkirken ble bygd på 1120-30 tallet, omtrent samtidig med domkirken i Stavanger. Kan den ha blitt bygd for å ære Erling og erstatte en falleferdig trekirke som stod der. Det var mange gode stein byggere her da. For selv om Erling Skjalgsson ble drept i 1028, som beskrevet under, så var ikke vikingtiden på Sola slutt med det. Det er blant annet en fortelling i sagaene om at sønnen til Erling, Lodin og barnebarnet Erling, var på vikingtokt i England i år 1048. De kom til det sydøstlige England og herjet og fikk med seg mye gods og gull. Den siste fortellingen om en Skjalg er så sen som fra 1170-tallet. Erling Skjalgsson vikingånd har vært her lenge etter hans død.

Kirken i seg selv har en helt unik historie. Den var i bruk til 1842. Deretter stod den som en ruin fram til 1871, da kunstmaleren Johan J. Bennetter kjøpte stedet og bygde den om til bosted og atelier.
I 1907 stod kirken på nytt som ruin og etter utbruddet av andre verdenskrig ble de siste murene revet av okkupasjonsmakten. Gjenoppbyggingen var fullført i 1995 og viser en flott steinkirke i blanding med moderne byggematerialer. Kirken er i dag flittig brukt til kirkelige vielser og konserter.

Arkeologene er også enige om at det kan ha stått en mindre trekirke her før denne steinkirken, da det er funnet flere stolpehull under utgravinger her og ved parkeringsplassen. Noen av disse er C14 datert til vikingtid. Det er også akseptert at her hvor kirken lå Erling Skjalgssons gård. Her hadde han full kontroll på skipstrafikken utenfor kysten.

Klikk her for se kart hvor kirken står


En gåtefull kvinnegrav ved kirkeruinen, kan det være Astrid Tryggvesdatter

Illustrasjon. Arkikon.

Da en skulle i gang med rekonstruksjonene av kirken i 1980 årene, ble det gjort arkeologiske utgravinger på stedet. De fant rester etter hus og en gård fra jernalderen og 31 kristne graver. I den mest spesielle av disse gravene lå en eldre kvinne. Hun var staselig gravlagt i ei furu kiste med jernbeslag, innhyllet i pels eller klede og med hodet liggende på en liten pute.
Graven hadde fått en hedersplass ved tårnfoten vest for steinkirken. Dateringene av beina hennes kan bety på at hun kan ha vært gravlagt allerede i vikingtid.

Les mer her om dette funnet her.

Kan dette være Astrid Tryggvesdatter, Erling Skjalgssons kone, og søster til kong Olav Tryggvason? Hvis så er dette veldig interessant. Fordi Astrid er oldebarn til Harald Hårfagre og ættemor til norske konger. Les mer om henne her. Det ble i 1999 gjort en C14 datering av et kragebein, som indikerte at det er 68.2% sannsynlig at beina dateres mellom 1010 – 1160 e.Kr. og 95,4% for en datering mellom 980 – 1210 e.Kr.

Den store spredningen skyldes usikkerhet rundt datering av bein fra den tiden. Eksperter har funnet ut at hvis måltider består av mer en 20% fisk så blir C14 dateringene mer unøyaktige fordi jo mere marine proteiner en spiser, jo eldre vil C14 dateringene være. I dag kan den usikkerheten beregnes, noe arkeologene driver på med nå.


Tjodvegen (kongeveien) fra Sola til Stavanger

Tjodveg eller tjodvegir (fra  norrønt þjóðvegr folkevei) er en allmannvei var underlagt baugreid (baugreið) i Magnus Lagabøtes landslov. Baugreid (baugreið) betyr «ridning med vidjeringar i endane på eit spyd, 8 alner langt, til å måle breidda på allmannvegar, vegtilsyn». Det vil si at vegen skulle være så brei at en mann på hest med spyd på tvers skulle kunne ri der. 

Det skal ha vært en Tjodveg fra vikingtid som gikk fra Solahøyden hvor Erling Skjalgssons gård lå over Ullandhaug og til Stavanger og området ved Domkirken. Det er like ved Tjodvegen at Erlingkorset, beskrvet under ble funnet.

En helt uberørt del av denne veien kan i dag sees på Joa i Sola. Stedet er ikke skiltet, men du kan se et kart hvor det er ved å klikke her.


Erling Skjalgssons «Kvilesteinar», ni bautasteiner som minne fra hans gravferd.

Slik kan det ha vært, Astrid står hjemme på Sola og venter på båren med Erling Skjalgsson. Illustrasjon. Arkikon.

Erling Skjalgsson og kong Olav Haraldsson hadde over mange år vært i strid. Erling nektet å gi fra seg de rettighetene som han fikk av kong Olav Tryggvason. Erling fikk jobben som lendmann over hele Vestlandet, noe han ikke ville gi fra seg og var det ham som tok inn skattene. Samtidig satt veldig strategisk på Sola, fordi kong Olav Haraldsson tok skattene sine inn på Østlandet og i Trøndelag og han måtte derfor reise forbi Sola.

Så på høsten i år 1028 var kongen desperat for å komme til Trøndelag fordi kan hadde vært i strid med den mektige kong Knut, som var konge både i England og Danmark. Det var dårlig vær og Olav ventet i lang tid i Egersund på de rette seilings forholdene. Den 21. desember på Tomasmessedag satte han ut fra Egersund med 3 skip. Erling hadde hatt sine spioner der som satte seg på hest og ridde til Sola så fort de kunne, men allikevel senere enn skipene.

Klikk her for å lese mer om historien

Da Erling fikk beskjeden mobiliserte han fullt mannskap, ca. 200 mann, på det enorme skipet sitt. Dessverre hadde Erling sendt av gårde sønnen sine med sine store skip så det eneste Erling fikk med i følge var små båter. De satte av gårde, men det så ut som kongen seilte i fra og Erling økte farten og seilte i fra de små båtene. De endte til slutt på Bokn, hvor det endte oppi en voldsom kamp. Hvor til slutt alle Erlings menn var drept. Erling stod igjen og kongen spurte om han nå ga seg. Det bekreftet han og tok av seg hjelmen, men så hoppet en av kongens menn farm og ei øks i hodet til Erling og han døde.

En illustrasjon av hvordan det kunne ha vært da bautasteinen på Hogstad ble reist. Illustrasjon. Arkikon.

Kongen flykter nå videre nordover. Folkene i de små båtene kom endelig fram og så det grusomme som hadde skjedd. De stelte liket til Erling og tok han hjem til Sola og gikk i land helt nord hvor det er i dag ei bru. Vi har et sagn som sier at på hvert sted de satte båren ned så ble det satt opp en eller flere bautasteiner. Disse steinen som står på en utrolig rett linje og peker mot høyden hvor Erling sin gård lå og ruinkirken står i dag.

Klikk her for å se hvor bautasteinene er

Les mer om alle bautasteiner i Sola her


Erlingkorset, Norges eldste kristelige symbol

Erlings dramatiske død var tydelig veldig dramatisk for alle her i distriktet. I tillegg til kvilesteinane ble det i nærheten av dagens Stavanger domkirke ble det etter Erlings død satt opp en fantastisk runekors med følgende inskripsjon. Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav.

Tydelig at Erling var kristen og hadde prest. Faktisk er dette Norges eldste kristelige dokumenterte symbol. Korset ble funnet ved Breaivannet rett ved Tjodvegen mellom Sola og Stavanger, som du kan lese om lenger nede. Da det er antatt at dette korset rett etter Erlings død , altså rundt år 1029, så betyr dette at korset er det eldste daterte kristelig symbol. Korset er i nevnt i et dokument i 1639 og en teori er det først ble reist her ute på Sola på Erlings gård. Stavanger var ikke by den gangen og Sola var maktsenteret enda i noen år etter Erlings død.

Originalen til dette helt unike korset står i dag i Stavanger Museum. Men en identisk kopi kan i dag ses på Kongshaug mellom Sola Kulturhus og Sola kirke. Klikk her for å se hvor det står.

Kopi av Erlingkorset på Kongshaug i Solakrossen. Foto: T.E.Hansen

To runesteiner fra vikingtiden, kan det vært vikinger som falt sammen med Erling Skjalgsson?

Helt sør i Sola kommune, på gården Helland (ved Tjelta) står det i dag utendørs to runesteiner. Bare det at de står ute og inne på et museum er uvanlig. De er lett tilgjengelige, men dessverre ikke skiltet. Begge steinene er blitt tolket og basert på runetyper er de datert til tidlig 1000-tallet, altså på Erling Skjalgssons tid.

Når en leser hva som er risset inn, så er begge en slags gravstein eller minnestein, siden det er to fedre som hedrer sine sønner. Kan det være at de kan har vært om bord på Erling Skjalgssons skip, da han ble drept sammen med alle sine menn. Muligheten er der. Klikk her for se hvor du finner runesteinene.

Teksten på runesteinene er slik.

På den øverste steinen: ÞURMUÞR RISTI STIN ÞONO AFT ÞRUNT SUN SIN: ”Tormod reiste denne steinen etter Trond, sin sønn”. 

Den nederste steinen: SKARÞI RISTI STIN ÞONA AFTIR BIAFA SUN SIN HARÞA GUÞAN MAN: ”Skardo reiste denne sten efter Bjalve, sin søn, en saare god mand


Domsteinane

Ca. 2 km sør for ruinkirken ligger et helt unikt og merkelig fornminne, Domsteinane, et slags Norges svar på Stonehenge . Klikk her for å se hvor det ligger.

Domsteinane. Foto: T. Hansen

Det er en steinsirkel, 22 meter i diameter med 24 halvstore bautasteiner. Ringen er delt opp i 8 sektorer med et bord i midten. Hvor gammelt det er vet en ikke. Hvis ringen er eldre en vikingtid , var det jo her da Erling Skjalgsson styrte. Det kan ikke være mye eldre, da det kun ligger 2.7 meter over havet og landhevingen fra vikingtiden er antatt å være ca. 1 meter.

Ringen ble første gang beskrevet i 1745 og senere i 1879 og 1901. Etter det forsvant den, mye på grunn av sandflukt. Ringen ble gjenreist av Sola Historielag og åpnet i 2008. Hva den har blitt brukt til vet ingen. Offersted? Tingsted?

Les mer om Domsteinane ved å klikke her.


Vikingkorsene på Tjora

Og ca. 2 km rett nord for ruinkirken står det i dag to flotte steinkors. Før stod det fire kors her. Av de andre er ett er ødelagt og ett står utenfor Fantoft stavkirke i Bergen. Det er totalt 31 slike store frittstående kors her i landet. Av disse 6 er funnet i Sola. Det er kun disse to som står igjen i kommunen. Klikk her for å finne ut hvor korsene står nå.

Korsene har ekspertene datert til midten av 900-tallet, altså litt før Erling Skjalgsson. Det betyr at korsene har vært her da han levde og underbygget hans kristne tro. Dette var før de første kirkene ble bygget. Hvor de kom fra og hvem som har laget av vet en ikke. En teori er at det kan være irske munker.

Les mer om steinkors i Sola her.

På alle de andre stedene med slike kors står de enkelt kors, eller maksimum to. Men hvor så mange? En teori kan ha med en utstrakt handel med utlandet, hvor det ble krevd at de som de handlet med skulle være kristne. Det som beviser det med utstrakt handel er alle de mynt funnene gjort i dette området.

Myntfunn fra vikingtid

Ved Risavika, noen hundre meter lenger nord er det funnet 578 hele mynter og 800 mynt fragmenter gjemt under en stor stein. Dette skatte funnet ble lagt i jorden mellom år 945 og 1017 og inneholder 534 mynter fra England, 7 falske engelske mynter, 18 mynter fra Skottland, 2 fra Danmark, 16 fra Tyskland og en fra Bysants.

Ikke langt fra dette stedet skal det i tillegg være funnet 19 sølvmynter med relieff av Harald Hardråde datert 1046-1066. Litt nærmere vikingkorsene ble det funnet hele stykker av 19 norske mynter fra 1065–1080 som var lagt ned her. Altså kan en konkludere med stor handel og kontakt med utlandet under Erling Skjalgssons tid og senere vikingtid.



Sølvsmie fra vikingtid

På gården Sømme, rette nedenfor Erling Skjalgssons gård, i den sørlige viken av Hafrsfjord, ble det i 2013 funnet rester etter en finsmie som var i bruk i den første halvdelen av vikingtiden. Anlegget bestod av en bygning omgitt av avfallslag. I disse avfallslagene ble det funnet fragmenter av smeltedigler og støpeformer i tillegg til små nagler, stifter og hemper i jern samt flere verktøy knyttet til smedhåndverket. Det ble også funnet store mengder brente dyrebein og analyser viser at det trolig har vært smeltet sølv i denne smien. Brente dyrebein er kjent brukt i sølvarbeid idet karbonet i beina renser sølvet for urenheter.

Vi må til de store handelsplassene på Kaupang og Gokstad for å finne paralleller til smien i Sømmevågen.


Norges eldste landsby

Ikke mange hundre meter nord for vikingkorsene på Tjora er det blitt gjort mange og nøye arkeologiske utgravinger på grunn av veiutbygging og nye industribygg. De har funnet ut at her har Norges eldste landsby stått allerede 2000 år før vikingene, i bronsealderen. Men også fra vikingtiden mange hus som danner en slags landsby. Under er en kunstnerisk framstilling av hvordan det kunne ha vært.

Vikinglandsby på Tjora. Illustrasjon. Arkikon.

Dessverre er det ingenting å se, men faller allikevel i sammen med bildet av Sola som vikingkommune. Det arkeologene skriver er at arkeologiske funn fra utgravingene langs Tanangerveien viser at områ­det har vært et viktig bosetningsområde i lang tid. Allerede for 4000 år siden, i yngre steinalder, bygget noen av de første bøndene i Rogaland sine langhus her på flaten. Det er faktisk funnet så mange bygninger fra denne tiden at det er blitt diskutert om begrepet gård er utilstrekkelig. Kanskje ser vi her utviklingen av den tidligste landsbyen som vi kjenner i Norge.

I dette området ble det funnet en båtgrav. Den var så lite markert i terrenget at den kun var synlig under flat mark. Med utgangspunkt i jernnagler etter båtens kjøl antar en at den har vært minst 7 meter lang. Den døde, som har vært en kvinne, fikk med seg to ovalspenner, syv spiraler i bronsetråd, en grønn glassperle, en perle i kvarts, en perle med sikksakkbord, en bronsepinsett, en kniv, en sigd, et spinnehjul og en nøkkel. På undersiden av de ovale spennene satt det fast rester etter tekstiler, hår, pels samt mindre beinfragmenter.

Graven kan dateres til perioden 965-1010, altså siste del av vikingtiden.


Flere artikler fra samme kategori: Diverse


  • Finn spor etter vikingene i Sola!


    Kategori: Solas historie


    Bildet over er et flott vikingsverd funnet på gården Byberg. I dag på Arkeologisk Museum Stavanger. Spor etter vikingene og vikingtiden, som var her for 1000 år siden er ...

    Les Mer


  • Slaget i Hafrsfjord, da Norge ble et rike.


    Kategori: Diverse


    Ytraberget, selve symbolet på slaget i Hafrsfjord

    Les Mer


  • Den britiske krigskirkegården på Utsola


    Kategori: Diverse



  • Jernalderen i Sola


    Kategori: Diverse


    Jernalderen i Norge regnes som perioden mellom ca. 500 f.Kr.–1030 e.Kr. I denne perioden har vi også vikingtiden, men det er mye annet som har skjedd her i denne perioden.

    Les Mer


  • Bronsealderen i Sola


    Kategori: Diverse


    Dette er artikler om bronsealderen i Sola. Det er en tidsperiode med ganske mye aktivitet. Bronsealderen i Norden varte 1700 f.kr. til ca. 500 f.kr., altså for 3700-år siden til 2500-år i siden.

    Les Mer


  • Steinalderen i Sola


    Kategori: Diverse



  • Krigsminnesmerker i Sola


    Kategori: Diverse


    9.april 1940, kl.08:00 om morgenen ble Sola flyplass angrepet av tyske fly og fallskjermsoldater. Dette var første gang fallskjermjegere ble brukt i kamp i historien. Kampene på Sola varte ikke mer enn i et par timer før Nordmennene ga opp for overmakten. Det strømmet ett...

    Les Mer


  • Vigdel fort


    Kategori: Diverse


    Klikk her for å finne veien til Vigdel Fort

    Les Mer


  • Historier om og fra Sola Flyplass


    Kategori: Diverse



  • Opplev Solas historie


    Kategori: Diverse


    Sola er en kommune med spor helt tilbake til steinalderen og de første folkene folkene som kom til landet. Spor fra den tiden finnes ikke, men det finnes tid i dag ute i naturen fra kommunens historie fra andre tidsper...

    Les Mer


  • Hafrsfjord den historiske fjorden


    Kategori: Diverse


    Av. Tor Erik Hansen, Sola Historielag Innledning

    Les Mer


  • Test234


    Kategori: Diverse



  • Spor etter vikingene rundt Hafrsfjord


    Kategori: Diverse


    Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag Ordet viking kjenner alle store eller små. Ordet er sterkere enn fjord, fjell og flott natur. Rundt Hafrsfjord er...

    Les Mer


  • Navnet Sola


    Kategori: Solas historie


    Navnet  Sola er et kort, men veldig gammelt stedsnavn med a-endelse som sannsynligvis stammer fra den første beboelsen i området etter istiden. Flere andre navn i kommunen har slike korte navn med 3-4 eller 5 bokstaver og ender på a. Slike navn er Joa, Haga, Tjora, Tjelta, Gimra. Om opprinnels...

    Les Mer


  • Informasjon om Sola


    Kategori: Solas historie


    Sola kommune ligger nord på Jæren, ved Hafrsfjord. Kommunen grenser til Klepp i...

    Les Mer


  • Historien om Solakrossen, landsbyen på prærien som nesten ble by


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Fra  Sola Historielags årbok 2017. Webside: Tor Erik Hansen.   Innledning Sannekrossen, Sandekrossen, Haalandskrossen og Solakrossen alle er navn som i forskjellige sammenheng er brukt om dette stedet som i dag går mer under navnet Sola sentrum. Navn...

    Les Mer


  • Tanangers eldste historie- «Den trygge havnen bak tangen»


    Kategori: Historie før år 1900


    Av: Atle Skarsten. Utgitt i Sola Historielags årbok 2019. Webside: Tor Erik Hansen.   Lenge før det var antydning til noe bygdesentrum i Sola var Tananger det viktigste stedet. Tananger har en stolt historie preget av stedets lokalitet, ut mot havet, en historie med et virke...

    Les Mer


  • En «reise» rundt til Solas historiske steder?


    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 5. desember 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Tor Erik Hansen holdt så foredraget denne kvelden som var en slags historisk rundtur i Sola. For det har seg slik at vi i Sola har mange utendørs, synlige historiske steder og ting fra mange tidsepoker. Ja vi har faktisk...

    Les Mer


  • Vikingtiden starter


    Kategori: Vikingtiden


     Vi er kommet til år 793 og er fremdeles i hva arkeologene kaller jernalderen. Stedet er en liten øy i Nord-England, ca100 km nord for Newcastle, den nakne og forblåste øya Lindi...

    Les Mer


  • Historielags turer


    Kategori: Diverse



  • Nyere historie


    Kategori: Diverse


    Hold pekeren over hovedlinjen, ikke klikk her. Klikk på undermenyen for å få opp innhold.

    Les Mer


  • Vikingtiden


    Kategori: Diverse


    Hold pekeren over hovedlinjen, ikke klikk her. Klikk på undermenyen for å få opp innhold.

    Les Mer


  • Jernalderen


    Kategori: Diverse


    Hold pekeren over hovedlinjen, ikke klikk her. Klikk på undermenyen for å få opp innhold.

    Les Mer


  • 17.mai toget i Sola


    Kategori: Diverse



  • Bronsealderen


    Kategori: Diverse


    Hold pekeren over hovedlinjen, ikke klikk her. Klikk på undermenyen for å få opp innhold.

    Les Mer


  • Steinalderen


    Kategori: Diverse


    Hold pekeren over hovedlinjen, ikke klikk her. Klikk på undermenyen for å få opp innhold.

    Les Mer


  • Sola historie


    Kategori: Diverse


    Hold pekeren over hovedlinjen, ikke klikk her. Klikk på undermenyen for å få opp innhold.

    Les Mer


  • Prosjekt


    Kategori: Diverse


    Hold pekeren over hovedlinjen, ikke klikk her. Klikk på undermenyen for å få opp innhold.

    Les Mer


  • Om laget


    Kategori: Diverse


    Hold pekeren over hovedlinjen, ikke klikk her. Klikk på undermenyen for å få opp innhold.">brit.hansen@lyse.net

    Les Mer


  • Hjem


    Kategori: Diverse


    Velkommen til historiske Sola   Sola Historielags hjemmeside med detaljert historie fra kommunen.  

    Les Mer


  • Slaget i Hafrsfjord


    Kategori: Vikingtiden



  • Sote jarl som døde i slaget i Hafrsfjord og skal være begravd i Sothaug på Jåsund


    Kategori: Vikingtiden


    Ved innløpet til Hafrsfjord, på Jåsund siden, ligger det som en gang var Nord-Jærens største gravhaug. Den har en gang vært hele 40 meter i diameter og 5-6 meter høy. Dessverre er haugen blitt ødelagt av gravrøvere og utgraving på 1800-tallet. En lignende haug (Mjughaug) har ligget på motsatt sid...

    Les Mer


  • Hva skjedde i Sola etter år 872?


    Kategori: Vikingtiden



  • Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson


    Kategori: Vikingtiden


    Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson hvem var han? Han ble født ca. år 963 og døde i år 1028, 65 år gammel. Hvem faren var, er litt uklart. En saga skriver Toralv Skjalg, mens foredragsholderen mener det er feil, og faren het Skjalg. Bl.a. står dette i en saga: «En gang da S...

    Les Mer


  • Erling Skjalgsson blir nevnt første gang


    Kategori: Vikingtiden


    I 1996 arrangerte Sola Kommune Erling Skjalgssons jubileet til minne om at det var tusen år siden Erling for første gang dukket opp i sagaene. Men dette er kun basert på Snorre’s Heimskringla, fordi han er faktisk nevnt syv år tidligere i en saga som enda ikke er oversatt til norsk, nemlig Flat...

    Les Mer


  • Hvem var far til Erling Skjalgsson


    Kategori: Diverse


    Innledning Erling Skjalgsson den mektige hersen, vikinghøvdingen og kongens lendmann, som bodde på Sola, har de fleste hørt om. Han var gift med søsteren til kong Olav Tryggvasson, venn med flere konger og som falt til slutt i kamp mot kong Olav Haraldsson, senere Olav den Hellige. Han ...

    Les Mer


  • Olav Trygvasson gifter bort søsteren


    Kategori: Vikingtiden


    Olav Tryggva...

    Les Mer


  • Hvem var Astrid?


    Kategori: Vikingtiden


       Hvem var denne Astrid som ikke ville gifte seg med Erling Skjalgson. Kan vi finne mer ut om henne? For sett med Sola øyne, så var den handlingen som Astrid gjorde på Gulatinget i år 996 arrogant. Hun nektet å gifte seg med Erling en av landets me...

    Les Mer


  • Fornminner og arkeologiske funn i Sola


    Kategori: Solas historie


    Sola er en av de kommunene i landet med flest registrerte fornlevninger og i de senere årene også arkeologiske funn. Opp gjennom årene har forskjellige arkeologer og historikere registrert og noen ganger undersøkt forskjellige av disse. Det finnes ingen helhetlig oversikt, men her på denne siden ...

    Les Mer


  • Livet på Sola under Erling Skjalgsson


    Kategori: Vikingtiden


    I Snorre kan vi lese følgende om Erling Skjalgsson; ”Erling var ofte på hærferd om sommeren og skaffet seg midler, for han holdt ved på den gamle måten med raus og storslått levevis, enda han hadde mindre inntekter og de var vanskeligere å få inn enn i kong Olavs dager, mågen hans. Erling var...

    Les Mer


  • Kongelige byllup på Sola


    Kategori: Vikingtiden


    Kongesagaene heter de viktigste sagene våre. De handler om våre vikingtids konger og deres liv. Ofte er det mange forskjellige konger med historiene. Fortellingen blir på en måte som å spille kort med både konger, damer og knekter. Ofte er dette nesten som en såpeopera. For eksempel denne histori...

    Les Mer


  • Arkeologiske undersøkelser i Sola de siste årene


    Kategori: Solas historie


    I de senere årene har det vært mange arkeologiske utgraving på grunn av bygging av nye kontorbygg, nye boligfelt og utvidelse av veinettet i kommunen. Under er en oversikt over utgravingene og funn. (basert på publiserte artikler på internet eller i aviser) 2018:  Håland

    Les Mer


  • Lendermannen Erling Skjalgsson


    Kategori: Vikingtiden


    At Erling Skjalgsson var øverste leder for over 10 000 soldater vet ikke folk flest. Den normale oppfattelsen var at han var en mektig høvding som satt på Sola. I en saga fortelling som varer i ca. femti år, hører vi om hans strid og vennskap med landets konger og overhoder. Han er ikke skvetten ...

    Les Mer


  • Erling alliansebyggeren


    Kategori: Vikingtiden


    ”Konge mellom jarlar” kaller Torgrim Titlestad en av sine bøker om Erling Skjalgsson. Dette fordi det i perioden fra år 1000 til 1016 var det ingen konge i landet og Erling var den ubestritte lederen av hele vestlandet og deler av sørlandet. Selv Snorre beskriver Erling Skjalgsson med stor respek...

    Les Mer


  • Erlings makt


    Kategori: Vikingtiden


     Erling var ikke bare en stor høvding og en mann med makt fordi han hadde en egen hær. Erling benyttet seg også av at Sola faktisk er meget strategiske plassert geografisk. Hoved-t...

    Les Mer


  • Tor Helliesens forminneregistrering i Sola, 1901-1902


    Kategori: Solas historie


    Her finner du den fantastiske fornminneregistreringen konservator Tor Helliesen gjorde tidlig på 1900 tallet. Disse ble utgitt i Stavanger Museums årbok i 1901 og 1902. For hver gård i Sola registrerte Tor Helliesen forminner. Klikk på kartet til høyre 8det åpnes i et nytt vindu) finn et fornminn...

    Les Mer


  • Erlings siste dag 21.desember 1028


    Kategori: Vikingtiden


    «Tomasmesse før jul la kongen ut fra havna straks ved daggry; da var det fin bør, men nokså kvast. Så seilte han nordover omkring Jæren. Det var vått vær og litt skoddedrev. Det gikk straks bud landvegen over Jæren at kongen seilte utenfor. Da Erling ble var at kongen kom østfra, lot han blåse he...

    Les Mer


  • Erling sin skjebne ble kong Olav Haraldssons sitt fall


    Kategori: Vikingtiden


    Hva mente egentlig kong Olav med det han sa etter at Aslak Fitjaskalle hadde hogd øksa inn i skallen til Erling Skjalgsson. I følge Snorre sa Olav: “ Bare hogg du din elendige tosk ! Nå hogg du Norge av hendene på meg.” Aslak svarte: ”Jeg trodde jeg hogg Norge i hendene på deg nå!” Allerede da så...

    Les Mer


  • Astrid, dronning bestemoren


    Kategori: Vikingtiden


    På en av de andre sidene står det en  beskrivelse av Astrid, gift med Erling Skjalgsson, søster til Olav Tryggvasson og hennes imponerende ætt. På far siden var det rette blodsbånd helt til Harald Hårfagre og på mor siden fra den mektige Vikingkåre ætta og til sagnkongen Ragnar Lodbrok. Prinsippe...

    Les Mer


  • Rygene detektorklubbs funn i Sola


    Kategori: Solas historie


    Rygene Detektorklubb er en klubb for metallsøkere med en spesiell forkjærlighet for eldre historie. Klubben er viet til metallsøking som amatørarkeologisk metode for å lokalisere, identifisere og registrere historisk interessante løsfunn av gjenstander på pløyde marker. Funnene leverer de til nær...

    Les Mer