Bautasteiner et av Solas symbol


I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte.

 Dette er fremdelses korrekt, det står idag flere bausteiner oppreist i Sola. Men som det er skrevet er dessverre flere fjernet. En del av dem er registrert og kan kanskje gjenreises da de kan være bortgjemt i steingjerder eller lignende. Ofte hadde også bøndene bruk for dem til annet som å dekke over en brønn, inngang til løa eller som merkestein.sola historielag, bautateiner, kvileteiner

Bautasteinene er sannsynligvis fra jernalderen eller vikingtid hvor vi har en del mektige gravminner eller bare minnesteiner; bautaene. Noen av disse bautaene kan markere en flatmarksgrav, en gravhaug eller en røys, eller de kan stå i midten av en steinlegning. Bautasteinene ble som regel også reist på eller ved en grav. I innlandet ble mange bautasteiner ofte reist langs de gamle ferdselsveiene, og ute ved kysten stod de på godt synlige steder langs leden.

Skikken med å reise bautastein var alminnelig over hele Skandinavia, og slike bautasteiner finner vi i Norge både fra romertid og vikingtid, mens i Danmark går skikken helt tilbake til bronsealderen.

I innledningen til Heimskringla (Norges kongesagaer) skriver Snorre om jernalderens gravskikk:

» Odin gav lover i landet, de samme som før gjaldt hos Æsene, han gjorde det blant 

annet til lov at alle døde skulle bli brent, og det de eide, båret på bålet med dem. Han sa at hver mann skulle komme til Valhall med slik rikdom som han hadde med seg på bålet; det han hadde gravd ned i jorda sjøl, skulle han også eie. Aska skulle bæres ut på sjøen eller graves ned i jorda. Til minne om stormenn skulle folk gjøre en haug, og etter alle slike menn som det hadde vært manns mot i, skulle de reise bautasteiner; denne skikken holdt seg i lange tider.

Tormod Torfæus som ga ut Norges første historiebok på latin i 1711, skriver dette om bautasteiner: Men vi har for øye noen med adskillig større betydning, nemlig gravsteiner. De er reist enten til minne om én mann eller til minne om mange på en gang, og særlig på steder hvor det ble holdt et slag, og kanskje gjort en bragd. En gang i tiden ble de kalt bautasteiner. For gjennom dem ble minnet om ting som ellers så lett hadde gått tapt på den tiden, forlenget. Og så lenge de var synlige, spurte de følgende slekter etter og fikk greie på hvorfor de sto der, helt til det som de pekte hen på, ble skrevet ned i historiske beretninger

Som vi kan forstå av dette er de fleste bautasteinene reist som et minne, som en gravstein i dag for å markere en grav og ikke i alle tilfeller hvor det er en gravhaug.

Men det er ikke alltid tilfelle at det er bare en gravstein. I Håvamål står det: (Håvamål er det første diktet i den eldre Edda, en samling oldnordiske gudedikt og visdomsdiktning som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet).: «Det er godt med ein son, enda om han kjem seint, etter at far er død. Bautasteinar står sjeldan ved vegen om ikkje frendar fekk reist dei..»

Her er steinene reist for å markere en vei, kanskje også en vei til dødsriket. Vi har i Sola en rekke av bautasteiner som kanskje kan indikere det siste. Det er steinene som opp gjennom tidende er blitt et sagn er blitt kalt ”Erling Skjalgssons Kvilesteiner”. Sagnet om disse Kvilesteiene sier at etter Erling’s død i 1028 la gravfølget hans først til land på Jåsund ved innløpet av Hafrsfjord og for hver gård de passerte ble liket satt ned for at de skulle få hvile. Dette ble markert med en eller flere bautasteiner. 5 ganger hvilte de og på 5 gårder står minnene igjen i dag. Det står ikke 2 steiner eller grupper av steiner på en og samme gård. sola historielag, merovinger

Studerer vi plasseringen av disse steinene nøyere og plotter dem inn ved hjelp av satellitt målinger ser vi noe meget interessant. I dag kan de oppmåles med GPS med en nøyaktighet på noen centimeter. Plasseringen, som vist på kartet og bildet, viser at de ligger på en utrolig rett linje, særlig tatt i betraktning den totale avstand på 7.5 km og at dette er delvis svært kupert terreng.
Se detalj kartposisjon til bautasteinene her:Kvilesteinane

Arkeologen Bjørn Myhre skriver i om dette sagnet knyttet til flere bautasteiner som dag i dag står på rekke og rad langs vestsiden av Hafrsfjord. Trekker vi en linje fra den nordligste på Jåsund, like ved Hafrsfjordbrua til den sørligste som står i skolegården på Sola barneskole og forlenger den så videre vil vi ende opp ved det gamle gårdstunet på gården Sola, hvor også Sola Ruinkyrkje ligger Så hvis en følger Myhre’s beskrivelse at en fortsetter linjen fra siste stein på Sømme så ender en opp ved ruinkirken og det gamle Sola tunet.

Dette er en tilfeldighet vil noen mene. Men hvorfor har noen gjort alt arbeidet med å legge 6 steiner på en rett linje over et kupert terrreng, det må være gjort med en hensikt. Det må også være gjort for å markere noe spesielt. Steinene kan være reist før eller etter Erling’s død, men hvorfor ikke for å markere en så sterk hendelse som Erlings likferd. Uansett mener vi at sagnet ikke kan avkreftes.

Utenom disse er andre bautasteiner som tidligere er registrert i dag fjernet. Kanskje kan de finnes igjen. Tabellen viser en liste over de 22 bautasteiene som er registrert i Sola og kanskje kan noen lete i den nærmeste steingarden og prøve å finne den som mangler.


Flere artikler fra samme kategori: Jernalderen


  • Jernalderen og metallet forandrer igjen folket

    Kategori: Jernalderen


    Tiden går og vi nærmer oss nå ca. 500 f.Kr. da stopper perioden som er kalt bronsealderen. Da ble det slutt på importen av bronse og et annet metall overtok nemlig jern. Som for de forgående periodene, steinalderen og bronsealderen er navnet på denne perioden også relatert til materialet brukt so...

    Les Mer


  • En gårdsstruktur utvikler seg

    Kategori: Jernalderen


    Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Ordet gjerde kommer fra ordet gård slik vi finner det igjen i ord som steingard og skigard. Etter hvert fikk også ordet betydning som innhegna mark, dvs. innmark...

    Les Mer


  • Gravhauger er jernalderens kjennetegn

    Kategori: Jernalderen


    Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal for­søke å r...

    Les Mer


  • Registrerte bautasteiner i Sola

    Kategori: Jernalderen


    1. Jåsund (Erling Skjalgssons kvilestein)

    Les Mer


  • Runesteiner med Sola historie risset inn

    Kategori: Jernalderen


    Se liste over.

    Les Mer


  • Runesteiner og gjenstander med runer i Sola

    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_2213" align="aligncenter" width="251"] Runestein I, Helland[/caption]  

    Les Mer


  • Steinkors i Sola

    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_3016" align="aligncenter" width="291"] Steinkorsene på Tjora i dag[/caption] Etter jernalderen ko...

    Les Mer


  • Trekantede steinsettinger i Sola

    Kategori: Jernalderen


    Rundt om i landet finnes det en mengde forskjellige typer fornminner. En annen helt spesiell type formninne, trekantede steinsettinger er det registrert flere av i Sola.  På folkemunne har disse fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) ...

    Les Mer


  • Jernalderen var gullalderen

    Kategori: Jernalderen


    ”I mars 1897 arbeidet noen med en dreneringsgrøft i dalen på Joa”. Dette et gjengitt ”Soga om Sola og Madla”:  ”Det rant nokså mye vann ut av en oppkomme under en stor stein og dette ville de grøfte bort. Etter første spadestikket inn under steinen trillet det fram en blank gullring. Steinen ble ...

    Les Mer


  • Merovingertid ca 550 e.Kr. En krisetid?

    Kategori: Jernalderen


    Som vi har på andre sider var det stor ak...

    Les Mer


  • Fortidens marinebase var på Sola

    Kategori: Jernalderen


    Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et s...

    Les Mer


  • Veter et varslingssystem fra jernalderen

    Kategori: Jernalderen


    Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover.  Langs kystlinjen i ko...

    Les Mer


  • Bygdeborger i Sola

    Kategori: Jernalderen


    Det er kjent rundt 390 bygdeborger i Norge.Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger.  Bygdeborger kan defineres som forhistoriske anlegg som ligger på vanskelig tilgjengelige naturformasjoner, gjerne bergtopper, som er gjort utilgjengelige ved hjelp av murere av stein eller voller av jord...

    Les Mer


  • Sola i jernalderen, et maktsentrum

    Kategori: Jernalderen


    Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort  romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene ...

    Les Mer