Gravhauger er jernalderens kjennetegn


Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal for­søke å rekonstruere forhistorien. Derfor er det nesten alltid gravgodset som forteller om rikdom eller makt avhengig av hvor sjeldne, unike eller dyre de tingene de finner.

sola historielag, gravhauger
Gravhaugområde på Kolnes

Gravskikken i jernalderen  har forandret seg gjennom hele perioden. Gravene i pre-romersk tid i det første hundreåret etter Kristus var dårlig utstyrte og de døde var brente. Det var få personlige ting i graven.I løpet av det første århundre dukker det for første gang opp fremmede ting eller ting laget av dyrebart materiale. Fra det 300 århundre er det en dramatisk forandring i utstyret i gravene hvor det døde er både brente og gravlagt uten brenning. Romerske importvarer forekommer samt ting i sølv og gull er lagt i graven.

På 4 og 500-tallet ble noen av de døde begravet i full drakt, hvilende på skinn og innhyllet i tepper. Graven ble dekket med en haug, ofte av store dimensjoner. Fra midten på 500-tallet skjer en ny drastisk endring i gravskikken. Antall gravhauger minker og likene blir ofte lagt direkte i jorden, uten haug over og kanskje i en trekiste med veldig få, hvis noen, gravgaver.

Fra ca år 700-tallet og de neste århundrene merkes tydelig en påvirkning av kristen gravskikk, og en ser etter hvert også igjen bevegelse med stort gravutstyr.

sola historielag, gravhauger
Gravhaug på Byberg

Selv de som tidligere har begravet sine døde i de enkleste former, så tar de nå etter den nye skikken. I vikingetiden dominerte de store gravhaugene med rikt utstyr. Skips og båtgravene tyder på en bestemt nordisk tro på at der forestod en reise over havet etter døden. Ferjepenger manglet heller ikke: gullmynten i munnen på den døde. Først omkring år tusen sluttet man her på Vestlandet å legge folk i haug eller markgrav.

Gravminner i seg selv forteller ikke noe om makt, men det er slutninger vi kan trekke på grunnlag av egenskaper ved gravminner som gjør at vi kan bruke dem som indikasjon på maktkonsentrasjon. Disse egenskaper kan være både innhold, form, størrelse og bruk. Også på det symbolske plan med sin ruvende form og dominerende beliggenhet uttrykker de største haugene makt og opphøydhet.

Bak byggingen av en del gravminner må det ligge en arbeidsinnsats som er av et slikt omfang at bare de færreste i samfunnet kunne bli grav­lagt på denne måten. Flere har forsøkt å beregne denne arbeidsinnsat­sen. Med de aktuelle redskaper antar man at en person kunne bygge ca 1 m3 masse pr. dag (Variasjon mellom 0,4-2,0 m3). En gravhaug med tverrmål på ca 30 m og en høyde på 3 m rommer i overkant av 1000 m3 masse som i gjennomsnitt altså tilsvarer 1000 dags­verk. Denne «uproduktive» arbeidsinnsatsen i sommerhalvåret da man ellers hadde nok å ta seg til med i inn- og utmark, indikerer at vi har med personer å gjøre som stod i en helt spesiell maktposisjon. Selvsagt måtte dette arbeidet starte lenge før personen var død. På bakgrunn av de nevnte forhold har forskere kunnet bruke stor­hauger som hjelpemiddel i å rekonstruere maktsentra i jernalderen. Ekspertene har definert en storhaug som en gravhaug med et volum over 400 m3 altså over 400 dagsverk i gjennomsnitt.. Det tilsvarer en 20 m vid og 2,5 m høy gravhaug. å analysere antall og fordeling av slike gravhauger er det gjort lite av til nå i Norge og det lille som er gjort er på avgrensede områder. Sola har de helt glemt så her har vi gjort en del helt på egenhånd.

sola historielag, gravhauger
Liste over gravhauger registret av Tor Helliesen 1901

Så hva har en hatt i Sola av gravhauger? De fleste er dessverre bortryddet av bygdas dyktige bønder opp gjennom tidene, selv om mange har fått skriftlig beskjed om at dette er ulovlig. Vi har her tatt tak i den registreringen konservator Tor Helliesen gjorde i årene 1901 og 1902. Etter denne perioden er mange gravhauger blitt ryddet vekk etter innføring av maskiner for å rydde jordene.

Fra listen under ser vi at det er nesten 500 registrerte gravhauger i Sola for litt over hundre år siden. Gravhaugene er jevnt fordelt over hele kommunen, ja faktisk har alle gårdene i Sola kommune (utenom Lille Risa) registrert gravhauger i en eller annen form og størrelse.

 

Gården med flest hauger er Byberg (44) og det ganske typisk at gravhaugene er plassert på høydedrag som på Byberg hvor de lett kan beskues fra områdene rundt. Helt tydelig for å markere den døde personens makt og plass i datidens samfunn.

Vi ser også at flere av de gårdene med størst antall storhauger Østre Stangeland, Skadberg, Rege , Nord Kolnes og Sola alle omkranser på et vis det store flate området hvor flyplassen ligger i dag. Så dette var nok et markert skille for de forskjellige små høvdinge dømmene. Få av disse gravhaugene i Sola er datert så vi kan si lite om de for den enkelte gård representerer en bestemt tidsperiode i Jernalderen. Men vi kan si at det med stor sannsynlighet har bodd folk mer eller mindre kontinuerlig på gårdene i hele perioden. Det vi også vet er at de store bronsealder haugene som på Jåsund (Nord-Jærens største) og Store og Lille- Melhaug har vært benyttet ikke bare i bronsealderen, men også om igjen senere i Jernalderen. Mer forskning og datering av gravhaugene på Sola vil kunne gi oss en god mulighet til å få nok en brikke til å bestemme livet i Sola i førhistorisk tid.

sola historielag, gravhauger
Sammenligning av antall gravahuger i andre distrikt

Sammenligner vi gravhaugene på Sola med gravhauger andre historiske steder så ser fra den eneste rapporten vi har funnet om dette,(Gravminner og maktsentra. Lars F. Stenvik) at Sola absolutt er å regne med som et sted med stor betydning i jernalderen. Vi må ta denne sammenligningen med en klype salt da vi ikke vet da arealet de forskjellige undersøkelsene dekker ikke er oppgitt og kan være svært forskjellige. Det som er litt interessant er at i Verdal, som vi kanskje kan sammenligne oss med, ligger Stiklestad, også et historisk sted fra vikingtid. Vi skal også huske at de ca. 500 gravminnene i Sola er de som er registrert av Tor Helliesen rundt ca. år 1900. Gravminner som er avdekket i årene etter og særlig de siste 2-3 årene er ikke med.

 

Selv om de fleste gravhaugene i Sola i dag er vekke eller sterkt ødelagte kan en hvis en ser etter oppdage mange. Det er særlig i utmark, på små høydedrag at en finner disse små hagene, ofte med en del løs stein rundt. Det er forbudt å grave i slike hauger.


Flere artikler fra samme kategori: Jernalderen


  • Jernalderen og metallet forandrer igjen folket

    Kategori: Jernalderen


    Tiden går og vi nærmer oss nå ca. 500 f.Kr. da stopper perioden som er kalt bronsealderen. Da ble det slutt på importen av bronse og et annet metall overtok nemlig jern. Som for de forgående periodene, steinalderen og bronsealderen er navnet på denne perioden også relatert til materialet brukt so...

    Les Mer


  • En gårdsstruktur utvikler seg

    Kategori: Jernalderen


    Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Ordet gjerde kommer fra ordet gård slik vi finner det igjen i ord som steingard og skigard. Etter hvert fikk også ordet betydning som innhegna mark, dvs. innmark...

    Les Mer


  • Bautasteiner et av Solas symbol

    Kategori: Jernalderen


    I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte.  Dette er fremdelses k...

    Les Mer


  • Registrerte bautasteiner i Sola

    Kategori: Jernalderen


    1. Jåsund (Erling Skjalgssons kvilestein)

    Les Mer


  • Runesteiner med Sola historie risset inn

    Kategori: Jernalderen


    Se liste over.

    Les Mer


  • Runesteiner og gjenstander med runer i Sola

    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_2213" align="aligncenter" width="251"] Runestein I, Helland[/caption]  

    Les Mer


  • Steinkors i Sola

    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_3016" align="aligncenter" width="291"] Steinkorsene på Tjora i dag[/caption] Etter jernalderen ko...

    Les Mer


  • Trekantede steinsettinger i Sola

    Kategori: Jernalderen


    Rundt om i landet finnes det en mengde forskjellige typer fornminner. En annen helt spesiell type formninne, trekantede steinsettinger er det registrert flere av i Sola.  På folkemunne har disse fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) ...

    Les Mer


  • Jernalderen var gullalderen

    Kategori: Jernalderen


    ”I mars 1897 arbeidet noen med en dreneringsgrøft i dalen på Joa”. Dette et gjengitt ”Soga om Sola og Madla”:  ”Det rant nokså mye vann ut av en oppkomme under en stor stein og dette ville de grøfte bort. Etter første spadestikket inn under steinen trillet det fram en blank gullring. Steinen ble ...

    Les Mer


  • Merovingertid ca 550 e.Kr. En krisetid?

    Kategori: Jernalderen


    Som vi har på andre sider var det stor ak...

    Les Mer


  • Fortidens marinebase var på Sola

    Kategori: Jernalderen


    Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et s...

    Les Mer


  • Veter et varslingssystem fra jernalderen

    Kategori: Jernalderen


    Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover.  Langs kystlinjen i ko...

    Les Mer


  • Bygdeborger i Sola

    Kategori: Jernalderen


    Det er kjent rundt 390 bygdeborger i Norge.Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger.  Bygdeborger kan defineres som forhistoriske anlegg som ligger på vanskelig tilgjengelige naturformasjoner, gjerne bergtopper, som er gjort utilgjengelige ved hjelp av murere av stein eller voller av jord...

    Les Mer


  • Sola i jernalderen, et maktsentrum

    Kategori: Jernalderen


    Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort  romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene ...

    Les Mer