Trekantede steinsettinger i Sola


Rundt om i landet finnes det en mengde forskjellige typer fornminner. En annen helt spesiell type formninne, trekantede steinsettinger er det registrert flere av i Sola.  På folkemunne har disse fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) og De fem dårlige jomfruene (Norheim). Disse trekantede steinsettingene er enten kantlagt eller helt brolagte med stein og ligger forholdsvis lavt i terrenget. I hver spiss av trekanten står det, eller har stått, en oppreist bautastein. Flere av de trekantede steinsettingene har også en forsenkning i midten. Her har det kanskje også stått en bautastein eller kanskje en høy mast.

Trekantede steinsettinger kan deles inn i tre forskjellige typer; triangler, treodder og stjerner.

 Trianglene har en trekantet fasong og er som regel laget med like lange sider, eller med to lengre og en kortere side. Dette er som regel de minste anleggene, med sider i en størrelsesorden fra 1 til8 meter. Her dreier det seg som regel om lave byggverk, som regel kun med ett lag stein. Disse er de vanligste ute ved kysten.

Treoddene har også en trekantet fasong, der sidene svinger litt inn mot midten, noe som gir dem et litt mer stjerneformet utseende.  Disse anleggene er vanligvis bygd som jordhauger, av og til med steinsatt rundt kantene, men også som rene steinsettinger. De varierer i størrelse, med armer fra 7 til22 meter og kan være opp til en meter høye.

 sola historielag, steintrekant

Stjernene er anlegg som har tre like armer som går ut fra sentrum, med omtrent lik vinkel mellom armene. De varierer i størrelse, fra 4 til godt over22 meter lange armer, og opp til en meter i høyde.

Totalt er det registrert rundt 150 slike anlegg i Norge og Sola 5 stykk.

Sør-Kolnes – En trekantet steinsetting omgitt av små steiner. Hver av sidene omtrent9 meter lange, med en oppreist stein i hver ende – forsvunnet.

Sør-Kolnes – en forsvunnet trekantet steinsetting. Omtrent14 meter.

Slik beskrives den ene steinsettingen på Sør-Kolnes av antikvar Nic. Nicolaysen, i hans beskrivelse av Stavangers Amt: ”Paa Kolnes var der 1842 paa en jordryg en rad av af 11 hauger af forskjellig størrelse, deriblandt en firkantet, nær derved en kullkastet 7 al. lang bautasten, og i den ene ende af raden en lav lav med smaa stene omgiven trekant, hvoraf hver side 22 alen lang, med en opreist sten i hver spids, en bautastein idenfor den ene spids og tilforn en lignende udenfor den anden spids.” Så tidlig som i 1863 var dessverre denne og den andre på Sør-Kolnes fjernet.

Risa – En trekantet haug, omtrent12 meter i hver retning – forsvunnet.

 

sola historielag, steintrekant

Haga – To trekantede steinsettinger, en på 14 meter og den andre på 26 meter, den ene er fremdeles synlig. (se bilder) Slik beskriver Helliesen steinsettingene på Haga i 1901: ”Trearmet gravhaug med vel fjorten meter afstand mellom spidserne. Den ene arm peger lige mod stranden og afstanden fra dens spids til stranden er kun fire meter…

En større trearmet lav gravhaug. Afstanden mellom armspidserne er 26 meter. En større sten ligger i nærheden av hver armspids. Midtpartiet av haugen er oprodet.

Hva symboliserte så disse steinsettingene, hvorfor ble de laget og av hvem? Selv om de ikke krevde like mye ressurser som en stor gravhaug er det mer symbolikk forbundet med en slik spesielt formet steinsetting. En teori er om at trekantene kan symbolisere røttene til Ygdrasil, livets tre. I midten på mange av steinsettingene har man jo spor etter enten bautasteiner eller hull hvori det kunne ha stått en stor stokk. Skulle dette kanskje symbolisere Ygdrasil? I norrøn mytologi finner vi nemlig asketreet Ygdrasil som har tre røtter. Det er her verset vi hadde med i begynnelsen kommer inn. Det var under dette treet at gudene skulle samles etter Ragnarok, for å spille brettspill og holde rådslagning. Nornene bodde like ved treet, gudinnene som spinner livstrådene og øser kildevann på treet slik det ikke skal visne.

En annen teori går på at siden det er forholdsvis sjelden at man finner graver i disse steinsettingene, så kan det være monumenter bygget over folk som aldri kom tilbake, som døde ute i den store verden.

 

 


Flere artikler fra samme kategori: Jernalderen


  • Jernalderen og metallet forandrer igjen folket

    Kategori: Jernalderen


    Tiden går og vi nærmer oss nå ca. 500 f.Kr. da stopper perioden som er kalt bronsealderen. Da ble det slutt på importen av bronse og et annet metall overtok nemlig jern. Som for de forgående periodene, steinalderen og bronsealderen er navnet på denne perioden også relatert til materialet brukt so...

    Les Mer


  • En gårdsstruktur utvikler seg

    Kategori: Jernalderen


    Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Ordet gjerde kommer fra ordet gård slik vi finner det igjen i ord som steingard og skigard. Etter hvert fikk også ordet betydning som innhegna mark, dvs. innmark...

    Les Mer


  • Gravhauger er jernalderens kjennetegn

    Kategori: Jernalderen


    Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal for­søke å r...

    Les Mer


  • Bautasteiner et av Solas symbol

    Kategori: Jernalderen


    I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte.  Dette er fremdelses k...

    Les Mer


  • Registrerte bautasteiner i Sola

    Kategori: Jernalderen


    1. Jåsund (Erling Skjalgssons kvilestein)

    Les Mer


  • Runesteiner med Sola historie risset inn

    Kategori: Jernalderen


    Se liste over.

    Les Mer


  • Runesteiner og gjenstander med runer i Sola

    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_2213" align="aligncenter" width="251"] Runestein I, Helland[/caption]  

    Les Mer


  • Steinkors i Sola

    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_3016" align="aligncenter" width="291"] Steinkorsene på Tjora i dag[/caption] Etter jernalderen ko...

    Les Mer


  • Jernalderen var gullalderen

    Kategori: Jernalderen


    ”I mars 1897 arbeidet noen med en dreneringsgrøft i dalen på Joa”. Dette et gjengitt ”Soga om Sola og Madla”:  ”Det rant nokså mye vann ut av en oppkomme under en stor stein og dette ville de grøfte bort. Etter første spadestikket inn under steinen trillet det fram en blank gullring. Steinen ble ...

    Les Mer


  • Merovingertid ca 550 e.Kr. En krisetid?

    Kategori: Jernalderen


    Som vi har på andre sider var det stor ak...

    Les Mer


  • Fortidens marinebase var på Sola

    Kategori: Jernalderen


    Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et s...

    Les Mer


  • Veter et varslingssystem fra jernalderen

    Kategori: Jernalderen


    Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover.  Langs kystlinjen i ko...

    Les Mer


  • Bygdeborger i Sola

    Kategori: Jernalderen


    Det er kjent rundt 390 bygdeborger i Norge.Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger.  Bygdeborger kan defineres som forhistoriske anlegg som ligger på vanskelig tilgjengelige naturformasjoner, gjerne bergtopper, som er gjort utilgjengelige ved hjelp av murere av stein eller voller av jord...

    Les Mer


  • Sola i jernalderen, et maktsentrum

    Kategori: Jernalderen


    Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort  romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene ...

    Les Mer