Veter et varslingssystem fra jernalderen


Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover.  Langs kystlinjen i kommunen fra Byberg i sør til Jåsund i nord er det flere høyder hvor en har en flott utsikt nordover og sørover. Denne geografiske fordelen ble tidlig brukt til et varslingssystem for å melde farer.

Varsling og signalgiving er noe som har utviklet seg opp gjennom tidene. Den første metoden var selvsagt rop, men det hadde sine store begrensinger og virket bare på korte avstander. Senere kom bruk av røyk og ild for varsling av f.eks. fiendtlige styrker. Allerede så langt tilbake som Trojanske krigen nevnes bruken av fakkelsignaler.  Metoden kom også til Norge uten at en vet akkurat når. Dette ble videre utviklet til et vetevarslings system og ble lovpålagt i Gulatingsloven ca. år 950 e.Kr.  Varslingen gikk ut på å tenne vetene og bøndene var pålagt å sitte vetevakt

Denne tidlige organisering av militære styrker langs kysten vår går under navnet leidang. Dette var en måte å dele mobiliserbare styrker inn i distrikter. Et distrikt skulle kunne stille med nok mannskaper til å bemanne et krigsskip. Selv om man vanligvis ser på kong Håkon den Gode som leidangens og vetenes far, er det ganske sikkert en videreutvikling av en urgammel måte å organisere forsvaret langs kysten vår. Årsaken til at kong Håkon har fått hele æren, er at de første lovene omkring bruk av og vakthold ved vetene og leidangen var det han som stod bak. (nedskrevet i Gulatingsloven ca. år 950 e.Kr.)

sola historielag,vete varsling

Langs hele kysten av Rogaland finner vi en mengde steder med navn som gjør at de kan knyttes til vår tidligste form for kommunikasjon, vetene. Dette er lokaliteter hvor det kanskje en eller annen gang i vår historie, ved en eller annen anledning, har stått en vete.

Hvor mange veter det har vært i Sola opp gjennom tidene er uvisst, men det går an å spore opp en del steder vi vet det har vært veter og en del steder hvor det sannsynligvis har vært veter og en del stedsnavn som blant annet inneholder vara, varde, vete og vite. Slike stedsnavn er Vigdelsveten, Storevarden, Tormodvarden, Hedlestøveten, Varaberget, Araberget, Varafjell, Varden, og Store Feisten varde. De to første vet vi sikkert er blitt brukt i vetevarslingssystemet.

Organiseringen av et slikt vetesystem fungerte slik at man i ufredstid hadde utplassert vakter ved vetene. Veten som bestod av brennbart materiale må ikke forveksles med en varde. En varde er bygget opp av stein, mens en vete er laget av store tømmerstokker eller lyng. Ordet ble faktisk misforstått under dansketiden og kommer av samme ordet som på engelsk er warden =vakt.. Lyngvetene ble brukt for å varsle de mer lokale vetene og var raske å antenne, men kunne bare sees over korte distanser. De store vetene, laget av store stokker, tok lengre tid å antenne, men når de brant kunne de sees over lange avstander og på det viset varsle mange av de omliggende vetene.

Når styrkene ble mobilisert ved hjelp av disse vetene og budstikke samlet noen seg ved leidangsskipene mens andre møtte opp ved de lokale forsvarsanleggene og bygdeborgene.


Flere artikler fra samme kategori: Jernalderen


  • Jernalderen og metallet forandrer igjen folket

    Kategori: Jernalderen


    Tiden går og vi nærmer oss nå ca. 500 f.Kr. da stopper perioden som er kalt bronsealderen. Da ble det slutt på importen av bronse og et annet metall overtok nemlig jern. Som for de forgående periodene, steinalderen og bronsealderen er navnet på denne perioden også relatert til materialet brukt so...

    Les Mer


  • En gårdsstruktur utvikler seg

    Kategori: Jernalderen


    Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Ordet gjerde kommer fra ordet gård slik vi finner det igjen i ord som steingard og skigard. Etter hvert fikk også ordet betydning som innhegna mark, dvs. innmark...

    Les Mer


  • Gravhauger er jernalderens kjennetegn

    Kategori: Jernalderen


    Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal for­søke å r...

    Les Mer


  • Bautasteiner et av Solas symbol

    Kategori: Jernalderen


    I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte.  Dette er fremdelses k...

    Les Mer


  • Registrerte bautasteiner i Sola

    Kategori: Jernalderen


    1. Jåsund (Erling Skjalgssons kvilestein)

    Les Mer


  • Runesteiner med Sola historie risset inn

    Kategori: Jernalderen


    Se liste over.

    Les Mer


  • Runesteiner og gjenstander med runer i Sola

    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_2213" align="aligncenter" width="251"] Runestein I, Helland[/caption]  

    Les Mer


  • Steinkors i Sola

    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_3016" align="aligncenter" width="291"] Steinkorsene på Tjora i dag[/caption] Etter jernalderen ko...

    Les Mer


  • Trekantede steinsettinger i Sola

    Kategori: Jernalderen


    Rundt om i landet finnes det en mengde forskjellige typer fornminner. En annen helt spesiell type formninne, trekantede steinsettinger er det registrert flere av i Sola.  På folkemunne har disse fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) ...

    Les Mer


  • Jernalderen var gullalderen

    Kategori: Jernalderen


    ”I mars 1897 arbeidet noen med en dreneringsgrøft i dalen på Joa”. Dette et gjengitt ”Soga om Sola og Madla”:  ”Det rant nokså mye vann ut av en oppkomme under en stor stein og dette ville de grøfte bort. Etter første spadestikket inn under steinen trillet det fram en blank gullring. Steinen ble ...

    Les Mer


  • Merovingertid ca 550 e.Kr. En krisetid?

    Kategori: Jernalderen


    Som vi har på andre sider var det stor ak...

    Les Mer


  • Fortidens marinebase var på Sola

    Kategori: Jernalderen


    Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et s...

    Les Mer


  • Bygdeborger i Sola

    Kategori: Jernalderen


    Det er kjent rundt 390 bygdeborger i Norge.Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger.  Bygdeborger kan defineres som forhistoriske anlegg som ligger på vanskelig tilgjengelige naturformasjoner, gjerne bergtopper, som er gjort utilgjengelige ved hjelp av murere av stein eller voller av jord...

    Les Mer


  • Sola i jernalderen, et maktsentrum

    Kategori: Jernalderen


    Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort  romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene ...

    Les Mer