Runesteiner med Sola historie risset inn


Se liste over. Runesteiner i Sola

Det finnes over 2000 runesteiner i Skandinavia fra perioden ca. 950-1100, men i Norge har vi bare ca. 50 av dem. I vikingtiden var skikken med å reise runeesteiner en mote som begynner i Danmark og sprer seg til Sør-Norge og Vest-Sverige i slutten av 900-årene.

Med få unntak er alle innskriftene skrevet på samme formel: ”x reiste denne stein” eller ”x lot reise denne stein til minne om y”. De fleste innskrifter opplyser om forholdet mellom x og y, og mange inneholder også tilleggsinformasjon. I Sola har vi flere eksempler av denne  runeskriften. På Sola er det registret 11 gjenstander eller steiner med runeinnskrifter. Av disse er det blykors med runer.

Når en person gikk bort i gamle dager, var dette ensbetydende med en skikkelig gravlegging og deretter nesten like viktig et heidundrendes gravøl. Dette var også tilfelle i Sola. Her er vi nemlig så utrolig heldige at vi har bevis for det, i form av en lang runestein. Denne steinen står i dag i museumsparken i Stavanger.

I 1909 eller 1910 fikk Tor Helliesen ved museet i Stavanger en beskjed fra grunneieren på bruk 1 på Skadberg, Peder P. Skadberg (1858-1931). Peder kunne nemlig fortelle at han hadde oppdaget en lang stein i potetkjelleren. Den var lagt som møne i kjelleren og etter at Peder hadde kikket nøyere etter oppdaget han at det var figurer på den lange steinen. Helliesen dro straks ut til Skadberg for å undersøke steinen og kunne straks slå fast at det dreide seg om runer. Det viste seg at steinen var hele 365 cmlang og mellom 40 og 48 cmbred. Noen år senere klarte konservator Eyvind de Lange å kjøpe steinen fra Peder, for Stavanger museum.

sola historielag,runestein

Både den kjente runeforskeren Magnus Olsen og steinkorseksperten Aslak Liastøl undersøkte senere runene på steinen. Den var allerede ganske nedslitt og vanskelig å tyde, men allikevel klarte de det og begge er ganske enige om hva som stod på steinen: Ölhúsmenn reistu stein þenna eptir Skarða, en þeir drukku erfi hans

 Det betyr: ”Deltakere i ølgildet reiste denne steinen etter Skarde da de drakk hans arveøl”

Her har altså Skarde gått bort og nå hadde slekt og venner samlet seg for å få ham i jorden. Festen må ha vært riktig livlig, ellers kanskje Skarde var en betydningsfull person, siden deltagerne på gravølet har brukt så mye ressurser på å reise en minnestein etter ham.

Det var ved en slik anledning at arven skulle gjøres opp, hele nærmiljøet kom sammen i en sosial setting og gamle bånd ble forsterket. Derfor hadde en slik sammenkomst en viktig sosial, økonomisk og rettslig funksjon. På denne tiden var det ikke noe forliksråd, teknisk etat, formannskap eller kommunestyre, nei dette ordnet man under gravølet. Denne steinen er kanskje reist for å forsegle de avtalene som ble inngått under Skardes gravøl.

Fra gården Helland kjenner vi til hele tre runesteiner. Dessverre er kun to av disse fremdeles bevart. Begge står de nære stedene der de opprinnelig ble plassert, og kan beskues av besøkende. Den tredje ble slått i stykker og brukt som fyllmasse.

Ut fra typen runer, Jær-manske, vet man at de to steinene som fremdeles eksisterer ble reist rundt år 1000. De er altså samtidige med Erling Skjalgsson. På den ene kan vi lese at ”Tormod reiste denne steinen etter Trond, sin sønn”. Vi skal ikke se bort fra at steinen er reist av faren til Trond for å sikre enken og barna retten på eiendommen Trond eide. Da er det også interessant at ikke langt unna finner vi haugen med navnet Tormodrulla eller Tormodvarden! Runene på den andre steinen har ekspertene tolket til å lyde: ”Skardo reiste denne sten efter Bjalve, sin søn, en saare god mand”. Kan denne Skardo kanskje være den samme Skarde som ble gravlagt på Skadberg? Utrolig spennende tekster, som begge åpner for spekulasjoner og tolkninger, alene eller sett i sammenheng med andre runer og stedsnavn.

Begge disse steinene nevnes av de Fine i hans beskrivelse av distriktet i 1745. Da er den første lagt ned midt i et gårdstun, mens den andre fremdeles står oppreist like nedenfor. Tor Helliesen kom til Helleland i begynnelsen på 1900-tallet og fikk satt opp den nedlagte steinen, slik den står i dag. Ta en tur og kikk på dem, de er begge merket.

En annen og enda mer spennende runestein med tilknytning til Sola finner vi, som Skadbergsteinen, inne på Stavanger Museum. Det dreier som om en stein som har hatt en litt omflakkende tilværelse. Dette er  kanskje et mest spennende samtidsdokumentasjon av en av de mest dramatiske hendelsene i norsk vikingtid. Runesteinen vi snakker om er Erlingskrossen, minnesteinen etter Erling Skjalgsson, som i dag står like innfor inngangen til Stavanger museum.

Første gang denne steinen nevnes er av amtman de Fine i 1745. ”Lige tvert over for Kongsgaarden på Landvejen er opreist et gammelt Steen Kors 5 alen høy og 1 ½ al: breed a feen heel Steen, paa Syndre side af samme staar udhuggen et Hierte, med et Kors over, paa den Nordre side visses at have været udhuggen Rune-Bogstaver, som nu ere aldeeles ukiendelige. Bakken hvorpaa Korsset staar har siden været brugt i gamle tiider til Rætter Platz, og kaldes Steyle-bakken.

Selv om runene var veldig forvitret klarte Fridtjov Birkeli å tolke mesteparten av teksten i 1952, ved hjelp av et mørkt telt og kunstig belysning. Litt bearbeidet lyder teksten: ”Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling sin herre da han ble sveket ut av løftingen da han sloss med Olav.” Altså et dokument som forteller at Erling ble lurt ned fra løftingen bakerst på landskipet sitt, for så å bli slått i hjel. I tillegg lærer vi at Erling hadde en egen prest.

Disse runene må være laget etter at Erling ble drept oppe ved Bokn og før Olav hadde blitt helgen. Det gir oss et vindu mellom 1028 og 1031. Dette er altså et samtidsdokument av de sjeldne. Det er reist en kopi av steinen på Kongshaug ved Sola sentrum.


Flere artikler fra samme kategori: Jernalderen


  • Jernalderen og metallet forandrer igjen folket


    Kategori: Jernalderen


    Tiden går og vi nærmer oss nå ca. 500 f.Kr. da stopper perioden som er kalt bronsealderen. Da ble det slutt på importen av bronse og et annet metall overtok nemlig jern. Som for de forgående periodene, steinalderen og bronsealderen er navnet på denne perioden også relatert til materialet brukt so...

    Les Mer


  • En gårdsstruktur utvikler seg


    Kategori: Jernalderen


    Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Ordet gjerde kommer fra ordet gård slik vi finner det igjen i ord som steingard og skigard. Etter hvert fikk også ordet betydning som innhegna mark, dvs. innmark...

    Les Mer


  • Hafrsfjord en marinebase for 1500-år siden


    Kategori: Jernalderen


    Av: Tor Erik Hansen Hafrsfjord, var det kun slaget i år 872 eller var det mer som satte fjorden på kartet. Jeg følger med på hva foreningen "Funn i Hafrsfjord" driver med. Det jobber veldig systematisk og nøye for å finne spor fra slaget i år 872 og det er bra, men e...

    Les Mer


  • Bautasteiner et av Solas symbol


    Kategori: Jernalderen


    I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte.  Dette er fremdelses k...

    Les Mer


  • Registrerte bautasteiner i Sola


    Kategori: Jernalderen


    1. Jåsund (Erling Skjalgssons kvilestein)

    Les Mer


  • Runesteiner og gjenstander med runer i Sola


    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_2213" align="aligncenter" width="251"] Runestein I, Helland[/caption]  

    Les Mer


  • Steinkors i Sola


    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_3016" align="aligncenter" width="291"] Steinkorsene på Tjora i dag[/caption] Etter jernalderen ko...

    Les Mer


  • Trekantede steinsettinger i Sola


    Kategori: Jernalderen


    Rundt om i landet finnes det en mengde forskjellige typer fornminner. En annen helt spesiell type formninne, trekantede steinsettinger er det registrert flere av i Sola.  På folkemunne har disse fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) ...

    Les Mer


  • Merovingertid ca 550 e.Kr. En krisetid?


    Kategori: Jernalderen


    Som vi har på andre sider var det stor ak...

    Les Mer


  • Fortidens marinebase var på Sola


    Kategori: Jernalderen


    Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et s...

    Les Mer


  • Veter et varslingssystem fra jernalderen


    Kategori: Jernalderen


    Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover.  Langs kystlinjen i ko...

    Les Mer


  • Bygdeborger i Sola


    Kategori: Jernalderen


    Det er kjent rundt 390 bygdeborger i Norge.Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger.  Bygdeborger kan defineres som forhistoriske anlegg som ligger på vanskelig tilgjengelige naturformasjoner, gjerne bergtopper, som er gjort utilgjengelige ved hjelp av murere av stein eller voller av jord...

    Les Mer


  • Sola i jernalderen, et maktsentrum


    Kategori: Jernalderen


    Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort  romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene ...

    Les Mer


  • Gravhauger er jernalderens kjennetegn


    Kategori: Jernalderen


    Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal for­søke å r...

    Les Mer


  • Jernalderen var gullalderen


    Kategori: Jernalderen


    ”I mars 1897 arbeidet noen med en dreneringsgrøft i dalen på Joa”. Dette et gjengitt ”Soga om Sola og Madla”:  ”Det rant nokså mye vann ut av en oppkomme under en stor stein og dette ville de grøfte bort. Etter første spadestikket inn under steinen trillet det fram en blank gullring. Steinen ble ...

    Les Mer