Erlings makt


 Erling var ikke bare en stor høvding og en mann med makt fordi han hadde en egen hær. Erling benyttet seg også av at Sola faktisk er meget strategiske plassert geografisk. Hoved-trafikken i fredstid og ufredstid den gangen gikk med skip langs kysten. Og ser vi da langs hele landets kyststripe så er faktisk strekningen Egersund til Sola det strekket hvor det er lengst mellom gode havner og sikkert le.

Erling visste godt om det samme som vi ser i dag når vi står i hagen på Sola Ruinkyrkje og ser utover. Da ser vi rett på varden i Hengsøya på Tjør en plass de helt opp til moderne tid har tatt los. Indre leia starter her og farvannet er veldig urydding, med mye skjær og småøyer. Når det var fred i vikingtiden nådde handelskipene omtrent hit etter en dags seilas fra Egersund eller motsatt veg fra Avaldsnes. Her overnattet de før reisen videre nord og de måtte betale los og skatt, noe som bidro til å opprettholde Erlings posisjon.

Bekreftelsen på en dags seilas til Avaldsnes med et tungt lastet handelskip ser vi i Snorre da Asbjørn Selsbane seilte nordover etter at han hadde fått korn av Erling ” Da han var ferdig til å seile, fulgte Erling ham ut og gav ham vennegaver ; de skiltes som kjære venner.  Asbjørn fikk god bør og la til ved Avaldsnes på Karmøy om kvelden, og ble der natta over.”

Erling hadde fra sin høye utkikkspost på Solagården full kontroll over sundet mellom Sola-landet og Rott. I ufredstid kunne Erling ha skip både i den godt skjulte havnen på Rott samt i Risavika og i Hafrsfjord. Denne ordningen med å ta los eller kjentmann i dette sundet har nok Solabuen nok gjort i uminnelige tider. Vi vet fra utgravinger av nausttuftene og ved Sola kirkegård at det har bodd folk i dette området fra Kristi fødsel og de visste nok tidlig om det har farvannet forbi Jærens rev. Faktisk er det nevnt hos Snorre allerede på Harald Hårfagres tid. Da skulle en av hans sønner, Gudrød Ljome seile til Rogaland for å hevne at Eirik Blodøks hadde drept broren hans, Ragnar Rettlebeine. (Ja nok en halvbror drept av Eirik og Gunnhild.) Mot gode råd reiste han allikevel, på vinterstid og det blåste storm. Da han kom forbi Jæren gikk skipet ned og han alle om bord druknet.

sola historielag,erling skjalgsson
Tønsberg

Det Erling derimot tidlig fant ut var at ved å kontrollere et ”stoppested” i tillegg til Sola, så ville han kontrollere hele denne delen av kysten. I ufredstid og lite dagslys har vi sett at det er vanskelig å seile helt fra Egersund til Avaldsnes. Erling satte derfor sin egen årmann på Avaldsnes og det første kong Olav Haraldsson gjorde, var å bytte ham ut med sin egen. Selv om Erling måtte gi seg så seg vet vi at kong Olav måtte ved to anledninger vente lenge på den rette vinden i Egersund for å klare dette strekket. Noe vi kommer tilbake til. Erling satt nemlig midt i mellom og utnyttet denne makten til eget beste. Om sommeren var normalt sett lyst nok og bra vær til å seile både langt til sjøs og lengre strekk slik at da kunne fienden komme forbi.

Studerer vi så hva kong Olav Haraldsson gjorde etter at han hadde kommet i direkte ufred med Erling får vi et interessant bilde. Vi vet at Erling tok inn skattene på Vestlandet, mens Olav tok dem inn i Trøndelag, pluss på Østlandet og Sørlandet. For ikke å miste makt og anseelse måtte kongen personlig med jevne mellomrom ta inn disse skattene.  For å reise mellom sine områder hadde da Olav to alternativer, enten langs kysten eller opp gjennom dalene. Etter episoden på Avaldsnes i 1023 hvor Tore Sel ble drept er det full strid mellom Erling og kongen og Erling gjorde hva han kunne for å hindre at kongen kunne reise forbi her.

Olav reiste etter denne dramatiske episoden nordover og var en periode i Hardanger for å ta inn skatter. Da det ble høst, seilte han inn fjorden og tok derfra opp i Valdres, brant, herjet under unnskyldning av at folkene der skulle kristnes. Deretter drog han nordover gjennom Gudbrandsdalen og helt til fjellet og stanset ikke før han kom til Trondheim. Der var han om vinteren. Da det lei utpå våren året 1024, gjorde kong Olav skipene sine klare. Så seilte han sørover langs landet for det var da sommer og han kunne seile langt ut og forbi. Om høsten drog kong Olav inn i Viken og så videre opp i Opplanda. Her ordner han seg” fri ” passasje ved giftermål med nær slekt. Året etter i 1025 på vinteren, reiste kong Olav sørover igjen over Toten og Hadeland og ut i Viken. Han turte altså ikke reise forbi Sola.

erling skjalgsson, sola historielag
Fra Hafrsfjordspillene 2006

 

Om våren kom han til Tønsberg, hvor kan han lot ruste ut skipene sine fordi han hadde hørt at kong Knut, kongen over Danmark og England hadde samlet en hær og var på veg mot Norge. Kong Knut kom ikke, og Olav blir vinteren over i Sarpsborg. Samme vinteren sendte Olav en av sine menn for å få inn skatter i Trøndelag. Han tok vegen først gjennom Opplanda og til Nidaros. Kongens sendemann torde altså ikke reise langs kysten, men valgte turen innenlands.

Året er 1026 og kong Olav var i Sarpsborg og Knut den mektige i Danmark. Da det lei på våren, reiste kong Knut vest til England. Kongen starter nå en ferd vestover nordover langs land. Han ble liggende lenge i Egersund og vente på bør. Han fikk høre at Erling og jærbuene sammen med ham lå i samling og hadde en hær av folk. De ventet så på den rette vinden og seilte så oppover langs Jæren, og om kvelden nådde de til Kvitsøy og la til der. Et sted som sannsynlig har vært et slags fristed. Etterpå kong Olav nordover til Trondheim og ble der over vinteren.

Om våren reiste kong Olav fra Nidaros, men han drog med seg hirden og hadde  også kalt ut bondehæren, leidangen langs kysten. Alle lendmenn nordfra landet fulgte ham. Kong Olav turte altså ikke reise alene og hadde mobilisert hele styrken langs kysten. Men Erling hadde hørt dette og hadde tidlig reist til kong Knut i England med sønnene sine.

Erling kommer tilbake og året etter lager han en allianse og avtale med kong Knut i Egersund. Hva som skjer etter dette i striden mellom Erling og kongen skal vi komme tilbake i en annen artikkel.


Flere artikler fra samme kategori: Vikingtiden


  • Vikingtiden starter

    Kategori: Vikingtiden


     Vi er kommet til år 793 og er fremdeles i hva arkeologene kaller jernalderen. Stedet er en liten øy i Nord-England, ca100 km nord for Newcastle, den nakne og forblåste øya Lindi...

    Les Mer


  • Slaget i Hafrsfjord

    Kategori: Vikingtiden



  • Sote jarl som døde i slaget i Hafrsfjord og skal være begravd i Sothaug på Jåsund

    Kategori: Vikingtiden


    Ved innløpet til Hafrsfjord, på Jåsund siden, ligger det som en gang var Nord-Jærens største gravhaug. Den har en gang vært hele 40 meter i diameter og 5-6 meter høy. Dessverre er haugen blitt ødelagt av gravrøvere og utgraving på 1800-tallet. En lignende haug (Mjughaug) har ligget på motsatt sid...

    Les Mer


  • Hva skjedde i Sola etter år 872?

    Kategori: Vikingtiden



  • Erling Skjalgsson blir nevnt første gang

    Kategori: Vikingtiden


    I 1996 arrangerte Sola Kommune Erling Skjalgssons jubileet til minne om at det var tusen år siden Erling for første gang dukket opp i sagaene. Men dette er kun basert på Snorre’s Heimskringla, fordi han er faktisk nevnt syv år tidligere i en saga som enda ikke er oversatt til norsk, nemlig Flat...

    Les Mer


  • Olav Trygvasson gifter bort søsteren

    Kategori: Vikingtiden


    Olav Tryggva...

    Les Mer


  • Hvem var Astrid?

    Kategori: Vikingtiden


       Hvem var denne Astrid som ikke ville gifte seg med Erling Skjalgson. Kan vi finne mer ut om henne? For sett med Sola øyne, så var den handlingen som Astrid gjorde på Gulatinget i år 996 arrogant. Hun nektet å gifte seg med Erling en av landets me...

    Les Mer


  • Livet på Sola under Erling Skjalgsson

    Kategori: Vikingtiden


    I Snorre kan vi lese følgende om Erling Skjalgsson; ”Erling var ofte på hærferd om sommeren og skaffet seg midler, for han holdt ved på den gamle måten med raus og storslått levevis, enda han hadde mindre inntekter og de var vanskeligere å få inn enn i kong Olavs dager, mågen hans. Erling var...

    Les Mer


  • Kongelige byllup på Sola

    Kategori: Vikingtiden


    Kongesagaene heter de viktigste sagene våre. De handler om våre vikingtids konger og deres liv. Ofte er det mange forskjellige konger med historiene. Fortellingen blir på en måte som å spille kort med både konger, damer og knekter. Ofte er dette nesten som en såpeopera. For eksempel denne histori...

    Les Mer


  • Lendermannen Erling Skjalgsson

    Kategori: Vikingtiden


    At Erling Skjalgsson var øverste leder for over 10 000 soldater vet ikke folk flest. Den normale oppfattelsen var at han var en mektig høvding som satt på Sola. I en saga fortelling som varer i ca. femti år, hører vi om hans strid og vennskap med landets konger og overhoder. Han er ikke skvetten ...

    Les Mer


  • Erling alliansebyggeren

    Kategori: Vikingtiden


    ”Konge mellom jarlar” kaller Torgrim Titlestad en av sine bøker om Erling Skjalgsson. Dette fordi det i perioden fra år 1000 til 1016 var det ingen konge i landet og Erling var den ubestritte lederen av hele vestlandet og deler av sørlandet. Selv Snorre beskriver Erling Skjalgsson med stor respek...

    Les Mer


  • Erlings siste dag 21.desember 1028

    Kategori: Vikingtiden


    «Tomasmesse før jul la kongen ut fra havna straks ved daggry; da var det fin bør, men nokså kvast. Så seilte han nordover omkring Jæren. Det var vått vær og litt skoddedrev. Det gikk straks bud landvegen over Jæren at kongen seilte utenfor. Da Erling ble var at kongen kom østfra, lot han blåse he...

    Les Mer


  • Erling sin skjebne ble kong Olav Haraldssons sitt fall

    Kategori: Vikingtiden


    Hva mente egentlig kong Olav med det han sa etter at Aslak Fitjaskalle hadde hogd øksa inn i skallen til Erling Skjalgsson. I følge Snorre sa Olav: “ Bare hogg du din elendige tosk ! Nå hogg du Norge av hendene på meg.” Aslak svarte: ”Jeg trodde jeg hogg Norge i hendene på deg nå!” Allerede da så...

    Les Mer


  • Astrid, dronning bestemoren

    Kategori: Vikingtiden


    På en av de andre sidene står det en  beskrivelse av Astrid, gift med Erling Skjalgsson, søster til Olav Tryggvasson og hennes imponerende ætt. På far siden var det rette blodsbånd helt til Harald Hårfagre og på mor siden fra den mektige Vikingkåre ætta og til sagnkongen Ragnar Lodbrok. Prinsippe...

    Les Mer