Erlings siste dag 21.desember 1028


«Tomasmesse før jul la kongen ut fra havna straks ved daggry; da var det fin bør, men nokså kvast. Så seilte han nordover omkring Jæren. Det var vått vær og litt skoddedrev. Det gikk straks bud landvegen over Jæren at kongen seilte utenfor. Da Erling ble var at kongen kom østfra, lot han blåse hele hæren sin til skipene, og nå dreiv alt folk om bord i skipene og laget seg til strid. Men kongens skip kom fort nordover mot dem og forbi Jæren.»

Skjebnedag for Norge

Slik beskriver Snorre denne spennende morgenen, 21. desember 1028, som kom til å bli skjebnesvanger for både Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson, ja faktisk hele Norge.

Deretter fortsetter han å fortelle, på et meget levende og spennende vis, om Erling Skjalgssons siste dag, en dag som endte med at Erling lå død om bord i sitt eget langskip.

Olav flyktet nordover, vekk fra Erlings bondehær og måtte forlate landet. Noen år senere returnerer han til Norge og både han og hære ble endelig knust på Stiklestad. Allerede året etter ble utrolig nok Olav digre erklært helgen!

Men, hva skjedde egentlig denne skjebnesvangre dagen og hvor skjedde det?

Vitenskapelig arbeid

Forfatterne av boken Sola’s eldste historie av Tor Erik Hansen og Atle Skarsten har jobbet med dette problemet en god stund.

 

erling skjalgsson

I 2003 ble det publisert artikkel som i hovedsak argumenterte for at slaget umulig kunne ha skjedd i Soknasundet, den teorien som da var mest akseptert. For å få igjennom en teori så måtte det lages skikkelige bevis. Her var  det myter, gammel folketro og mye synsing. Vi skjønte at eneste måten å løse dette på, var ved mest mulig vitenskaplig arbeid, ispedd litt praktisk forskning.

Det først var å lese stort sett det som er skrevet om denne hendelsen for å danne et bilde av hva som skjedde. Kildene var alle de sagaene som omhandler denne episoden og viktige hendelser forut for denne dagen. De fleste av dem var i digitale utgaver, noe som lettet søk og sammenlikning av de forskjellige utgavene. I tillegg ble det benyttet forskjellige spesielle dataprogrammer og praktisk erfaringer som andre hadde opparbeidet seg.

Ved å benytte flere forskjellige kilder vedrørende hastigheten på vikingskip og tilsvarende seilskip kom de frem til forskjellige hastigheter, en for de vasstrukne skipene til Olav, en for Erlings raske skeid og en for Erlings sammenraskede bondeflåte.

Fra Internett fant en for eksempel hastigheten som en rytter ville hatt over lengre distanse, ved hjelp av flere hester, noe ala måten «Pony express» gjorde det i den amerikanske vesten.

Hva skjedde egentlig?

Erling Skjalgsson og en del andre stormenn i Norge var lei de vedvarende konfliktene med Olav Haraldsson og hadde derfor dratt til England. Her inngikk de en allianse med danske kong Knut. Olavflyktet derfor landet, stormennene dro tilbake til Norge og la alt til rette slik at Knut kunne dra til Norge og bli tatt til konge uten et sverdslag.
Olav var først i Sverige, men dro til slutt over land mot Norge. Han fikk senere menn til å hente de beste skipene sine og gjemte seg deretter i Tønsberg. Etter at Knut hadde forlatt landet begynte Olav på turen vestover og nordover mot Trondheim. Til slutt kom han til Egersund.
 erling skjalgsson
Her lå han i flere dager for å vente på optimale værforhold. Av de 12 langskipene han hadde med seg, valgte han kun ut de tre raskeste og beste.erling skjalgsson

Både Erling og Olav hadde spioner ute, så Olav var klar over at Erling visste at han lå her. Erling på sin side sendte sønnene sine av sted med  langskip, en nordpå i Trondheim, en i Hordaland og en inne i Ryfylke, alle for å samle enda flere krigere. Det eneste langskipet Erling dermed hadde liggende klar, var skeiden og en bondeflåte bestående kun av: «skutor, garnbåtar og store rorskutor». Med en gang været var ideelt benyttet Olav derfor anledningen og satt nordover. «da var det fin bør, men nokså kvast», er beskrivelsen Snorre gir av været. Det må jo bety optimale forhold for en som var vågal nok til utfordre den farlige Jærkysten i slikt vær.

Erling skilles fra flåten

Beregninger viser at Olav ville ha passert Sola omtrent samtidig som en rytter fra Egersund hadde ankommet gården til Erling. Selv om skipene lå klar, tar det tid å få flåten seilbar. Det gav Olav den tiden han trengte, og han fikk dermed et godt forsprang på flåten til Erling. Allikevel begynte de straks å hale inn på Olavs tre skip.

Det var da Olav utførte genistreken, skal vi tro Snorre. Det var så stor avstand mellom skipene at man kun så seilene til hverandre. Derfor gav Olav folkene sine beskjed om sakte å senke selve seilet på hver av båten samtidig. Dermed ville utkikkerne til Erling få inntrykk av at Olavs tre båter seilte fra dem og forsvant nordover, overhorisonten.

Det virket, og Erling fryktet at Olav skulle komme seg unna. Derfor tok han ut revet av seilet sitt og fortsatte for full fart nordover. Raskt la han flåten sin bak seg, som Olav hadde håpet på. På dette viset fikk Olav skilt Erling fra flåten, og kunne på det viset legge seg i bakhold med en overlegen styrke.

erling skjalgsson Hvor skjedde slaget?

Ved å bruke beregninger, tilgjengelige kilder og ikke minst de kvadene som er skrevet om denne hendelsen, ble forfatterne begge overbevist om at dette så avgjort ikke kunne ha skjedd i Soknasundet. Det må ha skjedd oppe ved Bokn et sted!

Olav ville jo vært dum om han svingte til høyre ved Tungenes og seilte inn i Erlings kjerneområde; Ryfylke. Her visste han i tillegg at en av Erlings sønner seilte rundt på jakt etter flere krigere. Han ville

erling skjalgsson

heller ikke hatt tid til å utføre seiltrikset, ei heller ville Erling klart å seile fra flåten sin, slik at Olav ville fått tid nok til å slå ham og de 200 mennene hans i hjel.

I tillegg stemmer det ikke med beskrivelser av slaget, og absolutt ikke med de geografiske beskrivelsene i kvadene. Bokn, derimot, passer perfekt.

 

Slaget skjedde ved Are

Det ble først antatt at stedet varBoknasundet, men etterpå er det vurdert andre alternativer. I dag helles det mot at dette skjedde på Are, helt sørvest på øya. Her er flere steder hvor Olav kunne ha gjemt seg for bakholdet mot Erlings skeid. I tillegg kommer navnet Are.

Dette er nemlig også nevnt på runekrossen som ble reist av Erlings prest like etter dette drapet, sannsynligvis før Olav ble drept på Stiklestad; «Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling sin herre, som einsam var sviken ut or aren, då han slost med Olav.»

erling skjalgsson

Vanlig tolking antar at are står for en løfting helt bakerst på langskipet, hvor kapteinen stod. Snorre skriver også at Erling stod her og klarte derfor å holde fienden unna helt til han til slutt stod igjen alene. Men vi synes at dette passer for godt til å være en tilfeldighet. Stedet passer ellers også bra for de fleste kvadene.

Olav i bakhold

Kanskje var det her at Olav gjemte seg med sine tre langskip, med seilene og mastene nede, fulle av krigskledde kriger. Erling kom seilende og kunne ikke lenger se fienden. Med ett var han omringet av fienden, de får knapt ned seilet før de er omringet. Piler, stein og spyd hagler over dem. Det tar nok litt tid før de kan svare på angrepet.

Så er kampen i gang. Snart begynner Erlings folk å falle. Til slutt står han alene igjen på løftingen bakerst på skipet. Alle Erlings menn ble slaktet, selv de få som bad om grid! Det er da Olav stiger frem og de utveksler den klassiske ordvekslingen:

erling skjalgsson

Olav roper: «Du vender ansiktet til i dag, Erling!»

Han svarte; «Ansikt til ansikt skal ørner klores!»

Det hele ender med at Olav ønsket å merke Erling med et økseriss, noe Aslak Fitjarskalle misforstår og setter øksen i hodet på Erling.Deretter starter folkene til Olav å røve likene til Erlings folk, før de må flykte fra Erlings bondeflåte.

 

Ingen av Erlings 200 menn, fedre, brødre, sønner og forsørgere, overlevde.


Flere artikler fra samme kategori: Vikingtiden


  • Vikingtiden starter

    Kategori: Vikingtiden


     Vi er kommet til år 793 og er fremdeles i hva arkeologene kaller jernalderen. Stedet er en liten øy i Nord-England, ca100 km nord for Newcastle, den nakne og forblåste øya Lindi...

    Les Mer


  • Slaget i Hafrsfjord

    Kategori: Vikingtiden



  • Hva skjedde i Sola etter år 872?

    Kategori: Vikingtiden



  • Erling Skjalgsson blir nevnt første gang

    Kategori: Vikingtiden


    I 1996 arrangerte Sola Kommune Erling Skjalgssons jubileet til minne om at det var tusen år siden Erling for første gang dukket opp i sagaene. Men dette er kun basert på Snorre’s Heimskringla, fordi han er faktisk nevnt syv år tidligere i en saga som enda ikke er oversatt til norsk, nemlig Flat...

    Les Mer


  • Olav Trygvasson gifter bort søsteren

    Kategori: Vikingtiden


    Olav Tryggva...

    Les Mer


  • Hvem var Astrid?

    Kategori: Vikingtiden


       Hvem var denne Astrid som ikke ville gifte seg med Erling Skjalgson. Kan vi finne mer ut om henne? For sett med Sola øyne, så var den handlingen som Astrid gjorde på Gulatinget i år 996 arrogant. Hun nektet å gifte seg med Erling en av landets me...

    Les Mer


  • Livet på Sola under Erling Skjalgsson

    Kategori: Vikingtiden


    I Snorre kan vi lese følgende om Erling Skjalgsson; ”Erling var ofte på hærferd om sommeren og skaffet seg midler, for han holdt ved på den gamle måten med raus og storslått levevis, enda han hadde mindre inntekter og de var vanskeligere å få inn enn i kong Olavs dager, mågen hans. Erling var...

    Les Mer


  • Kongelige byllup på Sola

    Kategori: Vikingtiden


    Kongesagaene heter de viktigste sagene våre. De handler om våre vikingtids konger og deres liv. Ofte er det mange forskjellige konger med historiene. Fortellingen blir på en måte som å spille kort med både konger, damer og knekter. Ofte er dette nesten som en såpeopera. For eksempel denne histori...

    Les Mer


  • Lendermannen Erling Skjalgsson

    Kategori: Vikingtiden


    At Erling Skjalgsson var øverste leder for over 10 000 soldater vet ikke folk flest. Den normale oppfattelsen var at han var en mektig høvding som satt på Sola. I en saga fortelling som varer i ca. femti år, hører vi om hans strid og vennskap med landets konger og overhoder. Han er ikke skvetten ...

    Les Mer


  • Erling alliansebyggeren

    Kategori: Vikingtiden


    ”Konge mellom jarlar” kaller Torgrim Titlestad en av sine bøker om Erling Skjalgsson. Dette fordi det i perioden fra år 1000 til 1016 var det ingen konge i landet og Erling var den ubestritte lederen av hele vestlandet og deler av sørlandet. Selv Snorre beskriver Erling Skjalgsson med stor respek...

    Les Mer


  • Erlings makt

    Kategori: Vikingtiden


     Erling var ikke bare en stor høvding og en mann med makt fordi han hadde en egen hær. Erling benyttet seg også av at Sola faktisk er meget strategiske plassert geografisk. Hoved-t...

    Les Mer


  • Erling sin skjebne ble kong Olav Haraldssons sitt fall

    Kategori: Vikingtiden


    Hva mente egentlig kong Olav med det han sa etter at Aslak Fitjaskalle hadde hogd øksa inn i skallen til Erling Skjalgsson. I følge Snorre sa Olav: “ Bare hogg du din elendige tosk ! Nå hogg du Norge av hendene på meg.” Aslak svarte: ”Jeg trodde jeg hogg Norge i hendene på deg nå!” Allerede da så...

    Les Mer


  • Astrid, dronning bestemoren

    Kategori: Vikingtiden


    På en av de andre sidene står det en  beskrivelse av Astrid, gift med Erling Skjalgsson, søster til Olav Tryggvasson og hennes imponerende ætt. På far siden var det rette blodsbånd helt til Harald Hårfagre og på mor siden fra den mektige Vikingkåre ætta og til sagnkongen Ragnar Lodbrok. Prinsippe...

    Les Mer