Den unike steinsirkelen på Sola


Rundt om i vårt lange og til dels vidstranke land finner vi en gruppe stedsnavn som har forundret folk opp gjennom tidene og satt fantasien i sving. Det som det dreier seg om er navn som: Domsheia, domsteinene, domshaugen, tingsteinene, tinghaug, tingsted, tingplassen, dommerringen og så videre. Man spekulerer på om disse stedene har vært bruk som et sted hvor befolkningen samlet seg til tings eller for å avgi dommer og avstraffelser.

På flere av disse stedene finner vi spennende fornminner, som flate runde jordhauger, steinsirker, ringer av bautasteiner eller tilsvarende formasjoner. Det er allikevel de færreste stedene, noen få i Sverige, som beviselig har hatt en slik spesiell funksjon som navnene skulle tilsie. Tradisjonene har kanskje oppstått lenge etter at steds fornminner ble bygget, som en følge av konstruksjonenens utseende.

Også i Sola har vi slike navn; Domsheia og Domsteinene. Den første vi kjenner som kommentere disse navnene og steinformasjonen de skjuler, er amtmann Bendix Christian de Fines i hans utrolige beskrivelse av Rogaland i 1740 årene; ”Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse”.

sola historielag,steinsirkel
Skisse av Domsteinane

Mange er det som har skrevet om denne spennende steinsettingen ved Hestabekken, nær grensen mellom Ølberg og Sola. I 1967 gjorde arkeolog Bjørn Myhre, i ”fra Haug og Heidni”, en oppsummering over noe av det som var skrevet av de mer seriøse forskerne som hadde behandlet denne formasjonen. Her kan vi lese om de Fine, Lorange og Helliesens undersøkelser og ikke minst deres tolkninger av dette spesielle stedet.

Beskrivelsen de alle har er stor sirkel, laget av hodestore stein, med 24 større høyreiste steiner plasser regelmessig på denne sirkelen. I sentrum har det vært en mindre steinsirkel og i midten av denne har det stått en stor steinhelle. Ut fra sentrum har det strålet 8 rette linjer av hodestore steiner, som igjen har dannet 8 like store ”kakestykker”.

Steinringen er i dag gjenreist av Sola Historielag (se Domsteinane)

sola historielag, steinsirkel
Bighorn Medicine Whee

Steinkonstruksjoner av liknende utseende finnes det ikke så veldig mange av rundt om i verden. I Amerika finnes det et hjul som kan minne om ”vårt”, det såkalte ”Bighorn Medicine Wheel”. Også her finner vi en steinsatt sirkel med steinsatt senter og stråler av stein ut mot den ytre ring. I tilknytning til den ytre sirkelen er det litt uregelmessig plassert 5 mindre steinsirkler. Forskjellen her er at det er hele 28 stråler og kun fem markører på ytterringen. Denne steinsettingen er tolket som et observatorie, et slags tidshjul.

Flytter vi oss langt østover, ja helt til Kaukasus, finner vi nok den formasjonen som likner mest på Domsteinene. Her er steinformasjonen plassert over en diger gravhaug som er hele54 meteri diameter. Haugen er datert til ca.2300 f.Kr. og steinsettingen tolkes til å være et slags sol-observatorie.

sola historielag, steinsirkel
Steinsirkel fra Kaukasus

Litt nærmere, i Sverige, finner vi flere helleristninger som helt klar likner Domsteinene. Her ser vi en ytre- og indre ring, med 8 stråler ut fra sentrum. I Sverige kalles disse også for tidshjul og er datert til rundt1000 f.Kr. De er en slags videreføring av de såkalte solhjulene som vi finner på helleristningsfelt som f.eks. på Ølberg og Dysjaland. Man tolker altså helleristningene og steinsettingene både i USA og Kaukasus dit hen at dette er hellige symboler som har med tidsangivelse å gjøre. Mange folkeslag, deriblant Kelterne, delte året inn i 8.

I enkelte religioner, deriblant buddismen og hinduismen, har man også hellige hjul, ”Livets hjul”, med 8 spiler, som indikerer livets kontinuerlige sykluser; fødsel, livet og døden. Mange kulturer har delt opp året og arrangert festivaler rundt disse høytidene. Man tok utgangspunkt i de to dagene i løpet av året da solen ”snudde” og de to dagene da dag og natt er like lange. Flere av disse høytidene har faktisk holdt seg frem til nåtid, som jul, St. Hans, Haloween med flere. De datoene som er mest brukt for de åtte festivalene var som følger:

31. oktober De dødes festival (Haloween), høsttakkefest.
21.-23. desember Yule – Vintersolverv, årets lengste natt og korteste dag.
2. februar Kyndelsmesse – lysfest.
20.-22. mars Vårjevndøgn, dag og natt er like lange
1. mai Sommerfest – Gaukemesse.
21. juni Sommersolhverv, St. Hans, lengste dag og korteste natt
1. august Sommerslutt
21.-24. september Høstjevndøgn – Mattismesse, dag og natt like lang

Dette var mektige dager for et folk som levde i nær tilknytning til naturen, som var avhengig av solens gang og årstidene kontinuerlige vandring. Noe av det meste sentrale i et samfunn var jo selvfølgelig det å holde orden på årstiden. Man registrerte tidlig dagene da solen snudde og fant måter å markere dette på, både for å feire hendelsen men også for å kjenne igjen når tiden nærmet seg for en slik hendelse. Slike jevndøgn var av stor viktighet for menneskene og man verdsatte høyt personer som kunne holde orden på slikt.

Kanskje Domsteinene et sted hvor slike spesielle festivaler ble feiret i forbindelse med store seremonier en gang i bronsealderen. Derfra hadde man fri sikt i 360 grader og i sør kunne man kikke opp på de mektige Rægehaugene.

Et annet spennende moment i denne sammenheng er at rekken med bautasteiner, Kvilesteinene, som står på en utrolig rett linje fra Jåsund nedover til Sola skole peker så å si rett mot Domsteinene.


Flere artikler fra samme kategori: Bronsealderen