Jernalderen og metallet forandrer igjen folket


Tiden går og vi nærmer oss nå ca. 500 f.Kr. da stopper perioden som er kalt bronsealderen. Da ble det slutt på importen av bronse og et annet metall overtok nemlig jern. Som for de forgående periodene, steinalderen og bronsealderen er navnet på denne perioden også relatert til materialet brukt som redskap og våpen.

Jernalderen i Norge regnes som perioden mellom ca. 500 f.Kr.–1030 e.Kr. Som epoke regnes den fra slutten av bronsealderen til begynnelsen av historisk tid. Det vil si det tidsrommet fra jernet fortrenger bronsen som material i redskaper og våpen, og fram til skriftlige kilder (og ikke kun arkeologisk materiale) blir de vesentlige kilder for vår kunnskap

I Norge deles jernalderen inn i to hovedperioder:

  • Eldre jernalder 500 f.Kr. – 550 e.Kr. Denne kan deles inn i:
    • – Førromersk jernalder 500 f.Kr. – 0
    • – Romersk jernalder 0 – 400 e.Kr.
    • – Folkevandringstid 400 – 550 e.Kr.
  •  
  • Yngre jernalder 550 – 1050 e.Kr. Denne kan deles inn i : 
    • – Merovingertid 550 – 800 e.Kr.
    • – Vikingtid 800 – 1050 e.Kr.

I Sola er det ikke funnet en eneste metallgjenstand fra de siste to-tre århundrene av bronsealderen. Handel med bronse fra Jylland tit Sørvest-Norge var i ferd med å ta slutt. Jernet ble etter hvert et vanlig bruksmetall i Mellom-Europa, og langsomt fikk det innpass i Nord-Tyskland og i Danmark. Men i Rogaland ser det ikke ut til at mye jern var i bruk. Fra hele Nord-Jæren kjenner en bare en eneste gjenstand av jern fra de første 500 årene av den perioden vi kaller eldre jernalder og det er en kjele som er innført fullt ferdig fra kontinentet før den havnet i en grav på Tjelta.

sola historielag, jernalder

Kan vi da snakke om jernalder i Sola i de siste fem århundrene før vår tidsregning for vi vet heller ikke sikkert når en begynte å lage jern i Norge. Skal jernalder bety at gjenstander av jern var i bruk er det klart at denne perioden begynte omkring 500-400 f. Kr. på Jæren. Fra denne tiden har en noen få funn av draktnåler og beltespenner av jern, blant annet fra Time, Riska og Høyland. Slike småsaker har de nok også hatt i Sola.

Jernet i den første tiden er utviklet fra myrmalm. Det er egentlig kjemisk oppløst jern som i en myr blir oksydert til myrmalm. Myrmalmen er relativt ren og inneholder lite svovel og fosfor, stoffer som ellers kan gjøre jernutvinning helsefarlig. Jernholdig myr er brunaktig og rustet. Teknikken til å utvinne jern fra myrmalm lærte folk seg nokså tidlig i Danmark, og herfra er kunnskapen kommet til Sør-Norge. Malmen er skilt ut i klumper i myrene og når disse blir varmet opp til en høy nok temperatur i groper i bakken, smelter jernet og samler seg i bunn av gropen. En kan ta det opp som en klump som så må hamres for å få skilt ut slagget.

I den første tiden, i perioden før Kristi fødsel ble nok jernet kun benyttet som et smykkemetall en god stund før det ble brukt til større arbeidsredskaper. Fremdeles må de ha laget seg våpen og redskap av flint, stein og bein, men siden arkeologene ikke har funnet mange av boplassene deres, vet en lite om hvordan slike gjenstander så ut. I motsetning til bronse så ruster jern slik at hvis det ikke har særlig gunstige lagrings forhold så vil det ruste bort etter en tid. Heller ikke gravfunnene kan hjelpe i særlig grad fordi de var svært enkelt utstyrte, ofte med så få gjenstander at en vanskelig kan tidfeste de. Fra Sola kjenner en bare 5 sikre gravfunn fra de første 500 årene av jernalderen, og de inneholdt alle bare en gravurne med brente bein.

Kort tid før Kristi fødsel kan vi se tendenser til en endring av den spartanske gravskikken som hadde vært enerådende i Sørvest-Norge i omkring 1000 år. Som gravgaver kan en nå finne større jernting og bronsesmykker, og på ny ble det bygd opp virkelig store gravhauger.

sola historielag, jernalder
Bronsekjel fra Tjelta

I Sola merker en også denne nye tiden og det er særlig et funn fra Tjelta som skiller seg ut. Grunneieren hadde i lengre tid kjørt vekk stein fra en gravhaug som var hele 23 m i diameter og 3,5 m høg, og han var kommet ned til de siste restene av midtpartiet da en flat helle kom for dagen. Han tok opp hella og så noe rustet jern som han kastet bort, før han ble klar over at det sto en bronsekjele fylt av brente bein i et lite kammer. Stavanger Museum ble varslet og arkeologer kom på plassen og tok hånd om det sjeldne funnet. Bronsekjelen har hatt ører og øvre kant av jern. Arkeologene kjenner bare en slik kjele til i Norge og et lite fåtall fra Danmark og Sverige. De er laget i Nord-Tyskland eller på keltisk område i Mellom-Europa, sannsynligvis for å servere mat eller drikke i. På Tjelta var dette et kostelig klenodium som ble brukt som gravurne for en ledende person i bygda.

Fra tiden etter Kristus fødsel var det en sterk samfunnsutvikling med stor ekspansjon for jordbruket. Selv ordet bonde kommer fra jernalderen og kommer av det gammelnorske ordet buandi, dvs. boende. Selv om noen hadde slått seg ned ved faste boplasser alt ved slutten av bronsealderen var det særlig i jernalderen de fleste gårdene ble anlagt. Med jern som redskapsmateriale ble jordbruket mye enklere: sigder og ljåer av jern kunne slipes og skar kornet så mye lettere. Over hele Sør-Norge ble det ryddet jord for åker og eng. De vanligste redskapene til jorddyrkingen var hakke og trespade, men også ard. Viktigst var korndyrkingen og bygg og havre var de vanligste sortene. Det ble også dyrket lin mange steder, og ulike urter. De vanligste husdyrene var hest, ku, sau, gris og høner. Til husdyrholdet var en svært avhengig av beiting og fôrsanking i utmarka.

Jernet fra myrene ga menneskene nye muligheter. Den raskt voksende befolkningen trengte større næringsgrunnlag og med bedre redskap ryddet de stadig mer ny jord og etter hvert som nordmennene selv å utvinne metallet fra myrmalm. I motsetning til bronsen som bare nådde fram til overklassen, ble jernet etter hvert allemannseie.

 

 

 

Se også. Jernets reise fra Lilleasia til Norden


Flere artikler fra samme kategori: Jernalderen


  • En gårdsstruktur utvikler seg

    Kategori: Jernalderen


    Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Ordet gjerde kommer fra ordet gård slik vi finner det igjen i ord som steingard og skigard. Etter hvert fikk også ordet betydning som innhegna mark, dvs. innmark...

    Les Mer


  • Gravhauger er jernalderens kjennetegn

    Kategori: Jernalderen


    Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal for­søke å r...

    Les Mer


  • Bautasteiner et av Solas symbol

    Kategori: Jernalderen


    I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte.  Dette er fremdelses k...

    Les Mer


  • Registrerte bautasteiner i Sola

    Kategori: Jernalderen


    1. Jåsund (Erling Skjalgssons kvilestein)

    Les Mer


  • Runesteiner med Sola historie risset inn

    Kategori: Jernalderen


    Se liste over.

    Les Mer


  • Runesteiner og gjenstander med runer i Sola

    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_2213" align="aligncenter" width="251"] Runestein I, Helland[/caption]  

    Les Mer


  • Steinkors i Sola

    Kategori: Jernalderen


    [caption id="attachment_3016" align="aligncenter" width="291"] Steinkorsene på Tjora i dag[/caption] Etter jernalderen ko...

    Les Mer


  • Trekantede steinsettinger i Sola

    Kategori: Jernalderen


    Rundt om i landet finnes det en mengde forskjellige typer fornminner. En annen helt spesiell type formninne, trekantede steinsettinger er det registrert flere av i Sola.  På folkemunne har disse fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) ...

    Les Mer


  • Jernalderen var gullalderen

    Kategori: Jernalderen


    ”I mars 1897 arbeidet noen med en dreneringsgrøft i dalen på Joa”. Dette et gjengitt ”Soga om Sola og Madla”:  ”Det rant nokså mye vann ut av en oppkomme under en stor stein og dette ville de grøfte bort. Etter første spadestikket inn under steinen trillet det fram en blank gullring. Steinen ble ...

    Les Mer


  • Merovingertid ca 550 e.Kr. En krisetid?

    Kategori: Jernalderen


    Som vi har på andre sider var det stor ak...

    Les Mer


  • Fortidens marinebase var på Sola

    Kategori: Jernalderen


    Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et s...

    Les Mer


  • Veter et varslingssystem fra jernalderen

    Kategori: Jernalderen


    Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover.  Langs kystlinjen i ko...

    Les Mer


  • Bygdeborger i Sola

    Kategori: Jernalderen


    Det er kjent rundt 390 bygdeborger i Norge.Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger.  Bygdeborger kan defineres som forhistoriske anlegg som ligger på vanskelig tilgjengelige naturformasjoner, gjerne bergtopper, som er gjort utilgjengelige ved hjelp av murere av stein eller voller av jord...

    Les Mer


  • Sola i jernalderen, et maktsentrum

    Kategori: Jernalderen


    Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort  romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene ...

    Les Mer