Lendermannen Erling Skjalgsson


At Erling Skjalgsson var øverste leder for over 10 000 soldater vet ikke folk flest. Den normale oppfattelsen var at han var en mektig høvding som satt på Sola. I en saga fortelling som varer i ca. femti år, hører vi om hans strid og vennskap med landets konger og overhoder. Han er ikke skvetten og tar opp kampen med hvem det måtte være. Hvordan turte han det? Kun med tittelen høvding kan han ikke gjøre slikt så høvdingtittelen kan ikke beskrive hans makt og posisjon. Han får så tilbudet av Olav Tryggvason om å bli jarl, men nektet. Han vil heller være herse og den mektigste hersen i landet. Tittelen herse vet en ikke helt betydningen av, men det er tydelig at den har vært viktig og har betydd makt,A kanskje også militær makt.

Flere andre mektige personer i sagaene har denne tittelen. I Olav Haraldsons tid blir ikke tittelen brukt, men da hadde Erling tittelen lendmann.  Historikerne strides litt her, men det kan ha betydd det samme. Så med den rangen betydde det at Erlings Skjalgsson i sin tid var den mektigste militærlederen i landet, helt på høyde med kongen selv. Hans rang som kongens lendmann kan også sammenlignes med en admiral. årsaken til denne dette finner vi i Norges eldste lov, Gulatingsloven. Den loven skal være laget av landets ledende juridiske rådgiver under Håkon den Godes styre ca. 950, nemlig Torleiv Spake. I Snorres Heimskringla står det at Håkon satte Gulatingsloven i samråd med Torleiv Spake. Denne Torleiv Spake stammet fra den mektige Horda-Kåre ætta som både Håkon den Gode og Erling Skjalgsson stammet fra.

sola historielag,erling skjalgsson

Loven gikk ut på at hvert skipreide, det vil si omtrent det som er en kommune i dag skulle mobilisere en ”tjuesesser” hvis fienden kom. En ”tjuesesser” er et vikingskip med 20 årepar. Til sammenligning har de to største norske vikingskipsfunnene, Oseberg og Gokstad, begge 16 årepar. Et slikt skip var et langskip, i motsetning til Oseberg og Gokstad som var brede handelsskip. Langskipene, som navnet tilsier, var lange og smale og var laget for fart og kamp. Rester av et slikt skip er aldri blitt funnet i Norge, selv om det var 279 skipreider her i landet. Dagens Sola kommune var delt på langs i Sola og Jåtun skipreide som hver skulle mobilisere et slikt skip.

Grunnlaget for denne på en måte frivillige leidangshæren var bøndene. En konge kunne ikke styre i landet dersom han ikke hadde tillit hos bøndene. Bonden var den som styrte et gårdsbruk. På gården var det treller, barn, tjenestefolk og dagarbeidere som utgjorde flertallet. Men det var bonden som bestemte. Den politiske makten til bøndene var knyttet til råderetten deres over den dyrkbare jorda, for råderett over jord gav rett til å møte på tinget. På tinget godkjente de lover og avgjorde rettssaker, og her forhandlet de med kongen. Så hvordan fikk kongen da folk til å frivillig holde vakt og mobilisere seg. Et enkelt ord forklarer dette, nemlig odelsretten. Dette fenomenet med å eie egen jord er særnorsk. I andre land var det godseiere som eide jorden og folk var leilendinger, her var det bonden som eide jorda. Vi forstår her at rangen til bonden nok var høyere enn den er i dag.

Organiseringen av leidangen kom med Håkon den Gode, han hadde ikke som Harald Hårfagre en egen hær bygd opp av sine egne sønner. Men det Harald Hårfagre gjorde etter slaget i Hafrsfjord var å ta i fra alle bøndene den eldgamle retten til å eie egen jord. Han innførte et såkalt ”føydalsamfunn” med sine egne sønner som jarler og lensherrer. Etter at Eirik Blodøks og

sola historielag,erling skjalgsson
Leidangsorganisasjonen på Vestlandet under Erling Skjalgsson

Gunnhild hadde ryddet vekk alle disse brødrene satt Håkon den Gode igjen alene å styrte, men uten en god hær. Etter råd fra sin gode rådgiver Torleiv Spake innførte han en mobiliseringsplikt mot at bøndene fikk sin odelsrett tilbake. Slik aksepterte de, med litt tvang, å sitte vakt ved vetene 24 timer alle dager i året for så å mobilisere et krigsskip. Kong Håkon fikk jo navnet den Gode, så her så de denne tvangen som et gode framfor et onde. En slik leidangsplikt førte senere til landets første skattessystem ble laget, da de rikeste kunne betale seg fri fra plikten.

Hvor kommer så Admiralen, Erling Skjalgsson inn i bildet? Som sagt så var Erling kongens lendmann og var den øverste militære lederen i Gulatingsområdet. Et område som strakte seg fra Lindesnes til Stad, altså hele Vestlandet. Totalt i Rygjafylket, (Rogaland) var det 32 skipreider som var delt inn i 4 Fjordunger som da dannet et fylke. Hordafylket hadde et likt antall, mens Sygnafylket hadde 20 og Firdafylket 25.  Av beregninger skal et leidansgskip ha rommet fra 80 til 120 mann, eller ca. 100 mann i snitt. Totalt sett så styrte da Erling over 109 mobiliseringspliktige skip, eller over 10 000 mann!

Totalt sett var det over 300 skipreider, så Erling styrte over en tredel, men han var smartere enn som så. For det første var kongens styrker fordelt mellom Østlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag pluss Hålogaland. Kongen hadde da ingen samlet styrke, for den var på begge sider av Erlings. I tillegg benyttet Erling giftemål med sin egen slekt opp mot mektige høvdinger i kongens område. Han giftet søsteren til bror til den mektige Tore Hund på Bjarkøy i Hålogaland. To av sine døtre til de mektige Arnmødlingene i Trøndelag og på Møre samt en tredje datter muligens til sønn av Einar Tambarskjelve. Sønnen Aslak ble gift med Sigurd jarls datter. Da det var vanlig praksis å ikke sloss med sin egen slekt om den så var inngift så klarte Erling å splitte styrkene i Trøndelag og Hålogaland. sola historielag,erling skjalgsson

Men Erling kunne ikke kalle ut hæren ut når han selv ønsket. Loven sa at dette var kun en forsvarshær og kun kan brukes når det var virkelig fare. Vi har ingen bevis at Erling gjorde så, utenom vår teori at de var allerede var utkalt da Jomsvikingene angrep.

Men Erling hadde andre styrker. I fredstid hadde han alltid 90 mann rundt seg og 200 i fredstid. Sagaene forteller at Erling selv hadde 3 tjuesesser pluss den kjempestore Skeiden sin med 32 årepar som kunne ta over 200 mann. Totalt sett hadde han da direkte kontroll over skip som kunne ta 500 mann. Nok for en mektig høvding fra Sola noe han blant utnyttet da han reiste til Kong Knut den Mektige, i England og Danmark.

 


Flere artikler fra samme kategori: Vikingtiden


  • Vikingtiden starter

    Kategori: Vikingtiden


     Vi er kommet til år 793 og er fremdeles i hva arkeologene kaller jernalderen. Stedet er en liten øy i Nord-England, ca100 km nord for Newcastle, den nakne og forblåste øya Lindi...

    Les Mer


  • Slaget i Hafrsfjord

    Kategori: Vikingtiden



  • Sote jarl som døde i slaget i Hafrsfjord og skal være begravd i Sothaug på Jåsund

    Kategori: Vikingtiden


    Ved innløpet til Hafrsfjord, på Jåsund siden, ligger det som en gang var Nord-Jærens største gravhaug. Den har en gang vært hele 40 meter i diameter og 5-6 meter høy. Dessverre er haugen blitt ødelagt av gravrøvere og utgraving på 1800-tallet. En lignende haug (Mjughaug) har ligget på motsatt sid...

    Les Mer


  • Hva skjedde i Sola etter år 872?

    Kategori: Vikingtiden



  • Erling Skjalgsson blir nevnt første gang

    Kategori: Vikingtiden


    I 1996 arrangerte Sola Kommune Erling Skjalgssons jubileet til minne om at det var tusen år siden Erling for første gang dukket opp i sagaene. Men dette er kun basert på Snorre’s Heimskringla, fordi han er faktisk nevnt syv år tidligere i en saga som enda ikke er oversatt til norsk, nemlig Flat...

    Les Mer


  • Olav Trygvasson gifter bort søsteren

    Kategori: Vikingtiden


    Olav Tryggva...

    Les Mer


  • Hvem var Astrid?

    Kategori: Vikingtiden


       Hvem var denne Astrid som ikke ville gifte seg med Erling Skjalgson. Kan vi finne mer ut om henne? For sett med Sola øyne, så var den handlingen som Astrid gjorde på Gulatinget i år 996 arrogant. Hun nektet å gifte seg med Erling en av landets me...

    Les Mer


  • Livet på Sola under Erling Skjalgsson

    Kategori: Vikingtiden


    I Snorre kan vi lese følgende om Erling Skjalgsson; ”Erling var ofte på hærferd om sommeren og skaffet seg midler, for han holdt ved på den gamle måten med raus og storslått levevis, enda han hadde mindre inntekter og de var vanskeligere å få inn enn i kong Olavs dager, mågen hans. Erling var...

    Les Mer


  • Kongelige byllup på Sola

    Kategori: Vikingtiden


    Kongesagaene heter de viktigste sagene våre. De handler om våre vikingtids konger og deres liv. Ofte er det mange forskjellige konger med historiene. Fortellingen blir på en måte som å spille kort med både konger, damer og knekter. Ofte er dette nesten som en såpeopera. For eksempel denne histori...

    Les Mer


  • Erling alliansebyggeren

    Kategori: Vikingtiden


    ”Konge mellom jarlar” kaller Torgrim Titlestad en av sine bøker om Erling Skjalgsson. Dette fordi det i perioden fra år 1000 til 1016 var det ingen konge i landet og Erling var den ubestritte lederen av hele vestlandet og deler av sørlandet. Selv Snorre beskriver Erling Skjalgsson med stor respek...

    Les Mer


  • Erlings makt

    Kategori: Vikingtiden


     Erling var ikke bare en stor høvding og en mann med makt fordi han hadde en egen hær. Erling benyttet seg også av at Sola faktisk er meget strategiske plassert geografisk. Hoved-t...

    Les Mer


  • Erlings siste dag 21.desember 1028

    Kategori: Vikingtiden


    «Tomasmesse før jul la kongen ut fra havna straks ved daggry; da var det fin bør, men nokså kvast. Så seilte han nordover omkring Jæren. Det var vått vær og litt skoddedrev. Det gikk straks bud landvegen over Jæren at kongen seilte utenfor. Da Erling ble var at kongen kom østfra, lot han blåse he...

    Les Mer


  • Erling sin skjebne ble kong Olav Haraldssons sitt fall

    Kategori: Vikingtiden


    Hva mente egentlig kong Olav med det han sa etter at Aslak Fitjaskalle hadde hogd øksa inn i skallen til Erling Skjalgsson. I følge Snorre sa Olav: “ Bare hogg du din elendige tosk ! Nå hogg du Norge av hendene på meg.” Aslak svarte: ”Jeg trodde jeg hogg Norge i hendene på deg nå!” Allerede da så...

    Les Mer


  • Astrid, dronning bestemoren

    Kategori: Vikingtiden


    På en av de andre sidene står det en  beskrivelse av Astrid, gift med Erling Skjalgsson, søster til Olav Tryggvasson og hennes imponerende ætt. På far siden var det rette blodsbånd helt til Harald Hårfagre og på mor siden fra den mektige Vikingkåre ætta og til sagnkongen Ragnar Lodbrok. Prinsippe...

    Les Mer