Av. Tor Erik Hansen, Sola Historielag

Innledning

Året er 872 etter Kristus. En stor flåte av vikingskip har samlet seg i fjorden med et rare navnet, Hafrsfjord, et navn med den unorske skrivemåten, med fem konsonanter. Her blir det et voldsomt lag hvor mange vikinger blir drept eller skadet. Taperne flykter og den store seierherren, Harald Hårfagre stod igjen som vinner. Historikerne er enige om at her ble Norge samlet til et rike, eller som vi kan si Norges rikssamling. Men fjorden har en mye mer spennende historie enn bare dette ene året, den ene dagen hvor et sjøslag stod.

Denne fjorden med det smale innløpet og det vide fjordområdet ligger rett sør for Stavanger by. Fjorden er delt mellom kommunene Stavanger (1/3) og Sola (2/3). Det smale innløpet og åpningen er vanskelig å oppdage når en seiler på utsiden. For å komme inn må en være kjent og i innløpet kan det være sterk strøm, som i noen tilfeller når en ror eller seiler faktisk ikke klarer å komme inn.

Hva betyr navnet Hafrsfjord?

Navnet er skrevet på norrønsk (språket på vikingtiden) og merkelig nok bevart slik. Det er flere som har prøvd å tolke det. Professor Inge Særheim, stedsnavnsekspert, mener at «Hafr» betyr «bukk». Han mener også at navnet kan være fra det gammelnorsk navnet «Hafr» som ble benyttet for skjær i fjordmunningen. Han referer her til Prestaskjæret.

Den islandske historiker Tormod Torfæus som på oppdrag fra kongen i Daanmark, ga ut Norges første historiebok, «Historia Rerum Norvegicarum» (Norges Historie) i 1711 er inne på dette med bukk og skriver. «De kom sammen ved Jærens nord-kyst og seilte inn i fjorden som på morsmålet ble kalt Hafurfjord, etter ordet for bukker. Navnet er i dag forvansket til Hafsfjord. Der ligger det to fjorder ved siden av hverandre som begge har navn etter geiter, om enn med ulik ordlyd. Den andre heter Buchnfjord, et navn som også betegner en fjord med bukker.»

Fjorden har en lang historie.

Selv om vi først og fremst tenker på fjorden som hadde et slag i år 872, så har fjordens historie mye mer å fortelle.

I istiden lå isen tungt over landet vårt. Men etter hvert så smeltet isen og landet under kom fram. De første bosetteren kom hit og begynte med fangst og fiske. Denne delen av landet som også inkluderte Hafrsfjord dukket opp som den første delen av landet vårt. Faktisk var det ikke noen fjord her for vannet stod mye høyere enn i dag, ca. 15-20 meter. Dette på grunn av at vekten av isen hadde presset landet ned. Det betydde at landet her sakte hevet seg. Men det betydde at Hafrsfjord ikke var en fjord, men at vannet også dekket dagens flyplassområdet. Høyden hvor vi finner ruinkirken var da en øy.

Steinalderen

Området her var noe av det første som folk kom til. Her finner vi mange bosetningsspor fra denne første tiden som kalles «Steinalderen». Navnet et basert på redskapen de brukte.  Dette er en periode fra 10 000 – 1700 f.Kr. Her I området finner vi de eldste sporen av bosetning på Jæren, samt de eldste sporene av dyrking av jorda med ard eller plogspor. Som en ser av bildet, er det veldig mange funn i dette området.

Bronsealderen

Landet hevet se veldig sakte og klimaet forandret seg. Det ble kaldere, og folk forsvant delvis. Vi kommer nå inn i en periode som kalles «Bronsealderen», det ble varmere og folk bosatte seg igjen i dette området. Igjen er perioden oppkalt etter redskapen og smykkene de brukte, nemlig bronse. Dette er en periode fra 1700 – 500 f.Kr. Landet hadde enda ikke hevet seg veldig mye og flyplassområdet stod fremdeles delvis under vann. I dette området er de rikeste og flotteste funne fra bronsealder perioden funnet. Det er bronselurene på Revheim helt i nord og de flotte smykkene funnet i Rægehaugen helt i sør.

Bronseladeren har også andre særtrekk som en finnerr spor av i området rundt Hafrsford. Det ene er kjempestore gravhauger og de finnes det mange av. Den største som heter Sothaug, ligger ved innløpet av fjorden, på Jåsund, var en gang 7 meter høy og 42 meter i diameter.

Et annet særtrekk er helleristninger, det er markeringer i fjell fler plasser rundt fjorden.

Jernalderen

Etter bronsealderen kommer en periode som heter «Jernalderen», den varte fra 500 f.Kr. til 800 e.kr. Egentlig varte den lenger, men i Norden har en valgt dele den inn slik at «Vikingtiden» blir en separat tidsperiode. Dette er en periode med stor aktivitet i områdene rundt Hafrsfjord og ikke minst marin aktivitet.

For Hafrsfjord er mer enn bare et sjøslag mellom vikinger i år 872. Arkeologene mener at området rundt fjorden er helt unikt da det finnes noen helt spesielle funn eller hva de betegner som fornminner.  Ingen steder i hele Europa finnes det en slik samling av gamle nausttufter, altså rester av sjøhus hvor de oppbevarte skipene sine. Nausttuftene forteller om stor marin aktivitet lenge før slaget. Disse nausttuftene er antageligvis minst 1500 år gamle, sannsynligvis fra tidlig jernalder, det vil si fra de første århundrene etter Kristi fødsel.

Vi starter med nausttuftene. Totalt er det registrert ca. 315 båtnaust fra forhistorisk tid og mellomalderen langs kysten av landet vårt, fra Vestfold til Troms. De fleste ligger på Jæren og nordover. På Nord-Jæren er det registrerte 57 stykker, hvor av over 40 i områdene på innsiden og utsiden av fjorden samt ved utløpet av fjorden. Altså er nesten 15% av alle nausttuftene i Norge plassert rundt Hafrsfjord. Professor Bjørn Myhre var også overbevist om at de skipene som lå i disse nausttuftene var krigsskip baserte på at de fleste var lange og smale.

Utfra alle forhistoriske funn rundt Hafrsfjord er det ikke underlig at her var et passe sted til å ha et sjøslag å samle Norge til et rike.

Det finnes utrolig mange funn fra jernalderen i området rundt Hafrsfjord, men vi kan ikke ta med alle her. Men en ting som er spesielt er bautasteiner. Ingen andre plasser i landet finner en slik konsentrasjon av registrerte bautasteiner, det fleste fra jernalderen. Flere av disse står der i dag.