Sømme Husmorskole


Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen

 

Innledning

I 1909 ønsket Stavanger Amt, forløperen til Rogaland Fylkeskommune, å opprette en ny husmorskole. Herredstyret i Haaland (tidligere navn på Sola kommune) fikk da en forespørsel om å støtte dette og bidra økonomisk. De gikk med på å gi 15 000 kr. så sant skolen kunne være i kommunen.

Stavanger Amt godtok tilbudet, og i 1911 ble bruk 14 med sine 80 dekar dyrket og 40 dekar udyrket mark kjøpt til dette formålet. Byggingen av det som først skulle bli Stavanger Amts husmorskole begynte rett etterpå. Driftsbygning med fjøs, bolig for gårdsbestyrer og internatbygning med 24 rom ble inkludert på skoleområdet. (I 1923 ble det satt opp et hus til, kalt «Nyhuset»).

De første årene

I mai 1912 ble det så sendt innbydelse til å ta opp 80 elever til første kull. Elevene skulle bl.a. være fylt 18 år, være friske, ha gode folkeskolekunnskaper og være kjent med huslige gjøremål.

Sola Historielag
Levene på skolene er med å gjøre ferdig bygget.

De første elevene, det ble over 30 til sammen, meldte seg opp til kurs våren 1912 og kunne begynne på skolen etter sommeren samme år. Da elevene ankom var bygget ikke helt ferdig. Men skolen startet og elevene måtte være med å gjøre bygget ferdig bl.a. ved å bære takstein. Det første kurset startet 10.august. Den offisielle åpningen fant imidlertid ikke sted før 20.desember.

Sola Historielag
Elever og ansatte ved Sømme Husmorskole 1917

Skolen holdt halvårskurs hvor formålet var å gi grundig innføring i husstell for kommende husmødre. Dette innebar bl.a. renhold, matlaging, håndarbeid og andre fag som sang og musikk. Gårdsdrift var en viktig del av husmorskolen. Det ble anlagt hageanlegg med prydbusker, bærbusker og frukttrær.

Særlig var husmorskolen på Sømme langt framme når det gjaldt hagebruk. Det var også viktig å lære elevene hvordan de kunne gjøre mye ut av små økonomiske midler. Det gjaldt å utnytte det gården kastet av seg, sy nye klær og å ta vare på tøy en alt hadde.

Dorthea Rabbe

Dorthea Rabbe var første styrer på «Stavanger Amts Husmorskole», tilsatt i januar 1912. Hun kom fra stillingen som husholdningslærer på Ryggjabø i Finnøy, den første faste amtsskolen til fylket. Rabbe var styrer frem til 1937. Dorthea Rabbe var svært aktiv som bestyrer for skolen og i samfunnet ellers og ga ut flere bøker om matlaging og bruk av hagevekster i matlagingen.

Dorthea Rabbe var en skikkelig forgangskvinne og var aktivt med i politikken og andre aktiviter i kommune som:

Sola Historielag
Dorthea Rabbe

– Den første kvinnelige vararepresentant til Stortinget for Venstre i Rogaland 1922-1924

– Den første kvinnelige vararepresentant i styret for Rogaland Venstre på slutten av 1920-tallet

– Den første kvinne i styret for Rogaland Historielag 1940-1945,

– Forfatter. Ga ut fag- og lærebøker alene og sammen med andre; ”Husmorboken”, 1930, ”Norsk mat: Oppskrifter på nasjonale retter frå eldre og nyere tid”, 1932, ”Hagevokster i husholdet”, 1934 og ”Rogaland fylkes husmorskole på Sømme i 25 år”, 1937.

– Leder for det første husstellsutvalget for Rogaland fylke,

– Medlem av arbeidsnemnda for norsk ull,

– Med å starte ”Hålands lokale kvinderaad” og ”Forelesningsforeningen i Håland”,

                                   – Oppnevnt til komiteen for Bjørnsonjubiléet i Håland (Sola kommune).

Sømme marken

Området hvor skolen ble plassert var like ved et stor flat sandete område, hvor flyplassen ligger i dag. Før kunstgjødselen kom var det ikke mulig å dyrke marka. Fra 1910-12 var det mange som kjøpte jord og det ble opparbeidet 110 ny bruk i området. En artikkel i Stavanger Aftenblad i 1919 beskriver et bilde av hva som har skjedd de siste årene i dette området. Husmorskolen var selvsagt et sentralt punkt i dette nybrottsområdet.

«En saa hurtig og saa gjennemgripende forvandling som den Sømme- og Solamarkerne har undergaat, er vel omtrent enestaaende i Norges jordbrukshistorie. Jeg hadde forleden dag den glæde at befare den store slette mellem Solagaardene i nord og Stangelands høiderne i syd;det var et betagende og vakkert syn. Mot vest munder den store slette ut i havet, mot nord møttes øiet av Solagaardene med kirken i sitt midte paa et litet høidedrag; mot øst’ blinket solen i vindusrutene paa Sanne, og Sannekrossen med meieribygningen, telefonstationen og de mange privathuse laa der som en liten by og lyste i solskinnet; mot syd løfter terrænget sig en smule, og oppe paa brynet her hadde jeg Stangelandsgaardene for mig, længer syd Ræge. Men langs veien og dels midt utepaa sletten laa det ene nybygge efter det andet. Og overalt saa jeg gulnende akre og grønne enge.

 

Sola Historielag
Sømme Husmorskole med driftsbygningen

Husmorskolen var en institusjon. Den dro mange ungjenter til bygda, og noen ble også værende. Nesten hver tiende husmor i Sola hadde fram til slutten av 1960-tallet vært innom skolen på Sømme til glede for de hjemmene de fikk ansvaret for. Skolen og lærerne der var en inspirasjonskilde til å prøve nytt både når det gjaldt barneoppdragelse og husstell. Dorthea Rabbe ble også landskjent for sitt opplegg med å trekke inn hagebruket som en del av undervisingstilbudet. Derfor fikk skolen også mye besøk av forskjellige kvinnelige foreninger, husmorlag, bondekvinnelag, sanitetsforeninger osv. Lokalene til husmorskolen ble også brukt av andre foreninger i Sola for forskjellige kurs som for eksempel innen syke og barnestell.

Gårdsdriften

Driftsbygningene var lite tidsmessige slik at opplæring i moderne gårdsdrift ble vel teoretisk. Etter hvert viste det seg at kombinasjonen husmorskole og gårdsdrift ikke fungerte helt, og i perioden 1. Juli 1931 til 31. Mars 1934 ble gården forpaktet bort. Gårdsbestyreren overtok da alle utgifter og vedlikehold av jorden. Vedkommende fikk også hånd om avlingen. Den melken skolen trengte var det plikt til å levere til samme pris som meieriet betalte til produsentene. Andre gårdsprodukter kunne skolen kjøpe fritt. Styreren betalte 2000 kr. For  forpaktingen, med rett til å bruke besetning, redskaper og maskiner mot vedlikehold. Høns og griser stelte skolen med selv.

Sola Historielag
Sømme Husmorskole

Først i 1937 fikk fylket råd til å sette opp en ny og mer tidsmessig løe. Med det ble gårdsdriften på ny integrert i utdanningstilbudet.  En del av skolens areal ble ekspropriert inn i den nye flyplassen og det kan nok ha bidratt med å dekke kostnadene for ny løe.

Krigen og perioden etter krigen med ønske om nedleggelse

Et vendepunkt i historien til skolen, var 9. april 1940 og okkupasjonen. Da måtte lærere og elever evakueres, mens bygningene ble rekvirert av tyskerne. Undervisingen fikk fra nå av en omflakkende tilværelse, først på Utgarden på Karmøy. Da denne skolen ble tatt i bruk til andre formål, ble Sømme Husmorskole flyttet til Sand i Ryfylke og siden til Helleland og Klepp.

Etter krigen lå skolen til nedfalls og med knuste vinduer. Militæret gjorde tidlig krav på bygningene, men friga den i mars 1946. Det fikk kommunestyret til å sende en enstemmig melding til fylket og til styret for husmorskolen om at den måtte settes i stand. Fylket handlet raskt, alt i juni samme året gjorde fylkestinget vedtak om at husmorskolen skulle fortsette på Sømme samtidig som det ble satt av kr. 45.000 til å starte utbedringsarbeidene. Det var et strev å få tak i håndverkere, det var så mye utbedringsarbeid på gang over hele fylket. Likevel kom de så pass av gårde at det første kullet kunne starte samme høsten.

Men bygningene var nedslitte og naboskapet til flyplassen gjorde at en fra tid til annen hadde vanskelig med å høre sin egen røst. Tidlig på 1950 tallet var det en sterk økning av den militære flyaktiviteten på grunn av den kalde krigen. Vinteren 1956 ble derfor spørsmålet reist om en ikke burde flytte skolen til mer moderne lokaler nærmere Stavanger? Dessuten var det aktuelt å utvide skolen til også å bli en husmorvikarskole. Samme våren gjorde Rogaland Bondekvinnelags årsmøte et enstemmig vedtak om at skolen på Sømme måtte legges ned og flyttes. Måneden etter fulgte styret for husmorskolene i Rogaland opp med lignende vedtak.

Sola Historielag
Sømme Husmorskoleunder på 1960-tallet med mye flystøy

Så fort gikk det likevel ikke. I mai 1957 kom saken opp i fylkestinget. Innstillingen var at Sømme husmorskole skulle flyttes til Hinna. Også lærerne på Sømme ønsket seg til Hinna. Helst ville de flytte så snart kullet som gikk der høsten 1958, var uteksaminert. Forholdene på Sømme ble verre måned for måned og ingenting ble gjort for å utbedre situasjonen for skolen skulle jo legges ned.

6. juni 1958 kom saken opp i fylkestinget igjen. Denne gangen gjorde de et enstemmig vedtak om at skolen skulle flyttes til Hinna, men ikke når.Fremdeles ved 50-års jubileet til Sømme husmorskole høsten 1962 hadde ikke  fylkeskommunen  kommet i gang med en ny husmorskole på Hinna.

Arbeidet med å flytte husmorskolen fortsatte sakte framover. Hetland kommune hadde gitt 20 dekar på Hinna til formålet, og høsten 1963 ble det holdt arkitektkonkurranse om hvordan den nye skolen skulle se ut.

Militæret trapper ned

Men fra ca. 1960 av var det i ferd med å skje noe på Sola. Det skjedde en nedtrapping av den militære flyaktiviteten på Sola da flere skavdroner ble overført til andre flyplasser. Med det minket også støyproblemene som hadde vært en slik utfordring. Den militære forlegningen som hadde ligget like ved, ble også nedlagt, noe som førte til mer ro. Sommeren 1965 tok noen til orde for at en like godt kunne fortsette på Sømme. Her var det miljø og vakker natur, her var det lange tradisjoner, og stedet var kjent.

Sant nok var bygningene slitne, men hvorfor ikke bygge nytt her? Det skjedde en holdningsendring både blant elevene og lærerne, og også kommunepolitikerne i Sola tok til å engasjere seg for at husmorskulen på Sømme skulle få leve videre.

Men ingenting skjedde og alt fortsatte som før. Trass i at utvalget for husmorskolene høsten 1967 hevdet at Sømme husmorskole var uegnet for denne typen undervising, innvilget fylkeskommunen midler til modernisering og brannsikring. Fram til sommeren 1968 ble det innvilget en halv million kroner til opprusting av Sømme. Dette ble ikke gjort som en overgang til nedlegging, investeringene var gjort for at Sømme skulle kunna fortsette som husmorskole i flere årstider.

Paradoksalt var det først etter denne moderniseringen at det gikk mot slutten for husmorskolen på Sømme. Tiden var i ferd med å gå ut for husmorskulen og opplegget måtte passes inn i rammene for lov om videre utdanning som blei vedtatt i 1974. Samme høsten ble en filialklasse i husstell under Sandnes Yrkesskole lagt inn under administrasjonen til Sømme husmorskole.

Skolen nedlagt og lagt ut for salg

Høsten 1982 blei internatopplegget avviklet og 5. Mai 1987 vedtok fylkestinget at skolen skulle nedlegges. Dette året som skulle være et 75-års jubileum. I over 30 år hadde skolen levd på nåde, med få midler til vedlikehold og oppgradering.

Sola Historielag
1988- Skolen til salgs

I 1988 vedtar fylkestinget at bygningene skulle selges. Prisforlangende var den gang 10 millioner, men salget ble aldri realisert. Allerede i 1989 måtte bygningen tas i bruk igjen, nå som en underavdeling under Sola Videregående skole. Senere ble bygningene brukt dels til Oppfølgingstjenesten og dels til grunnlegende grunnkurs og undervisning av fremmedspråklige elever.

Nye eiere med nye ideér

I 2003 ble eiendommen på 16 000 kvm med bygningene solgt til private. Det ble å få eiendommen omregulert fra offentlig formål til kontorer og hybler, uten hell. Eiendommen er også vurdert brukt som barnehage, men ikke funnet egnet.

Sola Historielag
Status på bygningen inntill for 2 år siden da det pusset opp utvendig.

Bygningene har hatt ubudne gjester og flere innbrudd opp gjennom årene.

Sola Historielag
Husokkupanter 2005

I 2007 overtar dagens eiere eiendommen. De lanserer da planer om et hotell på eiendommen hvor husmorskolebygningen vil være en integrert del. Det søkes om å få området omregulert til hotell noe kommunen stiller seg positiv til, men med visse betingelser. Husmorskolen og parken skal være offentlig tilgjengelig og reguleres til spesialområde bevaring. Av estetiske grunner skal det ikke bygges støyskjerm rundt eiendommen.

Sola Historielag
Hotellplaner

I 2012 kom det et initiativ om å flytte hele husmorskolebygningen til Jelsa i Sand i Ryfylke. Her var planene å drive et herskapelig overnattingssted i 1800-tallsstil og i klassiske romantiske omgivelser.

Samme året ble det gitt varsel om omreguleringsarbeid for eiendommen, men etter det har ingenting skjedd utenom at det i 2017 ble gjort en del utbedrings arbeid, bl.a. oppmaling og reparasjon av vinduer samt rydding i hagen. Alt dette ble utført av eieren etter tvang fra kommunen og trussel om dagbøter hvis ingenting blir gjort. I dag er hus og hage på nytt på vei nedover hvis ingenting blir gjort. Dagens eier sier at han ikke har planer med huset og eiendommen og har lagt det

Sola Historielag
Sømme Husmorskole 31.10.2017

 


Flere artikler fra samme kategori: Historie 1900 - 1950


  • Sola flyplass blir til-del 1


    Kategori: Flyplassen


    Basert på foredrag av Ottar Kjørmo og Oskar Goa

    Les Mer


  • Pansermuren


    Kategori: Annet


    Bildet over viser pansermuren på Dysjaland med voldgraven. Klikk her

    Les Mer


  • «Tørres Rønneberg, en foregangsmann fra Sola»


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Ottar Kjørmo. Fra: Sola Historielags møte den 28.sept. 2023.

    Les Mer


  • April 1940 en måned i Solabuenes liv som ikke blir glemt.


    Kategori: Flyplassen


    Fra: Sola Historielags møte 16. mars 2023: Ved: Martin Hovland og Per Inge Ruud Del 1: Angrepe...

    Les Mer


  • Tore Idsøe fra Grannes, som opplevde det grusomste under krigen.


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Fra Sola Historielags møte 19.jan. 2023, ved Ottar Kjørmo. Klikk på bildet over for å se streamingen av møtet om Tore Idsøe. Fortellingen fortsetter under.

    Les Mer


  • Dorthea Rabbe og Sømme husmorskole


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Ved: Brigit Jaastad- Fra Sola Historielags møte 2.12.21 Med ti...

    Les Mer


  • Brennerihagen på Grannes


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen Som leder av historielaget får jeg noen ganger henvendelser som jeg absolutt ikke hadde greie på. Da er det å henvende seg til andre for å finne svar.

    Les Mer


  • Sola politistasjon


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Ved: Ottar Kjørmo Fra: Sola Historielags møte 26.10.2021

    Les Mer


  • K. Ullestad-Olsen, Sola flyplass sin far


    Kategori: Flyplassen


    Av: Tor Erik Hansen. Fra Sola Historielags årbok 2018 At K. Ullestad-Olsen er den som kan kalles Sola flyplass sin far kan ingen ta fra ham. Han var med og bygget flyplassen. Han var lufthavnsjef og fly...

    Les Mer


  • Sola skulle bli Skandinavias hovedflyplass.


    Kategori: Flyplassen


    Av: Tor Erik Hansen- Fra møtet i Sola Historielag 18.feb. 2021 I 1935-36 da en begynte å planlegge Sola flyplass var planen først å bygge ...

    Les Mer


  • Uttappingen av Stokkavatnet- (Forus)


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Inge Røyneberg. En artikkel fra Sola Historielags årbok 2020 og referat fra møtet 22.okt. 2020 Stokkavatnet eller Forus-området ...

    Les Mer


  • Sola strandhotells historie


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Møte referat fra møte den 24. sept. 2020 basert på artikler fra årbøkene 2019 og 20 for Sola Historielag Historien starter fo...

    Les Mer


  • Dødssvingen på Joa


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Kilder: Brit Hansen. Utgitt i Sola Historielags årbok 2016. Webside: Tor Erik Hansen   "Alle" i Sola hadde hørt om "Dødssvingen" "Dødssvingen" et sted på Joa var et kjent "utrykk" i Sola , men hva var bakrunnen til navnet? ...

    Les Mer


  • Et reisebrev fra Tananger på tidlig 1900-tallet


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Kilde: Ragna Syversen, skrevet av: Wibeke Kielland Kloster, Utgitt i Sola Historielags årbok 2017, Webside: Tor Erik Hansen Fortellingen er et brev som Wibeke Kielland Kloster sendte til sine venner i Monsenhuset på begynnelsen av 1900-tallet. Wibecke Kloster Kielland (1902 – ...

    Les Mer


  • Gjenferdet på Sola


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Brit Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen For noen år siden var jeg med på å lete etter avis artikler med stoff fra og om Sola for Soga om Sola IV. I Stavanger Aftenblad fra 1935 fant vi denne spennende historien. Avisartikkel 1- ...

    Les Mer


  • Historien om Solakrossen, landsbyen på prærien som nesten ble by


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Fra  Sola Historielags årbok 2017. Webside: Tor Erik Hansen.   Innledning Sannekrossen, Sandekrossen, Haalandskrossen og Solakrossen alle er navn som i forskjellige sammenheng er brukt om dette stedet som i dag går mer under navnet Sola sentrum. Navn...

    Les Mer


  • Bennetter- og Hellandfamiliene som har satt dype spor i Sola innen kunst og kultur.


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Arvid Bærheim. Utgitt i Sola Historielags årbok 2019. Webside: Tor Erik Hansen   Helland- og Bennetter-familiene har begge betydd mye for Sola. I dette møtet handlet det om begge familiene og hva de hadde gjort i Sola og hva de hadde felles.  For de hadde barn som var gift m...

    Les Mer


  • Solabu i dramatisk forlis, august, 1924


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av Martin Hovland . Fra Sola Historielags årbok 2018.- Websside: Tor Erik Hansen.   Dette er historien om forliset som solabuen Ingolf Larsen, fra Røyneberg, på mirakuløst vis overlevde. Historien ble fortalt av de overlevende til...

    Les Mer


  • Geniet og «trollmannen» Rasmus Sørnes


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 16. januar 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Ottar Kjørmo og han skulle snakke om en av Solas "største" menn, nemlig geniet og "trollmannen", Rasmus Sørnes. Det er få Solabuer som har fortjent mer heder og oppmerksomhet enn odelsgu...

    Les Mer


  • Jakten på havrekster og strandrek


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 14.november 2019 ved Tormod Lauvvik.- Webside: Tor Erik Hansen. Farlig kyst Til alle tider har kystbefolkningen søkt etter gjenstander som fløt på havet og lå på stranda. Ifølge norrøn mytologi, ble de første menneskene, Ask og Emblas dannet a...

    Les Mer


  • Bureising på Jæren og Sola


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 21.mars 2019. Webside: Tor Erik Hansen.   Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola. Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år s...

    Les Mer


  • Spioner og agenter i Tananger under krigen


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte 21. februar 2019 med Atle Skarsten. Artikkel utgitt i Sola Historielags årbok: 2018. Webside: Tor Erik Hansen.   I dette møtet hadde Atle Skarsten et spennende foredrag med tittelen "Spioner og agenter i Tananger under krigen." Hi...

    Les Mer


  • «Redningstjenesten før og nå»


    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 13. september- 2018. Ved: Egil H. Grude, Arne Gravdal og Jan-Rikart Lillebøe. Webside: Tor Erik Hansen.   Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og n...

    Les Mer


  • Sola flyplass-forhistorien; hvorfor Sola


    Kategori: Historie 1900 - 1950