Spioner og agenter i Tananger under krigen


Møte 21. februar 2019 med Atle Skarsten. Artikkel utgitt i Sola Historielags årbok: 2018.- Webside: Tor Erik Hansen.

 

Atle Skarsten, snakket denne kvelden om «Spioner og agenter i Tananger under krigen.» Han startet med at spioner hadde det vært i alle tider, den mest kjente var nok den nederlandske eksotiske danseren Mata Hari. Det som motiverer spionene er enten patriotisme, idealisme og penger.

Før invasjonen i april 1940 hadde både tyskerne og britene hemmelige agenter i Stavanger. Senere ble Tananger et sted hvor agenter og spioner fra begge sider brukte som base.

Sola Historielag
«HMS Seawolf»

Den 2. juli 1940 forlot den britiske ubåten «HMS Seawolf» havnebyen Rosyth i Scotland med kurs mot Norge. Om bord var to norske agenter, Kommandørkaptein Edvard Danielsen og løytnant Harald Voltersvik. Mens Danielsen dro til Oslo med senderen var Voltersvik innom flere kjenninger fra marinen, deriblant marinekaptein Sigurd Lura i Stavanger. Voltersvik kontaktet ham i leiligheten på Eigansesveien, han hadde eskortert Altmark sørover Jæren fra Stavanger til Egersund med eskortefartøyet Firerenden, en gammel hvalbåten uten skikkelig bevæpning. Han var veldig opptatt av det som hadde skjedd i Jøssingfjorden og angrepet 9. april. Med sendebudet som kom fra England ble en gnist tent hos Lura, som da jobbet som kaiarbeider i Sandnes.

Etter at tyskerne tok Sola flyplass og like etter Stavanger i sitt sjokkangrep gikk det ikke lenge før de første soldatene innfant seg i Tananger. De okkuperte straks flere hus og hytter, som f.eks. hos søstrene Pedersen i Risnes. Ganske snart okkuperte de også Hummeren, men forsvant og kom først tilbake litt uti krigen. I 1941 drev Marie Rommetvedt og Trygve Østebø, Hummeren som sommerhotell. I september 1941 kom en tysker til hotellet og bad om et rom for to. Han sa de skulle jobbe med telefonlinjer og de klarte seg godt selv og ville ikke forstyrres. Lite visste de da at hotellet at tyske agenter og nordmenn som skulle spionere for tyskerne ville bruke stedet som base.

På samme vis som britene sendte norske agenter til Norge, gjorde tyskerne det samme, både norske og utenlandske agenter. Av spioner som tyskerne sendte ut kom fem av disse fra Sola; tre med sjøfly, en i fallskjerm og en med fiskeskøyte.

Svensken Caroli var en av de første agenten som ble sendt til England. Han hoppet i fallskjerm samme natt, men han ble funnet sovende i en hekk og straks arrestert. Etter trussel om henrettelse ga han opp og anga kameraten, danske Wulf Schmith som landet neste kveld. Begge ble benyttet som dobbeltagenter. Den neste som ble sendt fra Sømmevågen var Vera de Schalburgh og satt av i en gummibåt utfor Buckie samme med to med-agenter, men også de ble straks arrestert. Vera lot seg verve av britene, de to andre derimot ble hengt. Siden kom det flere, og en etter en ble de tatt. Britene har etter krigen påstått at de tok alle agentene.

To slike tyske agenter hadde en kopling til Tananger. John Moe og Tor Glad. Moe ble født i London 1919 med engelsk mor og norsk far. Året etter flyttet de til Norge, men han besøkte besteforeldrene mange ganger og jobbet som frisør.

Glad var født i 1916 og hadde mange forskjellige jobber, blant annet for entreprenøren og industriherren Samuel Eyde. Via en kjæreste kom han i kontakt med Major Benecke, øverste sjef for den tyske etterretningsorganisasjonen Abwehr. Glad ble engasjert av Benecke for å forsøke å spore opp britiske agenter i Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Like etter invasjonen ble han i tillegg sendt til det tyskokkuperte Trondheim for å angi nordmenn som ville dra nordover for å sloss videre.

Via sine tyske kontakter, fikk Glad jobb ved den tyske hovedsentralen for postsensur. Her var det kun de tyskerne virkelig stolte på som fikk jobb. Via en venninne møtte han John Moe, også han fikk jobbe i sensuren. Moe fikk via jobben, lister over personer som tyskerne overvåket og disse ga han videre til motstandsbevegelsen. Dette ble oppdaget av Gestapo og Moe måtte i tøffe forhør hos Gestapo. Han slapp snart ut, men mistet jobben. Via enda en av Glads kontakter i Abwehr, ble de begge tilbudt å dra til Storbritannia som agenter for tyskerne. Moe hadde ikke lyst, men ved hjelp av press fra Gestapo og Glad lot han seg overtale. De ble nå lønnede agenter for tyskerne og ble opplært i alt en hemmelig agent trengte å vite. Etter måneder med opplæring var de klar. Via tog, buss og tog ankom de Stavanger hvor de ble innlosjert på Victoria hotell.

Planen var at de skulle flyes over til Skottland og flyet skulle lande ute av syne fra land. Derfra skulle de padle inn i en stor gummibåt. Radioen skulle de grave ned og hente senere. Første forsøk var 1. april 1941. Men på grunn av for kraftig vind og noen mystiske blinkende lys pilotene så inne fra land, ble forsøket avbrutt og de fløy tilbake til Sømmevågen. Nå turte de ikke å sende agentene inn til Victoria igjen, av frykt for at de skulle bli avslørt. Derfor ble de nå innlosjert på Hummeren hotell i Tananger. Etter fire dager hvor de levde av å spise hummer, var de klar for ny flytur. Denne gangen klarte pilotene å lande. De fikk ut gummibåten, pumpet den opp og lastet om bord de to syklene, radioutstyr og forsyningene og rodde innover mot land. Det var vind, bølger og isende kaldt.

Omtrent samtidig var det i Tananger en gjeng med unge menn som jobbet ute i skjærgården utfor Tananger med i å samle tare. Mannen som hadde engasjert disse unge mennene var Sigurd Lura. Disse karene jobbet dagen langt ute i skjærgården med å skjære tare og dra den opp på svabergene for å tørke den. Deretter ble den transportert inn til det ene av Monsens sjøhus inne i Tananger hvor den ble pakket i store og stinkende baller. Det ingen av arbeiderne hans visste var at inni en av disse ballene gjemte Lura en eller flere blikkbokser med etterretningsinformasjon som ble tatt ut i Drammen og sendt videre til Sverige.

Tilbake til Skottland hvor Glad og Moe nå hadde kommet til land. Der dro de gummibåten opp på land, og gikk opp mot det nærmeste huset hvor Moe banket på døren. De spurte mannen som åpnet, hvor politikammeret var. Han forklarte dem veien men ringte selv til politiet. Han stolte ikke på de to. Etter en stund ble de funnet av politiets bilpatrulje der de gikk med syklene sine. Det første de gjorde var å overgi pistolene de hadde fått med seg og deretter fortelle at de hadde kommet over for å overgi seg til britene. Dagen etter ble de sendt med tog sammen med flere vakter til London. Her ble de straks internert. Under avhør fortalte at de hadde benyttet seg av denne muligheten til å komme seg til England og ønsket å bli en del av de norske troppene. De la til at de gjerne kunne jobbe som dobbeltagenter. Etter flere forhør ble engelskmennene overbevist om at Moe fortalte sannheten, men Glad var de mer i tvil om. De fikk etter hvert presset ut av Glad at han hadde jobbet for tyskerne både før og under krigen.

Etter hvert ble de begge godtatt og ansatt som dobbeltagenter og plassert i en egen leilighet i London. De fikk utstedt britisk legitimasjon, fast lønn og en viss frihet og sendt på forskjellige oppdrag. Men de ble hele tiden overvåket av agenter i skjul, telefonen ble avlyttet og posten sjekket. De fikk dekknavnene “Jeff» og «Mutt» etter den amerikanske tegneserien. De gikk straks i gang med å jobbe med en melding og sendte den til Abwehr i Norge. Glad utfordret systemet hele tiden og etter en stund hadde MI5 fått nok og han ble internert på øya Man, mens Moe fortsatte som før. Han var blant annet med på flere «falske» sabotasjeoperasjoner, som ble behørig dekket av avisene. Etter hvert begynte Moe klage til tyskerne at han trengte mer penger, sender og forsyninger. Tyskerne stolte helt på ham eller egentlig dem, for de visste ikke at Glad var borte. Tyskerne sendte det de trengte.  Moes sendinger ble brukt til mange forskjellige operasjoner. Han sendte sendinger som skulle lokke Tirpitz ut fra skjul. Like før invasjonen i Afrika sendte han meldinger om store troppeforsterkninger i Skottland, for at tyskerne skulle ha mest mulig soldater i Norge. Siste sendingen foretok han i februar 1944. Det begynte nå å bli klart at tyskerne ikke lenger stolte på dem. Dermed kunne Moe endelig bli en del av den norske brigaden i Skottland og kunne etter krigen returnere til Norge som en helt. Glad derimot ble fengslet straks han landet i Norge og det var kun britisk inngripende som hindret at han fikk en landssvikerdom på seg.

I Tananger gikk krigen sin gang, men det var en gruppe som planla å reise til Skottland med fiskeskøyta «Sjøleik». Men før de gjorde det avfotograferte de det tyskerne hadde i området, blant annet en såkalt «Siebelferge», en massiv og mobil luftvernplattform. Om bord i «Sjøleik» var 19 unge karer fra Tananger og Sola, og tidlig om morgenen 11. oktober 1941 forlot Sjøleik, Tananger og gikk mot fiskebankene. Utpå kvelden satt de kursen vestover og ga full gass. Rundt midnatt 13. oktober ankom de Aberdeen. De ble straks avhørt og hele tiden voktet av soldater. Man var ikke sikre på om de og kunne være spioner. Dagen etter reiste de med tog sør til London.

Å reise til Skottland med fiskeskøyte var også noe tyskerne tenkte på. De prøvde å stjele den nyere skøyta til Sivert Vigdel, men de klarte ikke å starte den da Sivert hadde tatt vekk en del fra motoren. De stjal da en langt eldre skøyte, men de kom ikke langt da det var lite drivstoff om bord. Skøyta drev nordvest over og fikk landkjenning ved Førde. De tyske agentene stjal en annen skøyte i Bergen og denne gangen kom agentene seg over til Skottland og gikk inn i den lille fiskerlandsbyen Helmsdale, hvor de straks ble tatt i arrest. Man hadde fulgt dem lenge på radar. Det gikk ikke lenge før de ble avslørt som agenter. Alle på skøyta arrestert til krigen var over. De var heldige som unnslapp henrettelse.

Moe returnerte til Norge etter krigen som en helt, men flyttet senere til Sverige og skrev en bok om sine opplevelser. Glad var en bitter mann resten av livet. Sigurd Lura satt på Møllegata 19 i Oslo ut krigen. Siden ble han havnesjef i Stavanger og deretter havnekaptein for Shell i Risavika. Av de 19 som dro med Sjøleik til Storbritannia døde to av dem i kamp.


Flere artikler fra samme kategori: Historie 1900 - 1950


  • Et reisebrev fra Tananger på tidlig 1900-tallet

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Kilde: Ragna Syversen, skrevet av: Wibeke Kielland Kloster, Utgitt i Sola Historielags årbok 2017, Webside: Tor Erik Hansen Fortellingen er et brev som Wibeke Kielland Kloster sendte til sine venner i Monsenhuset på begynnelsen av 1900-tallet. Wibecke Kloster Kielland (1902 – ...

    Les Mer


  • Gjenferdet på Sola

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Brit Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen For noen år siden var jeg med på å lete etter avis artikler med stoff fra og om Sola for Soga om Sola IV. I Stavanger Aftenblad fra 1935 fant vi denne spennende historien. Avisartikkel 1- ...

    Les Mer


  • Sømme Husmorskole

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen   Innledning I 1909 ønsket Stavanger Amt, forløperen til Rogaland Fylkeskommune, å opprette en ny husmorskole. Herredstyret i Haaland (tidligere navn på Sola kommune) fikk da en forespørsel om å støtte dette...

    Les Mer


  • Historien om Solakrossen, landsbyen på prærien som nesten ble by

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Fra  Sola Historielags årbok 2017. Webside: Tor Erik Hansen.   Innledning Sannekrossen, Sandekrossen, Haalandskrossen og Solakrossen alle er navn som i forskjellige sammenheng er brukt om dette stedet som i dag går mer under navnet Sola sentrum. Navn...

    Les Mer


  • Bennetter- og Hellandfamiliene som har satt dype spor i Sola innen kunst og kultur.

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Arvid Bærheim. Utgitt i Sola Historielags årbok 2019. Webside: Tor Erik Hansen   Helland- og Bennetter-familiene har begge betydd mye for Sola. I dette møtet handlet det om begge familiene og hva de hadde gjort i Sola og hva de hadde felles.  For de hadde barn som var gift m...

    Les Mer


  • Solabu i dramatisk forlis, august, 1924

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av Martin Hovland . Fra Sola Historielags årbok 2018.- Websside: Tor Erik Hansen.   Dette er historien om forliset som solabuen Ingolf Larsen, fra Røyneberg, på mirakuløst vis overlevde. Historien ble fortalt av de overlevende til...

    Les Mer


  • Geniet og «trollmannen» Rasmus Sørnes

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 16. januar 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Ottar Kjørmo og han skulle snakke om en av Solas "største" menn, nemlig geniet og "trollmannen", Rasmus Sørnes. Det er få Solabuer som har fortjent mer heder og oppmerksomhet enn odelsgu...

    Les Mer


  • En «reise» rundt til Solas historiske steder?

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 5. desember 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Tor Erik Hansen holdt så foredraget denne kvelden som var en slags historisk rundtur i Sola. For det har seg slik at vi i Sola har mange utendørs, synlige historiske steder og ting fra mange tidsepoker. Ja vi har faktis...

    Les Mer


  • Jakten på havrekster og strandrek

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 14.november 2019 ved Tormod Lauvvik.- Webside: Tor Erik Hansen. Farlig kyst Til alle tider har kystbefolkningen søkt etter gjenstander som fløt på havet og lå på stranda. Ifølge norrøn mytologi, ble de første menneskene, Ask og Emblas dannet a...

    Les Mer


  • Fatale militære flyulykker under den kalde krigen.

    Kategori: Historie 1950 - 2020


    Møte i Sola Historielag 17.oktober 2019- Foredragsholder Sondre B. Hvam.- Webside: Tor Erik Hansen. Sondre B. Hvam  er konservator ved Jærmuseet og ansvarlig for fly samlingen på Flyhistorisk Museum. Hans fokus var på de " Fatale militærflyulykker under den kalde krigen", noe som det ti...

    Les Mer


  • John Skien – «Det gode liv i NRK»

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 19.september 2019. Webside: Tor Erik Hansen Dagens foredragsholder var den kjente TV-profilen John Skien. Han ville ikke kalle seg Solabu selv om han har bodd snart 50 år i Sola. Han hadde kalt foredraget sitt: "Det gode liv i NRK" og satte pris på å bli invitert...

    Les Mer


  • Bureising på Jæren og Sola

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 21.mars 2019. Webside: Tor Erik Hansen.   Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola. Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år s...

    Les Mer


  • Svartedauden i Sola

    Kategori: Historie før år 1900


    Møte i Sola Historielag-17. januar 2019 med Birger Lindanger. Webside: Tor Erik Hansen. Birger Lindanger var foredragsholder denne kvelden. Han startet med å si at til sommeren er det 670 år siden "den store mannedauden" eller svartedauden, slo til i Norge. Han selv had...

    Les Mer


  • Flypioneren Tryggve Gran

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 6. desember 2018 med Frode Skarstein. Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Frode Skarstein som skulle snakke om Tryggve Gran. Frode er fra Tananger, utdannet biolog og underviser i naturfag ved Universitet i Stavanger. På f...

    Les Mer


  • Hafrsfjords historie og hva kan man finne?

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 15. november 2018 med lansering av årboka 2018  og  fordrag om om historien til Hafrsfjord, og hva kan man finne der?   Av: Tor Erik Hansen og Martin Hovland. Webside: ...

    Les Mer


  • Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 11. oktober 2018 ved Tor Erik Hansen.- Webside: Tor Erik Hansen.   Denne kvelden skulle vi få høre om Solas store sønn, Erling Skjalgsson. Det var lagets leder, Tor Erik, som skulle holde foredraget. For å få den rette stemningen var vi i Sola Ruinkyrkje....

    Les Mer


  • «Redningstjenesten før og nå»

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 13. september- 2018. Ved: Egil H. Grude, Arne Gravdal og Jan-Rikart Lillebøe. Webside: Tor Erik Hansen.   Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og n...

    Les Mer


  • Sola flyplass-forhistorien; hvorfor Sola

    Kategori: Historie 1900 - 1950