Historiske glimt fra Solakrossen.

Ved: Torleif Oftedal-Fra Sola Historielags møte 8. desember 2022

Solakrossen elsket og hatet, men interesserer mange også denne kvelden i møtet i historielaget, med over 80 frammøtte. Egentlig er navnet Solakrossen feil, da gårdsnavnet hvor dette veikrysset lå ligger er Sømme. Både gården Sande og delvis Austre Stangeland går inn i definisjonen av Solakrossen. Både Haalandskrossen, Sandekrossen og Sannekrossen er brukt.

Navnet krossen kommer av veikrysset hvor veien fra Sandnes til Tananger krysser veien fra Stavanger til Klepp krysset hverandre. I dag er det ikke et veikryss her. COOP Mega har på en måte sperret av dette, kun en liten bit av krysset er igjen like ved det gamle meieriet. Det var ambisjoner med krossen og allerede i 1905 var det utarbeidet en reguleringsplan etter amerikansk mønster.

Krossen rundt 1906 og i dag

Meieriet, Haaland meieri, var den første bygningen her i krossen. Og som i andre slike veikryss (Klepp f.eks.) vokste det opp andre bygninger som bøndene hadde behov for. «Forbrugen» eller handelslaget, krambu, bank, mølle, smed osv. Særlig de forskjellige utbyggings og ombyggingsprosjekteten av «Handelslaget» har påvirket utseende av krossen.

Føste bygget til «Forbrugen»
Krossen ca. 1910
Haaland meieri ca. 1908
Krambua til Klingsheim ca. 1910

Den tredje bygningen ved veikrysset var krambua til Klingsheim, som i ettertid er benyttet til flere aktiviteter som f.eks. kolonial (Aarrestad) og malerforretning. Rett bak denne bygningen lå en liten bygning med posten og en frisør. Bort forbi der igjen Haaland E-verk (senere Sola E-verk).

Posten og frisør til høyre
E-verket midt i bildet
Sandekrossen Mølle på 1950-tallet
Pølsebua til Simonsen

Går vi videre nordover har vi Tor Klingsheim og tannlege Klepp på høyre side og på andre siden «Jomfruburet» hvor de unge damene på Handelslaget bodde. Så kom vi til Sandekrossen mølle og deretter Fjælbergen.

Krossen på 1950-tallet
Krossen på 1970-tallet

Midt i krossen lå bussgarasjen som Martin Stangeland drev, her var det mye aktivitet og i tider fullt av alle typer busser.

1960-tallet

Det huset som i dag inneholder blomsterbutikken «Blomstergården» var opprinnelig smed, deretter bensinstasjon og så sykkelbutikk. I andre etasje er det mange som husker skomaker Røstgård.

Esso’en på 1950-tallet
BP’ en på 1960 tallet

Helt nord i krossen kom vi til kommunebrakka, en tyskerbrakke som en periode var rådhus og Framhaldsskole. Et nytt rådhus ble reist på andre siden av vegen og som igjen er erstattet av et nytt rådhus.

Kommunebrakka og rådhuset på 1960-tallet

På bildene kan vi se den rivende utviklingen som ikke er lett å forsvare med tekst. Men møtet gikk veldig greit, og folk engasjerte seg og kommenterte ivrig.

På bildet under er husene nummerert av Lars Stokka, en ekte «krossonge». Hvem som eide de forskjellige bygningene kan dere se av tabellen på slutten av dette innlegget.

Eiere av eiendommer i Solakrossen i 1952

Vil du bli medlem av Sola Historielag, send en e-post til tor-erik.hansen@lyse.net

Flere artikler fra samme kategori: Historie 1950 - 2020