Sola flyplass, en gang Norges største gård som ble til et naturreservat


Av: Tor Erik Hansen og Odin Leirvåg. (Fra møte i historielaget 18.mars 2021)

Sola flyplass, en gang Norge største gård

Flyplassen på Sola ble åpnet med brask og bram i 1937. Hele området hvor flyplassen ble anlagt var jordbruksjord som flittige bønder i løpet av flere år hadde dyrket opp. Området på 580 mål ble ekspropriert og omgjort til flyplass. Det ble bygget to rullebaner på henholdsvis 920 m og 850 m. I tillegg var det store områder uten betong, som skulle være sikringssoner tilfelle fly hadde problemer under landing. Fram til krigsutbruddet i 1940 ble det brukt 500 sauer til å holde gresset nede. Jobben med å hindre at sauene kom ut på rullebanen når et fly skulle ta av eller landet, vet en ikke. På bildet under fra 1938 kan en skimte små hvite prikker som er sauene på flyplassområdet.

Sola flyplass i 1938. Foto: Ryfylke Folkemuseum (copyright)

Tidlig på morgenen 9. april 1940 ble flyplassen angrepet av tyskerne. De første kom dalende ned i fallskjerm. Flyplassen ble fort tatt og hundrevis av fly landet etter dette med materiell og soldater. Hvor det ble av sauene vet ingen, men vi kan jo gjette. Vi vet heller ikke hvordan tyskerne holdt gresset nede for de hadde mye materiell lagret utover.

Tyskerne utvidet flyplassen slik at etter krigen dekket flyplassen et areal på 4000 mål, men igjen lå ikke alt dette under betong. Hele 2500 mål var fremdeles dyrkbart og måtte holdes nede. Og da kom jo spørsmålet opp om hvordan holde dette store området ved like? Sauer som før krigen, var vel ikke lenger et alternativ. Ansvaret for drift og vedlikehold av flyplassområdet ble gitt til Luftfartsverket (dagens Avinor) og K. Ullestad-Olsen var lufthavnsjef og den som hadde ansvar for driften. 

Lufthavnsjefen hadde vært rundt på andre flyplasser for å se hvordan se løste dette problemet. På Kastrup utenfor København hadde de begynt med produksjon av grasmjøl. Etter krigen var det stor mangel på kraftfôr til bøndene og siden grasmjøl kunne brukes i kraftfôr, var dette en glimrende idé. Egg og kyllingproduksjonen kunne nyte godt av grasmjøl i kraftforet fordi grasmjølet inneholder vitaminet karoten, som var bra for kvaliteten på eggeskallet.

I 1950 foreslo lufthavnsjefen at grøntområdene på flyplassen kunne brukes til produksjon av grasmjøl. Etter mye frem og tilbake ble ideen godkjent i departementet. Rogaland Felleskjøp skulle bygge og drifte fabrikken og 1 feb. 1953 ble dette vedtatt.

Grasmjølfrabrikken ved Ljosheim. Foto:NB/Widerøe

For å få den rette kvaliteten på gresset så var dette vanlig gårdsdrift. Det måtte pløyes, gjødsles og såes. Det var ikke helt enkelt i disse tider med mye militær flyaktivitet pga. den kalde krigen. Innhøsting ble normalt hektisk for gresset skulle ikke være for langt. Da det var slått ute ved rullebanen, ble det som med vanlig silofôr blåst over i vogner og transportert over til grasmjølanlegget. Det var ofte flere vogner bak traktoren da den kom til fabrikken.

Høsting av gress, mellom fly. Foto: T. Oftedal
Bøndene hadde ekstra jobb. Foto: Morten Øvstebø
Så ble det kjørt til fabrikken like ved Ljosheim bedehus, nær Solakrossen.Boken om Felleskjøpene på Sør-Vestlandet 100 år

Prosessen i fabrikken var svært brannfarlig. Gresset ble lagt på en tørkerist. Under risten var det fire tørkekammer med temperaturer som varierte fra 85 grader til 170 grader. Etter at det var tørket gikk det ned i ei kvern som laget mel av gresset. Tørkingen tok ikke mer enn 15 minutter. Siden dette var sesong arbeid fra mai til september var det tilleggsjobb for noen bønder, men studenter ble brukt i fabrikken.

Tørkeprosessen i fabrikken. Foto: Boken om Felleskjøpene på Sør-Vestlandet 100 år

Produksjonskapasiteten dimensjonert etter Felleskjøpets sitt behov og ca. 1300 mål ble brukt til grasmjølproduksjon. Men det var ca. 11-1200 mål i tillegg til dette. Her begynte lufthavnen selv med kornproduksjon. For gårdsdriften på flyplassen fikk lufthavnsjefen i 1956, Kongens Fortjeneste medalje i gull.

I 1964 ble det bestemt å bygge ny fabrikk med høyere kapasitet. Den ble plassert inne i Ølbergskogen like ved golfklubben. I 1967 sluttet lufthavnen selv med kornproduksjon og områdene som før var brukt til korn, ble nå brukt til grasmjøl. Arealet økte da fra 1300 mål til 2500 mål kun for grasmjølproduksjon.  

 

Den nye fabrikken under bygging i 1964. Foto: Boken Felleskjøpene på Sør-Vestlandet 100 år

Opp igjennom 1970-årene var produksjonen jevn, 1300-1700 tonn årlig. I 1980-årene gikk driften dårligere og dårligere. Det var ugunstig vær og liten gressvokst.  Samtidig gikk utgiftene til olje og gjødsel opp. I 1992 var det stopp og områdene ble leid ut til vanlige bønder.

Å holde gresset nede handlet egentlig ikke om gårdsproduksjon, men om flysikkerhet. Særlig på 1950-tallet med den høye flyaktiviteten pga. den kalde krigen var det mange flyhavari på flyplassen som brukte sikringssonene utenfor rullebanene.

Buklanding på Sola i 1956. Foto: Sola Flystasjons bildearkiv

Sola flyplass et naturreservat

Sola flyplass har to rullebaner som går ut mot sjø, mot Solastranden og mot Hafrsfjord. I slike områder liker fuglene seg. Særlig i området ved Hafrsfjord, som er et våtmarksområde. Siden områdene er innenfor et høyt gjerde, har dette utviklet seg til et slags naturreservat. Dette har dessverre også ført til økte problemer for flysikkerheten.

For å fortelle om NRK-filmen som var laget om dette naturreservatet innledet Odin Leirvåg. Han startet med å fortelle at han i sin tid var leder for Braathens base av flygere på Sola og hadde da også ansvaret for flysikkerhet. Han hadde som en del av denne oppgaven blitt sendt på kurs og seminar rundt omkring bla. i USA. Siden han var ansvarlig for slike flysikkerhets problemer ble han kontaktet av NRK om han kunne delta i et TV innslag om dette.

Sola var den plassen i landet med størst antall «bird-strikes» eller på norsk kollisjon mellom fugl og fly. Det var opprinnelig tenkt at dette skulle bli et 5 minutters innlegg i Norge Rundt, men etter at han forklarte de fra NRK om hvor komplekst dette var, så endte det opp i et eget program på 50 minutter som faktisk er sendt 3 ganger. Programmet har også fått en pris.

Odin fortalte videre at det var ikke helt enkelt å ta opp dette programmet og kameramannen bodde hele 60 dager i telt ute på flyplassen for å komme nær nok fuglene. Odin ble etter hvert hyret som konsulent for videre arbeid.

Odin forklarte videre om problemstilling rundt dette med fuglereservat. På områdene ved rullebanene fant de ro og kunne legge egg. Området var jo innegjerdet så de ble ikke mye plaget utenom flystøy, men det ble de vant til. Det store problemet er at fuglene ofte flyr i flokker og det var jo farlig for flyene som lett kan treffe en eller flere av disse. Inne på flyplassområdet er det mange slags fugler. Det er store flokker med kråker og måker, særlig måker er et sikkerhetsproblem.

Dette med kollisjon mellom fugl og fly er et stort problem på verdensbasis og ofte veldig kostbart.  En fugl i en motor koster fort en million, men verre har det vært i andre land hvor fly har styrtet og mange har omkommet pga. «bird-strikes». Det er i løpet av mange år forsøkt forskjellige metoder på å skremme fuglene, men de forstår fort at hvis skremselet ikke er farlig så overser de det. Noen fugler bare flytter seg noen hundre meter og fortsetter med det de holdt på med.

Det er Avinor som har ansvaret for å holde området sikkert for flyene. Daglig kjører de rundt på rullebanen og sjekker hvordan det ligger an. Ofte finner de døde fugler som er blitt truffet av fly, som de plukker opp. Disse fuglene får avklippet vinge og fot og sendt til Ornitologisk Institutt for registrering. Kampen mot fuglene, særlig i hekkesesongen, forsetter hvert år. Når lufthavnbetjentene finner et reir, ødelegger de ikke alle eggene for da vil fuglene legge nye. Derfor lar de alltid et være igjen slik at de fortsetter å ruge. Å holde fuglene vekke fra området er umulig og ingen god løsning er funnet, hverken ved å sende opp varselskudd eller med lydsignaler. Det er også prøvd med å sette opp figurer av rovfugler, men fuglene forstår fort at de ikke er farlige. Det som dessverre har virket best er å skyte fuglene og da særlig måkene. Dette har ikke vært populært, men nødvendig.

Men det er også mange positive observasjoner i dette reservatet. Det finnes ville dyr som rådyr og hare. De er en mulig fare, men har til nå ikke hvert et problem.  De er redde når et fly kommer og flykter. Andre typer fugler som tårnfalk og svane finnes. Svaner er en mulig fare, da de er store. Et svanepar hadde reir ved innflygingen i Hafrsfjord og det bekymret lufthavnbetjentene, men naturen løste problemet selv da en mink tok den ene ungen. Da forlot svaneparet stedet.

En positiv effekt av dette med inngjerding er på vestenden av flyplassen er et fredet landskapsvernområde. I dette området har det grodd opp meget sjeldne planter til botanikernes glede.

Problemet med fugler og fly er ikke løst og vil kanskje aldri bli løst.

Hele filmen fra NRK kan du se her: : https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/2007/NDRO44000605


Flere artikler fra samme kategori: Historie 1950 - 2020


  • Blant raketter,missiler og droner på Vigdel

    Kategori: Historie 1950 - 2020


    Av: Tor Erik Hansen, utdrag av artikkel utgitt i Sola Historielags årbok 2018. Webside: Tor Erik Hansen   Vigdel fort var et forsvanlegg bygget av tyskerene i en fart for å beskytte flyplassen mot allierte angrep på Sola flyplass med store tunge krigsskip. Fortet var utstyrt med fi...

    Les Mer


  • Sola skulle bli Skandinavias hovedflyplass.

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen- Fra møtet i Sola Historielag 18.feb. 2021 I 1935-36 da en begynte å planlegge Sola flyplass var planen først å bygge ...

    Les Mer


  • 4 Ekstremfly på Sola, 1958 – 1989

    Kategori: Historie 1950 - 2020


    Av: Martin Hovland Dette er en forkortet utgave av møte i Sola Historielag den 1. desember 2020. Videoen fra møtet kan sees her, inkludert flere filmer og kan sees her:

    Les Mer


  • Uttappingen av Stokkavatnet- (Forus)

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Inge Røyneberg. En artikkel fra Sola Historielags årbok 2020 og referat fra møtet 22.okt. 2020 Stokkavatnet eller Forus-området ...

    Les Mer


  • Sola strandhotells historie

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Tor Erik Hansen. Møte referat fra møte den 24. sept. 2020 basert på artikler fra årbøkene 2019 og 20 for Sola Historielag Historien starter fo...

    Les Mer


  • Den gang Sola kommune ikke fikk utgiftene til å strekke til

    Kategori: Historie 1950 - 2020


    Av: Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum. Utgitt i Sola Historielags årbok 2018. Webside: Tor Erik Hansen   Bildet over viser økonomisjefen i Sola, Toralv Torstensbø, som lar pengene dale ned over rådmann Einar Sortland. Avis kommentaren var: "Sola-økonomien er norsktoppens be...

    Les Mer


  • «Pengeskapet på Sola postkontor ranet»- en historie om mestertyven Kåre Palmer Holm

    Kategori: Historie 1950 - 2020


    Av: Tor Erik Hansen. Innsamling av materiale: Brit Hansen. Artikkelen er basert på avisartikler i Stavanger Aftenblad. Webside: Tor Erik Hansen.   Legenden og mestertyven Kåre Palmer Holm er død stod det i Stavanger Aftenblad 20. august 2004. Han omkom da huset hans i Skæddersmu...

    Les Mer


  • Bennetter- og Hellandfamiliene som har satt dype spor i Sola innen kunst og kultur.

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Av: Arvid Bærheim. Utgitt i Sola Historielags årbok 2019. Webside: Tor Erik Hansen   Helland- og Bennetter-familiene har begge betydd mye for Sola. I dette møtet handlet det om begge familiene og hva de hadde gjort i Sola og hva de hadde felles.  For de hadde barn som var gift m...

    Les Mer


  • Geniet og «trollmannen» Rasmus Sørnes

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 16. januar 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Ottar Kjørmo og han skulle snakke om en av Solas "største" menn, nemlig geniet og "trollmannen", Rasmus Sørnes. Det er få Solabuer som har fortjent mer heder og oppmerksomhet enn odelsgu...

    Les Mer


  • En «reise» rundt til Solas historiske steder?

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 5. desember 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Tor Erik Hansen holdt så foredraget denne kvelden som var en slags historisk rundtur i Sola. For det har seg slik at vi i Sola har mange utendørs, synlige historiske steder og ting fra mange tidsepoker. Ja vi har faktis...

    Les Mer


  • Jakten på havrekster og strandrek

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 14.november 2019 ved Tormod Lauvvik.- Webside: Tor Erik Hansen. Farlig kyst Til alle tider har kystbefolkningen søkt etter gjenstander som fløt på havet og lå på stranda. Ifølge norrøn mytologi, ble de første menneskene, Ask og Emblas dannet a...

    Les Mer


  • Fatale militære flyulykker under den kalde krigen.

    Kategori: Historie 1950 - 2020


    Møte i Sola Historielag 17.oktober 2019- Foredragsholder Sondre B. Hvam.- Webside: Tor Erik Hansen. Sondre B. Hvam  er konservator ved Jærmuseet og ansvarlig for fly samlingen på Flyhistorisk Museum. Hans fokus var på de " Fatale militærflyulykker under den kalde krigen", noe som det ti...

    Les Mer


  • John Skien – «Det gode liv i NRK»

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 19.september 2019. Webside: Tor Erik Hansen Dagens foredragsholder var den kjente TV-profilen John Skien. Han ville ikke kalle seg Solabu selv om han har bodd snart 50 år i Sola. Han hadde kalt foredraget sitt: "Det gode liv i NRK" og satte pris på å bli invitert...

    Les Mer


  • Bureising på Jæren og Sola

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 21.mars 2019. Webside: Tor Erik Hansen.   Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola. Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år s...

    Les Mer


  • Spioner og agenter i Tananger under krigen

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte 21. februar 2019 med Atle Skarsten. Artikkel utgitt i Sola Historielags årbok: 2018. Webside: Tor Erik Hansen.   I dette møtet hadde Atle Skarsten et spennende foredrag med tittelen "Spioner og agenter i Tananger under krigen." Hi...

    Les Mer


  • Svartedauden i Sola

    Kategori: Historie før år 1900


    Fra et møte i Sola Historielag-17. januar 2019 med Birger Lindanger. Webside: Tor Erik Hansen. Birger Lindanger er den lokale eksperten på svartedauen her i distriktet. Og på et møte i Sola Historielag 17. januar 2019 fortalte han om denne ka...

    Les Mer


  • Flypioneren Tryggve Gran

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 6. desember 2018 med Frode Skarstein. Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Frode Skarstein som skulle snakke om Tryggve Gran. Frode er fra Tananger, utdannet biolog og underviser i naturfag ved Universitet i Stavanger. På f...

    Les Mer


  • Hafrsfjords historie og hva kan man finne?

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 15. november 2018 med lansering av årboka 2018  og  fordrag om om historien til Hafrsfjord, og hva kan man finne der?   Av: Tor Erik Hansen og Martin Hovland. Webside: ...

    Les Mer


  • Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson

    Kategori: Møter


    Møte i Sola Historielag 11. oktober 2018 ved Tor Erik Hansen.- Webside: Tor Erik Hansen.   Denne kvelden skulle vi få høre om Solas store sønn, Erling Skjalgsson. Det var lagets leder, Tor Erik, som skulle holde foredraget. For å få den rette stemningen var vi i Sola Ruinkyrkje....

    Les Mer


  • «Redningstjenesten før og nå»

    Kategori: Historie 1900 - 1950


    Møte i Sola Historielag 13. september- 2018. Ved: Egil H. Grude, Arne Gravdal og Jan-Rikart Lillebøe. Webside: Tor Erik Hansen.   Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og n...

    Les Mer