«Pengeskapet på Sola postkontor ranet»- en historie om mestertyven Kåre Palmer Holm


Av: Tor Erik Hansen. Innsamling av materiale: Brit Hansen. Artikkelen er basert på avisartikler i Stavanger Aftenblad. Webside: Tor Erik Hansen.

 

Legenden og mestertyven Kåre Palmer Holm er død stod det i Stavanger Aftenblad 20. august 2004. Han omkom da huset hans i Skæddersmuget på Blåsen­borg tok fyr natt til i går. På den måten ble avslutningen på livet dramatisk. Men Holm var ikke ukjent med drama i livet. Mange husket nok alle sprellene han gjorde 45 år før dette. Det hele denne historien startet 17.april 1959 i Solakrossen.

Pengeskapet i Sola-posten lettet for 67 000 kr. i natt

Skapsprengere har i natt vært på ferde på Sola under-postkontor stod i avisen dagen etter. Man vet ikke hvor mye om er tatt, men det blir nevnt at det er stjålet 67 000 kroner i kontanter. Tjuven eller tjuvene har tatt et autogen sveiseapparat på Sola Auto, som var blitt brukt til å brenne hull i døren på pengeskapet. Det så ut til at var kommet inn gjennom et vindu som vendte mot veien som går fra Sola-krossen ut til grasmjølfabrikken. Det er også det eneste vindu som gikk an å åpne. Hespene var tatt av, og tyven hadde kommet seg inn i ekspedisjonen. Derfra og inn til kontoret var det en dør som det for en skapsprenger ikke var noe problem å få opp. Innenfor her sto pengeskapet i et rom for seg selv. Tyveriet ble oppklart da en solabu fant et pengeskrin inntullet i en lagerfrakk. I pengeskrinet var det bare noen papirer. Men da solabuen så at posthornet var malt på lokket, fattet han mistanke og gikk straks til politiet, som var på pletten med en gang.

Kåre Palmer Holm ble fort mistenkt for å være innbruddstyven og ble ganske snart fakket. Han var en gammel kjenning av politiet. Han hadde tre dommer fra før og var lokalkjent i Solakrossen hvor han drev forretningsdrift med landbruksmaskiner . Første gang vi hører om hans sprell og rømninger er allerede i 1945. Følg med historien her.

Varetektsfange rømt

I august 1945 hører vi at varetektsfangen Kåre Palmer Holm Holm som var siktet for en rekke sykkeltjuverier, hadde rømt fra fengsel avd. C. Han ble pågrepet i Narvik og sendt til Stavanger, men på veien til Stavanger rømte han igjen da båten var innom Kopervik. Han hadde holdt seg skjult i Karmøy-heiene, og kvelden før kl. 22:30, ville han ta veien nordover igjen. Men han ble gjenkjent på kaien.

Holm hadde rømt med ”Sirenes” fra Stavanger, og hadde gjemt seg i kolboksen, og der hadde han vært i 8 dager. 4 timer før båten skulle gå til Narvik kom en maskinist og grep ham. Det var meningen å stikke over til Canada. Han hadde hjelpere ombord i båten.

Kåre Palmer Holm rømmer fra kretsfengselet på Lagårdsveien
Etter ranet i Solakrossen ble han satt i varetekt i kretsfengselet på Lagårdsveien. Men det viste seg at det nyttet lite å holde på Holm.
Det tidligere fengselet på Lagårdsvegen

Han og en annen fange hadde kommet seg opp på loftet i fengslet og derfra ut på taket. De hadde med seg et laken som de hadde revet opp i remser og bundet fast til skorsteinen. Da kameraten til Holm skulle fire seg ned, røyk lakenet og han falt ned i gården og brakk lårbeinet. Han ble lagt inn på sykehus, mens Kåre Holm er forduftet.

I etterlysningen etter ham ble beskrevet slik: Kåre Holm er 36 år, 179 cm høy, slank legemsbygning, mørk, mørkt blondt, noe kruset hår, frisk, brun ansiktstarge, blå øyne, liten nese, smal munn, litt fyldig overleppe og spiss hake. Ytterste ledd på venstre langfinger mangler.

Ved rømningen var han iført brun dress med mørke striper i, gråblå sko. Han var barhodet og snakker Stavanger-dialekt.

En journalist fra Stavanger Aftenblad intervjuet fengsel ledelsen som prøvde å bortforklare hvorfor dette hadde skjedd.

  • Det har skjedd i et ubevoktet øyeblikk, og slike øyeblikk kan forekomme selv i et fengsel.
  • Brukes det ikke fangedrakter? Ikke ved mindre fengsler og iallefalI ikke i Stavanger.
  • Men fangene sitter vel i celler? Det gjør de selvsagt, men de får jo komme ut av cellen av og til, til lufting og til arbeid.
  • Det er mye som tyder på at rømningen har vært planlagt og så har de tatt sjansen når den bød seg.
  • Det er ikke noen i nabolaget som har sett fangene på taket? Nei, merkelig nok er det ikke blitt lagt merke til, på tross av at det hendte midt på formiddagen.

Kåre Palmer Holm er på rømmen og ble første gang observet på Sunde

Kåre Palmer Holm hadde første natten overnattet  i løa til Martin Larsen på Sunde, men trass i at politiet ble varslet temmelig snart, hadde han likevel fått så pass stort forsprang at han klarte å stikke av.

Politiet var på leting etter ham i hele natten i området omkring Hålandsvannet, der han sist ble sett, men han var fremdeles på frifot.

Kåre Holm ble oppdaget i løa til Martin Larsen av noen gutter og jenter som moret seg med å hoppe i høyet. Holm lå oppetter løeveggen, akkurat der hvor barna lekte mest, og en av guttene, den 7 år garmle Kurt Knutsen, sprang inn til Martin Larsen og sa fra at det var en mann i løa. Klokka var da omkring 14 på mandagen.

Larsen kjente Holm fra før, han hadde for tre år siden sammen broren drevet med nydyrking på Sunde og hadde utført arbeid for Larsen. De drev den gangen et bulldozer  firma.

Holm sa senere at han hadde ligget gjemt i Mosvannsparken under en busk i 17 timer. Larsen spurte når han kom i løa, og han sa at det var rett før han tok til med melkingen. Larsen sa til Holm at han måtte ringe til politiet. Og Holm syntes ikke det var så urimelig. Du må vel gjøre det, sa han, men da stikker jeg.

Larsen ringte til Stavanger Politikammer, men før han gjorde det, ba han barna kikke etter hvilken vei Holm stakk. Politiet var hurtig på pletten, og det var  ikke langt forsprang Holm hadde, men akkurat på denne tid var det jo lett en gjemme seg vekk i en åker eller i ei løe. Holm blir sikkert ikke lett å få tak i, sa Larsen.

Larsen fikk spørsmål fra en journalist om han ikke  gjorde noe forsøk på å holde ham fast til politiet kom? Nei, jeg syntes jeg gjorde mitt da jeg varslet politiet. Det fikk bli politiets sak å arrestere ham. Ikke for det, jeg tror ikke at han er farlig.

Eg såg ringane på fingrane hans, han hadde to ringar, sier sju-åringen Kurt Knutsen, som først oppdaget rømningen. Eg kjende forresten Holm igjen eg og, sier han og er svært stolt av det.

På sporet etter Holm på Viste og Revheim

Etter flukten fra Sunde ble Kåre Palmer Holm observert på Viste noe senere på natten. Dagen etter ble han sett på Hestnes ved Revheim, men før det lyktes politiet å gripe gripe rømlingen, stakk han av igjen. Denne formiddag ble letingen konsentrert i området ved Revheim. Meldingen om at Holm skulle være sett på Hestnes ble gitt til politiet ved halv ti-tida om formiddagen.

Det var dansken Kurt Olsen som bodde på Revheim i Madla, og som skulle ha sett Holm ved et lite skogholt. Klokken var da 6:30. Olsen hadde da nevnt dette for sin svigerfar, og han hadde også tenkt å sette seg i forbindelse med politikammeret med det samme, men på grunn av forskjellige omstendigheter gjorde det at han ikke kom i kontakt med politiet før godt og vel to timer etterpå.

Da politiet fikk meldingen, var hele styrken samlet ved området omkring Viste Hotel, der rømingen var observert om natten i 0:30 tiden. Da hadde en ung gutt gjenkjent Holm. Den unge gutten hadde, sammen med sin bror og sin far, kjørt riksvegen i en lastebil. De så noe som beveget seg ved et av steingjerdene, og stoppet bilen. Den ene gutten steg ut av bilen, og akkurat idet han trådte ned på veien, stakk Kåre Palmer Holm hodet opp på den andre siden av steingjerdet. Gutten kjente øyeblikkelig igjen Holm. Han kjente ham også fra før, og da Holm sprang avgårde, fulgte denne gutten etter. De to andre kjørte videre til Madla og varslet politiet, som straks rykket ut og tok opp ettersøkningen.

Den unge gutten forfulgte Kåre Palmer Holm helt til et skogholt som ligger litt sørøst for Viste Hotel. Men der forvant han. Da var det også blitt såpass mørkt at det var vanskelig å se.

Politiet bruker ikke helikopter etter Holm

Hele denne jakten var stoff for journalsiter som fulgte den tett. På grunn av mangelen på suksess til å fange rømlingen  spurte en av Stavanger Aftenbladets journalister politiet:

Hvorfor det ikke brukes helikopter i ettersøkingen, da et helikopter jo kunne dirigeres i den høyden man ønsket og man ville jo da ha en veldig fin oversikt over terrenget, lange bedre om det gikk aldri så mange mann på marken og lette.

Svaret fra politiet var at de saktens hadde drøftet spørsmålet, men foreløpig var det ikke blitt til at man hadde tatt helikopteret i bruk. Det ville bli en nokså kostbar affære, og man håpte å få tak i rømlingen likevel.

Det hadde heller ikke vært aktuelt å bruke  walkie-talkies under letingen, for de hadde jo radioforbindeise med bilene, og det var nok.

Dessverre hadde hverken Stavanger politikammer eller Rogaland polltikammer noen dresert politihund. Den hunden som ble benyttet, var eid av en privatmann, men det var en meget dyktig hund, selv om den nok ikke vil kunne måle seg med en spesialoppært politihund, ble det forklart.

Politiet fikk mange henvendelser fra folk som mente å ha sett rømlingen. Alle disse medinger ble undersøkt, men uten resultat.

Det fortsatte å komme inn meldinger om Kåre Palmer  Holm, men ingen har sett skapsprengeren på nært hold siden natten før. Både Madla, Tasta og Randaberg blir patruljert av så mange politifolk som korpset i Stavanger kunne avse. Det har ble snakk om forsterkninger, både soldater og andre ting. Men politiet mente at saken ikke har slike dimensjoner at det var nødvendig. Vi setter inn de styrkene vi har og bruker en hund var svaret.

Politiet hadde ikke hatt ferske spor etter Kåre Palmer Holm siden han ble observert bak et steingjerde på Viste litt over midnatt dagen før og natten etter hadde politipatruljene ingen kontakt med rømlingen.

Dagen etter blir et større område i Randaberg og på Viste avsøkt av politiet.

Jakten blir severdighet

Meldingen om at Kåre Palmer Holm var sett ved Viste og ved Revheim natten før  og tidlig dagen etter, skjerpet folks interesse for rømlingen og arbeidet med å finne ham. Utover kvelden i går var det stor trafikk på veiene i Randaberg og Madla. Bilsiter la sine kveldsturer rundt Kvernavigå for se på terrenget hvor ettersøkningen pågikk, og kanskje også, med håp om å få et glimt av den ettersøkte. Det var folk på alle veier.

Men både publikum og politi lette forgjeves. Kåre Palmer Holm så en ikke noe mer til hele denne dagen.

På strekningen mellom Viste 0g Madla var det ganske umulig å ferdes i åpent lende uten å bli sett av mange vaktsomme blikk. Særlig barn og ungdom var svært opptatt av å speide etter rømlingen.

De foretok også streif tog langs åkrer og gjennom skogholt. Alt forgjeves.

Ny observation av Holm

Kåre Palmer Holm ble observert på Solberg gård i Madla til ca. kl. 11.30 tid dagen før, etter å ha overnattet i løa.  og så tok han avgårde.
Politiet kom til en snau halvtime senere, men det lyktes dem ikke å finne rømlingen.

Den bølge av romantisk sympati som Kåre Palmer Holm har nytt godt av de første dagene, vender seg nå til irritason over at Gjest Bårdsen-leken er drevet for vidt. Selv om skapsprengeren ikke er noen voldsforbryter, tenkte bøndene på brannfaren ved at han lå løene som nå stod fulle av tørt høy.Så trøtt og forfrossen som rømlingen etter hvert var blitt, kunne han komme til å slappe av på kravene til forsiktighet og ulykken ville være ute. Dessuten førte jakten etter ham med seg mange ulemper for gårdbrukerne, da nysgjerrige tilskuere trampet ned åkrene og på veiene sttod det en støvsky av all bil trafikken.

Kåre Palmer Holm ble sett for første gang på halvannet døgn, da Vidar Revheim fant ham i løa si på Solberg ved 11-tida i går. De to satt og snakket en halv times tid før Vidar sa han måtte ringe til politet. Fru Rakel Revhem kom også inn i løa, der Holm hadde skåret seg et kikkhull i veggen. «At du ikke likegodt melder deg selv nå snart, sa kona på gården.»  » Å nei, det er så ensformig i fengslet pa Lagårdsveien», svarte skapsprengeren.

Vidar Revheim foklarte etterpå at Holm ba om å få en halvtime til å stikke av på. Det fikk han selvsagt ikke, men Revheim satt nå en stund og drøste med han i løa før han gikk inn og ringte til politiet om at Kåre Palmer Holm var hos dem. Men da stakk han selvsagt av.

Revheim forklarer videre at Holm var temmelig skjegget, så ruskjen ut og virket nokså nervøs.Han hadde tatt på seg en overall som han fant i løa, og under den hadde han en nokså hullet og mangefarget kofte. Buksa han hadde på seg fra før av og en plastic-regnfrakke, lot han ligge  igjen.

Revheim kadde oppdaget ham da han tilfeldigvis tok en tur opp i høyløa etter at han hadde gjort rent i hønsehuset. Da dukket hodet til en mann fram. – Ikke vær redd, sa mannen. Det er bare Kåre Palmer Holm.

Det første han spurte etter, var av en røyk, og det fikk han. Han spurte ikke etter mat, da? Nei. Men han fortalte at han – hadde overnattet i et skogholt like i nærheten av gården vår natta før. Så krøp han inn i løa ved 0.30-tida torsdag, det var vel omtrent samtidig som jeg kom hjem, det. Han sa han hadde hørt bilen min.

Spurte han etter noe annet. Å ja, han spurte om det fantes en båt ved Stokkavatnet som han kunne komme over med. Det svarte jeg nei til.

Så ba han om å få noe ‘White spirit, å smøre under skosålene for å villede sporhunder.

Han sa forresten at han likte å leke med politiet, da jeg spurte hvorfor han ikke meldte seg frivillig nå.

Sa han noe om pengene han har gjemt? Ja, jeg spurte om han hadde gjemt dem i Kvernevika. Men da lo han og sa at det var på en mye «slugare «plass enn som så.

Han mente at han skulle klare å holde seg så lenge på frifot at politiet ville gå lei, og så var det visst meningen å komme seg vekk med pengene. Slik forsto jeg ham.

Du kjente ikke Holm fra før? Nei, jeg hadde aldri sett ham før. Jeg kvakk litt med det samme jeg så mannen, men så forsto jeg jo hvem det var før han presenterte seg.

Da Vidar gikk for å ringe til politiet, la Holm på sprang oppover jordene.  Solberg gård ligger på veien som tar av til Krossberg og like overfor golfbanen på Revheim. Gården ligger i et flatt terreng der det er skogen så tett at de er nesten er ugjennomtrengelige.

Da meldingen kom til Stavanger Politikammer, rykket alt disponibelt mannskap ut. En time senere kom også schåferhunden  Samy  fra Hana til stede. Søk, Samy, finn…Schæferhunden Samy fór snusende om på jorder og marker ved gården Solheim på Revheim i Madla om ettermiddagen for å finne spor etter Kåre Palmer Holm. Men etter at hunden og eieren, fenrik Randoif Gimre, hadde pløyet over et nokså stort område i et par timer var de like langt. Gimre mente Samy hadde teften av skapsprengeren fra låven der Holm hadde oppholdt seg og et lite stykke ut på jordet, men så ble hunden skremt av en flokk kyr og en hest og mistet sporet. At eventuelle spor også var nokså nedtråkket av letemannskapene var dessuten sannsynlig forklaring. Mens hunden lette på en kant,i avsøkte politifolk terrenget her og der. Det ble lett i enkelte potetåkre og i noen skogholt – der var ingen skapsprenger. Senere forklarer Holm at sporhunden en gang hadde funnet ham, men den hadde bare snust litt på hælene hans og logret med halen. Den hadde overhodet ikke gitt lyd fra seg.

Den planløse letingen ble innstilt litt før klokka 15, og vaktholdet ble overtatt av to mann med en jeep. Heller ikke denne natten ble Kåre Palmer Holm sett. Politiets bilpatruljer lette i en del løer og trålte alle veiene i området.

Grotesk komedie» Aftenpostens ,,utsendte» har snakket med Holm

Kåre Palmer Holms flukt og gjemmeleken med politiet i Stavanger og Rogaland var godt sommerstoff også i Oslo-pressen, som fulgte nøye med fra dag til dag i denne spesielle sommerleken. Det skinte igjennom at sympatien på mange måter er på Kåre Palmer HoLms side, siden politiet etter så mange dager ikke har klart å hekte ham igjen.

Dagbladet skriver første siden, at jakten på Kåre Palmer Holm nå mer og mer tar karakteren av en grotesk komedie, der skapsprengeren opptrer som den tapre og muntre helt, mens politiet er henvist til å spille den ubehjelpelige klønens rolle.

Med jevne mellomrom spretter en statist inn på scenen, veksler et par vennlige ord med helten, hvorpå han bekiager at han må ringe til politiet. Skapsprengeren løper så hurtig ut til høyre i god tid før politiet stormer inne fra venstre, og fortsetter den håpløse jakten.

Aftenposten som hadde spandert en utsendt medarbeider på seg i Stavanger i forbindelse med jakten på Kåre Palmer Holm. Han var flink til å lage nye rykter. Den ene dagen mente han at Holm var på vei til Egersund, og at han skulle ha stjålet båt i Egersund og var stukket til sjøs.

Som takk for den uberettigede oppmerksomhet som reporten på en måten ga flyktningen, påsto de kjente kriminalreporteren i Aftenposten at han har hatt en telefonhilsen fra Palmer Holm.

Denne telefonhilsenen skildret reporten slik: ‘Det er blitt sent på kveld og  jakten etter Holm går videre. Telefonen ringer, en høflig stemme spør:

-Er det herr Fritjof Knutsen (reporteren) jeg taler med?

-Ja, det er meg, sier jeg.

-Det var hyggelig – dette er nemlig Kåre Palmer Holm. Jeg ville bare takke for all oppmerksomhet.

-Takk i like måte herr Holm.

-Jeg håper De har hatt fornøyelse av jobben?

-Ikke jeg, men leserne kanskje, svarer jeg. Men si meg, er det Holm jeg snakker med?

-Kan hende, sa stemmen.

-Kan hende? sa jeg.

-Ja, hvem skulle det ellers være?

-Ja, jeg vet ikke jeg, svarer jeg. Jeg trodde jeg snakket med  Holm.

-Ja, hils alle mine venner, sa stemmen, og dermed smalt røret på.

-De utslitte politifolk i Stavanger er gått tidlig til sengs i dag, rapporterer Fridtjof Knutsen til slutt.

Holm fortsetter sin fangeferie

Det har gått 5 dager ogKåre Palmer Holm er fremdeles på frifot, trass i politiets mange anstrengelser for å fakke ham. Ettersøkingen pågikk enda for fullt og konsentrert om de områder der rømlingen tidligere er sett, altså: Madla, Sunde og Revheim.

I går kveld ringte en Oslo-journalist til politiet og sa at han hadde snakket med Holm i telefonen. Holm hadde ringt ham opp og takket for at journalisten hadde satt ut et rykte om at han hadde tatt veien sørover til Egersund. Han hadde i telefonen presentert seg som »Palmer Holm«, mens rømlingen vanligvis bruker Kåre som sitt førstenavn.

Ellers er det ikke kommet meldinger fra noen som har sett snurten til rømlingen, så han må vel enten ha gått i hi, eller forlagt ferien til andre fetter.

Politiet baom at folk fortsatt var på vakt og gi melding så fort råd er hvis de skufle få snusen i rømlingen.

Dette fortsatte også over helgen og det var like stille om rømlingen Kåre Palmer Holm. Han var ikke sett noe sted iallfall ikke som politiet har fått melding om, – men ettersøkingen foregikk fremdeles med forholdsvis store styrker.

Politiet ville gjerne innskjerpe at det er straffbart å hjelpe rømlingen til å holde seg skjult og det er av viktighet at det blir gitt varsel så fort som mulig hvis rømlingen blir sett.

Det hadde nå gått over en uke siden han rømte fra kretsfengsel A på Lagårdsveien i Stavanger

Brev fra Holm til Aftenbladet. Han regner med å bli tatt snart.

Klokken 4 en natt ringer så plutselig Holm til redaktør Per Thomson og  varslet at han hadde lagt et brev til avisen på et nærmere angitt sted.

I samtalen opplyste Holm at han regnet med å bli tatt Holm tatt en av de nærmeste dager. Da redaktøren foreslo at han like godt lot seg ta med en gang i natt, slo han dette bort. Redaktøren gjorde oppmerksom på at politiet straks ville bli varslet, men Holm mente at det ikke nyttet å finne ut hvor han ringte fra – han sa det var fra en kiosk – likesom han også bad oss ta hensyn til at en venn av ham da kunne komme i vanskeligheter. Etter et par minutters samtale la Holm på.

Politiet ble straks varslet og tjue minutter senere dro en sivilkledd politinmann og Aftenbladets medarbeider til Buøy med ekstrabåt. De tok veien til kaien inderst i Galeivågen. Brevet fra Holm lå stukket inn under håndtaket på lokket til et melkespann, presis som stemmen i telefonen hadde opplyst.

Det kan ikke være tvil om at brevet er skrevet av Kåre Holm selv, sier en av hans nærmeste som har sett pa håndskriften.

Stemmen i telefonen var en slepen Stavangerdialekt, og alt tyder på at det virkelig var rømlingen som snakket.

I brevet, som vi her gir et utdrag av forteller Holm og om pengene som han mente i ha gjemt på Røyneberg. Men senere kommer han til at han antakelig må ha mistet dem på sjøen under mototorbåtturen fra Jæren til Stavanger etter skapsprengningen på Sola. Han kommer også med forskjellige utfall mot politiet og etterlyser bl. a. 200 kroner som han mener seg berettiget til som gevinst i et veddemål med en navngitt politimann. Veddemålet gjaldt om Holm kunne klare å rømme fra fengslet.

KÅRE HOLM

ads. ukjent.

Stavanger, Tirsdag natt.

TIL PRESSEN!

Enten man vil tro meg eller ei- blev jeg uskyldig dømt i Randabergsaken. Etter dette måtte jeg altså belage meg på å sone idømte 18 måneder. Uansett uskyldig eller ikke hadde nok dette vært det eneste riktige, men pga  hele den lange depresjonsperioden jeg hadde vært i, fra lagmannrettsavgjørelsen og til soning med mye misbruk av alkohol, har min dømmekraft bli så svekket at jeg begikk den dumheten på Sola. Under min varetektsarrest kom jeg til at det eneste riktige var å skaffe de saknede pengene til rette igjen. Jeg forsøkte på alle mulige vis på bevege politiet til å løslate meg i 24 timer for å kunne hente pengene, men  mine beveggrunner var ikke sterke nok. Jeg tok saken i min egen hånd pg rømte fra fengslet. Når det gjelder lakenet som brast for rømling nr. 2, forstår jeg ikke dette på annen måte enn at lakenet har vert uttsatt for stort rykk. Jeg veide ca. 8-10 kg. mer enn nr. 2, men meg holdt det. Jeg la heller ikke merket at lakenet brak – dertil var jeg for opptatt,og dessuten kunne jeg vel ikke godt gå hen å spjelke låret hans? Det var synd på ham som kom på sykehus istedenfor noen dagers frihet. Rømningen var nok kjedelig for vakmester og betjent, og at det nettopp skulle være disse som både er humane, greie og på passelige. Men at de begge ikke kan lastes for en forståelse av når det ikke tok mer enn ca. 30-40 sekunder fra jeg gikk fra W.C. og til jeg var ved Våland skole.

De mennesker jeg har vært i kontakt med, under rømningsforsøket  har som regel vært helpsomme og elskverdige. Den beste var nå likevel bonden som påtraff meg i hans hønsehus (hvor hønene holt et sånt spetakkel bare for jeg flyttet litt på lete etter 2-3 egg), som så meg

Holm blir tatt

Som Holm selv antydet i brevet til Stavanger Aftenbiad, gikk det ikke mange timene før han ble arrestert. Det viste seg  at rømlingen den siste tiden på frifot hadde oppholdt seg på Ideal Hermetikkfabrikk på Hundvåg. Det er også herfra han hadde ringt til redaktør Per Thomsen.

Hermetikkfabrikken lå like ved kaien i Galeivågen. Rømlingen hadde oppholdt til på loftet, og kan ha bodd der flere dager. Da han dro derifra etter erlot Holm seg et rikholdig proviantlager: Brød, smør, pålegg,poteter og sjokolade som ilå igjen etter ham i to kartonger.

Han tok i stedet med seg en halv kasse hermetikk. Dessuten var det forsvunnet en oljehyre og ti kilo kvitmaling.Dette tydet på at Holm har hatt planer om å kamuflere motorsnekka som han stjal i Galeivågen.

Melkespannet som brevet til Aftenbladet var lagt på, stod like ved fabrikken.

Holm hadde stjålet ei snekke og reist over til Tau, men på grunn av den grove sjøen båten klarte han ikke helt å styre den.  Han manøvrerte så langs land, og da han passerte lensmannsgården, vinket han opp. Holm har bodd lenge på Tau og er godt kjent der.

Sønnen til lensmannen, Arne, oppdaget mannen som vinket i båten og dro straks kjensel på Holm. Han slo øyeblikkelig alarm. Men da hadde Holm igjen satt kursen utover.

En halv nautisk mil fra land fikk snekken plutselig motorstopp – et nylongarn hadde viklet seg om propellen. Holm kunne ikke gjøre noe for å fjerne fiskegarnet. Istedet la han seg til under kalesjen på snekka og sovnet, mens båten drev i den friske nordvesten.

Jørpelandsguttene Tor Sander Helland og Helge Thorsen kom på denne tiden oppover leden med motorbåt, og fikk øye på den drivende snekka. De tok den på slep inn til Tau, men kunne ikke komme ombord i den høye sjøen. Underveis mot land spøkte guttene seg i mellom om at kanskje det var skapsprengeren Kåre Palmer Holm de hadde fakket.

Først da de kom inn til brygga,oppdaget guttene at det lå en mann ombord i snekka. Han var så livløs at de trodde han var døddrukken. Alt de snakket til ham – like lite hjalp det.

Lensmannen ble varslet, klokka var da 17.45. Betjent Karl Skjørvestad kom til, og gjenkjente straks rømlingen. Også lensmann Tjeran Haugen kom til kaien, og tok Holm i forvaring. De to ble sittende ombord i motorbåten og vente på at Fjordbris skulle gå til Stavanger klokka 16.45.

På Tau-kaien stod en stor tilskuer-mengde og var vitne til arrestasjonen av skapsprengeren om i vel ti døgn har vært på frifot. Folk ble overrasket over hvor godt han så ut. Kledd i dongeri og en kofte, frisk i ansiktsfargen og passe nybarbert virket han som enhver annen sportsfisker.

Jeg hadde vanskelig for å tro at Holm virkelig lå og sov i båten så opprørt som sjøen var går, sier lensmann Haugen til Aftenbiadet. Riktignok hadde han vært tidlig oppe om morgenen, han drev jo og telefonerte i fire-tiden, men jeg hadde ikke inntrykk av at han virket utslitt. Holm fikk noe saft og vann å drikke, og det kvikket ham opp,  fortsetter lensmannen. Han var vel litt tørst etter å ha lagt i seg så mye sardiner. Han hadde en hel kasse med seg som han antakelig hadde stjålet på en eller annen hermetikkfabrikk.

Da »Fjordbris. kom, ble rømlingen ført ombord i rutebåten, og eskortert til Stavanger av lensmannsbetjent Karl Skjørvestad. Ta det rolig ellers jumper jeg i overbord«, sa rømlingen til betjenten, og lekte filmhelt for øynene pa alle turistene med båten. Tidligere hadde han bedt lensmann Haugen om at det ikke måtte gjøres noe oppstuss.

For første gang på lange tider kunne Holm ombord drikke sin kaffe i trygghet, vel bevoktet.

På kalen i Stavanger ventet politiet med drosjebil. Kåre Palmer Holm ble ført direkte til Kretsfengslet på Lagardsveien, hvor han ble satt inn i sin gamle celle.

Kåre Palmer Holms flyktningkamerat som falt ned da lakenet røk under fluktforsøket fra Lagård, ble liggende i lang tid på sykehus. Han pådro seg et komplisert lårbensbrudd. Han var dessuten av forståelige grunner nokså nedbrutt.

Kåre Palmer Holm må stå til rette

I den etterfølgende rettsaken erkjente Kåre Palmer Holm seg  skyldig i skapsprengingen på Sola underpostkontor, og i innbruddet it verkstedet i Solakrossen, der han sjal et autogenbrenneapparat til å brenne hull i pengeskapet.

Han sa seg også delvis skyldig i et innbrudd i en hytte på Bråtein, men ellers nektet han seg skylding i tiltalen – som både omfatter forsøk på eller medvirkning til skapsprenging i Finnøy Sparebank og en del mindre, men grove tyverier .

I tiltalebeslutningen, som ble utfiget av statsadvokat Erling Oftedal, heter det bl. a. at Kåre Holm natt til 11. april i år ranet seg adgang til Finnøy sparebanks lokaler ved å åpne ytterdøren ved hjelp av en dirk og forsøkte – eller medvirket til – å sprenge bankens pengeskap med 100 000 kroner.

Natt til 17. april brøt han seg inn i en hytte på Bråstein i Høyland ved først å skru av bolten på lemmen for et av vinduene og benne vindusfaget ut – slik at hespene gikk av kroken. I hytta tok han en dei matvarer, bl. a. kaffe, kaker, brus og sprit.

Natt til 18. april stjal han et autogen-sveiseapparat og en del verktøy fra et verksted i Solakrossen, og samme natt brakk han opp et vindu i Sola underpostkontor og brente hull i pengeskapdøren og stjal 63762,47 norske kroner, 290 danske kroner, 3 engelske pund og 700 dollar – i alt snautt 70000 kroner.

Om kvelden den 21. juli brøt han seg inn i en hermetikkfabrikk på Hundvåg ved å åpne en dør med falsk nøkkel eller dirk og tok 50 esker makrellfilet, 13 esker kippers, 23 esker mussa, 7 esker hønsefilet, et sett grønn plastikk-klær,10 kg, kvitmaling, ½ kg. grønnmaling, en malerkost, 12 skjærfilblad, en bøtte og en Fanakofte.

Natten etter stjal han en sovepose fra en motorbåt i Galeivågen ved å dirke opp kahyttdøren,stjal for om lag 280 kroner i matvarer fra en kolonialforretning på Hundvg ved å åpne forretningens dør med dirk eller falsk nøkkel, stjal et par gummistøvler fra en kjeller i et hus på Hundvåg-der han enten kom seg inn med dirk eller falsk nøkkel, og stjal samme natten den 23 fots snekka som han ble fakket i på Tau -etter først å ha vart på Uskekalven. Snekka fikk skader for om lag 2200 kroner.

Statsadvokaten sa til slutt i tiltalebeslutningen at det vil bli lagt ned påstand om erstatning og at han ville legge ned påstand om straff og forvaring.

Retten administreres av sorenskriver Kåire Høyland. Aktor er statsadvokat Erling Oftedal med

sakfører Arne Rossnes som forsvarer.

Over 20 vitner skal avhøres, og saken vil ta et par dager.

 

16.12.1959  Kåre Palmer Holm ble dømt etter alle tiltalepunktene

Det går et lettelsens drag over skapsprengeren Kåre Palmer da sorenskriver Kåre Høyland i går ettermiddag leste dommen over ham for hans meritter i sommer:

Tre års fengsei. Altså hadde retten ikke tatt hensyn til statsadvokatens påstand om tre års forvaring i tillegg til fengselsstraffen.

Fra de tre årene går 54 dager som Holm har sittet i varetekt.

Holm ble også dømt til å betale Postverket en erstatning på 60000 kroner for de pengene fra

Sola-skapsprenglngen, som ikke er kommet til rette. Det ble ikke dømt saksomskostninger. Holm forlangte betenkningstid.

Kåre Holm ble domt etter alle tiltalens punkter – bortsett fra at retten Ikke karakteriserte innbruddet i hytta på Bråstein som grovt.

Når det gjelder Finney-skapsprengingen la retten særlig vekt på at innbruddet var foregått ved sprengning.

I skjerpende retning ble det lagt vekt på Holins tidligere forgåelser og at tyveriene var foregått før han begynte soningen av dommen for skapsprengingen i Randaberg.

Retten la videre ikke vekt på Holms forklaring at han hadde somlet vekk utbyttet fra Sola. Det var ikke noe særlig å peke på i formidlende retning.

Men det var ikke slutt

Kåre Palmer Holm hadde sonet sin straff og en kunne jo regne med at han nå holdt seg vekke fra media, men nei. 28. februar 1963 stod følgende i Stavanger Aftenblad.

En, dirk, et fotavtrykk etter et par gummistøvler er stort sett de funnene som etterforskerne hadde gjort i forbindelse med pengetyveriet i NSBs Lågendalsrutens kontorer i Svarstad i Vestfold natt til den 28. august i fjor. På et nokså tidlig tidspunkt kom 40 år gamle Kåre Palmer Holm i søkelyset. Han ble jo ganske godt kjent over hele landet for tyveriet av om lag 60 000 kroner fra Sola postkontor i 1959. Han ble løslatt den 20.januar samme året, etter å ha sonet dommen på tre års fengsel.

Det ble fort klart at Palmer Holm hadde vært i Svarstad noen timer før innbruddet i Lågendalsrutens kontorer ble begått. Han ble pågrepet i Langesund noen dager etter tyveriet i Svarstad. Og med hans rennomé, ble han ganske fort mistenkt for tyveriet.

Han ble framstilt i Larviks herredsrett, tiltalt for grovt tyveri av om lag 12 500 kroner. På spørsmål fra aktor nektet han enhver befatning med tyveriet. Han har innrømmet å ha vært i Svarstad tidligere den dagen.

Jeg vil avgi forklaring for retten for jeg har ikke noe å skjule, sa Palmer Holm innledningsvis. Han forklarte at han arbeidet på sin mors eiendom en tid etter at han var blitt løslatt, men hadde funnet ut at han ville reise hjem til Stavanger siden han var blitt mistenkt for innbrudd som han ikke hadde begått. Det var den 12. august i fjor at han, på moped og reiste mot Oslo. Planen var, sa han, å fortsette reisen til Sverige der han hadde en del kjente fra sin skoletid der. I Oslo hadde han tatt inn hos en familie han kjente og var blitt boende der noen dager før han dro videre med en racerbåt han hadde kjøpt for 2500 kroner.

Journalisten som dekker dette skriver Palmer Holm gikk svært detaljert fram i sin forklaring. Av og til vaklet han litt, og somme tider var det vanskelig å følge tråden. Han brukte mange ord for å forsøke å avlede oppmerksomheten fra akkurat det han ble spurt om. Han snakket godt for seg og brukte hendene for å understreke hva han mente.

Palmer Holm hadde en god del penger med seg da han reiste fra Stavanger. Han sa at det var ca. 22 000 kroner, og at de stammet fra tyveriet på Sola Postkontor. Han hadde gjemt pengene på tre forskjellige steder i et steingjerde på Jæren. I Oslo hadde han vekslet inn mesteparten av pengene i andre sedler Da det såkalte Grønlandsranet ble begått den 23. august, fant han det fornuftig å fordufte for å unngå å bli mistenkt. Det ville vært vanskelig for ham å forklare hvor han hadde fått alle pengene fra som han hadde på seg.

Palmer Holm hadde tatt mopeden med om bord da han dro fra Oslo med racerbåten. Han hadde omsider kommet til Langvika på Tjømø. Under dette oppholdet hadde han gjort en utflukt og til slutt havnet i Svarstad, hvor han tenkte å fiske. På gjestgiveriet han drukket kaffe og fortalte at der hadde han trukket kjensel på en kar fra Botsfengselet. Kåre Palmer Holm antydet at det var denne karen som hadde foretatt innbruddet som han selv var mistenkt for.

Aktor var svært interessert i å vite hvem denne nevnt karen var, men Palmer Holm svarte at hvis aktor kjente til «botsens justis» ville heller ikke han ikke ha våget å oppgi så mye som fornavnet på vedkommende.

Dømt til fengsel nok en gang.

Det var ikke lett for så «berømt» kriminell som Kåre Palmer Holm å overbevise retten om at var uskyldig og at han ikke hadde hatt noe med ranet i Svarstad å gjøre. Bevisførselen var veldig tynn og det at han hadde mye penger på seg og hadde brukt mye penger bl.a. ved å kjøpe racerbåt mente påtalemyndighetene beviste at pengene stammet fra Svarstad ranet. Selv hevdet Palmer Holm at de stammet fra ranet på Sola. Han innrømmet å ha vært på Svarstad denne dagen, men at han ikke var der da ranet ble utført. Kassereren på Lågendalsruten mente bevisst at sedlene var de samme som ble ranet. Politiet mente at dirken som ble brukt var en del av et dirksett som var i båten til Paalmer Holm da han ble pågrepet.

Men Palmer Holm ble kjent skyldig og betegnet som en profesjonell vinningsforbryter, smart og dyktig til å finne svar på ubehagelige kjensgjerningers.

Kåre Palmer Holm fikk 39 måneders fengsel og sikring inntil 5 år.

Etter dette hører en ikke mer om Kåre Palmer Holm før det stod i Stavanger Aftenblad 20. august 2004 at var omkommet i brann i huset han bodde i Skræddersmauet på Blåsenborg i Stavanger.

 


Flere artikler fra samme kategori: Historie etter år 1900


  • Historien om Solakrossen, landsbyen på prærien som nesten ble by

    Kategori: Historie etter år 1900


    Av: Tor Erik Hansen. Fra  Sola Historielags årbok 2017. Webside: Tor Erik Hansen.   Innledning Sannekrossen, Sandekrossen, Haalandskrossen og Solakrossen alle er navn som i forskjellige sammenheng er brukt om dette stedet som i dag går mer under navnet Sola sentrum. Navn...

    Les Mer


  • Tanangers eldste historie- «Den trygge havnen bak tangen»

    Kategori: Historie etter år 1900


    Av: Atle Skarsten. Utgitt i Sola Historielags årbok 2019. Webside: Tor Erik Hansen.   Lenge før det var antydning til noe bygdesentrum i Sola var Tananger det viktigste stedet. Tananger har en stolt historie preget av stedets lokalitet, ut mot havet, en historie med et virke...

    Les Mer


  • Bennetter- og Hellandfamiliene som har satt dype spor i Sola innen kunst og kultur.

    Kategori: Historie etter år 1900


    Møte i Sola Historielag 20. februar 2020.- Webside: Tor Erik Hansen. Helland- og Bennetter-familiene har begge betydd mye for Sola. I dette møtet handlet det om begge familiene og hva de hadde gjort i Sola og hva de hadde felles.  For de hadde barn som var gift med hverandre – Henrik Be...

    Les Mer


  • Solabu i dramatisk forlis, august, 1924

    Kategori: Historie etter år 1900


    Av Martin Hovland . Fra Sola Historielags årbok 2018.- Websside: Tor Erik Hansen.   Dette er historien om forliset som solabuen Ingolf Larsen, fra Røyneberg, på mirakuløst vis overlevde. Historien ble fortalt av de overlevende til...

    Les Mer


  • Geniet og «trollmannen» Rasmus Sørnes

    Kategori: Historie etter år 1900


    Møte i Sola Historielag 16. januar 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Ottar Kjørmo og han skulle snakke om en av Solas "største" menn, nemlig geniet og "trollmannen", Rasmus Sørnes. Det er få Solabuer som har fortjent mer heder og oppmerksomhet enn odelsgu...

    Les Mer


  • Jakten på havrekster og strandrek

    Kategori: Historie etter år 1900


    Møte i Sola Historielag 14.november 2019 ved Tormod Lauvvik.- Webside: Tor Erik Hansen. Farlig kyst Til alle tider har kystbefolkningen søkt etter gjenstander som fløt på havet og lå på stranda. Ifølge norrøn mytologi, ble de første menneskene, Ask og Emblas dannet a...

    Les Mer


  • Fatale militære flyulykker under den kalde krigen.

    Kategori: Historie etter år 1900


    Møte i Sola Historielag 17.oktober 2019- Foredragsholder Sondre B. Hvam.- Webside: Tor Erik Hansen. Sondre B. Hvam  er konservator ved Jærmuseet og ansvarlig for fly samlingen på Flyhistorisk Museum. Hans fokus var på de " Fatale militærflyulykker under den kalde krigen", noe som det ti...

    Les Mer


  • Bureising på Jæren og Sola

    Kategori: Historie etter år 1900


    Møte i Sola Historielag 21.mars 2019. Webside: Tor Erik Hansen.   Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola. Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år s...

    Les Mer


  • Spioner og agenter i Tananger under krigen

    Kategori: Historie etter år 1900


    Møte 21. februar 2019 med Atle Skarsten. Artikkel utgitt i Sola Historielags årbok: 2018.- Webside: Tor Erik Hansen.   Atle Skarsten, snakket denne kvelden om "Spioner og agenter i Tananger under krigen." Han startet med at spioner hadde det vært i alle tider, d...

    Les Mer


  • «Redningstjenesten før og nå»

    Kategori: Historie etter år 1900


    Møte i Sola Historielag 13. september- 2018. Ved: Egil H. Grude, Arne Gravdal og Jan-Rikart Lillebøe. Webside: Tor Erik Hansen.   Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og n...

    Les Mer


  • Sola flyplass-forhistorien; hvorfor Sola

    Kategori: Historie etter år 1900