Møte 17.oktober 2019-Fatale militære flyulykker under den kalde krigen.


Dagens foredragsholder var av Sondre B. Hvam. Han er konservator ved Jærmuseet og ansvarlig for fly samlingen på Flyhistorisk Museum. Hans fokus var på de » Fatale militærflyulykker under den kalde krigen», noe som det tidligere hadde vært lite fokus på. Før dette hadde lagets leder, Tor Erik Hansen en kort innledning om de eldste militære flyulykkene i Norge.

Fatale flyulykker
Vrakrestene av flyet i 1917

Flytypen Henri Farman F40

 

Den første skjedde om kvelden den første mai 1917 på Kjeller utenfor Lillestrøm.  Flygeren Arne Køltzow hadde gått opp fra flyplassen ved sekstiden for å prøve å komme opp i 4000 meters høyde for å slå den skandinaviske høyderekorden. Flyet var av typen Henri Farman F40, og den registrerende høydemåleren viste at flyet hadde nådd opp til 2400 meter.  Flyet var da skjult av skyene. Plutselig ser tilskuerne at flyet kommer nedover i bratt glideflukt, for så å forsvinne i en tåkesky for så å gå rett i bakken å bli knust.

Begravelsen flygeren Arne Køltzow
Kjeller 1924, bauta over 8 omkomne flygere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Flygeren ble gravlagt med full militær honnør på Vår Frelsers gravlund i Kristiania.  Stortingspresident, forsvars-minister, kommanderende general og kommanderende admiral var blant de mange fremmøtte.  Kongens garde paraderte utenfor kapellet, og i spissen for det lange sørgetoget spilte divisjonsmusikken. Offiserer fra Hærens og Marinens Flyvevæsen bar kisten.

Det skulle ikke gå mer enn noen få måneder før atter en flyger forulykket.  Den 23. august 1917 omkom annen flyger i nærheten av Tangen stasjon (ved Mjøsa).  Også her kom maskinen ut av en tåkesky uten styring.  Og mange tragiske flyulykker kom senere. I 1924 ble det reist en bauta på Kjeller flyplass – med 8 navn – til minne om de som «døden plutselig hentet bort fra den livs-gjerning de stod midt oppe i”.

Fly fra Hærens Flyveskole på Kjeller.
Fly fra Hærens Flyveskole på Kjeller.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For Sola sin del var det svært dramatisk da flyplassen skulle åpnes den 30. mai 1937. Selve stevnet skulle vare over tre dager og starte lørdag 29.mai, med offisiell åpning av kong Haakon, kl. 18.00 samme dag. Men allerede på torsdagen 2 dager før, skjer noe tragisk. Kl. 09.00 starter 11 fly av typen Moth (7 Tiger Moth og Standard Moth) fra Kjeller flyplass for å fly til Sola for å delta på åpningen. På veien skulle de etterfylle bensin på Kjevik utenfor Kristiansand. Men på turen til Sørlandet gikk det fryktelig galt. Ved Skien kom formasjonen ut for et voldsomt uvær med regn og torden. Skyene gikk helt ned til bakken og var så tett at pilotene ikke kunne se vingetippene.

Av de 11 flygerne var kun to offiserer og mange var derfor uerfarne og ikke vant til slikt vær. Uten blindflyvningsutstyr var flyelevene overlatt til seg selv. De fleste gikk i spinn, men flere fikk øyekontakt med bakken og klarte å rette opp flyene og nødlande. Men tre fly styrtet, en mann omkom, mens to klarte å redde seg ved å hoppe i fallskjerm.

Men dette var ikke alt. Etter to festdager på Sola under åpningen av flyplassen, hvor tusenvis av tilskuere var møtt fram, ble denne siste dagen trist. Allerede etter ca. en time skjedde det. Tre fly fra Hærens flyvåpen skulle demonstrere stupbombing. Det ene flyet, gikk rett i bakken i en fart av 400 km/t og ble knust. Flyet ble slengt 200 meter bort fra der det traff gressletten og ble liggende som en sammen vridd masse av knuste enkeltdeler. Alt skjedde rett foran øynene til flere tusen tilskuere. Flygeren ble drept momentant. Flystevnet ble øyeblikkelig avlyst.

Men så til kveldens fordragsholde, Sondre B. Hvam. Han startet med å si at på grunn av den globale frykten for krig forsynte amerikanerne Norge med mye materiell på kort tid, ikke minst fly. Da flere flyplasser som Ørlandet og Rygge enda ikke var ferdig utbygget var mange av disse flyene innom Sola.

I 1948, da den kalde krigen startet, hadde det norske Luftforsvaret få fly. De hadde anskaffet noen engelskbygde Vampire jetfly, men det var ikke nok. Dette førte til at gamle Spitfire jagerfly fra krigen ble tatt ut fra lager og gjort operative. 7 av disse flyene styrter mellom april og august, dette året og 2 flygere omkom. 5 av ulykkene skyldes dårlig vedlikehold og de 2 andre ble ikke oppklart, så dette kunne ikke fortsette.

Supermarine Spitfire
de Havilland Vampire
de Havilland Mosquito

Etter krigen ble det på Sola satt opp en avdeling med Mosquito jagerfly. Flyene hadde rammer av limtre og tålte ikke klimaet her. Etter en fatal ulykke med to omkomne i Boknafjorden i 1949, ble de øyeblikkelig satt på bakken.  I 1950 var det fire fatale ulykker med forskjellige flytyper og i 1951 fant det sted 7 fatale flyhavari med tap av 11 mann.

10. sept. 1951: Norge får sine første jetjagere via Våpenhjelpen. En periode hadde luftforsvaret 5 forskjellige jagerfly og den de hadde mest av, men med også flest ulykker var F-84F/G. Fra 1951 – 1954 hadde de 206 eksemplarer hvorav 86 maskiner totalhavarerte og 34 flygere omkom. Særlig i 1952 var det mange ulykker, men kun en tredjedel var fatale. Totalt dette året var det 12 fatale ulykker med tap av 15 mann og særlig høsten 1952 skjedde det tett. 21. aug.- første totalhavari, 31. aug.-andre totalhavari, 1. sept.-første fatale havari og 13. sept.- andre fatale havari.

Republic F-84E/G Thunderjet
North American F-86K Sabre
North American F-86F Sabre
Lockheed T-33 T-bird

 

 

 

Lockheed T-33 T-bird

Gjennom hele 1950-tallet forberedte Luftforsvaret seg på en krig som kunne komme når som helst. Øvelser og beredskap førte til en meget hektisk aktivitet ved de norske skvadronene. De norske militærflygerne var innforstått med at de når som helst risikerte å måtte ofre alt – hvilket mange av dem også gjorde. Fra 1950 til 1959 fant det sted 95 fatale flyulykker i det norske forsvaret, inkludert fly ført av nordmenn under utdanning i USA og Canada. Disse ulykkene kostet til sammen 116 militærflygere livet. Om vi ser på perioden 1950 til 1989 under ett kommer vi opp i 161 fatale flyulykker, hvor tilsammen 199 militærflygere mistet livet. Samlet utgjør dette kanskje den største arbeidsulykken i moderne norsk historie. Likevel fremstår ulykkene som en lite kjent del av norsk forsvars- og arbeidshistorie. Gjennom en systematisk gjennomgang av Stavanger Aftenblads arkiv for perioden 1950–1989 viser artikkelen at de fatale militærflyulykkene fikk stor samtidig pressedekning for deretter å bli glemt. Til tross for at ulykkene enkeltvis skapte avisoverskrifter, gikk de raskt ut av folks bevissthet og har aldri blitt en del av vårt kollektive minne.

Det er naturligvis ingen automatikk i at saker blir husket på bakgrunn av ei avisforside. De fleste avisforsider blir kanskje glemt raskere enn det vi normalt tenker over. De enkelte hendelsene må analyseres og undersøkes i lys av hverandre. De må gjøres om til en sammenhengende fortelling for å gi mening. Det er kanskje først da de danner et større bilde som lettere blir husket. Forskning innen norsk utenriks- og forsvarshistorie har hovedsakelig vært konsentrert rundt sikkerhetspolitiske emner og problemstillinger. Forsvarets rolle i den kalde krigen har ofte kun blitt viet interesse der den har bidratt til å belyse og forklare elementer av sikkerhetspolitikken. Militæravdelingene og enkeltmenneskene som til daglig fikk føle den kalde krigens spenninger på kroppen har stort sett blitt oversett når faghistorikere og forskere med interesse for perioden har forsket på perioden og formidlet den. Dette har Jærmuseet planer om å gjøre noe med, sammen med blant annet Universitet i Stavanger og NTNU. De har iverksatte et større forskingsprosjekt som skal fremheve og synliggjør innsatsen til norske militærflygere under den kalde krigen, innhente informasjon og sikre minner om en hittil lite kjent del av vår historie. Det innsamlede materialet skal inngå i minnebanken «For våre kamerater: Minnebank for militærflygere under den kalde krigen».

Dersom dere har lyst til å linke til artikkelen som tar for seg Aftenbladets omtale av ulykkene ligger den her (den kan leses og lastes ned kostnadsfritt): https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2019/01/i_dag_i_fredstid_kreves_det_atter_offervilje_fra_vaare_fl

Dersom dere har lyst til å linke til reportasjen på museets hjemmeside om eksamensprosjektet for lærerstudentene på UiS og opprettelsen av minnebanken ligger den her: https://www.jaermuseet.no/flyhistorisk/minnebank-for-militaerflygere-fra-den-kalde-krigen/

Rekord møte

Dette var det møte i Sola Historielag med mest frammøtte. Hele 104 mann var til stede.


Flere artikler fra samme kategori: Møter


  • Møte 19.september 2019- «Det gode liv i NRK»

    Kategori: Møter


    Dagens foredragsholder var den kjente TV-profilen John Skien. Han ville ikke kalle seg Solabu selv om han har bodd snart 50 år i Sola. Han hadde kalt foredraget sitt: "Det gode liv i NRK" og satte pris på å bli invitert av historielaget. Han startet med å si at det ikke var noe bevisst valg å ...

    Les Mer


  • Møte 21.mars 2019-Bureising på Jæren og Sola

    Kategori: Møter


    Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola. Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år siden var det en økende bekymring for all den "gode" arbeidskraften som emigrerte til...

    Les Mer


  • Møte 21. februar 2019- Spioner og agenter i Tananger under krigen

    Kategori: Møter


    Foredragsholder denne kvelden var Atle Skarsten, han skulle snakke om "Spioner og agenter i Tananger under krigen." Han startet med at spioner hadde det vært i alle tider, den mest kjente var nok den nederlandske eksotiske danseren Mata Hari. Det som motiverer spionene er enten patriotisme, ideal...

    Les Mer


  • Møte 17. januar 2019- Svartedauden i Sola

    Kategori: Møter


    Birger Lindanger var foredragsholder denne kvelden. Han startet med å si at til sommeren er det 670 år siden "den store mannedauden" eller svartedauden, slo til i Norge. Han selv hadde studert dette temaet i 2 år i Bergen, men fant ut etterpå, at å leve av å fortelle om dette temaet ikke var enke...

    Les Mer


  • Møte 6. desember 2018- Flypioneren Tryggve Gran

    Kategori: Møter


    Foredragsholder denne kvelden var Frode Skarstein som skulle snakke om Tryggve Gran. Frode er fra Tananger, utdannet biolog og underviser i naturfag ved Universitet i Stavanger. På fritiden er han forfatter og har skrevet bok om polarforskeren Adolf Hoel og eventyreren Helge Ingstad. Men tilba...

    Les Mer


  • Møte 15. november 2018- Hafrsfjords historie og hva kan man finne?

    Kategori: Møter


    Lansering av årboka 2018  og   Hva vet vi om historien til Hafrsfjord, og hva kan man finne der? Dette møtet hadde vi i kulturhusets intimsc...

    Les Mer


  • Møte 11. oktober 2018- Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson

    Kategori: Møter


    Denne kvelden skulle vi få høre om Solas store sønn, Erling Skjalgsson. Det var lagets leder, Tor Erik, som skulle holde foredraget. For å få den rette stemningen var vi i Sola Ruinkyrkje. Her i dette området lå trolig Erling Skjalgssons gård. Selv om kirken ble bygd ca. 100 år etter Erlings død,...

    Les Mer


  • Møte 13. september- 2018- «Redningstjenesten før og nå»

    Kategori: Møter


      Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og nå». Siden vi var i en offentlig bygning, måtte vi gjennom den normale sikkerhetsinnføringen. Etter dette fikk lagets leder ordet og presenterte de tre fore...

    Les Mer