Møte 13. september- 2018- «Redningstjenesten før og nå»


 

Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og nå». Siden vi var i en offentlig bygning, måtte vi gjennom den normale sikkerhetsinnføringen. Etter dette fikk lagets leder ordet og presenterte de tre foredragsholderne, Egil H. Grude, Arne Gravdal og Jan-Rikart Lillebøe. Selv startet han med å fortelle om at allerede på 900-tallet forteller Snorre om et forlis på Jæren, hvor et skip gikk ned og alle omkom.

Redningstjenesten før og nå, Sola HistorielagFørste mann ut var Egil H. Grude. Han er i dag pensjonert, men jobber fremdeles med historie. Han har bred erfaring innen kulturminnevern og har vært på Statsarkivet, Fylkeskonservator, leder for Sjøfartsmuseet og Fylkeskultursjef. Han startet med en del grusomme historier om hvor dårlig skipbrudne ble behandlet både her hjemme, men også i England og Danmark. På Jylland ble det tent lykter for å lure svenske skip på grunn. Lignende historie er det på Jæren hvor en «konge» på Orre, når statskassen var tom, hengte han ei lykt i halen på hesten for lure skip på grunn. På Lista er det en lignende historie, men med en hest som var halt og skipperne trodde derfor at dette var et skip slik at de kunne gå lenger inn. På Orre er det også et sagn om noen som lokket skip på land og ble dømt til døden for dette. Forfatteren Theodor Dahl har skrevet en roman om et lignende forhold. Men historiene er for det meste ikke sanne.

Den sanne historien er at folk langs sjøen har levd et ærefullt liv. Det var en æreskodeks og redde folk som var skipbrudne. Ofte var dette med livet som innsats, men også med mulighet for en ekstra inntekt. Det fantes ikke noe som et organisert redningsvesen. Mange skip rekte på land, ikke minst på Jæren. Det står i en tidlig farmannsbeskrivelse om Jæren at ingen fornuftig skipper kommer denne kyst for nær. Mange omkom, men det er talløse fortellinger om skip og folk som ble reddet. F.eks. en historie fra Tananger der 40-50 bønder ror ut og redder et skip. Det er og flere historier hvor losen hopper i sjøen og svømmer over til en havarist. De reddet liv, men også verdier ble reddet som gjorde at de fikk store inntekter. I Sirevåg var det på 1760-70 tallet to loser som tjente 270 riksdaler på redninger. Det var mye når en sammenligner med at en ku kostet 10 riksdaler. Heltegjerningene rager høyt over ugjerningene ved skipshavari.«Redningstjenesten før og nå»

Så er vi framme ved 1814 og det skjedde mye med de som styrte staten, både politisk og administrativt. Losvesenet ble forbedret og de fikk overbygde båter. Fyrvesenet ble opprettet som igjen var med å sikre ferdselen langs kysten. Det første «Redningstjenesten før og nå»fyret kom på slutten av 1600-tallet på Kvitsøy og det neste i Karmsundet. Så må vi helt til 1800-tallet hvor det da kom fyr i Oslofjorden og på Lindesnes. Etterhvert kom en kjede av fyr langs kysten. Merkelig nok var ikke dette nødvendigvis populært. Da de skulle sette opp et fyr på Utsira protestert skipperne fra Bergen, da de var redde de kunne ta feil av dette fyret og det på Lindesnes.

Redningstjenesten før og nå, Sola Historielag
Redningstasjonen på Reve

Men det store som skjedde var at vi fikk et organisert redningsvesen på midten av 1850-tallet. Her i Rogaland hevder en at det var konsul Puntervold som var far til redningsvesenet. Ikke minst her på Jæren var det nyttig for her kunne en bruke rakettutskytingsapparatene. Vi fikk seks redningsstasjoner på Jæren. Det som var lengst nord var på Reve i Klepp, her står redningshuset enda. Så var det på Vik i Klepp, så Obrestad i Hå, Husvegg i Hå og Kvalbein, den sjette lå på Kvalbeinraunen en holme utenfor Brusand/Kvalbein. De som var redningsmenn var spesielt utplukket etter forskjellige kriterier. Alle stasjonene reddet mange liv. Redningsapparatene de brukte kunne best brukes hvor det var sandstrand som på Jæren og Lista. De som havarerte på steinstrender kunne ikke reddes på samme måten. Slik var det fram til siste verdenskrigen.

Så var det Arne Gravdal, den første lederen for Hovedredningssentralen sin tur. Rett etter krigen var redningstjenesten i dette distriktet basert på forsvaret. Luftforsvaret på Sola og Sjøforsvaret på Ulsnes. Men etter hvert kom det helikopterselskap og ikke minst Rogaland Radio med over 200 ansatte. Så kom oljeindustrien slik at det ble et slags beredskapsmiljø her. Men den videre utviklingen av redningstjenesten ble styrt av ulykker. Det er en del viktige årstall og datoer i den sammenhengen.

I mars 1951 ble flere flyredningssentraler operative, men det gjaldt stort sett søk og redning etter fly. Men redningstjenesten slik den var, fungerte ikke tilfredsstillende. Det var mange aktører og de var ikke samordnet og lite effektive. Derfor ble det i 1953 opprettet et redningstjenesteutvalg og de satt sammen i seks år og ga sin innstilling i 1959. Innstillingen gikk ut på at det ble opprettet to såkalte hovedredningssentraler for å bedre koordineringen av redningsaksjoner. Flyredningstjenesten skulle opprettholdes og politiet skulle opprette lokale redningssentraler innen hvert politidistrikt. Under Justisdepartementet skulle det opprettes et redningsdirektorat. I 1962 kom en stortingsmelding om dette, men Justisdepartementet fulgte ikke opp innstillingen fra 1959 om at det skulle opprettes hovedredningssentraler ei heller opprettelse av et direktorat. Stortinget sluttet seg til denne innstillingen.

Redningstjenesten før og nå, Sola Historielag
M/S Skagerak

Men så skjedde det en del ulykker som fikk konsekvenser for dette. I 1966 fikk vi M/S Skageraks forlis og danskene hadde kjøpt redningshelikoptre og gjorde en formidabel innsats under dette forliset. Mens Norge ikke kunne gjøre noe som helst for vi manglet ressurser. Året etterpå var det en forferdelig ulykkespåske hvor 17 personer omkom. Det visste seg at denne tjenesten som ble gjort da, ikke var særlig effektiv. Dette medførte at redningstjenesten ble utsatt for en sterk kritikk. Det ble så opprettet en hurtigarbeidende gruppe for å se hvordan redningstjenesten kunne forbedres. De endte opp med den samme anbefalingen som i 1959 og dette førte til at hovedredningssentralene ble opprettet i 1970. To helikoptre fra Helikopterservice ble leid inn for å drive redningstjeneste. Det ble så besluttet å kjøpe 10 redningshelikoptre. Det var en god ordning med innleie av helikoptre for det var ikke anvendelse av disse om vinteren. Disse ble brukt fram til de nye redningshelikoptrene var operative i 1973. Innkjøpet av disse ble gjort av Justisdepartementet, mens operasjonen og driftskostnadene skulle dekkes av luftforsvaret. Dette viste seg å være en dårlig ordning og ble endret senere.

Redningstjenesten før og nå, Sola Historielag
Redningsledelsen på Sola

Hovedredningssentralen skulle jobbe etter følgende hovedprinsipper. De skulle bidra til samvirke, koordinering og integrering. Justisdepartementet skulle ha ansvaret for den administrative samordning av redningstjenesten. Hovedredningssentralen og de lokale redningssentralene (politiet) skulle ha ansvaret for den operative samordning av redningstjenesten

Hovedredningssentraler skulle etableres i Stavanger og Bodø, 53 lokale redningssentraler og 16 flyredningssentraler. Hovedredningssentralen på Sola skulle ha ansvaret sør for 65 grader N. Sentralen skulle ha fast redningsledelse med fast personell og kalle inn rådgivere etter behov. I første omgang ble tre mann ansatt ved hovedredningssentralen på Sola. De fikk et lite lokale øverst i den gamle terminalbygningen. Redningsledelsen bestod av representanter fra luftforsvaret, sjøforsvaret, politiet og lufttrafikktjenesten.

Selve redningsaksjonene skulle basere seg på offentlige (politi, forsvaret, sivilforsvaret etc.) og på frivillige organisasjoners (Røde Kors, Norsk Folkehjelp etc.) ressurser. Når det gjelder de offentlige så er det lovbestemt at de er pliktige til å delta i redningsaksjoner.

Redningstjenesten før og nå, Sola Historielag
Sikorsky S-61

Men det tok litt tid å bli fullt operativ. For det skulle skaffes lokaler, personell, utstyr, samband samt lages instrukser og prosedyrer. Men etter hvert gikk det seg til. Arne gikk så gjennom en del ulykker de var involvert i på 1970-80 tallet, både i Norge og utlandet. I den perioden han var på hovedredningssentralen skjedde det også utviklinger inne kommunikasjonsteknologi, organisering av andre deler av redningstjenesten samt økt internasjonalt samarbeid. Arnes konklusjon var at redningstjenesten måtte bygges på koordinering og samarbeid.

Til slutt var det Jan-Rikart Lillebøe som skulle snakke om redningstjenesten i dag. Han startet med spørsmålet om hva er redningstjeneste? Definisjonen slik han forklarte det var, «Offentlig organisert øyeblikkelig innsats fra flere samvirkepartnere for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særskilte tiltak.»

Redningstjenesten før og nå, Sola Historielag
Fra medlemsmøte med besøk i kontroll rommet på Sola

Hovedredningssentralene har et høyt aktivitetsnivå. I 2017 hadde HRS Sør-Norge 5572 hendelser og HRS i Nord-Norge hadde 3067. Redningstjenesten består i dag av de to hovedredningssentralen og 9 lokale redningssentraler i Sør- Norge og 4 i nord.

Hovedredningssentralenes rolle er å være det øverste operative koordineringsnivået innen alle former for redningstjeneste og særlig i akuttfasen har de den mest fremtredende rollen. En av Hovedredningssentralens viktigste oppgaver er å sørge for at alle de ulike aktørene i redningstjenesten jobber sammen og utveksler informasjon. I dag er det et stort antall aktører som kan brukes i en redningsaksjon, både offentlige, frivillige og kommersielle. Jan Rikard listet opp en del av disse.

Jan-Rikart fortalte da om to hendelser som hadde satt preg på ham som redningsleder. Den ene var et polsk frakteskip, «M/V Leros Strength», som sank rette utfor kysten her. Vi fikk høre lydopptaket da det ble sprakelyder og skipet hadde gått ned. Ingen overlevde. Den andre var helikopterulykken ved Turøy utenfor Bergen.

Til slutt oppsummerte Jan-Rikart med å si at vi har en unik modell i Norge, som har fungert i over 45 år. Den er tuftet på tradisjoner og dugnad. For når noen trenger hjelp, trår vi til og hjelper hverandre. En av de største utfordringene er å få deltagerne til å forstå og utøve eget ansvar, roller og oppgaver i samhandling med de andre


Flere artikler fra samme kategori: Møter


  • Møte 17.oktober 2019-Fatale militære flyulykker under den kalde krigen.

    Kategori: Møter


    Dagens foredragsholder var av Sondre B. Hvam. Han er konservator ved Jærmuseet og ansvarlig for fly samlingen på Flyhistorisk Museum. Hans fokus var på de " Fatale militærflyulykker under den kalde krigen", noe som det tidligere hadde vært lite fokus på. Før dette hadde lagets leder, Tor Erik Han...

    Les Mer


  • Møte 19.september 2019- «Det gode liv i NRK»

    Kategori: Møter


    Dagens foredragsholder var den kjente TV-profilen John Skien. Han ville ikke kalle seg Solabu selv om han har bodd snart 50 år i Sola. Han hadde kalt foredraget sitt: "Det gode liv i NRK" og satte pris på å bli invitert av historielaget. Han startet med å si at det ikke var noe bevisst valg å ...

    Les Mer


  • Møte 21.mars 2019-Bureising på Jæren og Sola

    Kategori: Møter


    Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola. Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år siden var det en økende bekymring for all den "gode" arbeidskraften som emigrerte til...

    Les Mer


  • Møte 21. februar 2019- Spioner og agenter i Tananger under krigen

    Kategori: Møter


    Foredragsholder denne kvelden var Atle Skarsten, han skulle snakke om "Spioner og agenter i Tananger under krigen." Han startet med at spioner hadde det vært i alle tider, den mest kjente var nok den nederlandske eksotiske danseren Mata Hari. Det som motiverer spionene er enten patriotisme, ideal...

    Les Mer


  • Møte 17. januar 2019- Svartedauden i Sola

    Kategori: Møter


    Birger Lindanger var foredragsholder denne kvelden. Han startet med å si at til sommeren er det 670 år siden "den store mannedauden" eller svartedauden, slo til i Norge. Han selv hadde studert dette temaet i 2 år i Bergen, men fant ut etterpå, at å leve av å fortelle om dette temaet ikke var enke...

    Les Mer


  • Møte 6. desember 2018- Flypioneren Tryggve Gran

    Kategori: Møter


    Foredragsholder denne kvelden var Frode Skarstein som skulle snakke om Tryggve Gran. Frode er fra Tananger, utdannet biolog og underviser i naturfag ved Universitet i Stavanger. På fritiden er han forfatter og har skrevet bok om polarforskeren Adolf Hoel og eventyreren Helge Ingstad. Men tilba...

    Les Mer


  • Møte 15. november 2018- Hafrsfjords historie og hva kan man finne?

    Kategori: Møter


    Lansering av årboka 2018  og   Hva vet vi om historien til Hafrsfjord, og hva kan man finne der? Dette møtet hadde vi i kulturhusets intimsc...

    Les Mer


  • Møte 11. oktober 2018- Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson

    Kategori: Møter


    Denne kvelden skulle vi få høre om Solas store sønn, Erling Skjalgsson. Det var lagets leder, Tor Erik, som skulle holde foredraget. For å få den rette stemningen var vi i Sola Ruinkyrkje. Her i dette området lå trolig Erling Skjalgssons gård. Selv om kirken ble bygd ca. 100 år etter Erlings død,...

    Les Mer