Møte 21.mars 2019-Bureising på Jæren og Sola


Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola.

Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år siden var det en økende bekymring for all den «gode» arbeidskraften som emigrerte til Amerika. Etter 1905 økte interessen for å begrense denne utvandringen. Det ble opprettet en offentlig organisasjon, «Selskabet til Emigrasjonens inskrænkning», som ble drivkraften både overfor myndighetene og i det praktiske arbeidet. Selskapet endret i 1915 navn til «Selskapet Ny Jord». Organisasjonen fremmet bureising på udyrket jord ved å kjøpe opp dyrkingsfelt, og gi økonomiske tilskudd til bureisere på særlige vilkår. Etter første verdenskrig viste det seg også at landet ikke var selvforsynt med landbruksvarer, som igjen gjorde at myndighetene støttet opp om bureising. I 1920-årene var det også stor arbeidsledighet som også stimulerte til bureising.

Sola Historielag, nyrydding
Typisk burisingsgård på Jæren

Områdene som ble tildelt bureiseren ble delt opp i små bruk hvor de da skulle bygge seg våningshus, løe og uthus. Men det var begrenset hvor store byggene kunne være. En løe skulle ikke være større enn 140 m2. De måtte selv skaffe seg ei ku og andre husdyr for å overleve. Det var viktig at alle var i arbeid, ikke minst husfrua, slik at hun ikke fikk tid til å dra på krambua for å bruke penger.

Ofte var det mye stein som måtte ryddes for hånd. En regner et gjennomsnitt på ca. 40 tonn stein pr. mål med forskjellig størrelse. De minste klarte en relativt greit å frakte på hest og kjerre, mens de større steinene måtte deles enten ved å sette kiler eller å bore og så bruke dynamitt. Det var viktig å gjøre litt hver dag.

Nyrydding, burising
Steinbukken var et vikitg hjelpemiddel

Tarald fortalte en historie om bestefaren som drev på å bore og skulle sprenge. Det var kaldt den dagen og for at dynamitten ikke skulle fryse hadde han puttet dem i sokkene på føttene. En selger kom bort for å selge ham noe og så dynamitten og fikk plutselig dårlig tid sprang derfra.

Dette med alt det slitet som en bureiser hadde, men også motet fasinerte flere kjente forfattere som Arne Garborg, Nordal Grieg og Knut Hamsund. Knut Hamsund fikk i 1920 Nobels litteraturpris for boken «Markens grøde, den handlet bl.a. om nyrydning og bureising.

bureising. nydyrking
Bulldoser i sving med steinrydding

Det siste bureisingsbruket her i distriktet var på Frøylandsfeltet i Time i 1955. I årboka til Time Historielag 2014 er det en fortelling om hvordan en 10 år gammel jente opplevde dette. De hadde kommet fra Kaldberg hvor det var kort avstand til naboene og det var grønt og grøderik. På Frøylandsfeltet var det annerledes. Det var sorpa og stein, uhorvelig mye stein. Det var langt til sentrum og langt til nærmeste nabo. Foreldrene hadde giftet seg i 1947 og hadde drømt om egen gård. Da Frøylandsfeltet ble lagt ut, søkte de om to frie parseller og fikk tilslag. Området lå der hvor det tidligere hadde vært torvmyr. Faren var stolt over at de hadde eget bruksnummer. De begynte å bygge huset og det ble lange kvelds- og helgeøkter. Våren 1957 var grunnmuren ferdig og hele familien flyttet inn her. Uten innlagt vann bodde de her hele sommeren. Våren 1958 var resten av huset ferdig og de kunne flytte opp.

bureising, nyrydding
Traktorgraver for å grave drens

Om kvelden var det stille her ute og en hørte for det meste vinden og fuglesangen. På dagtid derimot var det liv og røre, med bulldosere som rydda stein sammen i lange breie belter. Flere og flere mål ble ryddet og far og mor var fornøyde. I 1958 var løa ferdig og de kunne kjøpe husdyr. Men det var stadig arbeid å gjøre med drenering og oppdyrking. Etter hvert kunne en begynne å dyrke jorda, men som ellers på Jæren måtte molda ryddes for stein. Den unge jenta kommenterte at det så mest ut som det var steinene som vokste fortest og best.

Men det var allikevel aldri slutt på nyrydning for faren var stadig ute og ryddet stein og trerøtter. Etter hvert fikk de bedre redskap. Ikke bare bulldoseren, men også traktorgraver til å grave dreneringsgrøfter. Brøyt gravemaskin ble utviklet av brødrene Søyland på Bryne som en følge av behovet i landbruket.

bureising, nyrydding
En av de første Brøytene brukt til nyrdding

 

Totalt sett var det gitt tilskudd til mer enn 20 000 bureisingsbruk, og det hadde blitt dyrket opp over 500 000 dekar jord. Bare i Rogaland kom det over 1000 nye bruk. Sola hadde med sine 81 bruk, flest, tett fulgt av Time 75, Høyland 72 og Klepp 67.

Til slutt viste Tarald bilder fra bureisingstida og det arbeide de hadde å gjøre


Flere artikler fra samme kategori: Møter


  • Møte 17.oktober 2019-Fatale militære flyulykker under den kalde krigen.

    Kategori: Møter


    Dagens foredragsholder var av Sondre B. Hvam. Han er konservator ved Jærmuseet og ansvarlig for fly samlingen på Flyhistorisk Museum. Hans fokus var på de " Fatale militærflyulykker under den kalde krigen", noe som det tidligere hadde vært lite fokus på. Før dette hadde lagets leder, Tor Erik Han...

    Les Mer


  • Møte 19.september 2019- «Det gode liv i NRK»

    Kategori: Møter


    Dagens foredragsholder var den kjente TV-profilen John Skien. Han ville ikke kalle seg Solabu selv om han har bodd snart 50 år i Sola. Han hadde kalt foredraget sitt: "Det gode liv i NRK" og satte pris på å bli invitert av historielaget. Han startet med å si at det ikke var noe bevisst valg å ...

    Les Mer


  • Møte 21. februar 2019- Spioner og agenter i Tananger under krigen

    Kategori: Møter


    Foredragsholder denne kvelden var Atle Skarsten, han skulle snakke om "Spioner og agenter i Tananger under krigen." Han startet med at spioner hadde det vært i alle tider, den mest kjente var nok den nederlandske eksotiske danseren Mata Hari. Det som motiverer spionene er enten patriotisme, ideal...

    Les Mer


  • Møte 17. januar 2019- Svartedauden i Sola

    Kategori: Møter


    Birger Lindanger var foredragsholder denne kvelden. Han startet med å si at til sommeren er det 670 år siden "den store mannedauden" eller svartedauden, slo til i Norge. Han selv hadde studert dette temaet i 2 år i Bergen, men fant ut etterpå, at å leve av å fortelle om dette temaet ikke var enke...

    Les Mer


  • Møte 6. desember 2018- Flypioneren Tryggve Gran

    Kategori: Møter


    Foredragsholder denne kvelden var Frode Skarstein som skulle snakke om Tryggve Gran. Frode er fra Tananger, utdannet biolog og underviser i naturfag ved Universitet i Stavanger. På fritiden er han forfatter og har skrevet bok om polarforskeren Adolf Hoel og eventyreren Helge Ingstad. Men tilba...

    Les Mer


  • Møte 15. november 2018- Hafrsfjords historie og hva kan man finne?

    Kategori: Møter


    Lansering av årboka 2018  og   Hva vet vi om historien til Hafrsfjord, og hva kan man finne der? Dette møtet hadde vi i kulturhusets intimsc...

    Les Mer


  • Møte 11. oktober 2018- Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson

    Kategori: Møter


    Denne kvelden skulle vi få høre om Solas store sønn, Erling Skjalgsson. Det var lagets leder, Tor Erik, som skulle holde foredraget. For å få den rette stemningen var vi i Sola Ruinkyrkje. Her i dette området lå trolig Erling Skjalgssons gård. Selv om kirken ble bygd ca. 100 år etter Erlings død,...

    Les Mer


  • Møte 13. september- 2018- «Redningstjenesten før og nå»

    Kategori: Møter


      Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og nå». Siden vi var i en offentlig bygning, måtte vi gjennom den normale sikkerhetsinnføringen. Etter dette fikk lagets leder ordet og presenterte de tre fore...

    Les Mer