Møte 15. november 2018- Hafrsfjords historie og hva kan man finne?


Lansering av årboka 2018  og  

Hva vet vi om historien til Hafrsfjord, og hva kan man finne der?

Dette møtet hadde vi i kulturhusets intimscene. Kvelden var delt opp i to deler. Vi startet med lansering og presentasjon av årboka 2018. Den andre delen handlet om Hafrsfjord, litt om historien, og litt om hva de leter etter, og hva de har funnet i fjorden i det siste.

årbok 2018, Sola Historielag
Fra venstre: Ottar Kjørmo, Tor Erik Hansen, Brit Hansen, Torleif Oftedal, Arvid Bærheim. Bak: Paul Hogstad

Tor Erik startet første delen, hvor han med bilder presenterte alle kapitlene i årboka. Men først var det presentasjon av bokkomiteen som hadde bestått av Ottar Kjørmo, Tor Erik Hansen, Brit Hansen, Torleif Oftedal, Paul Hogstad og Arvid Bærheim.

Boka har 15 forskjellige artikler alle med lokal historisk innhold. Uten å ta hele innholdet i detalj, så inneholder boka følgende historier:

Vigdel og fortets historie, fire steinkors og den glemte kirken på Tjora, Sola Bil & Mek og lokaltransport historie, Jacob Rott, flyplassens far, K.Ullestad-Olsen, sjøborgen Hafrsfjord, utvikling av ord og dialektar i Sola, tragedien utenfor Tananger i 1963, tyske og norske agenter i Tananger under krigen, Sørnes kirkes historie, trollkatten på Tjelta, Sola under den kalde krigen, gammel tradisjon holdes vedlike på Tjora, den gang Sola kommune ikke fikk utgiftene til å strekke til og til slutt Solabu i dramatisk forlis, august, 1924.årbok 2018, Sola Historielag

Alle forfatterne som var til stede, samt vår nye tegner, fikk en bok for arbeidet som var lagt ned.

Etter en pause fortsatte medlemsmøte, hvor lagets leder var første mann ut. Han skulle snakke om Hafrsfjords historie, som en innledning til Martin Hovland, som skulle fortelle om det arbeidet foreningen, «Funn i Hafrsfjord» hadde gjort.

Tor Erik startet med å ta for seg arkeologiske funn. De eldste, fra steinalderen (10 000 – 1700 f.Kr.) viser mange bosetningsspor rundt fjorden. Fra perioden som kalles bronsealderen, (1700 – 500 f.Kr.) finner en de flotteste funnene i landet, som bronselurene fra Revheim og gravfunnet fra Rægehaugen, i dette området. I tillegg er det flere store gravhauger og helleristninger. Sjøen stod høyere da og området ved flyplassen lå under vann, så her var det nok godt fiske i beskyttede omgivelser.

Hafrsfjord i steinalderen, Sola Historielag
Funn ved Hafrsfjord fra steinalderen

I jernalderen (500 f.Kr. til 800 e.kr.) er Hafrsfjord en viktig marinebase. Her finner en den største samlingen av nausttufter, (båthus) i hele Europa. Flere av disse er større enn det største vikingskipet funnet i Norge. Det er dessverre gjort lite undersøkelser av disse nausttuftene, men Bjørn Myhre, professor og tidligere direktør ved AmS, mente at disse skipene var krigsskip pga. lengde-bredde forholdet. Han har også gjort beregninger om hvor mange mann som trengtes for å bemanne de, og det var mange flere enn de som bodde på Sola.

Nausttuft Hafrsfjord, Sola Historielag
Nausttufter rundt Hafrsfjord

Etter jernalderen, begynner det vi i Norden kaller vikingtid. Vi kommer til året 872 og kan spørre om hvorfor slaget stod i denne fjorden med det trange innløpet. Studier viser at det var ganske vanlig at sjøslag på den tiden var i slike fjorder eller laguner med et smalt innløp. Slaget i Hafrsfjord var derfor mer en regel, enn unntaket. Det at fjorden bare har et smalt innløp er blitt påpekt som negativt av mange. Men for over hundre år siden skrev en professor om det han mente var et drageide på Kolnes. Skip kunne dras over her, hvis innløpet var sperret.

At Harald Hårfagre fant ut at året 872 var den rette tiden, hadde med at danskene ikke lenger hadde press på seg fra sør for angrep fra andre fiender, frankerne. De angrep derfor England, og trengte store militære styrker der. Dette førte til at danskene slappet av på kontrollen de hadde på Øst og Sørlandet. Harald fant da ut at dette var rette tidspunktet til å utvide de områdene han hadde arvet av faren sin, Halvdan Svarte. Det er egentlig skrevet lite om hva som skjedde under slaget, men historikeren Tormod Torfæus, er den som har beskrevet det best. Harald lå i fjorden, da fienden ankom.

Sannsynligvis lå han med ryggen mot Grannes, pga. beskrivelsen av at Kjotve flyktet opp en holme, som Snorre mener er Ytraberget.

Hafrsfjord, Sola Historielag
Hafrsfjord sett fra Snødetoppen

Erling Skjalgsson benyttet også Hafrsfjord, men mer som en slags sjøborg. Han benyttet fjorden flere ganger, den første i år 989 da Jomsvikingene herjet langs kysten, og var på vei for å drepe Håkon Jarl. Det står at Erling kalte ut hæren, men han var ikke med i slaget ved Hjørungavåg. Det er antatt at han lå med krigsskipene i Hafrsfjord og ventet på Jomsvikingen, hvis de vant slaget. Men Jomsvikingen tapte, så det ble ikke noe nytt slag her. I årene 996 og 1000 var det kongelig bryllup på Sola. Begge gangene var det kong Olav Tryggvasson som giftet bort sine søstre. Første gangen var det Astrid med Erling Skjalgsson og andre gangen var det Ingebjørg med Ragnvald Gøtajarl. I år tusen var alle de største vikingskipene som er nevnt i sagaene i fjorden. Det var Ormen Lange, Tranen og Ormen Stutte pluss Erlings skeid. Da de reiste videre til Vendeland står det at det var minst 60 skip. Etter dette er det ikke skrevet mye om Hafrsfjords rolle.

Hafrsfjord i dag, og hva de driver og leter etter var det Martin Hovland som fortalte om. For å forstå bedre bakgrunnen for fjorden tok Martin oss først tilbake i tid, til siste istiden. Da var middeltemperaturen lavere. Det var ikke bare kalde perioder, men også varme perioder. Faktisk varmere enn i dag. I de varme periodene stod vannstanden høyere enn i dag, opp til 6 meter høyere. I vikingtiden for 1000 år siden, var en slik varm periode, da med ca. 2 grader høyere middeltemperatur enn i dag.

Funn i Hafrsfjord, Sola Historielag
Søkemønster i fjorden

Martin er medlem av en forening som kaller seg «Funn i Hafrsfjord». De har som formål å bidra til å sikre historiske bevis fra slaget ved Hafrsfjord. De skal studere metoder, utstyr og fartøy som trengs for å utføre marine operasjoner i Hafrsfjorden. Visjonen er å avdekke området i Hafrsfjord der slaget stod, samt å få dannet et bilde av utbredelsen av slaget. De skal også prøve å finne konkrete funn, som beviser at slaget har skjedd som beskrevet av sagaene.

Under kartleggingen av fjorden er det benyttet flere forskjellige teknisk metoder. Resultatene av disse blir nå sammenlignet, og dette gjør at ukjente objekt kan identifiseres. Første undersøkelsen ble gjort i 2014 av Norsk Sjøkartverk, uten at noen konklusjon ble trukket. I 2017 og 2018 har så foreningen kjørt fram og tilbake i fjorden med ekkolodding, sonar og seismikk. Det er ikke få kilometer de har seilt for å kartlegge det 30 km2 store området. Martin viste en del resultat, som for en legmann var uforståelige.

Alt dette må etterbehandles på data, da det er en del «støy» og urenheter som må fjernes. Etterpå letes det manuelt på de kartene som blir laget for å se etter mulige objekt.

Av funn hittil er det:

To større vrak, 6 – 12 m (ett moderne


Flere artikler fra samme kategori: Møter


  • Møte 19.september 2019- «Det gode liv i NRK»

    Kategori: Møter


    Dagens foredragsholder var den kjente TV-profilen John Skien. Han ville ikke kalle seg Solabu selv om han har bodd snart 50 år i Sola. Han hadde kalt foredraget sitt: "Det gode liv i NRK" og satte pris på å bli invitert av historielaget. Han startet med å si at det ikke var noe bevisst valg å ...

    Les Mer


  • Møte 21.mars 2019-Bureising på Jæren og Sola

    Kategori: Møter


    Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola. Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år siden var det en økende bekymring for all den "gode" arbeidskraften som emigrerte til...

    Les Mer


  • Møte 21. februar 2019- Spioner og agenter i Tananger under krigen

    Kategori: Møter


    Foredragsholder denne kvelden var Atle Skarsten, han skulle snakke om "Spioner og agenter i Tananger under krigen." Han startet med at spioner hadde det vært i alle tider, den mest kjente var nok den nederlandske eksotiske danseren Mata Hari. Det som motiverer spionene er enten patriotisme, ideal...

    Les Mer


  • Møte 17. januar 2019- Svartedauden i Sola

    Kategori: Møter


    Birger Lindanger var foredragsholder denne kvelden. Han startet med å si at til sommeren er det 670 år siden "den store mannedauden" eller svartedauden, slo til i Norge. Han selv hadde studert dette temaet i 2 år i Bergen, men fant ut etterpå, at å leve av å fortelle om dette temaet ikke var enke...

    Les Mer


  • Møte 6. desember 2018- Flypioneren Tryggve Gran

    Kategori: Møter


    Foredragsholder denne kvelden var Frode Skarstein som skulle snakke om Tryggve Gran. Frode er fra Tananger, utdannet biolog og underviser i naturfag ved Universitet i Stavanger. På fritiden er han forfatter og har skrevet bok om polarforskeren Adolf Hoel og eventyreren Helge Ingstad. Men tilba...

    Les Mer


  • Møte 11. oktober 2018- Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson

    Kategori: Møter


    Denne kvelden skulle vi få høre om Solas store sønn, Erling Skjalgsson. Det var lagets leder, Tor Erik, som skulle holde foredraget. For å få den rette stemningen var vi i Sola Ruinkyrkje. Her i dette området lå trolig Erling Skjalgssons gård. Selv om kirken ble bygd ca. 100 år etter Erlings død,...

    Les Mer


  • Møte 13. september- 2018- «Redningstjenesten før og nå»

    Kategori: Møter


      Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og nå». Siden vi var i en offentlig bygning, måtte vi gjennom den normale sikkerhetsinnføringen. Etter dette fikk lagets leder ordet og presenterte de tre fore...

    Les Mer