«Redningstjenesten før og nå»
Møte i Sola Historielag 13. september- 2018. Ved: Egil H. Grude, Arne Gravdal og Jan-Rikart Lillebøe. Webside: Tor Erik Hansen.
Møtet denne gangen var lagt til Hovedredningssentralen i Sør-Norge, ved flyplassen. Tema for kvelden var «redningstjenesten før og nå». Siden vi var i en offentlig bygning, måtte vi gjennom den normale sikkerhetsinnføringen. Etter dette fikk lagets leder ordet og presenterte de tre foredragsholderne, Egil H. Grude, Arne Gravdal og Jan-Rikart Lillebøe. Selv startet han med å fortelle om at allerede på 900-tallet forteller Snorre om et forlis på Jæren, hvor et skip gikk ned og alle omkom.
Første mann ut var Egil H. Grude. Han er i dag pensjonert, men jobber fremdeles med historie. Han har bred erfaring innen kulturminnevern og har vært på Statsarkivet, Fylkeskonservator, leder for Sjøfartsmuseet og Fylkeskultursjef. Han startet med en del grusomme historier om hvor dårlig skipbrudne ble behandlet både her hjemme, men også i England og Danmark. På Jylland ble det tent lykter for å lure svenske skip på grunn. Lignende historie er det på Jæren hvor en «konge» på Orre, når statskassen var tom, hengte han ei lykt i halen på hesten for lure skip på grunn. På Lista er det en lignende historie, men med en hest som var halt og skipperne trodde derfor at dette var et skip slik at de kunne gå lenger inn. På Orre er det også et sagn om noen som lokket skip på land og ble dømt til døden for dette. Forfatteren Theodor Dahl har skrevet en roman om et lignende forhold. Men historiene er for det meste ikke sanne.
Den sanne historien er at folk langs sjøen har levd et ærefullt liv. Det var en æreskodeks og redde folk som var skipbrudne. Ofte var dette med livet som innsats, men også med mulighet for en ekstra inntekt. Det fantes ikke noe som et organisert redningsvesen. Mange skip rekte på land, ikke minst på Jæren. Det står i en tidlig farmannsbeskrivelse om Jæren at ingen fornuftig skipper kommer denne kyst for nær. Mange omkom, men det er talløse fortellinger om skip og folk som ble reddet. F.eks. en historie fra Tananger der 40-50 bønder ror ut og redder et skip. Det er og flere historier hvor losen hopper i sjøen og svømmer over til en havarist. De reddet liv, men også verdier ble reddet som gjorde at de fikk store inntekter. I Sirevåg var det på 1760-70 tallet to loser som tjente 270 riksdaler på redninger. Det var mye når en sammenligner med at en ku kostet 10 riksdaler. Heltegjerningene rager høyt over ugjerningene ved skipshavari.«Redningstjenesten før og nå»
Så er vi framme ved 1814 og det skjedde mye med de som styrte staten, både politisk og administrativt. Losvesenet ble forbedret og de fikk overbygde båter. Fyrvesenet ble opprettet som igjen var med å sikre ferdselen langs kysten. Det første «Redningstjenesten før og nå»fyret kom på slutten av 1600-tallet på Kvitsøy og det neste i Karmsundet. Så må vi helt til 1800-tallet hvor det da kom fyr i Oslofjorden og på Lindesnes. Etterhvert kom en kjede av fyr langs kysten. Merkelig nok var ikke dette nødvendigvis populært. Da de skulle sette opp et fyr på Utsira protestert skipperne fra Bergen, da de var redde de kunne ta feil av dette fyret og det på Lindesnes.
Men det store som skjedde var at vi fikk et organisert redningsvesen på midten av 1850-tallet. Her i Rogaland hevder en at det var konsul Puntervold som var far til redningsvesenet. Ikke minst her på Jæren var det nyttig for her kunne en bruke rakettutskytingsapparatene. Vi fikk seks redningsstasjoner på Jæren. Det som var lengst nord var på Reve i Klepp, her står redningshuset enda. Så var det på Vik i Klepp, så Obrestad i Hå, Husvegg i Hå og Kvalbein, den sjette lå på Kvalbeinraunen en holme utenfor Brusand/Kvalbein. De som var redningsmenn var spesielt utplukket etter forskjellige kriterier. Alle stasjonene reddet mange liv. Redningsapparatene de brukte kunne best brukes hvor det var sandstrand som på Jæren og Lista. De som havarerte på steinstrender kunne ikke reddes på samme måten. Slik var det fram til siste verdenskrigen.
Så var det Arne Gravdal, den første lederen for Hovedredningssentralen sin tur. Rett etter krigen var redningstjenesten i dette distriktet basert på forsvaret. Luftforsvaret på Sola og Sjøforsvaret på Ulsnes. Men etter hvert kom det helikopterselskap og ikke minst Rogaland Radio med over 200 ansatte. Så kom oljeindustrien slik at det ble et slags beredskapsmiljø her. Men den videre utviklingen av redningstjenesten ble styrt av ulykker. Det er en del viktige årstall og datoer i den sammenhengen.
I mars 1951 ble flere flyredningssentraler operative, men det gjaldt stort sett søk og redning etter fly. Men redningstjenesten slik den var, fungerte ikke tilfredsstillende. Det var mange aktører og de var ikke samordnet og lite effektive. Derfor ble det i 1953 opprettet et redningstjenesteutvalg og de satt sammen i seks år og ga sin innstilling i 1959. Innstillingen gikk ut på at det ble opprettet to såkalte hovedredningssentraler for å bedre koordineringen av redningsaksjoner. Flyredningstjenesten skulle opprettholdes og politiet skulle opprette lokale redningssentraler innen hvert politidistrikt. Under Justisdepartementet skulle det opprettes et redningsdirektorat. I 1962 kom en stortingsmelding om dette, men Justisdepartementet fulgte ikke opp innstillingen fra 1959 om at det skulle opprettes hovedredningssentraler ei heller opprettelse av et direktorat. Stortinget sluttet seg til denne innstillingen.
Men så skjedde det en del ulykker som fikk konsekvenser for dette. I 1966 fikk vi M/S Skageraks forlis og danskene hadde kjøpt redningshelikoptre og gjorde en formidabel innsats under dette forliset. Mens Norge ikke kunne gjøre noe som helst for vi manglet ressurser. Året etterpå var det en forferdelig ulykkespåske hvor 17 personer omkom. Det visste seg at denne tjenesten som ble gjort da, ikke var særlig effektiv. Dette medførte at redningstjenesten ble utsatt for en sterk kritikk. Det ble så opprettet en hurtigarbeidende gruppe for å se hvordan redningstjenesten kunne forbedres. De endte opp med den samme anbefalingen som i 1959 og dette førte til at hovedredningssentralene ble opprettet i 1970. To helikoptre fra Helikopterservice ble leid inn for å drive redningstjeneste. Det ble så besluttet å kjøpe 10 redningshelikoptre. Det var en god ordning med innleie av helikoptre for det var ikke anvendelse av disse om vinteren. Disse ble brukt fram til de nye redningshelikoptrene var operative i 1973. Innkjøpet av disse ble gjort av Justisdepartementet, mens operasjonen og driftskostnadene skulle dekkes av luftforsvaret. Dette viste seg å være en dårlig ordning og ble endret senere.
Hovedredningssentralen skulle jobbe etter følgende hovedprinsipper. De skulle bidra til samvirke, koordinering og integrering. Justisdepartementet skulle ha ansvaret for den administrative samordning av redningstjenesten. Hovedredningssentralen og de lokale redningssentralene (politiet) skulle ha ansvaret for den operative samordning av redningstjenesten
Hovedredningssentraler skulle etableres i Stavanger og Bodø, 53 lokale redningssentraler og 16 flyredningssentraler. Hovedredningssentralen på Sola skulle ha ansvaret sør for 65 grader N. Sentralen skulle ha fast redningsledelse med fast personell og kalle inn rådgivere etter behov. I første omgang ble tre mann ansatt ved hovedredningssentralen på Sola. De fikk et lite lokale øverst i den gamle terminalbygningen. Redningsledelsen bestod av representanter fra luftforsvaret, sjøforsvaret, politiet og lufttrafikktjenesten.
Selve redningsaksjonene skulle basere seg på offentlige (politi, forsvaret, sivilforsvaret etc.) og på frivillige organisasjoners (Røde Kors, Norsk Folkehjelp etc.) ressurser. Når det gjelder de offentlige så er det lovbestemt at de er pliktige til å delta i redningsaksjoner.
Men det tok litt tid å bli fullt operativ. For det skulle skaffes lokaler, personell, utstyr, samband samt lages instrukser og prosedyrer. Men etter hvert gikk det seg til. Arne gikk så gjennom en del ulykker de var involvert i på 1970-80 tallet, både i Norge og utlandet. I den perioden han var på hovedredningssentralen skjedde det også utviklinger inne kommunikasjonsteknologi, organisering av andre deler av redningstjenesten samt økt internasjonalt samarbeid. Arnes konklusjon var at redningstjenesten måtte bygges på koordinering og samarbeid.
Til slutt var det Jan-Rikart Lillebøe som skulle snakke om redningstjenesten i dag. Han startet med spørsmålet om hva er redningstjeneste? Definisjonen slik han forklarte det var, «Offentlig organisert øyeblikkelig innsats fra flere samvirkepartnere for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særskilte tiltak.»
Hovedredningssentralene har et høyt aktivitetsnivå. I 2017 hadde HRS Sør-Norge 5572 hendelser og HRS i Nord-Norge hadde 3067. Redningstjenesten består i dag av de to hovedredningssentralen og 9 lokale redningssentraler i Sør- Norge og 4 i nord.
Hovedredningssentralenes rolle er å være det øverste operative koordineringsnivået innen alle former for redningstjeneste og særlig i akuttfasen har de den mest fremtredende rollen. En av Hovedredningssentralens viktigste oppgaver er å sørge for at alle de ulike aktørene i redningstjenesten jobber sammen og utveksler informasjon. I dag er det et stort antall aktører som kan brukes i en redningsaksjon, både offentlige, frivillige og kommersielle. Jan Rikard listet opp en del av disse.
Jan-Rikart fortalte da om to hendelser som hadde satt preg på ham som redningsleder. Den ene var et polsk frakteskip, «M/V Leros Strength», som sank rette utfor kysten her. Vi fikk høre lydopptaket da det ble sprakelyder og skipet hadde gått ned. Ingen overlevde. Den andre var helikopterulykken ved Turøy utenfor Bergen.
Til slutt oppsummerte Jan-Rikart med å si at vi har en unik modell i Norge, som har fungert i over 45 år. Den er tuftet på tradisjoner og dugnad. For når noen trenger hjelp, trår vi til og hjelper hverandre. En av de største utfordringene er å få deltagerne til å forstå og utøve eget ansvar, roller og oppgaver i samhandling med de andre
Flere artikler fra samme kategori: Historie 1900 - 1950
-
Historien om tyveriet av et jagerfly på Sola
Kategori: Flyplassen
Ved: Ottar Kjørmo og Knut Lande Torsdag 13. september 1956, en spesiell dag på Sola. -
Sola flyplass blir til-del 1
Kategori: Historie 1900 - 1950
Basert på foredrag av Ottar Kjørmo og Oskar Goa -
Pansermuren
Kategori: Annet
Bildet over viser pansermuren på Dysjaland med voldgraven. Klikk her -
«Tørres Rønneberg, en foregangsmann fra Sola»
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Ottar Kjørmo. Fra: Sola Historielags møte den 28.sept. 2023. -
April 1940 en måned i Solabuenes liv som ikke blir glemt.
Kategori: Flyplassen
Fra: Sola Historielags møte 16. mars 2023: Ved: Martin Hovland og Per Inge Ruud Del 1: Angrepe... -
Tore Idsøe fra Grannes, som opplevde det grusomste under krigen.
Kategori: Historie 1900 - 1950
Fra Sola Historielags møte 19.jan. 2023, ved Ottar Kjørmo. Klikk på bildet over for å se streamingen av møtet om Tore Idsøe. Fortellingen fortsetter under. -
Historiske glimt fra Solakrossen.
Kategori: Historie 1950 - 2020
Ved: Torleif Oftedal-Fra Sola Historielags møte 8. desember 2022 Solakrossen elsket og hatet, men interesserer mange også denne kvelden i møtet i histo... -
Sola Brannstasjon
Kategori: Flyplassen
Presentert på møtet 17. november 2022 i Sola Historielag av Arvid Bærheim Fikk du i... -
Redningshelikopteret – Sea King, Går av fra operativ tjeneste på Sola, etter 47 år.
Kategori: Møter
Ved: M.T.Hovland og K. Lande Fra møte i Sola Historielag 17. mars 2022 (Foto over:... -
Storgården Håland
Kategori: Historie før år 1900
og innføringen av lokaldemokratiet i Sola Av: Tor Erik Hansen. Fra historielagsmøtet 17... -
Dorthea Rabbe og Sømme husmorskole
Kategori: Historie 1900 - 1950
Ved: Brigit Jaastad- Fra Sola Historielags møte 2.12.21 Med ti... -
Brennerihagen på Grannes
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen Som leder av historielaget får jeg noen ganger henvendelser som jeg absolutt ikke hadde greie på. Da er det å henvende seg til andre for å finne svar. -
«Istiden og de første som slo seg til på Sola»
Kategori: Møter
Ved Martin Hovland- Fra Sola Historielags møte 18.11.21 Det første spørsmålet en stiller seg er. «Generasjonene før oss – hvem var de???». Og vid... -
Sola politistasjon
Kategori: Historie 1900 - 1950
Ved: Ottar Kjørmo Fra: Sola Historielags møte 26.10.2021 -
HISTORIEN OM DC-6B LN-SUB
Kategori: Flyplassen
Fra Sola Historielagsmøte 23. september 2021 Ved: Egil Endresen, styreleder for venneforeni... -
K. Ullestad-Olsen, Sola flyplass sin far
Kategori: Flyplassen
Av: Tor Erik Hansen. Fra Sola Historielags årbok 2018 At K. Ullestad-Olsen er den som kan kalles Sola flyplass sin far kan ingen ta fra ham. Han var med og bygget flyplassen. Han var lufthavnsjef og fly... -
Sola flyplass, en gang Norges største gård som ble til et naturreservat
Kategori: Flyplassen
Av: Tor Erik Hansen og Odin Leirvåg. (Fra møte i historielaget 18.mars 2021) Sola flyplass, en gang Norge største gård Flyplassen på S... -
Sola skulle bli Skandinavias hovedflyplass.
Kategori: Flyplassen
Av: Tor Erik Hansen- Fra møtet i Sola Historielag 18.feb. 2021 I 1935-36 da en begynte å planlegge Sola flyplass var planen først å bygge ... -
4 Ekstremfly på Sola, 1958 – 1989
Kategori: Flyplassen
Av: Martin Hovland Dette er en forkortet utgave av møte i Sola Historielag den 1. desember 2020. Videoen fra møtet kan sees her, inkludert flere filmer og kan sees her: -
Uttappingen av Stokkavatnet- (Forus)
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Inge Røyneberg. En artikkel fra Sola Historielags årbok 2020 og referat fra møtet 22.okt. 2020 Stokkavatnet eller Forus-området ... -
Sola strandhotells historie
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen. Møte referat fra møte den 24. sept. 2020 basert på artikler fra årbøkene 2019 og 20 for Sola Historielag Historien starter fo... -
Dødssvingen på Joa
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen. Kilder: Brit Hansen. Utgitt i Sola Historielags årbok 2016. Webside: Tor Erik Hansen "Alle" i Sola hadde hørt om "Dødssvingen" "Dødssvingen" et sted på Joa var et kjent "utrykk" i Sola , men hva var bakrunnen til navnet? ... -
Et reisebrev fra Tananger på tidlig 1900-tallet
Kategori: Historie 1900 - 1950
Kilde: Ragna Syversen, skrevet av: Wibeke Kielland Kloster, Utgitt i Sola Historielags årbok 2017, Webside: Tor Erik Hansen Fortellingen er et brev som Wibeke Kielland Kloster sendte til sine venner i Monsenhuset på begynnelsen av 1900-tallet. Wibecke Kloster Kielland (1902 – ... -
Gjenferdet på Sola
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Brit Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen For noen år siden var jeg med på å lete etter avis artikler med stoff fra og om Sola for Soga om Sola IV. I Stavanger Aftenblad fra 1935 fant vi denne spennende historien. Avisartikkel 1- ... -
Sømme Husmorskole
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen Innledning I 1909 ønsket Stavanger Amt, forløperen til Rogaland Fylkeskommune, å opprette en ny husmorskole. Herredstyret i Haaland (tidligere navn på Sola kommune) fikk da en forespørsel om å støtte dette... -
Historien om Solakrossen, landsbyen på prærien som nesten ble by
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Tor Erik Hansen. Fra Sola Historielags årbok 2017. Webside: Tor Erik Hansen. Innledning Sannekrossen, Sandekrossen, Haalandskrossen og Solakrossen alle er navn som i forskjellige sammenheng er brukt om dette stedet som i dag går mer under navnet Sola sentrum. Navn... -
Bennetter- og Hellandfamiliene som har satt dype spor i Sola innen kunst og kultur.
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av: Arvid Bærheim. Utgitt i Sola Historielags årbok 2019. Webside: Tor Erik Hansen Helland- og Bennetter-familiene har begge betydd mye for Sola. I dette møtet handlet det om begge familiene og hva de hadde gjort i Sola og hva de hadde felles. For de hadde barn som var gift m... -
Solabu i dramatisk forlis, august, 1924
Kategori: Historie 1900 - 1950
Av Martin Hovland . Fra Sola Historielags årbok 2018.- Websside: Tor Erik Hansen. Dette er historien om forliset som solabuen Ingolf Larsen, fra Røyneberg, på mirakuløst vis overlevde. Historien ble fortalt av de overlevende til... -
Geniet og «trollmannen» Rasmus Sørnes
Kategori: Historie 1900 - 1950
Møte i Sola Historielag 16. januar 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Ottar Kjørmo og han skulle snakke om en av Solas "største" menn, nemlig geniet og "trollmannen", Rasmus Sørnes. Det er få Solabuer som har fortjent mer heder og oppmerksomhet enn odelsgu... -
En «reise» rundt til Solas historiske steder?
Kategori: Møter
Møte i Sola Historielag 5. desember 2020.-Webside: Tor Erik Hansen. Tor Erik Hansen holdt så foredraget denne kvelden som var en slags historisk rundtur i Sola. For det har seg slik at vi i Sola har mange utendørs, synlige historiske steder og ting fra mange tidsepoker. Ja vi har faktisk... -
Jakten på havrekster og strandrek
Kategori: Historie 1900 - 1950
Møte i Sola Historielag 14.november 2019 ved Tormod Lauvvik.- Webside: Tor Erik Hansen. Farlig kyst Til alle tider har kystbefolkningen søkt etter gjenstander som fløt på havet og lå på stranda. Ifølge norrøn mytologi, ble de første menneskene, Ask og Emblas dannet a... -
Fatale militære flyulykker under den kalde krigen.
Kategori: Flyplassen
Møte i Sola Historielag 17.oktober 2019- Foredragsholder Sondre B. Hvam.- Webside: Tor Erik Hansen. Sondre B. Hvam er konservator ved Jærmuseet og ansvarlig for fly samlingen på Flyhistorisk Museum. Hans fokus var på de " Fatale militærflyulykker under den kalde krigen", noe som det ti... -
John Skien – «Det gode liv i NRK»
Kategori: Møter
Møte i Sola Historielag 19.september 2019. Webside: Tor Erik Hansen Dagens foredragsholder var den kjente TV-profilen John Skien. Han ville ikke kalle seg Solabu selv om han har bodd snart 50 år i Sola. Han hadde kalt foredraget sitt: "Det gode liv i NRK" og satte pris på å bli invitert... -
Bureising på Jæren og Sola
Kategori: Historie 1900 - 1950
Møte i Sola Historielag 21.mars 2019. Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Tarald Oma, han skulle snakke om Bureising på Jæren og Sola. Bureising er å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som er udyrket. For litt over 100 år s... -
Spioner og agenter i Tananger under krigen
Kategori: Historie 1900 - 1950
Møte 21. februar 2019 med Atle Skarsten. Artikkel utgitt i Sola Historielags årbok: 2018. Webside: Tor Erik Hansen. I dette møtet hadde Atle Skarsten et spennende foredrag med tittelen "Spioner og agenter i Tananger under krigen." Hi... -
Svartedauden i Sola
Kategori: Historie før år 1900
Fra et møte i Sola Historielag-17. januar 2019 med Birger Lindanger. Webside: Tor Erik Hansen. Birger Lindanger er den lokale eksperten på svartedauen her i distriktet. Og på et møte i Sola Historielag 17. januar 2019 fortalte han om denne ka... -
Flypioneren Tryggve Gran
Kategori: Møter
Møte i Sola Historielag 6. desember 2018 med Frode Skarstein. Webside: Tor Erik Hansen. Foredragsholder denne kvelden var Frode Skarstein som skulle snakke om Tryggve Gran. Frode er fra Tananger, utdannet biolog og underviser i naturfag ved Universitet i Stavanger. På f... -
Hafrsfjords historie og hva kan man finne?
Kategori: Møter
Møte i Sola Historielag 15. november 2018 med lansering av årboka 2018 og fordrag om om historien til Hafrsfjord, og hva kan man finne der? Av: Tor Erik Hansen og Martin Hovland. Webside: ... -
Sola flyplass-forhistorien; hvorfor Sola
Kategori: Historie 1900 - 1950