Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag. Webside: Tor Erik Hansen

Innledning

I 1909 ønsket Stavanger Amt, forløperen til Rogaland Fylkeskommune, å opprette en ny husmorskole. Herredstyret i Haaland (tidligere navn på Sola kommune) fikk da en forespørsel om å støtte dette og bidra økonomisk. De gikk med på å gi 15 000 kr. så sant skolen kunne være i kommunen.

Stavanger Amt godtok tilbudet, og i 1911 ble bruk 14 med sine 80 dekar dyrket og 40 dekar udyrket mark kjøpt til dette formålet. Byggingen av det som først skulle bli Stavanger Amts husmorskole begynte rett etterpå. Driftsbygning med fjøs, bolig for gårdsbestyrer og internatbygning med 24 rom ble inkludert på skoleområdet. (I 1923 ble det satt opp et hus til, kalt «Nyhuset»).

De første årene

I mai 1912 ble det så sendt innbydelse til å ta opp 80 elever til første kull. Elevene skulle bl.a. være fylt 18 år, være friske, ha gode folkeskolekunnskaper og være kjent med huslige gjøremål.

De første elevene, det ble over 30 til sammen, meldte seg opp til kurs våren 1912 og kunne begynne på skolen etter sommeren samme år. Da elevene ankom var bygget ikke helt ferdig. Men skolen startet og elevene måtte være med å gjøre bygget ferdig bl.a. ved å bære takstein. Det første kurset startet 10.august. Den offisielle åpningen fant imidlertid ikke sted før 20.desember.

Skolen holdt halvårskurs hvor formålet var å gi grundig innføring i husstell for kommende husmødre. Dette innebar bl.a. renhold, matlaging, håndarbeid og andre fag som sang og musikk. Gårdsdrift var en viktig del av husmorskolen. Det ble anlagt hageanlegg med prydbusker, bærbusker og frukttrær.

Særlig var husmorskolen på Sømme langt framme når det gjaldt hagebruk. Det var også viktig å lære elevene hvordan de kunne gjøre mye ut av små økonomiske midler. Det gjaldt å utnytte det gården kastet av seg, sy nye klær og å ta vare på tøy en alt hadde.

Dorthea Rabbe

Dorthea Rabbe var første styrer på «Stavanger Amts Husmorskole», tilsatt i januar 1912. Hun kom fra stillingen som husholdningslærer på Ryggjabø i Finnøy, den første faste amtsskolen til fylket. Rabbe var styrer frem til 1937. Dorthea Rabbe var svært aktiv som bestyrer for skolen og i samfunnet ellers og ga ut flere bøker om matlaging og bruk av hagevekster i matlagingen.

Dorthea Rabbe var en skikkelig forgangskvinne og var aktivt med i politikken og andre aktiviter i kommune som:

– Den første kvinnelige vararepresentant til Stortinget for Venstre i Rogaland 1922-1924

– Den første kvinnelige vararepresentant i styret for Rogaland Venstre på slutten av 1920-tallet

– Den første kvinne i styret for Rogaland Historielag 1940-1945,

– Forfatter. Ga ut fag- og lærebøker alene og sammen med andre; ”Husmorboken”, 1930, ”Norsk mat: Oppskrifter på nasjonale retter frå eldre og nyere tid”, 1932, ”Hagevokster i husholdet”, 1934 og ”Rogaland fylkes husmorskole på Sømme i 25 år”, 1937.

– Leder for det første husstellsutvalget for Rogaland fylke,

– Medlem av arbeidsnemnda for norsk ull,

– Med å starte ”Hålands lokale kvinderaad” og ”Forelesningsforeningen i Håland”,

                                   – Oppnevnt til komiteen for Bjørnsonjubiléet i Håland (Sola kommune).

Sømme marken

Området hvor skolen ble plassert var like ved et stor flat sandete område, hvor flyplassen ligger i dag. Før kunstgjødselen kom var det ikke mulig å dyrke marka. Fra 1910-12 var det mange som kjøpte jord og det ble opparbeidet 110 ny bruk i området. En artikkel i Stavanger Aftenblad i 1919 beskriver et bilde av hva som har skjedd de siste årene i dette området. Husmorskolen var selvsagt et sentralt punkt i dette nybrottsområdet.

«En saa hurtig og saa gjennemgripende forvandling som den Sømme- og Solamarkerne har undergaat, er vel omtrent enestaaende i Norges jordbrukshistorie. Jeg hadde forleden dag den glæde at befare den store slette mellem Solagaardene i nord og Stangelands høiderne i syd;det var et betagende og vakkert syn. Mot vest munder den store slette ut i havet, mot nord møttes øiet av Solagaardene med kirken i sitt midte paa et litet høidedrag; mot øst’ blinket solen i vindusrutene paa Sanne, og Sannekrossen med meieribygningen, telefonstationen og de mange privathuse laa der som en liten by og lyste i solskinnet; mot syd løfter terrænget sig en smule, og oppe paa brynet her hadde jeg Stangelandsgaardene for mig, længer syd Ræge. Men langs veien og dels midt utepaa sletten laa det ene nybygge efter det andet. Og overalt saa jeg gulnende akre og grønne enge.

Husmorskolen var en institusjon. Den dro mange ungjenter til bygda, og noen ble også værende. Nesten hver tiende husmor i Sola hadde fram til slutten av 1960-tallet vært innom skolen på Sømme til glede for de hjemmene de fikk ansvaret for. Skolen og lærerne der var en inspirasjonskilde til å prøve nytt både når det gjaldt barneoppdragelse og husstell. Dorthea Rabbe ble også landskjent for sitt opplegg med å trekke inn hagebruket som en del av undervisingstilbudet. Derfor fikk skolen også mye besøk av forskjellige kvinnelige foreninger, husmorlag, bondekvinnelag, sanitetsforeninger osv. Lokalene til husmorskolen ble også brukt av andre foreninger i Sola for forskjellige kurs som for eksempel innen syke og barnestell.

Gårdsdriften

Driftsbygningene var lite tidsmessige slik at opplæring i moderne gårdsdrift ble vel teoretisk. Etter hvert viste det seg at kombinasjonen husmorskole og gårdsdrift ikke fungerte helt, og i perioden 1. Juli 1931 til 31. Mars 1934 ble gården forpaktet bort. Gårdsbestyreren overtok da alle utgifter og vedlikehold av jorden. Vedkommende fikk også hånd om avlingen. Den melken skolen trengte var det plikt til å levere til samme pris som meieriet betalte til produsentene. Andre gårdsprodukter kunne skolen kjøpe fritt. Styreren betalte 2000 kr. For  forpaktingen, med rett til å bruke besetning, redskaper og maskiner mot vedlikehold. Høns og griser stelte skolen med selv.

Først i 1937 fikk fylket råd til å sette opp en ny og mer tidsmessig løe. Med det ble gårdsdriften på ny integrert i utdanningstilbudet.  En del av skolens areal ble ekspropriert inn i den nye flyplassen og det kan nok ha bidratt med å dekke kostnadene for ny løe.

Krigen og perioden etter krigen med ønske om nedleggelse

Et vendepunkt i historien til skolen, var 9. april 1940 og okkupasjonen. Da måtte lærere og elever evakueres, mens bygningene ble rekvirert av tyskerne. Undervisingen fikk fra nå av en omflakkende tilværelse, først på Utgarden på Karmøy. Da denne skolen ble tatt i bruk til andre formål, ble Sømme Husmorskole flyttet til Sand i Ryfylke og siden til Helleland og Klepp.

Etter krigen lå skolen til nedfalls og med knuste vinduer. Militæret gjorde tidlig krav på bygningene, men friga den i mars 1946. Det fikk kommunestyret til å sende en enstemmig melding til fylket og til styret for husmorskolen om at den måtte settes i stand. Fylket handlet raskt, alt i juni samme året gjorde fylkestinget vedtak om at husmorskolen skulle fortsette på Sømme samtidig som det ble satt av kr. 45.000 til å starte utbedringsarbeidene. Det var et strev å få tak i håndverkere, det var så mye utbedringsarbeid på gang over hele fylket. Likevel kom de så pass av gårde at det første kullet kunne starte samme høsten.

Men bygningene var nedslitte og naboskapet til flyplassen gjorde at en fra tid til annen hadde vanskelig med å høre sin egen røst. Tidlig på 1950 tallet var det en sterk økning av den militære flyaktiviteten på grunn av den kalde krigen. Vinteren 1956 ble derfor spørsmålet reist om en ikke burde flytte skolen til mer moderne lokaler nærmere Stavanger? Dessuten var det aktuelt å utvide skolen til også å bli en husmorvikarskole. Samme våren gjorde Rogaland Bondekvinnelags årsmøte et enstemmig vedtak om at skolen på Sømme måtte legges ned og flyttes. Måneden etter fulgte styret for husmorskolene i Rogaland opp med lignende vedtak.

Så fort gikk det likevel ikke. I mai 1957 kom saken opp i fylkestinget. Innstillingen var at Sømme husmorskole skulle flyttes til Hinna. Også lærerne på Sømme ønsket seg til Hinna. Helst ville de flytte så snart kullet som gikk der høsten 1958, var uteksaminert. Forholdene på Sømme ble verre måned for måned og ingenting ble gjort for å utbedre situasjonen for skolen skulle jo legges ned.

6. juni 1958 kom saken opp i fylkestinget igjen. Denne gangen gjorde de et enstemmig vedtak om at skolen skulle flyttes til Hinna, men ikke når.Fremdeles ved 50-års jubileet til Sømme husmorskole høsten 1962 hadde ikke  fylkeskommunen  kommet i gang med en ny husmorskole på Hinna.

Arbeidet med å flytte husmorskolen fortsatte sakte framover. Hetland kommune hadde gitt 20 dekar på Hinna til formålet, og høsten 1963 ble det holdt arkitektkonkurranse om hvordan den nye skolen skulle se ut.

Militæret trapper ned

Men fra ca. 1960 av var det i ferd med å skje noe på Sola. Det skjedde en nedtrapping av den militære flyaktiviteten på Sola da flere skavdroner ble overført til andre flyplasser. Med det minket også støyproblemene som hadde vært en slik utfordring. Den militære forlegningen som hadde ligget like ved, ble også nedlagt, noe som førte til mer ro. Sommeren 1965 tok noen til orde for at en like godt kunne fortsette på Sømme. Her var det miljø og vakker natur, her var det lange tradisjoner, og stedet var kjent.

Sant nok var bygningene slitne, men hvorfor ikke bygge nytt her? Det skjedde en holdningsendring både blant elevene og lærerne, og også kommunepolitikerne i Sola tok til å engasjere seg for at husmorskulen på Sømme skulle få leve videre.

Men ingenting skjedde og alt fortsatte som før. Trass i at utvalget for husmorskolene høsten 1967 hevdet at Sømme husmorskole var uegnet for denne typen undervising, innvilget fylkeskommunen midler til modernisering og brannsikring. Fram til sommeren 1968 ble det innvilget en halv million kroner til opprusting av Sømme. Dette ble ikke gjort som en overgang til nedlegging, investeringene var gjort for at Sømme skulle kunna fortsette som husmorskole i flere årstider.

Paradoksalt var det først etter denne moderniseringen at det gikk mot slutten for husmorskolen på Sømme. Tiden var i ferd med å gå ut for husmorskulen og opplegget måtte passes inn i rammene for lov om videre utdanning som blei vedtatt i 1974. Samme høsten ble en filialklasse i husstell under Sandnes Yrkesskole lagt inn under administrasjonen til Sømme husmorskole.

Skolen nedlagt og lagt ut for salg

Høsten 1982 blei internatopplegget avviklet og 5. Mai 1987 vedtok fylkestinget at skolen skulle nedlegges. Dette året som skulle være et 75-års jubileum. I over 30 år hadde skolen levd på nåde, med få midler til vedlikehold og oppgradering.

I 1988 vedtar fylkestinget at bygningene skulle selges. Prisforlangende var den gang 10 millioner, men salget ble aldri realisert. Allerede i 1989 måtte bygningen tas i bruk igjen, nå som en underavdeling under Sola Videregående skole. Senere ble bygningene brukt dels til Oppfølgingstjenesten og dels til grunnlegende grunnkurs og undervisning av fremmedspråklige elever.

Nye eiere med nye ideér

I 2003 ble eiendommen på 16 000 kvm med bygningene solgt til private. Det ble å få eiendommen omregulert fra offentlig formål til kontorer og hybler, uten hell. Eiendommen er også vurdert brukt som barnehage, men ikke funnet egnet.

Bygningene har hatt ubudne gjester og flere innbrudd opp gjennom årene.

I 2007 overtar dagens eiere eiendommen. De lanserer da planer om et hotell på eiendommen hvor husmorskolebygningen vil være en integrert del. Det søkes om å få området omregulert til hotell noe kommunen stiller seg positiv til, men med visse betingelser. Husmorskolen og parken skal være offentlig tilgjengelig og reguleres til spesialområde bevaring. Av estetiske grunner skal det ikke bygges støyskjerm rundt eiendommen.

I 2012 kom det et initiativ om å flytte hele husmorskolebygningen til Jelsa i Sand i Ryfylke. Her var planene å drive et herskapelig overnattingssted i 1800-tallsstil og i klassiske romantiske omgivelser.

Samme året ble det gitt varsel om omreguleringsarbeid for eiendommen, men etter det har ingenting skjedd utenom at det i 2017 ble gjort en del utbedrings arbeid, bl.a. oppmaling og reparasjon av vinduer samt rydding i hagen. Alt dette ble utført av eieren etter tvang fra kommunen og trussel om dagbøter hvis ingenting blir gjort. I dag er hus og hage på nytt på vei nedover hvis ingenting blir gjort. Dagens eier sier at han ikke har planer med huset og eiendommen og har lagt det