Runesteiner med Sola historie risset inn
Se liste over. Runesteiner i Sola
Det finnes over 2000 runesteiner i Skandinavia fra perioden ca. 950-1100, men i Norge har vi bare ca. 50 av dem. I vikingtiden var skikken med å reise runeesteiner en mote som begynner i Danmark og sprer seg til Sør-Norge og Vest-Sverige i slutten av 900-årene.
Med få unntak er alle innskriftene skrevet på samme formel: ”x reiste denne stein” eller ”x lot reise denne stein til minne om y”. De fleste innskrifter opplyser om forholdet mellom x og y, og mange inneholder også tilleggsinformasjon. I Sola har vi flere eksempler av denne runeskriften. På Sola er det registret 11 gjenstander eller steiner med runeinnskrifter. Av disse er det blykors med runer.
Når en person gikk bort i gamle dager, var dette ensbetydende med en skikkelig gravlegging og deretter nesten like viktig et heidundrendes gravøl. Dette var også tilfelle i Sola. Her er vi nemlig så utrolig heldige at vi har bevis for det, i form av en lang runestein. Denne steinen står i dag i museumsparken i Stavanger.
I 1909 eller 1910 fikk Tor Helliesen ved museet i Stavanger en beskjed fra grunneieren på bruk 1 på Skadberg, Peder P. Skadberg (1858-1931). Peder kunne nemlig fortelle at han hadde oppdaget en lang stein i potetkjelleren. Den var lagt som møne i kjelleren og etter at Peder hadde kikket nøyere etter oppdaget han at det var figurer på den lange steinen. Helliesen dro straks ut til Skadberg for å undersøke steinen og kunne straks slå fast at det dreide seg om runer. Det viste seg at steinen var hele 365 cmlang og mellom 40 og 48 cmbred. Noen år senere klarte konservator Eyvind de Lange å kjøpe steinen fra Peder, for Stavanger museum.
Både den kjente runeforskeren Magnus Olsen og steinkorseksperten Aslak Liastøl undersøkte senere runene på steinen. Den var allerede ganske nedslitt og vanskelig å tyde, men allikevel klarte de det og begge er ganske enige om hva som stod på steinen: Ölhúsmenn reistu stein þenna eptir Skarða, en þeir drukku erfi hans
Det betyr: ”Deltakere i ølgildet reiste denne steinen etter Skarde da de drakk hans arveøl”
Her har altså Skarde gått bort og nå hadde slekt og venner samlet seg for å få ham i jorden. Festen må ha vært riktig livlig, ellers kanskje Skarde var en betydningsfull person, siden deltagerne på gravølet har brukt så mye ressurser på å reise en minnestein etter ham.
Det var ved en slik anledning at arven skulle gjøres opp, hele nærmiljøet kom sammen i en sosial setting og gamle bånd ble forsterket. Derfor hadde en slik sammenkomst en viktig sosial, økonomisk og rettslig funksjon. På denne tiden var det ikke noe forliksråd, teknisk etat, formannskap eller kommunestyre, nei dette ordnet man under gravølet. Denne steinen er kanskje reist for å forsegle de avtalene som ble inngått under Skardes gravøl.
Fra gården Helland kjenner vi til hele tre runesteiner. Dessverre er kun to av disse fremdeles bevart. Begge står de nære stedene der de opprinnelig ble plassert, og kan beskues av besøkende. Den tredje ble slått i stykker og brukt som fyllmasse.
Ut fra typen runer, Jær-manske, vet man at de to steinene som fremdeles eksisterer ble reist rundt år 1000. De er altså samtidige med Erling Skjalgsson. På den ene kan vi lese at ”Tormod reiste denne steinen etter Trond, sin sønn”. Vi skal ikke se bort fra at steinen er reist av faren til Trond for å sikre enken og barna retten på eiendommen Trond eide. Da er det også interessant at ikke langt unna finner vi haugen med navnet Tormodrulla eller Tormodvarden! Runene på den andre steinen har ekspertene tolket til å lyde: ”Skardo reiste denne sten efter Bjalve, sin søn, en saare god mand”. Kan denne Skardo kanskje være den samme Skarde som ble gravlagt på Skadberg? Utrolig spennende tekster, som begge åpner for spekulasjoner og tolkninger, alene eller sett i sammenheng med andre runer og stedsnavn.
Begge disse steinene nevnes av de Fine i hans beskrivelse av distriktet i 1745. Da er den første lagt ned midt i et gårdstun, mens den andre fremdeles står oppreist like nedenfor. Tor Helliesen kom til Helleland i begynnelsen på 1900-tallet og fikk satt opp den nedlagte steinen, slik den står i dag. Ta en tur og kikk på dem, de er begge merket.
En annen og enda mer spennende runestein med tilknytning til Sola finner vi, som Skadbergsteinen, inne på Stavanger Museum. Det dreier som om en stein som har hatt en litt omflakkende tilværelse. Dette er kanskje et mest spennende samtidsdokumentasjon av en av de mest dramatiske hendelsene i norsk vikingtid. Runesteinen vi snakker om er Erlingskrossen, minnesteinen etter Erling Skjalgsson, som i dag står like innfor inngangen til Stavanger museum.
Første gang denne steinen nevnes er av amtman de Fine i 1745. ”Lige tvert over for Kongsgaarden på Landvejen er opreist et gammelt Steen Kors 5 alen høy og 1 ½ al: breed a feen heel Steen, paa Syndre side af samme staar udhuggen et Hierte, med et Kors over, paa den Nordre side visses at have været udhuggen Rune-Bogstaver, som nu ere aldeeles ukiendelige. Bakken hvorpaa Korsset staar har siden været brugt i gamle tiider til Rætter Platz, og kaldes Steyle-bakken.”
Selv om runene var veldig forvitret klarte Fridtjov Birkeli å tolke mesteparten av teksten i 1952, ved hjelp av et mørkt telt og kunstig belysning. Litt bearbeidet lyder teksten: ”Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling sin herre da han ble sveket ut av løftingen da han sloss med Olav.” Altså et dokument som forteller at Erling ble lurt ned fra løftingen bakerst på landskipet sitt, for så å bli slått i hjel. I tillegg lærer vi at Erling hadde en egen prest.
Disse runene må være laget etter at Erling ble drept oppe ved Bokn og før Olav hadde blitt helgen. Det gir oss et vindu mellom 1028 og 1031. Dette er altså et samtidsdokument av de sjeldne. Det er reist en kopi av steinen på Kongshaug ved Sola sentrum.
Flere artikler fra samme kategori: Jernalderen
-
Finn spor etter vikingene i Sola!
Kategori: Vikingtiden
Bildet over er et flott vikingsverd funnet på gården Byberg. I dag på Arkeologisk Museum Stavanger. Spor etter vikingene og vikingtiden, som var her for 1000 år siden er ... -
På spor etter vikinghøvdingen Erling Skjalgsson
Kategori: Diverse
Hvor finner du spor etter ham i dag? -
Slaget i Hafrsfjord, da Norge ble et rike.
Kategori: Diverse
Ytraberget, selve symbolet på slaget i Hafrsfjord -
Jernalderen og metallet forandrer igjen folket
Kategori: Jernalderen
Tiden går og vi nærmer oss nå ca. 500 f.Kr. da stopper perioden som er kalt bronsealderen. Da ble det slutt på importen av bronse og et annet metall overtok nemlig jern. Som for de forgående periodene, steinalderen og bronsealderen er navnet på denne perioden også relatert til materialet brukt so... -
En gårdsstruktur utvikler seg
Kategori: Jernalderen
Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Ordet gjerde kommer fra ordet gård slik vi finner det igjen i ord som steingard og skigard. Etter hvert fikk også ordet betydning som innhegna mark, dvs. innmark... -
Spor etter vikingene rundt Hafrsfjord
Kategori: Vikingtiden
Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag Ordet viking kjenner alle store eller små. Ordet er sterkere enn fjord, fjell og flott natur. Rundt Hafrsfjord er... -
Hafrsfjord en marinebase for 1500-år siden
Kategori: Jernalderen
Av: Tor Erik Hansen Hafrsfjord, var det kun slaget i år 872 eller var det mer som satte fjorden på kartet. Jeg følger med på hva foreningen "Funn i Hafrsfjord" driver med. Det jobber veldig systematisk og nøye for å finne spor fra slaget i år 872 og det er bra, men e... -
Vikingtiden starter
Kategori: Vikingtiden
Vi er kommet til år 793 og er fremdeles i hva arkeologene kaller jernalderen. Stedet er en liten øy i Nord-England, ca100 km nord for Newcastle, den nakne og forblåste øya Lindi... -
Slaget i Hafrsfjord
Kategori: Vikingtiden
-
Sote jarl som døde i slaget i Hafrsfjord og skal være begravd i Sothaug på Jåsund
Kategori: Vikingtiden
Ved innløpet til Hafrsfjord, på Jåsund siden, ligger det som en gang var Nord-Jærens største gravhaug. Den har en gang vært hele 40 meter i diameter og 5-6 meter høy. Dessverre er haugen blitt ødelagt av gravrøvere og utgraving på 1800-tallet. En lignende haug (Mjughaug) har ligget på motsatt sid... -
Hva skjedde i Sola etter år 872?
Kategori: Vikingtiden
-
Bautasteiner et av Solas symbol
Kategori: Jernalderen
I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte. Dette er fremdelses k... -
Registrerte bautasteiner i Sola
Kategori: Jernalderen
1. Jåsund (Erling Skjalgssons kvilestein) -
Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson
Kategori: Vikingtiden
Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson hvem var han? Han ble født ca. år 963 og døde i år 1028, 65 år gammel. Hvem faren var, er litt uklart. En saga skriver Toralv Skjalg, mens foredragsholderen mener det er feil, og faren het Skjalg. Bl.a. står dette i en saga: «En gang da S... -
Erling Skjalgsson blir nevnt første gang
Kategori: Vikingtiden
I 1996 arrangerte Sola Kommune Erling Skjalgssons jubileet til minne om at det var tusen år siden Erling for første gang dukket opp i sagaene. Men dette er kun basert på Snorre’s Heimskringla, fordi han er faktisk nevnt syv år tidligere i en saga som enda ikke er oversatt til norsk, nemlig Flat... -
Runesteiner og gjenstander med runer i Sola
Kategori: Jernalderen
[caption id="attachment_2213" align="aligncenter" width="251"] Runestein I, Helland[/caption] -
Hvem var far til Erling Skjalgsson
Kategori: Diverse
Innledning Erling Skjalgsson den mektige hersen, vikinghøvdingen og kongens lendmann, som bodde på Sola, har de fleste hørt om. Han var gift med søsteren til kong Olav Tryggvasson, venn med flere konger og som falt til slutt i kamp mot kong Olav Haraldsson, senere Olav den Hellige. Han ... -
Steinkors i Sola
Kategori: Jernalderen
[caption id="attachment_3016" align="aligncenter" width="291"] Steinkorsene på Tjora i dag[/caption] Etter jernalderen ko... -
Olav Trygvasson gifter bort søsteren
Kategori: Vikingtiden
Olav Tryggva... -
Trekantede steinsettinger i Sola
Kategori: Jernalderen
Rundt om i landet finnes det en mengde forskjellige typer fornminner. En annen helt spesiell type formninne, trekantede steinsettinger er det registrert flere av i Sola. På folkemunne har disse fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) ... -
Hvem var Astrid?
Kategori: Vikingtiden
Hvem var denne Astrid som ikke ville gifte seg med Erling Skjalgson. Kan vi finne mer ut om henne? For sett med Sola øyne, så var den handlingen som Astrid gjorde på Gulatinget i år 996 arrogant. Hun nektet å gifte seg med Erling en av landets me... -
Livet på Sola under Erling Skjalgsson
Kategori: Vikingtiden
I Snorre kan vi lese følgende om Erling Skjalgsson; ”Erling var ofte på hærferd om sommeren og skaffet seg midler, for han holdt ved på den gamle måten med raus og storslått levevis, enda han hadde mindre inntekter og de var vanskeligere å få inn enn i kong Olavs dager, mågen hans. Erling var... -
Merovingertid ca 550 e.Kr. En krisetid?
Kategori: Jernalderen
Som vi har på andre sider var det stor ak... -
Kongelige byllup på Sola
Kategori: Vikingtiden
Kongesagaene heter de viktigste sagene våre. De handler om våre vikingtids konger og deres liv. Ofte er det mange forskjellige konger med historiene. Fortellingen blir på en måte som å spille kort med både konger, damer og knekter. Ofte er dette nesten som en såpeopera. For eksempel denne histori... -
Fortidens marinebase var på Sola
Kategori: Jernalderen
Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et s... -
Lendermannen Erling Skjalgsson
Kategori: Vikingtiden
At Erling Skjalgsson var øverste leder for over 10 000 soldater vet ikke folk flest. Den normale oppfattelsen var at han var en mektig høvding som satt på Sola. I en saga fortelling som varer i ca. femti år, hører vi om hans strid og vennskap med landets konger og overhoder. Han er ikke skvetten ... -
Veter et varslingssystem fra jernalderen
Kategori: Jernalderen
Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover. Langs kystlinjen i ko... -
Erling alliansebyggeren
Kategori: Vikingtiden
”Konge mellom jarlar” kaller Torgrim Titlestad en av sine bøker om Erling Skjalgsson. Dette fordi det i perioden fra år 1000 til 1016 var det ingen konge i landet og Erling var den ubestritte lederen av hele vestlandet og deler av sørlandet. Selv Snorre beskriver Erling Skjalgsson med stor respek... -
Bygdeborger i Sola
Kategori: Jernalderen
Det er kjent rundt 390 bygdeborger i Norge.Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger. Bygdeborger kan defineres som forhistoriske anlegg som ligger på vanskelig tilgjengelige naturformasjoner, gjerne bergtopper, som er gjort utilgjengelige ved hjelp av murere av stein eller voller av jord... -
Erlings makt
Kategori: Vikingtiden
Erling var ikke bare en stor høvding og en mann med makt fordi han hadde en egen hær. Erling benyttet seg også av at Sola faktisk er meget strategiske plassert geografisk. Hoved-t... -
Sola i jernalderen, et maktsentrum
Kategori: Jernalderen
Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene ... -
Erlings siste dag 21.desember 1028
Kategori: Vikingtiden
«Tomasmesse før jul la kongen ut fra havna straks ved daggry; da var det fin bør, men nokså kvast. Så seilte han nordover omkring Jæren. Det var vått vær og litt skoddedrev. Det gikk straks bud landvegen over Jæren at kongen seilte utenfor. Da Erling ble var at kongen kom østfra, lot han blåse he... -
Erling sin skjebne ble kong Olav Haraldssons sitt fall
Kategori: Vikingtiden
Hva mente egentlig kong Olav med det han sa etter at Aslak Fitjaskalle hadde hogd øksa inn i skallen til Erling Skjalgsson. I følge Snorre sa Olav: “ Bare hogg du din elendige tosk ! Nå hogg du Norge av hendene på meg.” Aslak svarte: ”Jeg trodde jeg hogg Norge i hendene på deg nå!” Allerede da så... -
Astrid, dronning bestemoren
Kategori: Vikingtiden
På en av de andre sidene står det en beskrivelse av Astrid, gift med Erling Skjalgsson, søster til Olav Tryggvasson og hennes imponerende ætt. På far siden var det rette blodsbånd helt til Harald Hårfagre og på mor siden fra den mektige Vikingkåre ætta og til sagnkongen Ragnar Lodbrok. Prinsippe... -
Gravhauger er jernalderens kjennetegn
Kategori: Jernalderen
Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal forsøke å r... -
Jernalderen var gullalderen
Kategori: Jernalderen
”I mars 1897 arbeidet noen med en dreneringsgrøft i dalen på Joa”. Dette et gjengitt ”Soga om Sola og Madla”: ”Det rant nokså mye vann ut av en oppkomme under en stor stein og dette ville de grøfte bort. Etter første spadestikket inn under steinen trillet det fram en blank gullring. Steinen ble ...
