Innledning

Erling Skjalgsson den mektige hersen, vikinghøvdingen og kongens lendmann, som bodde på Sola, har de fleste hørt om. Han var gift med søsteren til kong Olav Tryggvasson, venn med flere konger og som falt til slutt i kamp mot kong Olav Haraldsson, senere Olav den Hellige. Han er utvilsomt den mektigste mannen som bodde på Vestlandet i den tiden. Men makt og innflytelse er ikke noe en plutselig får, den må opparbeides og det tar tid, ofte flere generasjoner. Erlings far må ha vært en del av denne maktoppbyggingen og selv ha vært en mektig mann. Men hvem var han?

Vi vet en del om slekten til Erling Skjalgsson, men det er stor tvil om hvem faren var. For å finne ut hvem han var må flere sagaer leses. Totalt finnes det ca. 120 sagaer, de fleste skrevet på Island. Ingen av disse er skrevet samtidig da hendelsene skjedde. De er allikevel antatt som relativt sanne gjenfortellinger, da det var en stor tradisjon i å fortelle slike historier fra slekt til slekt. Ikke minst er skaldekvadene antatt å være korrekte. De ble fortalt på rim. I tillegg er det flere av sagaene, både på Island, England og Irland som omhandler de samme hendelsene. Snorre Sturlassons saga,  er den mest omfattende og kanskje mest betrodde av alle sagaene. Den ble nedskrevet tidlig på 1200-tallet, altså ca. 200 år etter de viktigste hendelsene fra vikingtiden. Den er en såkalt kongesaga hvor hovedpersonene er de norske kongene. Snorre baserer seg ikke bare på muntlige fortellinger, men også på en nedskrevet fortelling av Are Frode fra ca. 100 år før, altså midt på 1100-tallet. Denne Are Frode har samme forfedre som Astrid Tryggvesdatter, konen til Erling Skjalgsson og søster til Olav Tryggvasson.

I Snorres fortelling er Erling Skjalgsson den personen som er nevnt flest ganger. Det er så vidt nevnt hvem faren var. Også i en annen mindre saga finner en beskrivelse om hvem far til Erling Skjalgsson var:

I Hordaland var det mange mektige og gjæve menn som var komne av ætta til Horda-Kåre. Horda-Kåre hadde fire søner. Den ene var Torleiv den spake. Den andre var Ogmund, som var far til Torolv Skjalg, som var far til Erling på Sola.

Men det skrives ikke mer om denne Torolv i Snorres saga, selv om han måtte være en viktig og mektig mann. Kan det være på grunn av den lite ærefulle fortelling om Torolv som jeg skal gjengi senere i denne artikkelen. I ettertid ser en at Snorre’s fortellinger var de mest politisk ”korrekte” og passet den dansk og østlandsk styrte makten som er brukt i vår ”skolebok” historie. Det kan også forklare noe.

Uansett så er en sterk navnetradisjon brutt. Gjennom flere århundrer, både før og etter vikingtid, har det vært tradisjon å gi sønnenes etternavn etter farens fornavn, slik de enda gjør på Island. Erling burde da hatt etternavnet Torolvsson og ikke Skjalgsson.

Navnet Skjalg

Navnet Skjalg i seg selv er sjelden og Skjalgsson er i dag ikke i bruk som etternavn. Opphavet til navnet har det vært lagt fram flere teorier om hvor stammer fra. Det er også andre personer i sagaene med tilnavnet Skjalg eller Skjalge. Det er blitt forklart med at de var skjeløyde. Det har vært diskutert om det også kan være grunnen til at Erling fikk etternavnet Skjalgsson. Men dette blir mot argumentert med at tilnavn som kvitbein, hårfagre, blodøks og skakke aldri ble brukt på etterslekt. Det er kun brukt som tilnavn på personene det gjaldt. Det står heller ikke noe sted at Erling var skjeløyd.

Dette med å samle inn og skrive inn nye fortellinger fra vikingtid for å gi en mye mer omfattende historiefortelling, fortsatte også etter at Snorre hadde gitt ut sitt verk. De to største historiesamlingene er først Flatøybok eller Flateybok utgitt i 1394 og «Historia rerum Norvegicarium» (Norges Historie) nedskrevet av Tormod Torfæus på oppdrag av kongen i Danmark og utgitt i 1711, er begge nettopp oversatt til norsk. Det er antatt at forfatterne til begge disse samlingene har hatt tilgang til de opprinnelige sagaene. De fleste av disse brant opp under bybrannen i København i 1728. Begge disse historiesamlingene nevner Erling Skjalgssons far til å være Torolv Skjalg. [4] Eventuelle feil i tidligere sagaer er derfor nødvendigvis ikke rettet opp.

Torolv Skjalg

Fortellingen om Torolv Skjalg finnes i ”Tåtten om Rangvald og Raud” og er gjengitt i litt forskjellige versjoner avhengig av hvilket verk en leser.

Historien startet med Torolv, som det sies var en mektig mann som bodde på Sola. Han var av Horda-Kåre slekt. Sønnen het Erling og ble oppfostret andre steder.

I Ervik sør for Stad bodde en mann med navn Lodin. Han var en rik mann, men ikke den smarteste. Kona hans het Gyda og de hadde sønnene Ragnvald og Ulv. Torolv var stadig på besøk hos dem. Det utviklet seg et nært forhold mellom Torolv og Gyda og det gikk rykter om mange intime samtaler dem imellom. Samtidig merket folk seg også at Torolv ikke brydde seg så mye om de flotte gjestebudene og de mange gavene Lodin ga.

Historien fortsetter og her er original teksten viktig.

Så hende det ein gong då Skjalg var på gjestebod i Ervik at folk sprang inn i skålen før daggry og sa til Torolv at loftet som Lodin kvilde i, var brunne opp, og at han sjølv var drepen, men folk visste ikkje kven som hadde gjort det. Torolv sa det var ille, men det er ikkje nemnt at Torolv brydde seg mykje om det. Mange hadde mistanke til å tru at Torolv gjorde dette verket. Folk heldt dette saman med opphaldet hans på staden, men ingen sa noko høgt på grunn av den makta som Torolv hadde.

Selv om de fleste mente at Torolv stod bak dødsbrannen, tilbudte han seg å ta vare på Gyda konen til han som døde. Noe hun sa ja til. Han tok så over Lodins jordeiendommer og løsøre. Han tok så med seg Gyda og sønnene til Sola. Her tvang han sønnene til å underordne seg som træler. Ragnvald aksepterte, men ikke Ulv som ble solgt som træl i fjerne land. Ragnvald vokste fort og ble en stor og sterk mann. Han var flink til å jobbe og da han var fullvoksen ble han satt til å lede de andre mennene som jobbet for Torolv. Ragnvald ble gift med en lokal kvinne fra Sola med navnet Sigrid.

Torolv brenner inne

Et år da Torolv skulle reise i hærferd om sommeren satte han Ragnvald i gang med å bygge et gildehus på Sola. Torolv la fram planene om hvordan han skulle bygge det og skaffet to dyktige tømmermenn fra Vendeland (i dagens Polen). De jobbet godt og Ragnvald var nøye og tok vare på alt avkapp og spon. Han lagret dette i en svalgang de hadde bygget rundt huset. Huset var ferdig da Torolv kom tilbake fra hærferden på høsten. Han inspiserte huset og skrøt arbeidet de hadde gjort. Han spurte hvorfor de hadde tatt vare på all avkappet og annen ved rundt huset. Ragnvald svarte at det var på grunn av at han alltid klaget på vedmangel om vinteren samt han ville unngå at solen tørket inn de tjæresmurte tømmerveggene.

Ikke lenge etterpå kalte Torolv inn til et rikt gjestebud i gildehuset. Det ble servert mye og sterk drikke av Ragnvald og de vendiske tømmermennene. Til slutt lå alle mann døddrukne og Ragnvald samlet mye ved foran døren og satte fyr på huset etter først å ha reddet ut sønnen Gunnar. Samtidig satte de fyr på trælhuset og hastet til stranden, tok et skip og seilte ut fjorden og tilbake til Ervik. Rangvald hadde nå hevnet drapet på faren.

Feil med kronologien

Kronologi er læren om tidsberegning, dvs. at hendelser må ha skjedd i korrekt rekkefølge. I dette tilfellet hvor Torolv skulle være faren til Erling er det ting som ikke stemmer.

Det første er aldersforskjellen mellom Torolv og Erling. Starter vi med Torolv’s bestefar Horda-Kåre så skal han i henhold en kilde [10] være født ca. år 840. Dette for å stemme med en del andre hendelser. Sønnen hans, Ogmund far til Torolv bør da være født ca. 30 år senere, altså rundt år 870.  Videre bør Torolv være født ca. år 900. Vi har da et problem (dog selvsagt mulig), at han skal da være over 60 år da Erling blir født ca. år 965.[11] Torolv blir så brent inne ca. år i 968/970, da Erling er mellom 3 og 5 år. Dette er jo noe underlig for det er tydelig at Erling er den som hadde odelen på Sola etterpå.  Samtidig ser vi at Ragnvald vokste opp på Sola og ble voksen og fikk en sønn Gunnar med en lokal kvinne Sigrid. Torolv hadde et forhold med Gyda, som han tok med fra Ervik og i samme periode bli far til Erling. Det står heller ingenting om forholdet mellom Torolv, Gyda og Erling noen plass, selv om de må ha vært der samtidig.

Derimot står det at Torolv satte stor pris på Gunnar, sønn til Ragnvald. Han var sønn av Gyda, som Torolv tvang seg til, ved å brenne inne mannen hennes, Lodin. Denne Gunnar bør være omtrent på Erling’s alder, eller et eller to år eldre. Underlig at Erling ikke er nevnt.

Etter at herren på gården, Torolv er drept skal altså noen ha bestemt seg for å sende Erling til oppfostring. Spørsmålet er naturlig hvorfor har noen sendt Erling til oppfostring når han kun er 3 til 5 år gammel. Erling kommer så tilbake til en gård som ikke har hatt sjef og mektig herre for så helt på egenhånd å bygge opp en makt til å bli en av Norges mektigste mann. Erling er nevnt første gang [12] rett før slaget i Hjørundavåg (989) da Håkon Jarl, datiden konge over Norge, er på festmåltid hos Erling, hersen på Sola.  Og i 995, da han var ca. 32 år, var han så mektig at andre mektige høvdinger i Horda-Kåre slekten måtte ordne et forlik med Olav Tryggvasson slik at han måtte gifte bort søsteren sin for at de skulle akseptere ham som konge. Underlig hvis Erling har klart alt dette på egenhånd på så kort tid.

Det er også rart at Erling ikke tok blodhevn over ham som drepte faren. Dette måtte jo ha noe med ære å gjøre. Ragnvald fra Ervik er nevnt senere i sagaene [13] da han deltok som en av hærførerene i slaget ved Hjørundavåg i år 989. Han var på samme siden av slaget som Håkon Jarl som vant over Jomsvikingene.

Vi kan også ta en annen sammenligning på alder. Det gjelder hvor gammel var egentlig søsteren til Erling som var gift med Sigurd Toresson på Bjarkøy. Dette står i Snorre [14] om sønnen Asbjørn. Sigurd døde av sjukdom da Asbjørn var atten år. Han overtok arven etter faren, og dreiv på samme måten som faren og holdt tre gjestebud hver vinter.  Ikke lenge etter at Asbjørn hadde fått farsarven, var det at været ble dårligere, og kornet slo feil for folk…………….

Av dette kan vi regne ut at Asbjørn er født rundt 1004-5, tilbake regnet fra da han i 1023 reiste for å få korn av Erling. En kan da regne ut at Sigrid er på omtrent samme alder som Erling, men hvor var hun da Torolv tok til seg Gyda fra Ervik. Hun er heller ikke nevnt.

Torolv og Skjalg?

Kan det da være en mulighet at Torolv ikke er Erlings far, men bestefar? Kan det ha blitt en sammenblanding i sagaene med en Skjalg som kommer mellom Torolv og Erling og som da er Erlings far.

La oss analysere denne muligheten litt mer i detalj. Aldersmessig vil denne Skjalg være født ca. 925-30, og Erling som sannsynligvis var odelsgutt blir født i en naturlig alder for Skjalg.  Skjalg overlever Torolv og styrer gården til Erling overtar. Etternavnet til Erling skal da være Skjalgsson og det er naturlig at en av Erlings sønner kalles opp etter bestefaren, nemlig Skjalg som også er gammel navnetradisjon. Det skal jeg komme tilbake til senere.

Hva annet er skrevet i sagaene. [14] Det var en mann som het Aslak Fitjaskalle, han var ættestor og mektig. Skjalg, far til Erling, og Askjell, far til Aslak, var brorsønner. Aslak var kong Olavs gode venn, og kongen lot ham slå seg ned i Sunnhordland,…………..

Så i neste kapittel i samme sagaen: Det var en mann som het Sigurd Toresson, bror til Tore Hund på Bjarkøy. Sigurd var gift med Sigrid, datter til Skjalg og søster til Erling…………………..

I hendelsen før Torolv Skjalg brant inne på Ervik som tidligere beskrevet [4] : Så hende det ein gong då Skjalg var på gjestebod i Ervik

Hvor mange spesifikke personer er det her snakk om i linjene over, Lodin, kona Gyda, Torolv Skjalg og en Skjalg. Hvorfor bruker en både Torolv Skjalg og bare Skjalg hvis det ikke skal være forskjellige personer. Senere skriver de jo bare Torolv og alle de andre personene er nevnt med fornavn. Her mener jeg å bevise at det levde både en Torolv Skjalg og en Skjalg samtidig. Hvorfor det står spesifikt at dette hendte da Skjalg var på gjestebud, var han en viktigere person enn Torolv allerede da?

En skrivefeil forklaring må i hvert fall forklare at Skjalg er nevnt som Erling’s far to ganger hos Snorre, mens Torolv Skjalg kun er nevnt en gang.

En ting er sikkert at Torolv etter hendelsen i Ervik ikke var ansett til å være mye til hedersmann.

Navnetradisjoner

Som nevnt tidligere har det vært en navnetradisjon i Norge å gi etternavn av barna etter farens fornavn. Men det er også to andre navnetradisjoner en kan bruke. Den ene er at det var vanlig å kalle opp sin eldste sønn etter bestefaren. Den andre er at hvis et barn dør så gir en neste barn med samme kjønn, samme navnet. Dette var vanlig for å stoppe sorgen fortere.

Snorre [15] nevner barna til Erling og Astrid slik: Dette er barna til Erling og Astrid : Aslak, Skjalg, Sigurd, Lodin, Tore og Ragnhild som var gift med Torberg Arnesson

Her ser en med en gang at noe er feil. Hvis de følger navnetradisjonen skulle egentlig Erling hatt etternavnet Aslaksson og ikke Skjalgsson, men det kan også være en annen forklaring. La oss anta at det er en Skjalg Torolvson som er far til Erling. Dermed vil en del aldre og årstall passe bedre inn. Antar vi så at Erling oppkalte sin førstefødte sønn Skjalg. Dessverre dør den første sønnen etter at neste sønn har kommet til verden og fått navnet Aslak. Derfor får først den tredje sønnen som vokser opp navnet etter farfaren i henhold til god navnetradisjon. Aslak er allikevel odelsgutt og overtar gården på Sola. På det viset forsvinner Skjalg-navnet inn i «vanlige» slekter fra Aslaks lillebror Skjalg som kanskje ikke fikk den samme status som odelsgutten som arvet storgården på Sola.  Igjen så stemmer dette med at det er et ledd i mellom med navnet Skjalg.

Oppsummering

Som en konklusjon tror jeg ikke at Torolv Skjalg er far til Erling Skjalgsson. Han kan være bestefaren. Det virker som saga skriverne nesten skjuler en Skjalg som jeg mener er Erling’s far og at sagaskriverne aldri har prøvd å finne ut av dette.