Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag

Ordet viking kjenner alle store eller små. Ordet er sterkere enn fjord, fjell og flott natur. Rundt Hafrsfjord er det mange spor etter vikingene, bare en vet hva en skal se etter. Så følg med på denne turen tilbake til vikingtiden. Sverd i fjell det flotte monumentet er symbolet på Hafrsfjord og samlingen av Norge. Det er fra 1983 og er i seg selv ikke fra vikingtiden. Men det finnes faktisk mulig spor av vikingtiden i Hafrsfjord, fordi det er teori at hvis fjorden ble stengt så kunne de dra skipene over land og opp bekker. Dette er beskrevet under kapittelet «Drageider».

Vikingtiden starter med slaget i Hafrsfjord

Vikingtiden starter med at noen angriper og røver et munkekloster på øya Lindisfarne på østkysten av england i år 793. Det var vikinger som fikk skylden for dette, selv om det aldri ble bevist. Nedskrivingen av selv hendelsen ble gjort lenge etter at det skjedde og da av en mann som ikke en gang var til stede.

Omtrent etter ca. 80 år, i år 872 er den første store hendelsen her i Norge og som på en måte markerer starten på vikingtiden her til lands. Og det var her i Sola og delvis i Stavanger at det skjedde, det var slaget i Hafrsfjord. Det er nedskrevet i flere sagaer som er historiebøker skrevet for mange år siden, for det meste på Island. Den av sagaene som skriver mest om slaget i Hafrsfjord, er Snorre Sturlassons i hans saga , Heimskringla.

Sagaen beskriver at her møtte Harald Hårfagre sine motstandere og det ble et voldsomt sjøslag hvoretter at Harald Hårfagre kunne kalle seg konge over landet, da han her i Hafrsfjord hadde samlet Norge til et rike. Fjorden ligger i dag i to kommuner, ca. 2/3 i Sola og 1/3 i Stavanger.

Synlige bevis på slaget i Hafrsfjord

Det finnes foreløpig ingen fysiske synlige funn fra slaget i selve Hafrsfjord. Foreningen «Funn i Hafrsfjord» har trålet fjorden frem og tilbake i flere år med moderne undersøkelses metoder fra oljeindustrien. Men de har enda ikke presentert noe klart bevis på slaget.

Ytraberget på Sørnes

Det er egentlig ikke mye som er skrevet om selve slaget, men Snorre skriver at kong Kjøtve, motstanderen til Harald Hårfagre, etter slaget som han tapte, flyktet opp på en holme, der var lett og verge seg. Snorre mener han rømte opp på Ytraberget. I dag finnes det rester av en bygdeborg samt bautaen som ble avduket her i anledning 1100-års jubileet i 1972. Snorre mente at dette var stedet hvor kong Kjøtve flyktet på grunn av bygdeborgen som gjorde at stedet var lett å forsvare.

Sothaug-hvor Sote jarl fra slaget ligger begravd

Klikk her for å se film hvor du kan finne Sothaug

Ved innløpet til Hafrsfjord, på Jåsund siden, ligger det som en gang var Nord-Jærens største gravhaug. Den har en gang vært hele 40 meter i diameter og 5-6 meter høy. Dessverre er haugen blitt ødelagt av gravrøvere og utgraving på 1800-tallet. Snorre mente at her ble Sote jarl gravlagt. Dette er egentlig en gravhaug fra bronseladeren, dvs. 2000 år før vikingtid, men det var ikke uvanlig å begrave folk i disse gravhaugene også senere.

Om Sote Jarl står dette beskrevet i Snorres Heimskringla i Harald Hårfagres saga:

Det kom rykter sørfra om at horder og ryger, egder og teler samlet seg og gjorde reisning, de hadde både skip og våpen og mange folk ; opphavsmennene var Eirik Hordalandskonge, Sulke konge på Rogaland og Sote jarl, bror hans, Kjøtve den rike, konge på Agder, og Tore Haklang, sønn hans ; fra Telemark kom to brødre, Roald Rygg og Hadd den harde.

Steintrekanten ved innseilingen til Hafrsfjord

Litt lenger sør, enn Sothaug, like ved innløpet til Hafrsfjord, rett før fjorden åpner seg opp, ligger det et flott fornminne som kan ha vært der i vikingtiden. Det ligger på Hagaøya, ikke langt fra strandkanten. Det er en steintrekant og om det har hatt noe med slaget i Hafrsfjord å gjøre vet vi ikke men det er muligheter for det. Steintrekanten er stor med 26 meter mellom spissene.

Hva dette fornminnet skulle bety vet en heller ikke, men noen mener det skal illustrere Ygrasil fra den norøøen mytologien. En teori er at trekantene kan symbolisere røttene til Ygdrasil, livets tre. I midten på mange av steinsettingene har man jo spor etter enten bautasteiner eller hull hvori det kunne ha stått en stor stokk. Skulle dette kanskje symbolisere Ygdrasil? I norrøn mytologi finner vi nemlig asketreet Ygdrasil som har tre røtter.

Klikk her for å se film hvor du kan finne Hagatrekanten

Nausttuftene i og rundt Hafrsfjord

Rundt Hafrsfjord finnes veldig mange spor av maritim aktivitet. Et av disse er nausttufter som er rester av båthus eller naust hvor de hadde skipene sine om vinteren. Den er ingen steder i landet eller for den saks skyld i Europa med en slik samling av nausttufter. Disse nausttuftene er ikke lette å finne, da de kun er en steinrekke hvor den ene langveggen er åpen. Men desverre er ingen av dem datert. De kan være fra vikingtid eller før, men er de eldre enn vikingtid så kan de ha ekssiret også i vikingtiden. Bare her på Nord-Jæren finnes 57 slike nausttufter og de fleste rundt Hafrsfjord.

De har forskjellig størrelse og de største er større enn det største komplette vikingskipet, Gokstad, funnet i Norge. Det største er funnet på Nord-Kolnes og eksisterer i dag. Skipene en smalere enn Gokstadskipet, men nå avdøde professor Bjørn Myhre var helt sikker på at dette var krigsskip.

Klikk her for å se film hvor du kan finne Nausttuftet på Solastranden

Drageider ved Hafrsfjord

Drageide er et område hvor vikingen kunne dra skipene sine over land. For Hafrsfjord har som vi alle vet kun et trangt innløp som en kanskje kan tenkte lett kunne bli blokkert. Men det fantes faktisk muligheter til å komme ut. I 1906 var det kongevisitas i Stavanger, da kong Haakon og dronning Maud ble satt inn. I den anledning skreiv professor Yngvar Nielsen et skriv til kongeparet om rikssamlingen og «Slaget i Hafrsfjord i 872». Her beskriver han tre mulige drageider hvor vikingskip kunne bli dratt delvis over land og delvis kunne seile. Slike drageeider finnes flere plasser her i landet. De han lister opp er er:

• Fra Hafrsfjord via bekken i Møllebukta ved de tre sverd og opp til Stokkavannet og videre via Hålandsvannet.
• Fra Hafrsfjord over Røyneberg og ned i det andre Stokkavannet (i dag Forus området) og så ut i Gannsfjorden.
• Over land på Kolnes og ut ved Solastranden, enten via Kollnestjærnet eller via kanalene som fantes.

Tjodvegen fra Sola til Stavanger

På østsiden av Hafrsfjord gikk det en gang den eldste veien i Norge, en vei fra vikingtiden. Det var ikke mange veier, men særlig mellom viktige steder som Sola og Stavanger laget de slike. Kravene til en slik vei ble spesifisert i Gulatingsloven allerede rundt år 950 og ble senere forsterket i av Magnus Lagabøters landslov i år 1274. Veien startet ved Solahøyden hvor ruinkirken er i dag og gikk innom de fleste gårdstunene langs fjorden. Den gikk så opp Granneslia og over Ullandhaug og videre til Stavanger. Det er lite igjen av veien i dag, men på Joa finnes et godt eksempel for her den tydelig en hulvei, dvs. at de har kjøre med hest her. I Granneslia er det også tydelig hvor veien gikk.

Tjodveg eller tjodvegir (fra norrønt þjóðvegr folkevei) er en allmannvei var underlagt baugreid (baugreið) i Magnus Lagabøtes landslov. Baugreid (baugreið) betyr «ridning med vidjeringar i endane på eit spyd, 8 alner langt, til å måle breidda på allmannvegar, vegtilsyn».

Vikingfigurene på Sørnes

Av nyere markeringer av slaget i Hafrsfjord kan en på sørsiden av Sørnes halvøya, ved badeplassen Ormen Lange finne flere flotte vikingfigurer skåret ut i tre. De er utført av trekunstneren Oliver Vogt og fremstiller flere av vikingingene som var med i slaget.

Klikk her for å se film hvor du kan finne frem til vikingene ved Ormen Lange

Vikingkorsene på Tjora

På Tjora gamle kirkegård ca. 1 km fra Hafrsfjord står det i dag 2 steinkors , men det har tidligere stått fire kors her som dere kan se på tegningen til konervator Andres Lorange fra 1879. De som har forsket på disse korsene mener de er fra rundt år 950 og er satt opp før de første kirkene. Tiden samsvarer med da kong Håkon den Gode, Harald Hårfagres yngste sønn regjerte her i landet. Han hadde vært til forstring i England og blitt kristen og er regnet som den første av vikingkongene som begynte å kristne landet. Han var søskenbarn til Erling Skjalgssons far. Kan plassering i nærheten av Hafrsfjord ha hatt f.eks. en symbolsk betydning vet vi ikke.

Det er 31 registerte slike kors som kalles høykors eller frittstående kors Norge. Alle på Vestlandet og halvparten i Rogaland. Halvparten av disse igjen er registret i Sola. At det står to kors på Tjora i dag er takket være ordføreren og kultursjefen som i 1987 hentet det største hjem fra Bergen Museum. Det lille korset, bak på tegningen, ble ødelagt en gang da noen skulle flytte det og lå lenge på museet før det ble satt i sammen og returnert. Korset til høyre på bildet knakk da det skulle flyttes til Bergen. Korset til venstre står i dag utenfor Fana stavkirke.

Det finnes også rester av et annet kors, dette med runer som ligger i Bergen Museum. Det stor et par kilometer sør for Tjora. På Melhaug med god utsikt over Hafrsfjord. I tillegg ble et kors funnet på Tjelta i 1932 og står i dag utenfor Stavanger Museum. Et syvende kors ble registrert i 1888 på Austre Stangeland, men er ikke gjenfunnet.

Klikk her for å se film hvor du kan finne frem til Tjorakorsene

Bautasteinene på Sør Sunde

Erling Skjalgsson- vikinghøvdingen fra Sola

Erling Skjalgsson fra Sola (963- 1028) var i sin tid den mektiske mannen, både på Vestlandet og til tider også i Norge. Han er den som er nevnt flest ganger i Snorres Heimskringla, innkludert kongene i landet. Han arvet nok mye av makten fra faren som var søskenbarn til kong Håkon den Gode, yngste sønn til Harald Hårfagre. han er første gang nevnt i sagaene i år 989, da sitter den som styrte landet, Håkon jarl, da det ikke var noen konge, i middag hos Erling på Sola.

Det går så seks år og det har kommet kjent viking kriger til landet, Olav Tryggvasson. Han sier han er i slekt med Harald Hårfagre og har derfor rett til å bli konge i Norge. Han kaller inn til ting ytterst i Gulen i Sogn og legger dette fram for Erling sin slekt, Hoirda-Kåre ætta. Det er denn slekten som styrer Vestlandet. Olav Tryggvasson forlanger at de følger hans regler og bl.a. lar seg kristne. Lederen for slekten til Erling sier de kan akseptere det hvis Olav vil la søsteren, Astrid, gifte seg med Erling på Sola. Etter en del fram og tilbake blir det så. Erling Skjalgsson og kongen blir etterhvert gode venner.

Året etter i 996 er det bryllup på Sola, hvor også kongen er til stede. Her får Erling tilbud om å ta jarle tittel, men det ville han ikke. Han ble allikvel kongens lendmann på Vestlandet og styrte på hæren og tok inn skatter her. I år 1000 er det nok et kongelig bryllup på Sola, da Olav Tryggvassons andre søster Ingeborg ble giftet bort til Ragnvald Gjøtajarl. Rett etter bryllupet reiser hele følget med over 60 av de største vikingskipene som er bygget til Vendeland (Polen). På veien tilbake ble Olav Tryggvasson lurt i bakhold og drept.

Selv om landet ikke hadde konge fortsatte Erling å styre på Vestlandet., til stor frustrasjon for ladejarlen Erik Jarl som mente dette var hans område. De kom aldro overens. Så i år 1015 kom en ny Olav, Olav Harldsson ( senere den hellige) og ville bli konge. Erling akspeterte at han ble konge, men nektet å gi fra seg styreingen på Vestlandet. Det var flere ganger de møttes og kongen forlangte stadig at Erling skulle gi seg, men han nektet. Det endte til slutt med kong Olav lurte Erling i et bakhold på Bokn hvor han og alle mennene hans blir drept.

Erling Skjalgssons siste reise

Etter dette blir Erlings lik returnert til Sola og gikk i land ved innløpet av Hafrsfjord på Jåsund.. Det er et sagn som sier at hver plass båren med liket satt ned ble det satt opp en eller flere bautasteiner. Disse steinene stor der i dag som et minnesmerke over Erling Skjalgsson. Disse bautasteinen blir kalt Erling Skjalgssons Kvilesteiner og de ligger på en utrolig rett linje som peker fra innløpet av Hafrsfjord direkte mot Sola Ruinkyrkje hvor Erling Skjalgssons gård lå.

Erling Skjalgssons gård

Historikerne mener at gården til Erling Skjalgssons gård lå øverst på Sola høyden, der ruinkirken ligger i dag. I mange år trodde folk at ruinen som var her, var kirken til Erling Skjalgsson. Ikke før den skulle den skulle gjenreises ble det konkludert at den var fra år 1120-30, altså 100 år etter Erlings død. Arkeologen som undersøkte ruinen mente allikevel at det på samme plassen kan hja stått en trekirke her.

At det har bodd folk her i vikingtid er bevist med flere C14 dateringer. En fra kragebeinet til en kvinne i en grav ved tårnfoten, samt fra et ildsted ved parkeringsplassen. Kregbeinet ble C14 datert og det var Det er 68.2% sannsynlig at beina dateres mellom 1010 – 1160 e.Kr. og 95,4% for en datering mellom 980 – 1210 e.Kr. Senere er parkeringsplassen blitt utvidet og et grophus pluss stolpehull ble datert til vikingtid.

Domsteinane

Ca. 2 km lenger sør på Solagården ligger et unikt fornminne, Domsteinane. Det er en steinsirkel, 22 meter i diameter med 24 halvstore bautasteiner. Ringen er delt opp i 8 sektorer med et bord i midten. Hvor gammelt det er vet en ikke. Hvis det er eldre en vikingtid , var det jo her da Erling styrte. Det kan ikke være mye eldre da det kun ligger 2.7 meter over havet og landhevingen fra vikingtiden er antatt å være ca. 1 meter.

Ringen ble første gang beskrevet i 1745 og senere i 1879 og 1901. Etter det forsvant den, mye på grunn av sandflukt. Ringen ble gjenreist av Sola Historielag og åpnet i 2008. Hva den har blitt brukt til vet ingen. Offersted? Tingsted?

Klikk her for å se film hvor du kan finne frem til Domsteinane

Nyere monumement over Erlings Skjalgsson

Bautasteiner ved Sola Ruinkyrkje

Rett sør for ruinkirken står det to nyere bautasteiener. Det største er for å markere Erling Skjalgsson og ble avduket i 1934 av kong Haakon. Den andre om Astrid Trygvesdatter, Erlings kone, ble avduket i 2016 av stortingspresident Olemic Thommessen.

Erling Skjalgssons runekors ved Kulturhuset.

I 1996 var det et større arrangement i Sola for å markere at det var tusen år siden Erling Skjalgsson og Astrid Tryggvesdatter ble gift på Sola. I den anledningen ble en kopi av runekorset som ble funnet ved Breiavannet i Stavanger reist på Kongshaug like ved kulturhuset. Originalen finnes i Stavanger Museum.

Runene er tydet til å denne teksten. «Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket ut av aren, da han sloss med Olav»

Monumentet «Verna og piler»

Ikke langt fra Kongshaug ble de i samme jubileet reist et annet monument, «Verna og piler». Monumentet er nå flyttet noen hundre meter og står på en liten høyde like ved rådhuset.

Andre historiske fornminner fra vikingtiden i Sola.

Helt sør i kommunen, på gården Helland står det i dag ute i naturen to ekte runesteiner fra vikingtiden. Grunnen til dette er skifttypen brukt på runene.

Sola en en viking kommune hvor vi fremdeles kan finne spor av vikingene. Vær med og og finn disse.

Vil du bli medlem av Sola Historielag, sende en e-post til tor-erik.hansen@lyse.net