Astrid, dronning bestemoren
På en av de andre sidene står det en beskrivelse av Astrid, gift med Erling Skjalgsson, søster til Olav Tryggvasson og hennes imponerende ætt. På far siden var det rette blodsbånd helt til Harald Hårfagre og på mor siden fra den mektige Vikingkåre ætta og til sagnkongen Ragnar Lodbrok. Prinsippet med å ha Harald Hårfagres gener i seg for å bli konge fortsetter ikke bare i vikingtiden, men også etter vikingtiden. Tiden etter kalles høymiddelalderen og varte fra ca. 1050 til 1300 Men som tidligere sitter kongene ikke svært lenge. Både kongssønner og konger blir drept, så den mannlige slektslinken som lå til grunn blir utryddet. Det aksepteres nå at også menn med gener via den kvinnelige slektslinken kan en bli konge. Som vi skal vise fører til at den viktigste slektslinken til Harald Hårfagre for alle middelalderkongen kommer fra Astrid Tryggvesdatter, gift med Erling Skjalgson på Sola. Det faktum at de har giftet sine barn inn i de mektigste høvding familiene i landet, hjelper selvsagt også på.
Dette faktum med slektsledd fra Astrid til senere konger er det ingen som har pekt på før. Som følge av dette vil vi komme med den påstand at Astrid var den viktigste og mektigste kvinnepersonen som noen gang har levd her i distriktet eller for den slags skyld på hele Vestlandet. En person som trenger et skikkelig monument for å markeres. Dette var ikke en enslig bondekone som satt hjemme og ventet på sin viking som var på tokt.
Ofte var vanskelig å bevise at en stammet fra Harald Hårfagre. Bevisførselen for dette ble overlevert fra generasjon til generasjon via vers og rim. Men det var nok muligheter for å jukse her og det er også bakgrunn i dette at vi mener at Astrids slektskap med Harald Hårfagre var lettere å bevise enn for flere av kongene. Noen av disse plutselig bare dukket opp og krevde kongedømme uten noen skikkelig bevisførsel for sitt slektskap med Harald Hårfagre. Selv Olav Tryggvason sin herkomst er underlig. Moren flykter mens han er spedbarn, det må være umulig å kjenne ham igjen senere. De blir tatt som slaver og rent tilfeldig kommer Sigurd, onkel til Olav og Astrid til å se en gutt som var svært vakker ute på et torg. Han skjønte at han måtte være utlending og spurte ham om navn og ætt. Da han ble spurt sa han at han het Olav og at Tryggve Olavsson var far hans, og at mor hans var Astrid, datter til Eirik Bjodaskalle. Da skrives det at plutselig da Sigurd kjente gutten igjen og skjønte at han var sønn til søsteren hans. Dette er tydeligvis all bevisførsel som trengs, hvordan kjenner en igjen et nyfødt spedbarn som tenåring? Var Sigurd på Obrestad da søsteren rømte med barnet? Senere kommer den unge Olav opp i trøbbel og dreper en mann. Sigurd er på en måte stolt over dette og får ham frigjort. Olav lærer seg kampstrid, blir en dyktig kriger i Gardariket og etter noen år plutselig dukker han bare opp i Norge for å kreve kronen. Astrid kan være søsteren eller ikke, men hennes bevisførsel som etterkommer av Harald Hårfagre er sikrere. Det også kan være en av grunnene til at stor mennene krevde giftemål mellom henne og den mektige Erlig Skjalgsson på Sola, så ikke han skulle begynne å sette spørsmål om Olav virkelig var i slekt med Harald Hårfagre.
Senere så dukker det igjen noe overraskende opp en person fra utsiden og krever kronen. Det er Harald Sigurdsson Hardråde som krever sin del av det norske kongerike, mens Magnus Olavsson , Olav Haraldssons sønn, fremdeles sitter på kronen. Harald krever sin rett som konge da han mener han er halvbror av Olav Haraldsson og sønn av Sigurd Syr, som er fosterfar til Olav Haraldsson.
I sagaene er ætta til Harald Hardråde oppramset som følger: Harald Hårfagre hadde en sønn som ble kalt Sigurd Rise. Han igjen var far til Halvdan, som var far til Sigurd Syr, som var far til Harald. Disse forfedrene var alle konger på Ringerike. Sigurd Syr var gift med Åsta, mor til Olav Haraldsson. De hadde fem barn eller flere, Harald var den yngste. En av konene til Harald Hårfagre var Snøfrid som var Sigurd Rises mor som det var mye mystikk rundt. Bl.a. annet at etter hennes død sørget Harald Hårfagre over henne i 3 år slik at folk i landet trodde han var gal.
Professor Yngvar Nielsen tok for seg dette sagnet for ca. hundre år siden i artikkel med tittelen ”Den gamle Hadeland-Ringerikske Kongerett og Snøfridsagnet”, hvor han mener at Harald Hardråde ikke kan bevises å stamme fra Harald Hårfagre. Bl.a. så undrer han seg hvorfor ikke Sigurd Syr hadde krevd å få være konge over Norge, han var jo en rettmessig arving i henhold til rekken nevnt over. Både i sagaene og i en annen kilde fra Grekenland Nielsen nevner, titulerer Harald Hardråde seg kun som bror til Olav og ikke som sønn av en arving til kongeriket. Videre skriver Nielsen at Sigurd Rise eller skrevet som Hrisi kommer av hrisungr, et ord for løsunge. Flere sagn, myter og eventyr er i sagaene knyttet til rundt Sigurd Rises mor Snøfrid, som er hun datter av finnekongen Svase som igjen er halvt finne og halvt jotun, to klasser som sies å tilhøre de overnaturlige vesener.
Så hvordan dukker så Astrid på Sola opp dette. Det er nemlig det at Harald Hardråde og hennes barnebarn Tora, datter av Ragnhild Erlingsdatter og Torberg Arensson blir gift med Harald Hardråde og blir dronning av Norge. Faktum er dette giftemålet så viktig at Snorre har beskrevet fødselen hennes: Stein kom fra Island og kom i land utenfor Giske og la til ved øya, da lå Ragnhild i barnsnød, og det gikk svært tungt for henne, og ingen prest var det på øya og ingen ellers i nærheten heller. Så kom det folk ned til kjøpmannsskipet og spurte om det var noen prest om bord ; det var en prest som het Bård med skipet, en mann fra Vestfjordene, ung og ikke videre lærd. De drog opp til garden og dit Ragnhild var. Litt seinere fødte hun et barn, det var ei jente, som så nokså svak ut. Så døpte presten barnet, og Stein holdt jenta over dåpen og kalte henne Tora.
Med den usikre bevisførselen om at Harald Hardråde var i slekt med Harald Hårfagre er giftemålet med Astrid og Erlings barnebarn det han trenger for sikre tittelen som konge. Som vi har lest tidligere var Tora aktivt med som dronning. Kong Harald Hardråde blir som kjent drept i slaget ved Stamford Bridge i 1066, da regner en med at vikingtiden slutter. Sola eller slekt fra Sola er med, sønnen Olav Kyrre oldebarn av Astrid og Erling. Onkelen Øystein Orre, barnebarn av Astrid og Erling er med. Så vi kan utvilsomt si at Solafolk og slekt har vært aktiv med siden slaget i Hafrsfjord, begynnelsen på vikingtiden kontinuerlig til slutten av vikingtiden.
Men som sagt her starter kongerekken i middelalderen med beviselig blodsbånd til Harald Hårfagre, som vi vet går via Astrid Tryggvesdatter gift med Erling Skjalgsson. Kong Olav Kyrre, oldebarn. Kong Magnus Berrfødt, tippoldebarn Kong Sigurd Jorsalfare, tipp,tippoldebarn osv.
Flere artikler fra samme kategori: Vikingtiden
-
Finn spor etter vikingene i Sola!
Kategori: Vikingtiden
Bildet over er et flott vikingsverd funnet på gården Byberg. I dag på Arkeologisk Museum Stavanger. Spor etter vikingene og vikingtiden, som var her for 1000 år siden er ... -
På spor etter vikinghøvdingen Erling Skjalgsson
Kategori: Diverse
Hvor finner du spor etter ham i dag? -
Slaget i Hafrsfjord, da Norge ble et rike.
Kategori: Diverse
Ytraberget, selve symbolet på slaget i Hafrsfjord -
Spor etter vikingene rundt Hafrsfjord
Kategori: Vikingtiden
Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag Ordet viking kjenner alle store eller små. Ordet er sterkere enn fjord, fjell og flott natur. Rundt Hafrsfjord er... -
Vikingtiden starter
Kategori: Vikingtiden
Vi er kommet til år 793 og er fremdeles i hva arkeologene kaller jernalderen. Stedet er en liten øy i Nord-England, ca100 km nord for Newcastle, den nakne og forblåste øya Lindi... -
Slaget i Hafrsfjord
Kategori: Vikingtiden
-
Sote jarl som døde i slaget i Hafrsfjord og skal være begravd i Sothaug på Jåsund
Kategori: Vikingtiden
Ved innløpet til Hafrsfjord, på Jåsund siden, ligger det som en gang var Nord-Jærens største gravhaug. Den har en gang vært hele 40 meter i diameter og 5-6 meter høy. Dessverre er haugen blitt ødelagt av gravrøvere og utgraving på 1800-tallet. En lignende haug (Mjughaug) har ligget på motsatt sid... -
Hva skjedde i Sola etter år 872?
Kategori: Vikingtiden
-
Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson
Kategori: Vikingtiden
Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson hvem var han? Han ble født ca. år 963 og døde i år 1028, 65 år gammel. Hvem faren var, er litt uklart. En saga skriver Toralv Skjalg, mens foredragsholderen mener det er feil, og faren het Skjalg. Bl.a. står dette i en saga: «En gang da S... -
Erling Skjalgsson blir nevnt første gang
Kategori: Vikingtiden
I 1996 arrangerte Sola Kommune Erling Skjalgssons jubileet til minne om at det var tusen år siden Erling for første gang dukket opp i sagaene. Men dette er kun basert på Snorre’s Heimskringla, fordi han er faktisk nevnt syv år tidligere i en saga som enda ikke er oversatt til norsk, nemlig Flat... -
Runesteiner med Sola historie risset inn
Kategori: Jernalderen
Se liste over. -
Hvem var far til Erling Skjalgsson
Kategori: Diverse
Innledning Erling Skjalgsson den mektige hersen, vikinghøvdingen og kongens lendmann, som bodde på Sola, har de fleste hørt om. Han var gift med søsteren til kong Olav Tryggvasson, venn med flere konger og som falt til slutt i kamp mot kong Olav Haraldsson, senere Olav den Hellige. Han ... -
Olav Trygvasson gifter bort søsteren
Kategori: Vikingtiden
Olav Tryggva... -
Hvem var Astrid?
Kategori: Vikingtiden
Hvem var denne Astrid som ikke ville gifte seg med Erling Skjalgson. Kan vi finne mer ut om henne? For sett med Sola øyne, så var den handlingen som Astrid gjorde på Gulatinget i år 996 arrogant. Hun nektet å gifte seg med Erling en av landets me... -
Livet på Sola under Erling Skjalgsson
Kategori: Vikingtiden
I Snorre kan vi lese følgende om Erling Skjalgsson; ”Erling var ofte på hærferd om sommeren og skaffet seg midler, for han holdt ved på den gamle måten med raus og storslått levevis, enda han hadde mindre inntekter og de var vanskeligere å få inn enn i kong Olavs dager, mågen hans. Erling var... -
Kongelige byllup på Sola
Kategori: Vikingtiden
Kongesagaene heter de viktigste sagene våre. De handler om våre vikingtids konger og deres liv. Ofte er det mange forskjellige konger med historiene. Fortellingen blir på en måte som å spille kort med både konger, damer og knekter. Ofte er dette nesten som en såpeopera. For eksempel denne histori... -
Lendermannen Erling Skjalgsson
Kategori: Vikingtiden
At Erling Skjalgsson var øverste leder for over 10 000 soldater vet ikke folk flest. Den normale oppfattelsen var at han var en mektig høvding som satt på Sola. I en saga fortelling som varer i ca. femti år, hører vi om hans strid og vennskap med landets konger og overhoder. Han er ikke skvetten ... -
Erling alliansebyggeren
Kategori: Vikingtiden
”Konge mellom jarlar” kaller Torgrim Titlestad en av sine bøker om Erling Skjalgsson. Dette fordi det i perioden fra år 1000 til 1016 var det ingen konge i landet og Erling var den ubestritte lederen av hele vestlandet og deler av sørlandet. Selv Snorre beskriver Erling Skjalgsson med stor respek... -
Erlings makt
Kategori: Vikingtiden
Erling var ikke bare en stor høvding og en mann med makt fordi han hadde en egen hær. Erling benyttet seg også av at Sola faktisk er meget strategiske plassert geografisk. Hoved-t... -
Erlings siste dag 21.desember 1028
Kategori: Vikingtiden
«Tomasmesse før jul la kongen ut fra havna straks ved daggry; da var det fin bør, men nokså kvast. Så seilte han nordover omkring Jæren. Det var vått vær og litt skoddedrev. Det gikk straks bud landvegen over Jæren at kongen seilte utenfor. Da Erling ble var at kongen kom østfra, lot han blåse he... -
Erling sin skjebne ble kong Olav Haraldssons sitt fall
Kategori: Vikingtiden
Hva mente egentlig kong Olav med det han sa etter at Aslak Fitjaskalle hadde hogd øksa inn i skallen til Erling Skjalgsson. I følge Snorre sa Olav: “ Bare hogg du din elendige tosk ! Nå hogg du Norge av hendene på meg.” Aslak svarte: ”Jeg trodde jeg hogg Norge i hendene på deg nå!” Allerede da så...