Vigdel Fort er et kystfort som var i aktiv bruk av forsvaret ut 2007. Etter at fortet var avviklet så ble forvaltningen av fortet overført fra Forsvaret til Skifte Eiendom. Skifte Eiendom er det forretningsområdet i Forsvarsbygg som har som oppgave knyttet til å avhende tidligere eiendommer eid av forsvaret.

Vigdel Fort ble bygget av tyskerne under andre verdenskrig, Fortet var ment å beskytte flyplassen mot angrep fra sjøen med krigsskip. Men dette sjedde aldri og fortet var aldri i kamp. Avstanden til Sola Flyplass var også så stor at fortet ikke hadde stor effekt ved flyangrep.

Årsaken til at fortet ble bygget var nemlig et angrep av engelskmennene i 1940. For tidlig om morgenen den 17. april 1940 ble folk i Stavanger-distriktet vekket av kraftige kanondrønn. De kunne høres over hele Nord-Jæren og et stykke inn i Ryfylke, men sterkest i området omkring Sola flyplass. Kanondronnene kom ute fra havet. Det som skjedde var at flyplassen på Sola, som den 9. april var blitt besatt av tyskerne, ble angrepet av den britiske krysseren HMS Suffolk, ledsaget av flere destroyere. Dette angrepet var et ledd i en større og mer ambisiøs plan om å stanse de tyske troppenes fremrykking i Norge ved å gjenerobre Trondheim fra sjøsiden og må derfor sees i denne sammenheng.

Da tyskerne planla angrepet på Norge, satte de først og fremst sin lit til overraskelsesmomentet og til sitt moderne og overlegne Iuftvåpen. For å redusere virkningen av det tyske flyvåpen, som ble betraktet som denbetydeligste hindring for planen, skulle Royal Air Force fortsette bombingen av Sola flyplass. Dessuten skulle flyplassen angripes fra sjøsiden med skipsartilleri med sikte på å sette den ut av funksjon mens angrepet på Trondheim fant sted.

Etter at HMS Suffolk to observasjonsfly av typen Walrus var blitt skutt ut med katapult for å rapportere granatnedslagene, var krysseren kl. 04.45 i angrepsposisjon ca. 2,5 sjømil nordvest for øya Kjør som ligger omtrent rett vest for Vigdel.

Imidlertid viste det seg at radiokontakten mellom «Suffolk» og observasjonsflyene sviktet, antakelig på grunn av atmosfæriske forstyrrelser. Ombord i krysseren var kanonene rettet mot målet, men ordre om å åpne ild lot vente på seg mens man forgjeves forsøkte å få radiokontakt med flyene. I mellomtiden beveget «Suffolk» og destroyerne seg sørover langs kysten. Etter at ordren ble gitt fulgte et 48 minutters uopphørlig bombardement av Sola flyplass. Men solen kom opp bak flyplassen slik at det ombord på «Suffolk» ikke lenger var mulig å observere granatenes nedslag med noenlunde sikkerhet. Skytingen ble derfor innstilt og «Suffolk» og de fire destroyerne dreiet kursen mot vest og satte farten opp til 30 knop for å komme raskt ut fra kysten. Man håpet på at jagerflyene som var lovet til beskyttelse under tilbaketuren snart ville vise seg. Men jager støtten kom aldri og ta tyskerne hadde summet seg kom de til motangrep. De tyske bombefly kom i bølge etter bølge og konsentrerte særlig sine angrep om HMS Suffolk. Bombene falt tett omkring den britiske krysseren og mange eksploderte så nær at skipssidene ble gjennomhullet av splinter. Etter at utallige bomber hadde eksplodert i sjøen omkring «Suffolk» ble krysseren truffet på akterdekket av en 500 kilos bombe som gikk tvers gjennom dekket. Skipene måtte nå prøve å komme seg i sikkert og satte kursen mot Scapa Flow. HMS Suffolk klarte så vidt å karre seg dit. 33 mann omkom ombord under dette mislykkede angrepet på Sola. Engelskmennene skrinla etter dette planene om et lignende angrep på Trondheim og aldri tilbake å angrep Sola med skip.

Etter krigen ble fortet beholdt og fungerte bl.a. som øvelsesområde for den norske Pinguin raketten og utskytning droner som ble brukt til øvelsesmål for jagerfly.

Men tilbake til dagens fort. Sola Historielag ble hintet av en lokal grunneier som via nabovarsel hadde fått beskjed om at de militære anleggen skulle fjernes eller overgraves for at området skulle helt føres tilbake til naturen. Laget i Rogaland i sammen med Rogaland krigshistorisk museum og flere andre engasjerte seg i få omgjort dette vedtaket. Dette var ikke enkelt da det var flere offentlige organ inne i bildet som Skifte eiendom, Direktoratet for Natutforvaltning, Rogaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland og Sola Kommune med flere etater.

Saken gikk fram og tilbake og vi engasjerte oss med bl.a. å bruke lokalpressen. Til slutt ble det enighet om et kompromiss hvor anlegg i dårlig stand ble fjernet og skyttergraver gjenfyllt, mens det andre skulle stå med litt justeringer. Vi sloss særlig for en radarborg som trengtes å repareres. Men kommunen og fylket stillte opp med midler. Nå er flere kanonstillinger tatt vare på. Faktisk ble det grav opp to som allerede var nedgravd.

Området er i dag et flott turområde, åpent for alle.