Bygdeborger i Sola
Det er kjent rundt 390 bygdeborger i Norge.Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger. Bygdeborger kan defineres som forhistoriske anlegg som ligger på vanskelig tilgjengelige naturformasjoner, gjerne bergtopper, som er gjort utilgjengelige ved hjelp av murere av stein eller voller av jord. Noen få av disse er undersøkt arkeologisk, men disse undersøkelsene er svært begrenset. Ingen bygdeborger er totalundersøkt her til lands. Det ser ut som om at de har hatt en brukerfase i romer- og folkevandringstid (0-600 e.Kr.), dog med en konsentrasjon i folkevandringstiden (400-600 e.Kr.). Det er ikke funnet særlig mange gjenstander ved slike undersøkelser, noe som kan skyldes at folk sjelden oppholdt seg her over lang tid. Det er funnet keramikkskår, dyrebein av husdyr og spinnehjul.
Gjennom tidene har det vært diskutert hvilken funksjon bygdeborgene har hatt. Tidligere tolkninger var at anleggene fungerte som tilfluktsborger i urolige tider da overfall og herjinger feide over bygdene. Senere innspill legger mer vekt på anleggenes strategiske funksjon, som utkikksposter eller vaktposter langs viktige ferdselsårer. En har også diskuterte muligheter for at flere borger kan inngå i et forsvarsystem.
I Sola er det registrert 3 bygdeborger, Bjerget på Haga, Ytraberget på Sørnes og Myklaberget på Røyneberg. De er alle plassert i nærheten av Hafrsfjord og alle har visuell kontakt i mellom seg. Da det finnes fjelltopper som er høyere og bedre skikket som utkikkspunkt så teorien om at de blir brukt som utkikksposter kan nok ikke brukes her. Som vaktpost er det mulig da den gamle folkeveien, Tjodvegen gikk i nærheten av Ytraberget og Myklaberget. For Bergjet på Haga går en mulig rute mellom bautasteinene, se såkalte Kvilesteinene like i nærheten.
Bygdeborgene på Sola er:
YTRABERGET – Sørnes
Bygdeborgen på Ytraberget er nok den mest kjente i Norge, siden man lenge har antatt at det var her kong Kjotve flyktet etter å ha tapt slaget mot Harald Hårfagre i Hafrsfjord. Borgen ligger på gården Sørnes, på en liten halvøy som stikker nord-vestover ut i Hafrsfjord. Vi må regne med at den ytterste delen av halvøya, den som kalles Ytraberget, var en øy i jernalderen, da vannet stod rundt en meter høyere på den tiden. Oppe på det romslige platået finnes det også spor etter tre hustufter som sannsynligvis har stått her mens borgen var i bruk. Deler av bygdeborgen ble restaurert til 1100-års jubileet for slaget i Hafrsfjord i 1972.
BERGJET – Haga
Bygdeborgen på Bergjet på Haga er uten tvil en av de mer uinntakelige i Rogaland. Det er kun et begrenset område på vestsiden hvor det går an å klatre opp, og heller ikke det er enkelt. Her har man derfor bygget en voll av jord og stein i en lengde av 50 meter for å gjøre et angrep enda vanskeligere. Resten av sidene er så bratte at de flere steder skrår innover. På toppen er det en flate på omtrent 50×75 meter. For de som tar seg tur opp dit vil en fort oppdage dette uinntakelige ”fortet” som ligger tett opp i byggefeltet på Haga. Bygdeborgen virker helt inntakt.
MYKLABERGET – Røyneberg.
Denne borgen ligger på berget like nord-øst for Røyneberg skole. Også her kan man finne spor etter steinmuren som er bygget rundt toppen for å gjøre et angrep vanskelig. Ellers er dette en fin topp med utsikt over store området. Bygdeborgen er en del ødelagt av tyske stillinger på toppen.
Flere artikler fra samme kategori: Jernalderen
-
Jernalderen og metallet forandrer igjen folket
Kategori: Jernalderen
Tiden går og vi nærmer oss nå ca. 500 f.Kr. da stopper perioden som er kalt bronsealderen. Da ble det slutt på importen av bronse og et annet metall overtok nemlig jern. Som for de forgående periodene, steinalderen og bronsealderen er navnet på denne perioden også relatert til materialet brukt so... -
En gårdsstruktur utvikler seg
Kategori: Jernalderen
Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Ordet gjerde kommer fra ordet gård slik vi finner det igjen i ord som steingard og skigard. Etter hvert fikk også ordet betydning som innhegna mark, dvs. innmark... -
Hafrsfjord en marinebase for 1500-år siden
Kategori: Jernalderen
Av: Tor Erik Hansen Hafrsfjord, var det kun slaget i år 872 eller var det mer som satte fjorden på kartet. Jeg følger med på hva foreningen "Funn i Hafrsfjord" driver med. Det jobber veldig systematisk og nøye for å finne spor fra slaget i år 872 og det er bra, men e... -
Bautasteiner et av Solas symbol
Kategori: Jernalderen
I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte. Dette er fremdelses k... -
Registrerte bautasteiner i Sola
Kategori: Jernalderen
1. Jåsund (Erling Skjalgssons kvilestein) -
Runesteiner med Sola historie risset inn
Kategori: Jernalderen
Se liste over. -
Runesteiner og gjenstander med runer i Sola
Kategori: Jernalderen
[caption id="attachment_2213" align="aligncenter" width="251"] Runestein I, Helland[/caption] -
Steinkors i Sola
Kategori: Jernalderen
[caption id="attachment_3016" align="aligncenter" width="291"] Steinkorsene på Tjora i dag[/caption] Etter jernalderen ko... -
Trekantede steinsettinger i Sola
Kategori: Jernalderen
Rundt om i landet finnes det en mengde forskjellige typer fornminner. En annen helt spesiell type formninne, trekantede steinsettinger er det registrert flere av i Sola. På folkemunne har disse fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) ... -
Merovingertid ca 550 e.Kr. En krisetid?
Kategori: Jernalderen
Som vi har på andre sider var det stor ak... -
Fortidens marinebase var på Sola
Kategori: Jernalderen
Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et s... -
Veter et varslingssystem fra jernalderen
Kategori: Jernalderen
Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover. Langs kystlinjen i ko... -
Sola i jernalderen, et maktsentrum
Kategori: Jernalderen
Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene ... -
Gravhauger er jernalderens kjennetegn
Kategori: Jernalderen
Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal forsøke å r... -
Jernalderen var gullalderen
Kategori: Jernalderen
”I mars 1897 arbeidet noen med en dreneringsgrøft i dalen på Joa”. Dette et gjengitt ”Soga om Sola og Madla”: ”Det rant nokså mye vann ut av en oppkomme under en stor stein og dette ville de grøfte bort. Etter første spadestikket inn under steinen trillet det fram en blank gullring. Steinen ble ...
