Steinkors i Sola
Etter jernalderen kommer vikingtiden. Vi går ut av jernalderen og inn i vikingtiden med en hedensk, flergudelig religion, basert på en naturgudeverden; vi går ut av den som kristne, med en statskirke tilknyttet den romersk-katolske kirke.
I mange eldre framstillinger av norsk kirkehistorie, får vi vite at Norge ble kristnet i løpet av 35 år fra 995 da Olav Trygvasson ble konge til slaget på Stiklestad i 1030. Sannsynlig skjedde det over en langt lengre periode, antagelig over 100-200 år.
Som et symbol på dette har vi steinkors. På Vestlandet , fra Jæren til Møre finnes det over 60 reiste steinkors. Det er angliske og keltiske steinkors som er helt klare i sin form, men de fleste er mer grovhogde og minner mest om det latinske.
Denne konsentrasjonen av reiste steinkors er spesiell, ikke bare i Norge, men på hele det europeiske fastland., da slike keltiske og angliske kors ikke finnes i Sverige, Danmark, Tyskland eller Frankrike .
Det er i Storbritannia en finner en høyt utviklet steinkorskultur, og det er bare på vestlandet denne kulturen har fått en markert utløper. At vi finner keltiske steinkors fra kristningstiden på vestlandet er et synlig bevis på at denne landsdelen hadde kontakt med den keltiske kirke i Storbritannia.
– Sola er den kommunen i landet med flest registrerte steinkors, hele 7 stykk:
4 kors på Tjora. (øverst er en tegning av Anders Lorange 1879 fra Tjora)
– Kun to av de er der i dag. ( se bilde over)
-Et ødelagt- se bildet til høyre (på Arkeologisk Museum i Stavanger)
– Et ved Fantoft stavkirke (se bilde under)
– 1 kors på Tjelta står i dag utenfor Stavanger Museum. (bilde nede til høyre)
– 1 kors på Melhaug, Sola (keltisk) er i dag på Bergens Museum
– 1 kors på Østre Stangeland (forsvunnet) ref. Helliesen 1901.
Det viser seg at mange av høykorsene på Vestlandet er utført i granittglimmerskifer og kommer fra et steinbrudd i Hyllestad i Sogn og Fjordane. Etter undersøkelse av eksperter fra Hyllestad bekrefter de at det største korset på Tjora har samme type stein som de fra Hyllestad.
Uten å kunne bevise kan vi vel anta at Sola hadde kristen påvirkning tidligere enn mange andre bygder. Kanskje det har med Sola som maktsenter i jernalderen å gjøre. Her var det havner og vi vet at de hadde skip her. Kontakt vestover var derfor helt naturlig, med den følge at de kom i kontakt med prester og munker i Storbritannia og Irland.
Arkeologen Frans-Arne Stylegar har i den senere tid kommet med en ny teori om disse korsene som var på Tjora. Han sier at om vi ser nærmere på den geografiske fordelingen av de norske steinkorsene, viser det seg at de av korsene som står på kirkegårder, i noen tilfeller finnes i et antall av tre-fire på hvert sted. Foruten i Hyllestad, er det tilfelle på den nå nedlagte kirkegården på Tjora i Sola kommune på Jæren (fire kors opprinnelig, nå står det bare to kors igjen her). På kirkegården i Eivindvik i Sogn nevner én kilde tre kors – altså det samme antallet som i Eiken. Tre kors fantes opprinnelig også på Vossevangen i Hordaland. På disse stedene er det ikke usannsynlig at vi har å gjøre med innvielseskors.
I Hyllestad i Sogn og Fjordane er det tradisjon om at de fire steinkorsene på gamlekirkegården der skal ha stått i hvert sitt hjørne av kirkegården og markert dennes avgrensning. Det er ingen urimelig tanke at tradisjonen viser til en historisk realitet. I middelalderkilder fra Uppland i Sverige går det nemlig frem at det på kirkegårdene der faktisk fantes et slikt «vigslingskors» i hvert av de fire hjørnene. Her hjemme finnes en lignende bestemmelse om vigsling av kirkegårder i erkebiskop Jons kristenrett fra 1270-årene. Runesteinen som brakt inn til Bergen Museum i 1866 er datert til ca. 1150 e.Kr. Første gangen prest er nevnt på Tjora er i 1270 i det brevet presten på Sola sendte bispen Torgils i Stavanger. Dette kan jo stemme med teorien over.
Det skal også nevnes at det er par steder på Vestlandet, der vi i dag bare kjenner ett steinkors på eller ved kirkegården, er tradisjon om at det er én av de fire mennene som bygget den første kirken på stedet, som har fått sin grav markert på denne måten. Er kanskje tallet fire et minne om at det i tidligere tider fantes fire kors på disse stedene?
Flere artikler fra samme kategori: Jernalderen
-
Jernalderen og metallet forandrer igjen folket
Kategori: Jernalderen
Tiden går og vi nærmer oss nå ca. 500 f.Kr. da stopper perioden som er kalt bronsealderen. Da ble det slutt på importen av bronse og et annet metall overtok nemlig jern. Som for de forgående periodene, steinalderen og bronsealderen er navnet på denne perioden også relatert til materialet brukt so... -
En gårdsstruktur utvikler seg
Kategori: Jernalderen
Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Ordet gjerde kommer fra ordet gård slik vi finner det igjen i ord som steingard og skigard. Etter hvert fikk også ordet betydning som innhegna mark, dvs. innmark... -
Hafrsfjord en marinebase for 1500-år siden
Kategori: Jernalderen
Av: Tor Erik Hansen Hafrsfjord, var det kun slaget i år 872 eller var det mer som satte fjorden på kartet. Jeg følger med på hva foreningen "Funn i Hafrsfjord" driver med. Det jobber veldig systematisk og nøye for å finne spor fra slaget i år 872 og det er bra, men e... -
Bautasteiner et av Solas symbol
Kategori: Jernalderen
I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte. Dette er fremdelses k... -
Registrerte bautasteiner i Sola
Kategori: Jernalderen
1. Jåsund (Erling Skjalgssons kvilestein) -
Runesteiner med Sola historie risset inn
Kategori: Jernalderen
Se liste over. -
Runesteiner og gjenstander med runer i Sola
Kategori: Jernalderen
[caption id="attachment_2213" align="aligncenter" width="251"] Runestein I, Helland[/caption] -
Trekantede steinsettinger i Sola
Kategori: Jernalderen
Rundt om i landet finnes det en mengde forskjellige typer fornminner. En annen helt spesiell type formninne, trekantede steinsettinger er det registrert flere av i Sola. På folkemunne har disse fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) ... -
Merovingertid ca 550 e.Kr. En krisetid?
Kategori: Jernalderen
Som vi har på andre sider var det stor ak... -
Fortidens marinebase var på Sola
Kategori: Jernalderen
Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et s... -
Veter et varslingssystem fra jernalderen
Kategori: Jernalderen
Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover. Langs kystlinjen i ko... -
Bygdeborger i Sola
Kategori: Jernalderen
Det er kjent rundt 390 bygdeborger i Norge.Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger. Bygdeborger kan defineres som forhistoriske anlegg som ligger på vanskelig tilgjengelige naturformasjoner, gjerne bergtopper, som er gjort utilgjengelige ved hjelp av murere av stein eller voller av jord... -
Sola i jernalderen, et maktsentrum
Kategori: Jernalderen
Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene ... -
Gravhauger er jernalderens kjennetegn
Kategori: Jernalderen
Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal forsøke å r... -
Jernalderen var gullalderen
Kategori: Jernalderen
”I mars 1897 arbeidet noen med en dreneringsgrøft i dalen på Joa”. Dette et gjengitt ”Soga om Sola og Madla”: ”Det rant nokså mye vann ut av en oppkomme under en stor stein og dette ville de grøfte bort. Etter første spadestikket inn under steinen trillet det fram en blank gullring. Steinen ble ...