Sjørøverslaget utenfor Sola i 1811


Et utdrag fra Atle Skarsteins artikkel i Sola Historielags årbok 2020

Bildet over er en akvarell av Fredrik Hansen fra 15. desember 1813. Bildesamling: Monsenfamilien.

 

I 1799 ledet general Napoleon Bonaparte et militærkupp i Frankrike som gjorde at han kunne ta makten i landet. I 1804 ble han formelt erklært som landets keiser. Napoleon viste seg å være dyktig militær strateg og ivrig etter å få et enda større område å kontrollere.

I denne perioden var det flere forskjellige militær allianser i Europa, men det endte opp med Frankrike og Russland på en side med England og Sverige som motpart. Norge var i allianse med Danmark og valgte i begynnelsen å være nøytrale. Men

Danmark-Norge hadde en stor marine flåte som var lagt i opplag i København.  Engelskmennene fryktet at denne flåten skulle bli mobilisert og de valgte derfor å angripe København.

Etter en omfattende beleiring og bombardement av København var kongen til slutt nødt til å akseptere en utlevering av flåten til britene 6. september 1807. Totalt dreide det seg om mange skip som ble tatt av engelskmennene; 18 linjeskip, 16 fregatter, seks brigger og 24 mindre fartøy. I tillegg alt utstyret som befant seg på marinens lager.

Sola Historielag
Angrepet på København. Kobberstikk etter maleri av den danske maleren Christian August Lorentzen 1746–1828. Bildesamling: Det kongelige bibliotek.

Etter det britiske flåteranet var det klart Danmark-Norge kunne ikke fortsette å være nøytrale, og valgte da å være på samme side som Frankrike og Russland. Det betydde at   de nå var i krig mot Storbritannia. Ikke lenge etterpå kom også Sverige på samme siden som Storbritannia .

Denne «krigen» ble katastrofal for Norge som i denne perioden opplevde flere dårlige kornhøster. Danmark hadde innført monopol på levering av korn til Norge og nå var kysten stengt av engelskmennene. Landet var helt omringet av fiendtlige styrker og måtte føre krig mot Sverige i øst og samtidig forsvare seg mot blokkerende og røvende britiske sjøstridskrefter langs hele norskekysten, ikke minst i Rogaland og utfor Sola.

Etter det store flåteranet i København i 1807 eksisterte det så å si ikke større dansk-norske fartøyer som kunne ta opp kampen mot de engelske og svenske krigsskipene. Løsningen kom i form små, men effektive kanonjoller, som etter hvert utgjorde en egen skjærgårdsflotilje. Disse jollene var de minste fartøyene i den dansk-norske flåten. Siden fienden stort sett holdt seg borte fra kyststrøkene om vinteren, ble jollene nesten utelukkende brukt i årets lyse måneder.

Sola Historielag
En rekonstruert kanonjolle. Bilde: Ragnar Gjertsen

Kanonbåtene var lette å manøvrere, men felles for dem alle var at de store kanonene ikke kunne beveges i horisontalplanet. Man måtte manøvrere fartøyet for å sikte seg inn. Alle variantene var forholdsvis små, men hadde stor slagkraft i en eller to større kanoner, gjerne en 24- og en 8-pund, som man enkelt kunne sikte inn ved hjelp av roerne. Den lave profilen gjorde at de var veldig vanskelige å treffe for fienden. Siden de var rodde, kunne de manøvreres selv om det var vindstille og kunne gjemme seg bak holmer og skjær mens man ladet kanonen. Fra 1807 frem til 1812 ble det bygget ti kanonskonnerter, over 40 kanonsjalupper og over 50 kanonjoller på en mengde forskjellige verft langs norskekysten. Disse rodde kanonbåtene ble i kortere og lengre perioder stasjonert i Tananger. Da var man nærmere der tingene skjedde, langs den åpne Jærkysten og i skjærgården utenfor Tananger. Men, de skulle også verne Stavanger for fiendtlige angrep, deres kanskje viktigste oppgave.

Det var mange hendelser langs kysten i denne perioden. Engelskmennene gjorde alt de kunne for hindre at handelsskip fikk levert varene sine. Ofte flyktet disse skipene inn mot land da de oppdaget at engelskmennene, men da satte engelskmennene ut mindre båter, såkalte barkasser med bevæpnede soldater. Noen ganger klarte mannskapet på handelsskipene å flykte, andre ganger ble de tatt. Da ble de tatt med som krigsfanger til England. Disse hendelsene er detaljert beskrevet i Atle Skarsteins artikkel i Sola Historielags årbok for 2020, som kommer ut 22. oktober. Men det er særlig en hendelse som bør tas fram. Dette skjedde i mai 1811.

Sola Historielag
En typisk britisk fregatt som det var mange av utfor Rogalandskysten under Napoleonskrigene. Dette er den 38 kanoners fregatten HMS Pomone. Bildesamling: Wikimedia Commons.

Den engelske fregatten HMS Alexandria hadde en tid patruljert utenfor Jærkysten på utkikk etter norske eller danske handelsskip. Det var et prektig skip utstyrt med 38 kanoner, 26 tolv-punds kanoner, ti 24-pundere og to lange 6-punds kanoner Skipet var sjøsatt i 1806. Et skip som tatt ut fra en sjørøverfilm. Det var Robert Cathcart som hadde kommandoen om bord. Det var et mannskap på 212, offiserer, menn og gutter.

Tidlig om morgenen den 24. mai var det disig og ganske stille. Cathcart var overbevist om at han lå utenfor Kvitsøy, men de lå i virkeligheten et stykke lenger sør, utenfor kysten på Sola, på innsiden av Tjør. Strømmen førte fregatten sakte innover mot land.

Klokken halv seks denne morgenen hadde vaktmannen på losutkikken på Kvitsøy sett fregatten som kom innover. Faresignal ble sendt til Tungenes og Storevarden!

Vaktmannen så fartøyet drive sørover forbi Håstein og på innsiden av Skotene, en samling små holmer øst av Tjør. Der kunne man se at ankerene ble satt. Det var så vindstille nå at nærmere land våget skipet seg ikke. Allerede i god tid før Cathcart hadde latt ankerne falle ved Skotene hadde kystvernet samlet seg. Det var ikke lenge før kanonbåtene rodde ut fra Tananger og la seg i skytestilling et stykke fra fregatten. Det var kanonskonnerten Hother og de to kanonjollene Stavanger no. 1 og Stavanger no. 2.   Cathcart hadde ankret opp på 40 fots dybde, med det som britene kalte ”spring” på kabelen for å vente på vind. Spring i denne sammenheng betød at han hadde flere anker ute, slik at han faktisk kunne vri skipet litt for å kunne beskyte en angriper med sin skremmende bredside.  I loggboken skriver Cathcart at han ikke lenge etter ble angrepet av en norsk kanonskonnert og flere kanonbåter.

Sola Historielag
Fregatten HMS Alexandria i slaget ved Tjør. Bildesamling: Monsenfamilien.

Straks Cathcart så den lille flåten som nærmet seg beordret han barkasser satt på sjøen, i et forsøk på å slepe fregatten vestover. Strømmen var for stri. Kanonbåtene manøvrerte seg inn litt aktenfor Alexandria, slik at det ville være vanskelig for den å besvare ilden. I tillegg ønsket han å bruke holmene og skjærene Skotene til beskyttelse, men dette fungerte ikke så bra. Båtene la seg derfor på en rekke og siktet de store 24-punds kanonene i akterenden inn mot Alexandria.  Det ble beordret ild! Tre kanoner smalt på samme tid og sendte de tunge jernkulene mot briten. Hvit røyk dekket den lille flotiljen mens de ladet opp og gjorde seg klar for neste salve.

Alexandria besvarte ilden så godt det lot seg gjøre, men som regel gikk kulene høyt over de lave kanonbåtene. Kanonbåtene derimot hadde flere treff på fregatten. Kampene varte i ca. en til halvannen time og da begynte det å blåse. Dette var det Cathcart hadde ventet på og han beordret straks ankertrossene kappet. Alexandria var da bare en kabellengde (ca. 200 m) fra nærmeste holme. Etter å ha forfulgt det britiske krigsskipet i en halv time, med heftig roing, måtte kanonbåtmannskapene se byttet sitt forsvinne vestover.

Noen var nok skuffet, men ved ankomst til Tananger, ble de mottatt som helter. HMS Alexandria var såpass skadet at den dagen etter satte kursen for Skottland for å bli reparert.

 

PS! Årboka til Sola Historielag 2020 vil være i salg fra ca. 22. oktober på Sola og Tananger bibliotek, samt hos Solabladet.

Flere artikler fra samme kategori: Historie før år 1900


  • Veier i Sola før i tiå

    Kategori: Historie før år 1900


    Av: Tor Erik Hansen. Utgitt i Sola Historielags årbok 2017. Webside: Tor Erik Hansen   Sola i dag kjennetegnes av store veiprosjekt. Flyplassen og Tananger har økende trafikk og trenger bedre veier med det resultatet at det graves og bygges nesten overalt. Sola kommune er bl...

    Les Mer


  • Tanangers eldste historie- «Den trygge havnen bak tangen»

    Kategori: Historie før år 1900


    Av: Atle Skarsten. Utgitt i Sola Historielags årbok 2019. Webside: Tor Erik Hansen.   Lenge før det var antydning til noe bygdesentrum i Sola var Tananger det viktigste stedet. Tananger har en stolt historie preget av stedets lokalitet, ut mot havet, en historie med et virke...

    Les Mer


  • Svartedauden i Sola

    Kategori: Historie før år 1900


    Fra et møte i Sola Historielag-17. januar 2019 med Birger Lindanger. Webside: Tor Erik Hansen. Birger Lindanger er den lokale eksperten på svartedauen her i distriktet. Og på et møte i Sola Historielag 17. januar 2019 fortalte han om denne ka...

    Les Mer