Registrerte bautasteiner i Sola
1. Jåsund (Erling Skjalgssons kvilestein)
Ref: Helliesen 1901, nr. 16 og Bjørn Myhre skriver i 1959: «Som hos Helliesen.»
Beskrivelse: Rundhaug, der er meget udgravet i midten. I midten staar en bautasten, der er 2,3 m høi og 47 cm bred og 25 cm tyk. Haugen er 8,5 m i tvermaal og ca 1 m høi.
2. Meling (Erling Skjalgssons kvilestein)
Ref:Helliesen 1901, nr. 1 og Bjørn Myhre skriver i 1959: «Som hos Helliesen.»
Beskrivelse: «Bautasten, ca. 4,5 m høi. Ved foden er den 1,8 m bred og ved toppen omtrent det halve. Omkring dens fod ligger endel rullesten. Her ska1 for længere tid tilbage have været en stor rundhaug. »
3. Haga (Erling Skjalgssons kvilesteiner)
Ref: Helliesen 1901, nr. 21 og Bjørn Myhre skriver i 1959:»Som hos Helliesen.
Beskrivelse: I steingjerdet 40 m fra bautasteinene ligger 6 høvelige, 1,5 m lange steiner.»»Bautasten 2,40 m høi og 95 cm bred. Ti skridt nordost for denne staar to lave stene rejst tæt ved hinanden. Den ene er 1,3 m høi og den anden 1 m høi, og begge omtrent 0,8 m brede. For ca 30 aar siden var her en stensætning af idet hele 12 stene, stillede i en aflang firkant i retning SV -NO, 6,5 m lang og 2,5 m bred. To større stod ihver sin ende og 4 mindre paa hver side. De to ovennævnte sene er ende stener i den syd vestre ende.
Kommentar: Steinene ble på 1990-tallet flyttet og gjenreist ca 100m mot nord-øst.
4. Risa (Erling Skjalgssons kvilestein)
Ref: Helliesen 1901, nr. 8 og Bjørn Myhre skriver i 1959: «Som hos Helliesen.
Beskrivelse: Står i rest av gravhaug.»Bautasten, 4,3 m høi, ca 1 m bred nede ved foden og ca 18 cm tyk. Den staar i en rest af en haug.»
Kommentar: Steinen ble på 1960-tallet flyttet fra en plass midt på jordet nord-over mellom 50 og 100 m. Den stod på en gravhaug som ble utgravd. Ved gjenreising ble den ”rette” linjen peilet inn.
5. Hogstad (Erling Skjalgssons kvilesteiner )
Ref: Helliesen 1901, etter nr. 8 og Bjørn Myhre skriver 1959: «Som hos Helliesen.»
Beskrivelse: Paa Hogstad har der tidligere staaet to bautastene. Den ene af disse have ligget nedrevet i længere tid og har ligget i et stengjærde,der gaar langs det lille fjæa1d, kaldet store Ringberget, i sydost for haug no. 5. Den anden er nedrevet i den senere tid og har ligget ca. 30 skridt nordenfor den første og ca 45 skridt syd til ost for det nærmeste vaaningshus. Begge bautastene har jeg for museets regning reist opp igjen paa sine gamle pladse. Den sydligste stein er spids i toppen, 4,2 m høi. Den anden er jevnbred 66 cm bred og 3,8 m høi. Fjeldet, hvorpaa de staar, har faat navn af store Ringberget, fordi der oppe paa dette i sin tid er fundet en 3 baands fingerring af bronce.
6. Tjora
Ref: Helliesen 1901, nr. 5 og Bjørn Myhre skriver 1959: «Halve haugen ligger igjen.»
Beskrivelse:
«Paa en stor græsklædt fjeldhaug, der kaldes «Kongshaug», Midt i haugen stod en stor bautasten, som nu er ødelagt.»
Ref: Helliesen 1901. nr. 12, Helliesen 1902, s. 81. Ikke registrert av Bjørn Myhre i 1959. Visste trolig ikke om denne.
Beskrivelse:
«Paa en stor græskledt fjeldhaug, der kaldes Orshaug, findes efterfølgende oldtidslevninger nr. 11-14».
Nr. 12. «Stor græsklædt rundhaug, der er udgravet i midten. Den er 21,5 m i tvermaal. Straks vest for denne ligger en liden udgravet rundhaug. I denne er der for mange aar siden fundet en hel del store glasmosaikperler».
14. «Langs den vestlige skrænt af Orshaug ligger 4 gravpladser, der alle er oprodet. I et sees et aabent muret kammer, 2,4 m langt og 0,8 m bredt.»
«Inde i kapt. Svendsens have staar en bautasten, ca. 3,5 m høi, der nu benyttes til fod for en flagstang. Den har tidligere staaet paa Orshaug i nærheden afhaug no. 12. I denne haug blev der for længere tid tilbake fundet et stort gravkammer, hvori blev fundet et sværd, som vistnok kom til et af landets museer.» (SMA 1902, s. 81).
Kommentar: Bautasteien er nå på arkeologisk museum
8. Sømme (Erling Skjalgssons kvilestein)
Ikke registrert av Helliesen 1901.
Bjørn Myhre registerer den i 1959 og skriver: «I skolegården på Sømme står en bautastein, bortimot 2 m høy
Bautasteinen ble funnet i et steingjerde like nord for skolen i 1914. Den skal da ha stått på Grønneberg. I anledning 100-års feiringen for grunnloven ble den satt opp i skolegården av en lokal entusiast. (ref: Stavanger Aftenblad 28.2.1914)
9. Joa
Helliesen 1901. nr. 4. og Bjørn Myhre skriver i 1959: «Bare potetkjelleren igjen. I taket på kjelleren ligger en lang, smal stein som er ca 2,5 m lang. Dette kan være bautasteinen.»
Beskrivelse: «Græsklædt rundhaug, 12,5 m i tvermaal. Den er nu omdannet til poteteskjælder. I haugen saa man tidligere et gravkammer. Paa haugen har der tidligere staaet en bautasten, som var noget mindre end den (no. 14), der staar i nærheden af landevejen. »
10. Joa
Helliesen 1901. nr. 14.
Beskrivelse: «Bautasten 3,5 m høi. Den staar mellem endel store stene, der ser ud til ikke at have tilhørt nogen gravhaug.»
11. Sørnes
Helliesen 1901. nr. 3 og Bjørn Myhre skriver i 1959: «Som hos Helliesen. Steinhella står i kanten av haugen.» (Trolig er ikke dette en bauta men ei helle som kan ha tilhørt et gravkammer).
Beskrivelse: «Græskledt rundhaug dannet af temmelig smaa sten. I midten er den udgravet. Den er nu 11,5 m i tvermaal og 1,5 m høi. I midten staar opreist en stenhelle.
12. Nord Kolnes
Helliesen 1901. nr. 15
Beskrivelse: Paa Nord Kolnes fantes i aar 1863 østenfor husene en 6 alen høy bautasten paa en højde.»
13. Nord Kolnes
Iht til Myhre ikke registrert av Helliesen
Beskrivelse: Hos N. Nicolaysen i »Norske Fornlevninger» side 793: «vestenfor husene en 3 alen høj opreist helle paa flad mark ved et gjerde.»
14. Nord Kolnes
Helliesen 1901. nr. 17, Ikke nevnt av Myhre i 1959 eller senere.
Beskrivelse: Kan være den samme som over.»Her har staaet en bautasten”
15. Sør Kolnes
Ikke registrert av Helliesen
Beskrivelse: Hos N. Nicolaysen i «Norske Fornlevninger» side 307: «Paa Kolnes var der 1842 paa en jordryg en rad af 11 hauger af forskjellig størrelse, deriblandt en firkantet, nær derved en kullkastet 7 al. lang bautasten, og i den ene ende af raden en lav med smaa stene omgiven trekant, hvoraf hver side 22 alen lang, med en opreist sten i hver spiss, en bautasten udenfor den ene spids og tilformen lignende udenfor den anden spids.» Side 793 skriver han: De paa Kolnes (side 307) omtalte minnesmerker finnes paa Søndre Kolnes nær søen
16. Ølbør
Helliesen 1902, nr.25
«Her har staaet en bautasten, der for 30 aar siden blev sprængt istykker og benyttet til træskestene.» (Nevnt av Myhre senere.)
17. Ølbør
Helliesen 1902, nr.7, Ikke nevnt av B. Myhre
Beskrivelse: Liden lyngkledd rundhaug, der er 6,5m i tverrmaal. Midt i denne har staaet en stor bautastein, der har været mellom 3,5m og 4m lang og 1m bred paa midten. Denne blev for nogle aar siden nedtaget og sprengt i dele efter længden.
18. Skadberg
Helliesen 1902. nr. 12, Ikke nevnt av B. Myhre
Beskrivelse: ”Rest af en rundhaug liggende på en liden fjeldknat. Haugen er nu 6,5m i tverrmaal og ca. 0,8m høi. Paa haugen har det staaet en bautasten. Haugen klades ”Killehaugen” og har tidligere været meget større.”
19. Røyneberg
Helliesen 1901. nr. 14, Ikke nevnt av B. Myhre
Beskrivelse: ”Gresskledd rundhaug, liggende på fjellgrund. Den er nu 12,5 m itverrmaal og ca. 1m høi. For ca. 30 aar siden ble det gravet i dens østre side, hvorved det fabtes en urne med brendte ben og aske. Paa toppen av haugen har det staaet en bautastein, der for lengst siden er bleven ødelagt.
20. Tjelta
Helliesen 1901. nr. 24
Beskrivelse: Navn på haugen er ”Pighaug”
21. Byberg
Helliesen 1901. nr. 26
Beskrivelse: Navn på haugen er ”Pighaug”
22. Grannes
Beskrivelse: Hos N. Nicolaysen i »Norske Fornlevninger» side 310. Paa Riofve (Rjordr), Sørnes og Grannes var der i 1842 bautastene
Flere artikler fra samme kategori: Jernalderen
-
Jernalderen og metallet forandrer igjen folket
Kategori: Jernalderen
Tiden går og vi nærmer oss nå ca. 500 f.Kr. da stopper perioden som er kalt bronsealderen. Da ble det slutt på importen av bronse og et annet metall overtok nemlig jern. Som for de forgående periodene, steinalderen og bronsealderen er navnet på denne perioden også relatert til materialet brukt so... -
En gårdsstruktur utvikler seg
Kategori: Jernalderen
Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Ordet gjerde kommer fra ordet gård slik vi finner det igjen i ord som steingard og skigard. Etter hvert fikk også ordet betydning som innhegna mark, dvs. innmark... -
Hafrsfjord en marinebase for 1500-år siden
Kategori: Jernalderen
Av: Tor Erik Hansen Hafrsfjord, var det kun slaget i år 872 eller var det mer som satte fjorden på kartet. Jeg følger med på hva foreningen "Funn i Hafrsfjord" driver med. Det jobber veldig systematisk og nøye for å finne spor fra slaget i år 872 og det er bra, men e... -
Bautasteiner et av Solas symbol
Kategori: Jernalderen
I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte. Dette er fremdelses k... -
Runesteiner med Sola historie risset inn
Kategori: Jernalderen
Se liste over. -
Runesteiner og gjenstander med runer i Sola
Kategori: Jernalderen
[caption id="attachment_2213" align="aligncenter" width="251"] Runestein I, Helland[/caption] -
Steinkors i Sola
Kategori: Jernalderen
[caption id="attachment_3016" align="aligncenter" width="291"] Steinkorsene på Tjora i dag[/caption] Etter jernalderen ko... -
Trekantede steinsettinger i Sola
Kategori: Jernalderen
Rundt om i landet finnes det en mengde forskjellige typer fornminner. En annen helt spesiell type formninne, trekantede steinsettinger er det registrert flere av i Sola. På folkemunne har disse fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) ... -
Merovingertid ca 550 e.Kr. En krisetid?
Kategori: Jernalderen
Som vi har på andre sider var det stor ak... -
Fortidens marinebase var på Sola
Kategori: Jernalderen
Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et s... -
Veter et varslingssystem fra jernalderen
Kategori: Jernalderen
Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover. Langs kystlinjen i ko... -
Bygdeborger i Sola
Kategori: Jernalderen
Det er kjent rundt 390 bygdeborger i Norge.Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger. Bygdeborger kan defineres som forhistoriske anlegg som ligger på vanskelig tilgjengelige naturformasjoner, gjerne bergtopper, som er gjort utilgjengelige ved hjelp av murere av stein eller voller av jord... -
Sola i jernalderen, et maktsentrum
Kategori: Jernalderen
Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene ... -
Gravhauger er jernalderens kjennetegn
Kategori: Jernalderen
Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal forsøke å r... -
Jernalderen var gullalderen
Kategori: Jernalderen
”I mars 1897 arbeidet noen med en dreneringsgrøft i dalen på Joa”. Dette et gjengitt ”Soga om Sola og Madla”: ”Det rant nokså mye vann ut av en oppkomme under en stor stein og dette ville de grøfte bort. Etter første spadestikket inn under steinen trillet det fram en blank gullring. Steinen ble ...