Av: Tor Erik Hansen

Hafrsfjord, var det kun slaget i år 872 eller var det mer som satte fjorden på kartet.

Jeg følger med på hva foreningen «Funn i Hafrsfjord» driver med. Det jobber veldig systematisk og nøye for å finne spor fra slaget i år 872 og det er bra, men er det så enkelt? Hvis det blir funnet noe, som et skip, omriss av et skip eller bare balaststein, kan en da konkludere med at det stammer fra dette slaget som skjedde en dag for 1150 år siden.

Hafrsfjord en unik historisk fjord

For det er ikke bare slaget i år 872 som gjør Hafrsfjord og området rundt spesielt. Arkeologene   mener at området rundt fjorden er helt unikt da det finnes noen helt spesielle funn eller hva de betegner som fornminner.  Ingen steder i hele Europa finnes det en slik samling av gamle nausttufter, altså rester av hus hvor de oppbevarte skipene sine. Nausttuftene forteller om stor marin aktivitet lenge før slaget. Disse nausttuftene er antageligvis minst 1500 år gamle, sannsynligvis fra tidlig jernalder, det vil si fra de første århundrene etter Kristi fødsel.

Totalt er det registrert ca. 315 båtnaust fra forhistorisk tid og mellomalder langs kysten av landet vårt, fra Vestfold til Troms. (Stylegar og Grimm 2005) De fleste ligger på Jæren og nordover. På Nord-Jæren er det registrerte 57 stykker, hvor av over 40 i områdene på innsiden og utsiden av fjorden samt ved utløpet av fjorden. Altså er nesten 15% av alle nausttuftene i Norge plassert rundt Hafrsfjord. Dette igjen er et veldig høyt tall når en sammenligner med andre plasser i Norden hvor det er registrert nausttufter. (Stylegar og Grimm 2005): Finland: ingen, Sverige: 17, Danmark: 2, Island (flere, antall ikke kjent), Orknøyene: 52, Færøyene: 2, Grønland 1.

På slutten av 1960-tallet gjorde arkeologen Perry Rolfsen en stor innsats med å registrere nausttufter på Nord-Jæren.  Dessverre var flere av de tuftene som konservator Tor Helliesen hadde registrert i 1901, allerede fjernet. Går en rundt i området i dag er dessverre enda flere borte. Faren med det moderne landbruket er at det med vilje eller uforvarende er lett å fjerne slike fornminner. En nausttuft er for noen bønder bare en steinrekke som ligger i veien for effektiv drift av gården.

Nausttufter og skip

Flere arkeologer har prøvd å sammenligne skipsfunn med nausttuftenes størrelse. Problemet er at det finnes alt for få skipsfunn fra eldre jernalder og vikingtiden. Det er faktisk flere daterte tufter enn skipsfunn fra den tiden.

Disse nausttuftene ligger fra 1,5 til 2,5 meter over havet og med en landheving i dette området på ca. en meter de siste tusen år, så er de nok eldre enn vikingtid. Områdets viktighet i eldre og yngre jernalder vil gi oss et bilde av dette. En kan undre seg over hvorfor det er så stor tetthet av naust akkurat her rundt Hafrsfjord. Konsentrerer en seg for eksempel om området rundt gårdene Sola og Tjora, finnes det ca. ti store nausttufter bare her, samt ca. ti andre relativt store tufter i resten av Sola kommune. En kan fra naustenes dimensjoner beregne omtrent hvor store skipene var. Professor Bjørn Myhre har gjort et overslag over dette og han regner med at til de ti skipene fra Tjora og Sola trengtes det 300-350 mann og til de totalt sett 20 store skipene i Sola kommune 530-600 mann. Dette blir høye tall når Myhre antar at antall gårder i Sola kommune i 4.-5. århundre e.Kr. var omkring 60 og at det gjennomsnittlig har vært ca. ti mennesker på hver gård, inklusive barn og gamle. Selv om bare halvparten av de kjente naustene var i bruk samtidig, må det ha vært nødvendig å trekke inn mannskap fra et mye større distrikt enn Sola.

Krigsskip i Hafrsfjord

Myhre er også overbevist om at de skipene som lå i disse nausttuftene var krigsskip baserte på at de fleste var lange og smale. De største nausttuftene finner vi på Hogstad (25,5 meter lang og 3,8 meter bredt) og Nord-Kolnes (25,8 meter lang og 3,5 meter bredt). Sammenligner en disse med de mest kjente vikingskipsfunnene som Gokstad (23,4 meter lang og 5,0 meter bredt) og Oseberg (21,4 meter lang og 5,1 meter bredt) så er skipene i Hafrsfjord smalere og lengre enn disse. Hverken Gokstad eller Oseberg er typiske krigsskip. Vikingskipsfunn ved Roskilde i Danmark har mer den lange smale formen som nausttuftene har rommet.

Men hvorfor Hafrsfjord?

Det er spesielt fjordens utforming som gir en del tanker. Det smale innløpet er som en flaskehals, lett å forsvare. Erfarne sjøfolk fra området sier at det kan være opp til 6-7 knop’s strøm der Hafrsfjordbrua er i dag når det skifter fra fjære til flo sjø. Det som er målt av fart som en robåt eller et rodd skip kan komme opp i, så vil det vise seg at det vil være svært vanskelig å komme ut igjen. Det er faktisk så sterk motstrøm at et rodd fartøy nesten ville stått stille. Innløpet er så smalt at en lett kunne satt seilsperringen og beskyttet det med soldater med pil og bue eller spyd.

Hafrsfjord en fjord med kun en historisk handling i året 872, tenker de fleste. Men sett i lys av alle nausttuftene som sannsynligvis er mye eldre enn slaget, gir dette oss også et bilde av noe unikt. Kanskje en slags marine base, flere hundre år før slaget.