Runesteiner og gjenstander med runer i Sola

runesteiner, sola historielag
Runestein I, Helland

 

Helland I
Ref :Stavanger Amt´s beskrivelse 1888, Helliesen 1901 nr.16, Norges Innskrifter med yngre runer Nr. 245

Tekst: En tredie runesten paa det østligste Helland blev, efter i lang tid at have ligget omstyrtet, gjenopreist i 1862. Paa denne staar: ÞURMUÞR RISTI STIN ÞONO AFT ÞRUNT SUN SIN (Tormod reiste denne sten efter Trond, sin søn).

runesteiner, Sola Historielag
Runestein II på Helland

Helland II

Ref:  Stavanger Amt´s beskrivelse 1888, Helliesen 1901 nr.6,  Norges Innskrifter med yngre runer Nr. 244

Tekst: Ligeledes paa Helland, paa den mellemste gaard, staar en runesten, hvis noget utydelige indskrift af prof. Bugge er læst saaledes: † SKARÞI RISTI STIN ÞONA AFTIR BIAFA SUN SIN HARÞA GUÞAN MAN (Skardo reiste denne sten efter Bjalve, sin søn, en saare god mand).

Helland III

Ref:  Stavanger Amt´s beskrivelse 1888-  Norges Innskrifter med yngre runer Nr. 243

Tekst: Fra middelalderen haves flere runestene. Paa den vestligste af Hellands‑gaardene stod en saadan, der i dette aarhundrede er slaaet i stykker og lagt i et huldige; dens indskrift kjendes ikke.

runesteiner, Sola Historielag
Runestein fra Tjora i Bergen Museum

Tjora I

Ref: Stavanger Amt´s beskrivelse 1888 – Norges Innskrifter med yngre runer Nr. 240 (se bildet over til høyre)

Tekst: Fra Tjore er til Berg. Mus. indkommet en runesten, hvis indskrift lyder: † ARTIÞA TAHR BIARNAR ULFKÆISS

UNAR ER TUÆIM NOTOM FYRIR MARIO . . . (Bjørn Ulvgeirssøns aartidedag er to nætter før Marie[messe]). Ligger i dag på Bergen Museum (ref. B 13730)

Tjora II

Ref:  Stavanger Amt´s beskrivelse 1888-  Norges Innskrifter med yngre runer

Tekst: Under kapittelet om den Tjora steinen over står det en fotnote om at W.F.K.Christie i 1828 hadde fått kjennskap til enn annen stein med runer på Tjora kirkegård. Den ble undersøkt i 1841 og skal ha runer i to rader. Steinen er nå forsvunnet.

Sola I

Ref: Stavanger Amt´s beskrivelse 1888

Tekst: I Stav. mus. findes et mindre stykke af en runesten fra Sole, der indeholder slutningen af en indskrift: . . . OÞUR SINA (. . . sin moder).

Sola II

Ref: Norges Innskrifter med yngre runer Nr. 241

Tekst: I 1879 ervervet Stavanger Museum et fragment av en runestein som er funnet nær Sola Sognekirke. Men i 1888 var steinen kommet bort. Om dette er samme stein som nevnt over vet vi ikke, men det er jo underlig at en referanse fra samme året som den er meldt forsvunnet nevner en steinen fra Sola.

runekors, Sola Historielag
Runekors fra Melhaug

Melhaug, Sola

Ref: Norges Innskrifter med yngre runer Nr. 242 (se bildet til høyre)

Tekst: I et steingjerde nær Melhaug gr.14, br.nr.25 ble A. Lorange i 1873 oppmerksom på en runestein som ble innbrakt på Bergen Museum (ref. B 13737)

Byberg

Ref: Norges Innskrifter med yngre runer Nr. 246

Tekst: I 1916 kom et lite snellehjul (diam. 2.8 cm) av kleberstein med mørkegrønn patina inn til Stavanger Museum med runeinnskrifter. Snellehjulet skal være forsvunnet like etter ankomst.

Teksten:  er tolket til ”hans”

Skadberg

Ref: Norges Innskrifter med yngre runer Nr. 247 (Se bildettil høyre)sola historielag,runestein

Tekst: I 1909 eller 1910 fikk konservator Helliesen melding fra en av grunneierne på Skadberg i Sola. Det var Peter P. Skadberg som hadde lagt merke til en lang stein som lå som mønsås i potetkjelleren på gården. På den var det risset inn en del figurer. Helliesen kunne konstatere at det var runer. Noen år senere fikk konservator Eyvind de Lange kjøpt steinen til Stavanger museum, og siden har den stått på plenen i museumsparken.

Senere har Magnus Olsen og Aslak Liestøl hver for seg undersøkt innskriften, og selv om steinen er stygt skadet og forvitret, er de stort sett enige om tolkningen:

«Deltakere i ølgildet reiste denne stein etter Skarde da de drakk hans arveøl»..

Steinen skal være på Stavanger Museum eller Arkeologisk Museum.

Sande

Ref: Helge Sørheim, AmS      (se bildet nederst til høyre)

Tekst: Under utgraving av en gravrøys ved Ssola historielag,runestein jiljaberget på Sande oppdaget AmS et blykors med runeinnskrifter. Korset er datert ti 1275 og har følgende innskrift: Se Herrens kors Flykt i fiendlige makter.

-Seiret har løven av Judas stamme .

-Fire bokstaver som Aron bar på sin panne Jesus.”

AGLA              AL

PHA                 ET O

Se mer detaljer her:    Rune tolkning

Flere artikler fra samme kategori: Jernalderen

  • Jernalderen og metallet forandrer igjen folket

    Kategori: Jernalderen

    Tiden går og vi nærmer oss nå ca. 500 f.Kr. da stopper perioden som er kalt bronsealderen. Da ble det slutt på importen av bronse og et annet metall overtok nemlig jern. Som for de forgående periodene, steinalderen og bronsealderen er navnet på denne perioden også relatert til materialet brukt so...

    Les Mer

  • En gårdsstruktur utvikler seg

    Kategori: Jernalderen

    Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Ordet gjerde kommer fra ordet gård slik vi finner det igjen i ord som steingard og skigard. Etter hvert fikk også ordet betydning som innhegna mark, dvs. innmark...

    Les Mer

  • Hafrsfjord en marinebase for 1500-år siden

    Kategori: Jernalderen

    Av: Tor Erik Hansen Hafrsfjord, var det kun slaget i år 872 eller var det mer som satte fjorden på kartet. Jeg følger med på hva foreningen "Funn i Hafrsfjord" driver med. Det jobber veldig systematisk og nøye for å finne spor fra slaget i år 872 og det er bra, men e...

    Les Mer

  • Bautasteiner et av Solas symbol

    Kategori: Jernalderen

    I Stavanger Amt’s beskrivelse av 1886 ( idag Rogaland fylke) står det skrevet om Haaland Herred: Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endnu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte.  Dette er fremdelses k...

    Les Mer

  • Registrerte bautasteiner i Sola

    Kategori: Jernalderen

    1. Jåsund (Erling Skjalgssons kvilestein)

    Les Mer

  • Runesteiner med Sola historie risset inn

    Kategori: Jernalderen

    Se liste over.

    Les Mer

  • Steinkors i Sola

    Kategori: Jernalderen

    [caption id="attachment_3016" align="aligncenter" width="291"] Steinkorsene på Tjora i dag[/caption] Etter jernalderen ko...

    Les Mer

  • Trekantede steinsettinger i Sola

    Kategori: Jernalderen

    Rundt om i landet finnes det en mengde forskjellige typer fornminner. En annen helt spesiell type formninne, trekantede steinsettinger er det registrert flere av i Sola.  På folkemunne har disse fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) ...

    Les Mer

  • Merovingertid ca 550 e.Kr. En krisetid?

    Kategori: Jernalderen

    Som vi har på andre sider var det stor ak...

    Les Mer

  • Fortidens marinebase var på Sola

    Kategori: Jernalderen

    Arkeologene har i mange år undret seg over en spesiell type fornminne som det er svært mange av på Sola og i området rundt Hafrsfjord. Nemlig rester av naust, såkalte nausttufter hvor en regner med at de fleste stammer fra jernalderen. Det arkeologene har forundret seg over er betydningen av et s...

    Les Mer

  • Veter et varslingssystem fra jernalderen

    Kategori: Jernalderen

    Fortidens seilingsruter på vestkysten av landet fra sør til nord har alltid gått nær land ved Sola. Utenfor Sola er det mye farlig skjærgård og derfor har dette allerede fra tidlige tider vært stedet hvor det ble tatt om bord kjentfolk eller loser for videre reise nordover.  Langs kystlinjen i ko...

    Les Mer

  • Bygdeborger i Sola

    Kategori: Jernalderen

    Det er kjent rundt 390 bygdeborger i Norge.Rogaland er det fylket som har flest bygdeborger.  Bygdeborger kan defineres som forhistoriske anlegg som ligger på vanskelig tilgjengelige naturformasjoner, gjerne bergtopper, som er gjort utilgjengelige ved hjelp av murere av stein eller voller av jord...

    Les Mer

  • Sola i jernalderen, et maktsentrum

    Kategori: Jernalderen

    Som en kan lese på andre av disse hjemmesidene våre kan vi forstå at Sola må ha vært et viktig sted allerede i den perioden som kalles Jernalder. Perioden som starter ca. 500 f.Kr til 800 e.Kr., altså i den perioden hvor vi hadde et kjempestort  romerrike lenger sør i Europa og rundt da områdene ...

    Les Mer

  • Gravhauger er jernalderens kjennetegn

    Kategori: Jernalderen

    Selv om de største gravhaugene stammer fra bronsealderen så stammer på langt de fleste gravhaugene på Sola fra jernalderen. For å forstå viktigheten av dette med gravhauger må en forstå litt mer om gravskikker. Det er gravgodset arkeologer gjerne bygger sine hypoteser på, når en skal for­søke å r...

    Les Mer

  • Jernalderen var gullalderen

    Kategori: Jernalderen

    ”I mars 1897 arbeidet noen med en dreneringsgrøft i dalen på Joa”. Dette et gjengitt ”Soga om Sola og Madla”:  ”Det rant nokså mye vann ut av en oppkomme under en stor stein og dette ville de grøfte bort. Etter første spadestikket inn under steinen trillet det fram en blank gullring. Steinen ble ...

    Les Mer