Som vi har på andre sider var det stor aktivitet på Sola i jernalderen. Fra folkevandringstid, mellom år 400 og 550, er det bevart svært mange spor etter bosetning i Sola. Det dreier seg om gravhauger, hustufter og det er gjort funn som forteller om handel og vareutveksling, håndverk og kunst og et skriftspråk i form av runer. Dessuten er det kartlagt borganlegg, nausttufter for store skip og rikt utrustete graver. Gjenstander og funnforhold indikerer at høvdingene og samfunnet rundt dem har hatt mange likheter med det som kjennes fra samtidige småriker i Danmark, på Kontinentet og i det angelsaksiske England.

Men det arkeologiske kildematerialet endres dramatisk i siste del av 500-tallet og på begynnelsen av 600-tallet. Antallet gravminner og spor etter bebyggelse reduseres kraftig, og vi kjenner nesten ingen rike gravfunn med statusvarer og importgods som vitner om et høvdingsjikt med eksterne kontakter.

Hvorfor spør arkeologene! Hovedtolkingen av dette har vært at dette avanserte samfunnet ble rammet av en krise som førte til en nedgangsperiode på 100-150 år, før det igjen skjedde en økonomisk og politisk vekst på 700-tallet som ledet fram mot den aktive og ekspansive vikingtida. Det har også vært allment akseptert at folketallet gikk kraftig tilbake i denne nedgangsperioden. Som forklaring på den antatte krisen er det dels foreslått ytre faktorer som pest, klimanedgang, endring i handelsruter eller krig med nabosamfunn, dels interne faktorer som overbefolkning, utpining av jord, nedgang i jordbruksproduksjonen eller lokale feider og kamper om makt.

Arkeologene forklarer i dag denne endringen av kildematerialet sjelden med enkeltstående årsaker, det diskuteres heller ulike kriseteorier. Pestteorien står sterkt som en enkel og forstålig forklaring. Det er også framholdt at det ikke har vært noen generell krise i det hele tatt, men at en faktisk ikke har funnet de rette funnene på de rette stedene.

Prof. Bjørn Myhre fra AmS er den store eksperten i distriktet på jernalderen og han har lagt fram tre tolkninger for å forklare denne endringen i det arkeologiske kildematerialet.

For Sola og Madla på Nord-Jæren er det beregnet at ca 60 garder var i bruk omkring 500, mot omkring 40 i vikingtida. Et gjennomsnittstall på 8/10 personer pr. gard ville gitt til sammen ca 480/600 mennesker, mens tallet omkring 1670 er anslått til 735. Fra slutten av 500-tallet og 600-tallet kjennes det nesten ingen arkeologiske funn fra Sola og ut fra en direkte slutning fra kildene, skulle disse bygda nesten ha ligget øde. Det har selvsagt ikke vært tilfelle. Ut fra en kvalifisert gjetting må antallet gårder ha blitt redusert med omkring en halvpart. Utover på 700 tallet blir funnene flere, men enda på mot slutten av vikingtid synes ikke antallet gårder å ha kommet opp på samme antall som i folkevandringstid.

Det ene teorien med pest refererer til den såkalte Justinianske byllepesten. Dennepesten er godt dokumentert innenfor det Øst-Romerske riket i tida mellom 541 og 588, under keiser Justinian og hans etterfølgere. Den er første gang beskrevet i Konstantinopel i 541, og det nevnes at den skal ha kommet fra Etiopia. Det er også gode skriftlige belegg fra Italia og Frankrike. I Sør-Europa hvor er det anslått at ca 1/3 av befolkningen ble rammet av denne pesten.  Problemet er at det er vanskelig med å dokumentere at den i det hele tatt kom til Norge. Dette er fordi den svarte rotta som er smittebærer for slike epidemier ikke er registrert i Norge før i år 1225. Det har vært en del spekulasjoner om pesten allikevel kan ha kommet hit på andre vertsdyr, men det er ikke bevist. Av den grunn er det flere arkeologer som avviser teorien om det er en pest som har ført til at vi hadde denne nedgangstiden. En kan jo også undre seg om det har vært en slags fugleinfluensa som vi opplever i dag, men da ville hele landet ha vært påvirket, noe som ikke er tilfellet. For vi vet at mange gårder i hele Norge ble ryddet i jernalderen perioden 300-600. Så blir det på Sørlandet og Vestlandet en avfolkning fra 550 til innpå 600-tallet. På 700-tallet starter en ny ekspansjonsperiode i de samme områdene. På Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge øker derimot befolkningen jevnt gjennom hele perioden.

En annen teori til denne krisetiden er at det var et slags samfunns kollaps. Det etablerte systemet med høvdinger og bønder rett å slett sluttet å fungere. Systemet som var basert på et lagdelt oppbygd samfunn kollapser. Studier har vist at samfunn bygget opp slik har en tendens til å variere over tid ofte avhengig av hvem som styrer. Det kan være at en mektig høvding dør og etterkommeren ikke er i stand til å fylle forgjengerens oppgaver. Det kan være perioder med uår og krig som til slutt fører til kollapsen av det lokale samfunnet. Men dette er underlig for det skjer over et større område.

Det kan også være at arkeologene har lett på feil sted, da de har konsentrert seg om synlige gravminner og hustufter i Rogaland. Ting tyder også på at døde ble lagt rett i flatmarksgraver. Nye utgravingsmetoder hvor store arealer avtorves har vist funn av hustufter.  Slike undersøkelser tyder på at husene fra denne tiden som blir kalt Merovingertiden, var rene trebygninger. Foreløpig har de bare lykkes å avdekke noen få slike hustufter fra denne tiden. Det første funnet i Rogaland var inne i Sola Ruinkyrkje, mens de andre er på Sørbø på Rennesøy, på Gausel og Husebø på Hundvåg.

Faktisk konkluderer arkeologen, Proff. B.Myhre med at fordi det akkurat er disse stedene som har funn fra denne tiden er dette begynnelsen på en ny maktstruktur som fortsetter inn i vikingtid og middelalder. Tre av disse stedene, Sola, Sørbø og Husebø har eller har hatt middelalderkirker, mens på Gausel har vi distriktets rikeste funn fra vikingtiden. Sannsynligvis stod husene på gamle tunet eller innmarka til dagens gårder, og er derfor delvis fjernet eller skjult av eksisterende bygninger.

Merovingerfunn på Sola

Som beskrevet over er det funn fra denne ekstremt funnfattige perioden tre funn fra Sola og området på Sola høyden.

Flere slike er funnet av Rygene detektor klubb, Skivefibula er en draktspenne av bronse. Helt unik sett i sammenheng med denne funnfattige tiden. Se: Rygene detektorklubbs funn i Sola;