Øverst på høyden over Sola stranden ligger en gammel steinkirke. Kirken har i dag navnet Sola Ruinkyrkje, på grunn av sin spesielle historie, men kirken er ikke en ruin lenger.

Kirken ble helt gjenoppbygget i 1995 og er en blanding av gammelt og nytt.

Kirken ble delvis revet i 1842 , da en ny og større sognekirke ble bygget. Den ble på slutten av 1800-tallet bygget om og benyttet som atelier av maleren Benneter. Da  2. verdenskrig startet, var kirkeruinen et godt navigasjonspunkt for allierte fly.  Tyskerne bestemte seg for å rive kirkeruinen, men heldigvis ble steinene merket og tatt vare på.

Spekulasjonene blandt meningmann er om dette er Erling Skjalgssons kirke. Men det kan den ikke være da den i bruk av materialer,byggestil etc. må være fra middelalderen og oppført mellom 1120 og 1130. Dette sammenfaller med andre steinkirker i Rogaland som Sørbø og Talgje steinkirker samt Domkirken i Stavanger.  Erling Skjalgsson ble drept i 1028, så det kan ikke være hans kirke.

Men arkeologen Alf Tore Hommedal som hadde ansvaret for gjennoppbyggingen av kirken, mener at det kan ha vært en kirke på samme stedet før denne kirken ble bygget. Dessverre var bakken inne i kirken blitt oppgravd av kunstneren Benneter, da han skulle bygge den om til atelier på slutten av 1800-tallet. Gravene inne i skipet og koret ble fjernet av Benneter. Under de arkeologiske undersøkelsen i 1986 ble det påvist i alt 31 graver, noen inne i kirken andre utenfor, men de var sterkt sammenblandet. Derimot ved tårnfoten hadde ikke Benneter gjort så mye da tårnet ble revet på 1600-tallet. Her fant en flere graver og en var helt spesiell. Det var en ca. 60 år gammel kvinne som var lagt til hvile i en romslig, jernbeslått furukiste. Kvinnen har vært godt innsvept i tekstiler eller skinn. Graven var forseglet av klokkestøpingsgropa som er datert til mellom 1320 og 1420. Så kvinne er nok begravd lenge før, da klokkestøperne ikke visste om graven. Ut fra den sentrale plasseringen er det antatt at hun hadde en sterk tilknytning

til Sola og kirken.

C¹⁴ datering av stolpehull inne i kirken av to forskjellige hus ga følgende resultat. Det ene er far AD595-670 og det fra AD650-760 altså lenge før vikingtid.

For å øke kunnskapene om historien rundt Sola Ruinkyrkje initierte Sola Historielag selv flere undersøkelser for å få datert fornminnefunn ved kirken.

C14 datering:         Bein fra kvinne ved tårnfoten

Sola Historielag tok på eget iniativ og kost til å få datert alderen på kvinne en som var så flott begravd ved tårnfoten. Kontakt ble tatt med Arkeologisk Museum og ordnet alt det praktiske. Resultatet ble:

Det er 68.2% sannsynlig at beina dateres mellom 1010 – 1160 e.Kr. og 95,4% for en datering mellom 980 – 1210 e.Kr.

Den store spredningen skyldes usikkerhet rundt datering av bein fra den tiden. Eksperter har funnet ut at hvis måltider består av mer en 20% fisk så blir C¹⁴ dateringene mer unøyaktige.

C¹⁴ datering av funn fra ildsteder ved parkeringsplassen ved kirken

Svaret fra kvinnegraven var jo ikke entydig så Sola Histrorielag tok et nytt initiativ. Vi søkte på nytt og på egen kost til å få datert prøver fra to ildsteder som ble undersøkt under de arkeologiske utgravingene på den nye parkeringsplassen ved kirken. Resultatet ble AD660-785 og AD890-1020.

Det ene er altså fra den funnfattige Merovingertiden og passer med funnet inne i kirken. Det andre er fra vikingtid som også er en periode med få husfunn. Altså er det her en indikasjon på at  det har vært bebyggelse her i vikingtiden og kanskje en dag kan det bli bekreftet hvor Erling Skjalgssons gård lå.

C14 datering:         Ildsted parkeringplass

Se også. Et stort grophus ved Sola Ruinkirke    Grophus datert til yngre vikingtid