I de senere årene har det vært mange arkeologiske utgraving på grunn av bygging av nye kontorbygg, nye boligfelt og utvidelse av veinettet i kommunen. Under er en oversikt over utgravingene og funn. (basert på publiserte artikler på internet eller i aviser)

2018:  Håland

På gården Håland ble pålagt eieren av gården å gjøre asrkeologiske undersøkelser før han oppførte ny driftsbygning. Og heldigvis for det for her ble det funnet spor etter et hus fra vikingtid.

Artikler:

Fant hus fra vikingtiden

2018:  Haga

Det er blitt en årlig hendelse å se de gule jakkene til arkeologene som ligger på knærne og graver. Dette året var det på Haga ved Tananger, like ved RV509. Nok en gang ble det gjort interessante funn. Denne gangen ble det funnet rester etter 5 langhus hvorav 2 av de var 4000 år gamle, altså fra yngre steinalder/eldre bronsealder.

Toskipa hus, treskipa hus og alvedanser:

2017: Transportkorridor vest ,Tjora

Forundersøkelsene langs den nye Transportkorridor vest traseen fortsatte også dette året. Denne gangen var det Tjora som var hoved området. Dette kan vil følge med på Norark sine sider. Her er artiklene:

Gravrøvere før og nå:

“Gravrøys”, “røys” eller “bare stein”?:

Hva skjedde med gropene på Tjora?:

Nedgravninger med potensiale på Tjora:

Mot slutten på Tjora:

2017: Sola sentrum

Sola kommune skal få nytt rådhus og den anledningen ble sommeren 2017 ble det gjort arkeologiske undersøkelser like i nærheten av det gamle rådhuset. Her er  artikler fra Norark:

Spennende aktivitetsflater:

Flotte funn og flere bruksfaser:

Ildsteder og knakkeplasser:

Formidling for store og små:

Steinalderen i Sola sentrum:  Hauk og Hedni

2016: Transportkorridor vest fra Hafrsfjord bru til Tjora

Som en del av den store veiutbyggingen fra Sømmevågen til Hafsrfjordbru graver arkeologene flere steder. Dette kan vil følge med på Norark sine sider.

Her er de første artiklene:

Endelig i gang:

Nok en tom grav:

Grav, matgjemme eller søppelbøtte:

Dagens høydepunkt:

Sånn helt på tampen:

2016: Haug&Heidni nr.2 og resultater fra undersøkelsene i Sømmevågen

I 2014 ble det gjort en større arkeologisk utgraving like ved veien mot flyplassen. Området ligger på gården Utsola, men arkeologene kaller der for Sømmevågen. I tidsskiftet Hauk&Heidni nr.2-2016, et tidskrift for Rogaland Arkeologiske forening, er hele utgaven viet til funnene. Du han finne de forskjellige rapportene ved å klikke på linkene under.

1. Unike steinalderbuplasser ved Sømmevågen

2. Frå eldre til yngre jernalder-presentasjon av lokalitet 7

3. 800 år i strandkanten-resultat fra undersøkelsene ved lokalitet 9

4. Beinmaterialet fra Sømmevågen

5. Flintdolk fra yngre steinalder

6. Naturvitenskapelige undersøkelser på Sømme

7. Konservering av arkeologisk tre fra Sømmevågen

2016: Rapport fra utgravingen på Tjora- Norges eldste landsby funnet

Etter flere år med tolkninger av de arkeologiske funnene på Tjora i 2008-2009 er det nå endelig kommet ut en rapport. Den er veldig spennende og indikerer at akkurat her har vi kanskje Norges eldste landsby. Den skal være fra 1500 till 2000 år f.Kr. Altså på slutten av steinalder, begynnelsen av bronsealderen. Se artikkelen ved å klikke på linken.

Norges eldste landsby:

2015: Sømme (ved Tanangerveien)

Utgravingene i Sola fortsetter. Denne gangen skjer utgravingen på gården Sømme, like ved Salemskrossen og Sola skole. Dette skjer i sammenheng med utvidelsen av veien og bygging av rundkjøring.

Seinmesolittisk boplassDet ble avdekket en seinmesolittisk boplass (6400-4000 f.Kr.). I tillegg til flygesand var boplassen også delvis dekket av en transgresjonsvoll. En slik voll dannes ved at havnivået stiger og kystlinjen dermed flytter seg lenger inn på land. Senere har landheving gjort at vannet har trukket seg tilbake og etterlatt seg marine sedimenter som i dette tilfellet dekket deler av boplassen fra slutten av eldre steinalder (ca. 6400-4000 f.Kr.).

Sanden har dekket boplasslaget før transgresjonsmassen kom inn over der. På den måten har sanden beskyttet kulturlaget fra å bli skurt vekk av kraftige grus- og steinlag da havet og landet steg. Totalt ble det gravd fram 10556 gjenstander fra kulturlaget.

Tidligneolittisk hytte-funn utenom det vanlige (Norges eldste hus?)

En utgravet struktur viste seg å en hytte fra første delen av yngre steinalder (4000-3300 f.Kr.). Den har blitt benyttet i flere omganger, og vi kunne tydelig gjenfinne konstruksjonselementer fra minimum to faser. Noe av det som var spesielt med denne hytten, var at den tydelig var nedgravd i terrenget. Dette var antakelig gjort av flere hensyn, bl.a. for å skjerme for vind.

Oppsiktsvekkende var det også at det gjennom graveprosessen ble avdekket flere rester etter veggkonstruksjoner av torv. På tross av at veggene var kollapset inn i selve gulvflaten, gir dette oss ny innsikt i en ny type huskonstruksjon fra denne tidsperioden. Tufter og teltringer fra steinalderen kjenner en fra før, og hus i form av toskipede bygninger kommer først inn i slutten av steinalderen. Kanskje er dette en hus- eller hyttetype fra overgangen mellom disse to tradisjonene?

Hus fra seinneolittikum, eldre og yngre bronsealder

Ett hus av den toskipede typen ble avdekket på felt l, ikke langt fra området med kulturlaget fra eldre steinalder. Huset er ca. 11 meter langt og drøyt 6 meter bredt orientert nordvest-sørøst.

Artikler: AmS: NorArk : Solabladet: Stavanger Aftenblad: Hauk&Heidni 1/2016

2015: Skadberg

På Skadberghøyden, høyt over Sola flyplass fortsatte de arkelogiske undersøkelsene i 2015.Det ble funnet jernalderhus og bronsealderrøys. (se Hauk og Heidni 4/16).

Tredje klasse på Skadberg skole fikk anledning til å lære om arkeologi.

Artikler: AmS 1 AmS 2: NorArk 1: NorArk 2: Solabladet: Hauk&Heidni 4/2016

2015 Ølberg

I forbindelse med etablering av gang- og sykkelvei samt anlegning av rundkjøring i krysset Fv 374 Nordsjøveien – Fv 380 Ølbergveien er det utført utgravinger langs Ølbergveien.

Artikler: AmS: Norark

:

2014 Sømme/Utsola

På veien ut mot flyterminalen var det i 2014 stor aktivitet av arkeologer. Her var det gode forhold for oppbevaring og stor sannsynlighet for funn. Det ble bekreftet. Her er en kort summering.

Utgravingen har avdekket at bosetningen i området strekker seg fra slutten av seinmesolitikum (2 300-1 800 f. Kr.) til slutten av tidligneolitikum (4 000-3 300 f. Kr.). Det er påvist flere tufter, ildsteder/groper og deponeringsområder.En rekke gjenstandsfunn i flint og bergart,
– Noe keramikk med snorstempeldekor, samt både brente og ubrente bein
– 5 tufter/gulvlag med tilhørende ildsteder og møddingerMellom 150 og 200 000 littiske funn
– Menneskebein
– Hvalbein
– Beinharpun
– 6 skjeformete skrapere
– Flintdolk

Artikler:         Solabladet   NRK Rogaland     AmS 2014

Norark har flere sider om dette under:

Graver etter steinalderspor

Steinalderfunn ved flyplassen

Se hva arkeologene har funnet ved Flyplassvegen

Beinharpun fra Sømmevågen

Nyttårsresultater fra Sømmevågen

Mysterious object found in a Stone Age settlement in Norway

årets påskemysterium fra Sømmevågen

2014 Sola (ved Ruinkyrkja)

I anledning av at parkeringsplassen ved Sola ruinkirke skulle utvides ble det gjort arkeologiske utgravinger. Kirken er fra middelalderen og det er tidligere gjort funn fra merovingertid og vikingtid både inne i kirken og på parkeringsplassen. Området er hvor de antar at Erling Skjalgssons gård lå. Her er årets funn.

Artikler: NorArk  ; Solabladet  AmS Norark: Grophus datert Hauk&Heidni 3/15 Oppdragsrapport AmS

2014: Sande

På andre siden av Sømmevågen, på gården Sande er det gjort utgravinger i anledning planlagt bygging av kontorbygg. Dette ble funnet.

– 300 anlegg i form av stolpehull, ildsteder, kokegroper, groper og grøfte

– Hus 1 er det største på feltet og har trolig vært rundt 40 m langt og 9 m bredt.

– Hus 2 har hatt en antatt lengde på rundt 30 m og en bredde på 8-9 m

Artikler:         NorArk  AmS  Oppdragsrapport AmS
Oppdragsrapport 2 AmS

2013: Sømmevågen

Sømmevågen ligger like ved innflygingen til Sola flyplass. Her er det blitt gjort store undersøkelser i anledning et stort veiprosjekt. Her er en oppsummering.

– Ardspor

– En vei fra yngre  jernalder

– Markedsplass i Sømmevågen i yngre jernalder

– Tre hus fra yngre jernalder på felt 2

Det største av husene på felt 2 har vært rundt 30m langt og 7,5m bredt. Det har svakt buede langvegger, slik som yngre jernaldershuset på felt 1

Like vest for dette huset ser det ut til å være et tilsvarende hus. Det ser imidlertid ut til å ha vært over 20m langt. Både plasseringen og orienteringen kan tyde på at disse langhusene har vært samtidige.

Et lite stykke sørøst for de to langhusene har vi påvist en mindre bygning som trolig har fungert som en verkstedbygning. Bygningen er ca. 6m lang og 3m bred.

Funn fra steinalderen er råstoffet «rhyolitt» som særlig ble brukt i produksjon av pilspisser. Rhyolitten vi finner stammer fra et kjent brudd på toppen av fjellet «Siggjo» på Bømlo

– Seks-sju hus, hovedsakelig fra førromersk jernalder (500 f.Kr. – Kr.f.)

– Et hus fra yngre jernalder (550 – 1050 e.Kr.). De buede langveggene sannsynliggjør at huset kan være fra denne perioden.

Artikler:       Norark.no  AmS 2013

2010: Myklebust

På Myklebust ved Tananger er det planlagt en stor utbygging av boliger. Disse ligger vestvent og ned mot sjøen og oppover mot Alvasteinen. I den anledning ble det gjort arkeologiske utgravinger. Her er en oppsummering.

Totalt ble det utgravd 18 forhistoriske bygninger som antas å representere bosetting fra yngre bronsealder til yngre jernalder (1200 f.Kr.–1050 e.Kr.).

– Trekull fra det ene stolpehullet har gitt datering til eldre bronsealder periode I (1800–1500 f.Kr.).
– Gården fra tidsrommet 300–500 e.Kr. har hatt en stor bygningsmasse
Det kun funnet én bygning tolket til å kunne være fra yngre

jernalder (550-1050 e.Kr.)
Det er påvist andre bygninger fra ulike perioder som peker mot to eldre og muligens én yngre gård
De mange underliggerne til skubbekverner, slipe- og malesteiner, noe som indikerer tidfesting til yngre romertid (200–400 e.Kr.).
– En stor konsentrasjon av nydelig dekorert spannformet keramikk som dateres til tiden 300–550 e.Kr.
– Påvist minst fem ulike bygninger, tidfestet til yngre romertid/folkevandringstid (200-400/400-600 e.Kr.).
– Hus XVI tolkes som en mulig gårdsenhet fra yngre bronsealder/førromersk jernalder (1200 f.Kr. til Kr.f.).
– Tre toskipa hus orientert øst-vest.
– En mindre, treskipa bygning like vest for husflate II og muligens tre toskipa hus orientert øst-vest.
De toskipa bygningene ble identifisert mellom husflate I og II, men skaper overlappende situasjoner med treskipa hus i endene.
41 meter langt hovedhus.
28 meter for Hus XIII og 18 meter for Hus IX

Artikler:         AmS 2010   AmS 2011  Oppdragsrapport AmS

2010 Jåsund

Rett ved Hafrsfjordbrua skal det bygges nye boliger. I området ble det da gjort omfattende arkeologiske utgravinger.

– 3000 funn ble gjordt, derav 68 pilspisser, samt en rekke skrapere og kniver, i flint, to trinnøkser, en vespestadøks og to meisler.
– Blitt gjort nærmere 19 000 funn
– Antydninger til strukturer som teltringer og mulige tuftkonstruksjoner
– Det var to bosetninger,En fra eldre steinalderen ca. fra rundt 7000 år f.Kr.
– En fra yngre steinalder i perioden 5000–3500 år f. Kr.
– Et 2-skipet langhus. Huset er av en bygningstype som kan dateres til slutten av yngre steinalder og eldre bronsealder. Det vil med andre ord si at huset ble bygget en gang mellom 2100 og 1100 f. Kr. (bronsealder). Huset har vært 15 meter langt og ca. 5,5 meter bredt med en stolperekke på midten som holdt taket oppe. Utenfor huset lå et 5×5 meter stort kulturlag hvor vi fant mye keramikk samt en steinøks av slipt grønnstein. Ardspor påvist under dette kulturlaget samt store områder med utvasket kulturlag, tyder på at man har drevet med åkerbruk.
– Et 4000 år gammelt gårdsanlegg.

– En villsvinjeksel

Rapporter:       Hoved rapport    Botaniske undersøkelser    Oppdargsrapport AmS

Artikler:         AmS 2010   AmS 2011

2010 Skadberg

Skadberg er et høydedrag i nærheten av Sola sentrum. Her har en godt utsyn over områdene rundt deriblandt flyplass området. Her ble det gjort arkeologiske undersøkelser i anledning bygging av ny barneskole og nye boliger. Her er en oppsummering.

– Funnene indikerer at vi er på sporet etter bosetninger fra bronsealder (ca. 1800-500 e.Kr.) og eldre jernalder (ca. 500 f.Kr.-550 e.Kr.).
– Fem sikre og to mulige rester etter hus fra romertid (200–400 e.Kr.) og folkevandringstid (400–600 e.Kr.).
– Et treskipa hus kom for dagen med en fin og tydelig dreneringsgrøft rundt husets sørlige halvdel

Lengden på de fire treskipa husene varierer fra 10-16 meter, mens bredden er mellom 5-6 meter. Husenes lengde og stoplehullenes form og sammensetning indikerer en bebyggelse fra yngre bronsealder/tidlig førromersk jernalder
Her ble også funnet tre kvinnegraver og en barnegrav fra vikingtid (800–1030 e.Kr.), nedgravd i bakken, uten bevart haug eller annen markering over. En femte grav var tom
I gravene ble bla. funnet smykker, perler, kniv og rester av skrin. Av særlig interesse var funn av 49 knyttenevestore kvartsittsteiner i det hellelagte inngangspartiet eller under veggene i et av husene
– To skålformet bronsespenner med rester etter pels på spennene. I tillegg er det funnet et spinnehjul og et stort antall jerngjenstander.
– Funn av sigd, kniv, bronsenål og tre perler, derav to glassperler og en stor ravperle.

Artikler:         AmS 2010 AmS 2010 andre Oppdragsrapport AmS

2008-2009 Tjora

I forbindelse med at bedriften Baker Hughes Norge ønsket å utvide sin virksomhet, ble det i 2008 og 2009 foretatt arkeologiske undersøkelser på Tjora, gnr. 10, bnr. 5 og 19.

I 2008 ble det undersøkt et gravfelt og flateavdekket tre mindre arealer.  Det ble funnet minst 22 graver (lokalitet 1) som strakte seg over en periode på 3000 år fra slutten av yngre steinalder til vikingtid. Det ble også funnet dyrkingslag, kokegroper og rester etter et langhus.

En stor flyttblokk ble undersøkt på østsiden av gravfeltet og funnfrekvensen tyder på at det har vært foretatt ofringer rundt blokken fra slutten av yngre steinalder til begynnelsen av jernalderen.

I 2009 ble det flateavdekket et større areal hvor det ble påvist minst 18 hustufter fra slutten av yngre steinalder til førromersk jernalder, tre mulige graver fra bronsealder/jernalder, ett flintdepot fra yngre steinalder samt et større antall kokegroper, ardspor og dyrkingslag .

Både på lokalitet 1 og 3 ble det funnet gjenstandsmateriale som viser til at det har vært jakt-/fangstbosetning på stedet, men hovedvekten av gjenstandsfunn, strukturer og C¹⁴ dateringer fra undersøkelsene kan knyttes til jordbruksbosetning.

Gårdsbosetningen på lokalitet 3 er den hittil største samlingen to-skipete bygninger som er funnet i Norge og har derfor stor forskningsverdi. Tjora er det første feltet hvor det er funnet flere to-skipete langhus som kan ha vært samtidige. Hustuftene på Tjora er, etter norsk målestokk, gjennomsnittlig større enn normen, men likevel noe mindre enn tilsvarende bygninger i Danmark og Sverige. Likevel er hustypene, utviklingen i byggestil, og dateringene helt lik gårdsbosetninger i Danmark og Sverige fra samme periode. Det ble også gjort samme type funn, avslag, flateretusjerte gjenstander og keramikk, i husene fra Tjora som blir funnet i Danmark og Sverige. Storgården har vært en sentral plass i lokale høvdingedømmer, og langhusene og gårdens størrelse og kompleksitet kan derfor sies å gjenspeile maktstrukturen i et område.

Det kan spores kontinuerlig bosetning på Tjora i perioden 2000–1500 f.Kr. Fra denne perioden er det trolig 11 bygninger (ikke alle er datert, men er vurdert ut fra bygningstypen). Deretter er det et opphold i bosetningssporene fram til ca. 1200 f.Kr.

Dette oppholdet er ikke synlig i dateringene fra dyrkningsprofilene. Fra perioden 1200–800 f.Kr. er det igjen påvist hus, men bosetningen ser nå ut til å ha løst seg opp og fra disse 400 årene er det kun to bygninger. Fra 800–350 f.Kr. er det et nytt opphold. Fra førromersk jernalder til begynnelsen av eldre romertid er det igjen to bygninger.

Rapporter:       Hoved rapport         Oppragsrapport 2015/24

Artikler:         Stavanger Aftenblad                  AmS 2009