2015 Røyneberg
Vi startet ved parkeringsplassen ved Røyneberg skole. Hele 22 personer var møtt opp. Første målet var toppen av åsberget. På grunn av sørpete sti på sør siden gikk vi oppover Ossbergveien og så over marka. Her tok vi oss opp på toppen og får en flott utsikt
utover Røyneberg og Forus området.
På toppen ble historien om utappingen av Stokkavannet, som de i dag kaller Forus området fortalt. (se under)
Vi returnerte så ned på jordet samme veien vi kom og fortsatte så nordover på en traktorvei.
Lenger framme snudde vi østover og nedover Røynebergveien. Underveis stoppet vi ved en «fallos stein» inne i en privat hage.
Vi fulgte så en gårdsvei nordover, krysset så et jorde på en traktorvei. Ved Nesbu allè tok vi en veldig gammel, som de lokale kaller Møllevegen, vei sørover tilbake til Røynebergveien. Vi fulgte så Ossbergveien tilbake til start. Turen var på 4,1 km og tok 1t 44 min.
Forus området-en del av Røyneberg
Mesteparten av det arealet som i dag går under navnet Forus-området, lå helt til 1908 under en 4 km2 stor vannflate- Stokkavannet.
Åtte gårder i tre kommuner grenset til vannet:
- -Sandnes (den gang Høyland): Stokka, Lura og halve Forus
- -Stavanger (den gang Hetland): resten av Forus, Gausel, Godeset og Jåttå
- -Sola (den gang Haaland): Røyneberg og Skadberg
Hvor mange bruk det var er litt uklart på grunn av at mange grunneierne hadde solgt rettighetene i vannet til andre, men det var nok 40-50 bruk. Etter utskiftningen ble ca. 1300 mål fordelt, men gården Forus fikk knapt 1 % av dette arealet, så at området fikk navnet Forus er helt misvisende.
Men historien starter helt tilbake til istiden for 13000 år siden for da isen forsvant lå det et grunt vann igjen. Det var på 2-300 mål, med avløp ut mot Gandsfjorden, ved det som egentlig hadde navnet Forus.
Stokkavannet var svært grunt, og arealet har derfor vekslet mye etter hvor høyt grunnvannet stod. Folk som var født omkring 1890 eller tidligere, har fortalt at en nesten kunne vasse fra Stokka til Svanholmen, og at det mange steder var vanskelig å ro fordi årene tok ned i bunnen. På Jåttå-siden var det vanskelig å komme ut på vatnet eller i land med båt fordi bunnen der bestod av bløt leire, mens på Røyneberg og Godeset var det fin og fast sandbunn. Derfor hadde jåttåbuene båtene og fiskeredskapene sine på Røyneberg.
Ideen om senkning av Stokkavannet ble først lagt fram tidlig på 1860-talet etter at Skas-Hegre området hadde blitt tørrlagt. Men tiden var ikke moden for det, så saken ble snart henlagt
Med ny styrke kom planene opp igjen i 1877. Statsagronom Jakobsen og amtsagronom Ingebrigt Anda utarbeidet en omfattende plan for senkning av vannet med kanal til Gandsfjorden. Nøyaktig kart ble tegnet over en 3 950 mål stor vannflate og i tillegg et ikke oppmålt område med sumper og myrer som ville bli drenert. Siden vannet var en god del dypere i vestre enden, ville det bli en for dyp og dyr kanal hvis en tok sikte på full uttapping. I 1880 ble saken oversendt til landbruksingeniør Grimnes. Kostnadsrammen var satt til 30.000 kr, pluss innløsing av fallrettighetene til forusmøllene.
Selvsagt fantes det ingen kompressor på den tida, så alle minehull ble boret med minebor og feisel. (feisel er en mellomting mellom en stor hammar og en liten slegge ) Lunten ble påtent manuelt. Arbeidet foregikk fra begge sider samtidig, fra vestenden med både dag og nattskift, og framdriften var til sammen ca. fem løpemeter for per uke.
Totalt 15 mann var i arbeid. Tunnelen som var 2.5 meter bred og 2 meter høy og 342 meter lang.To år etter, 15.april 1908 var det åpning av tunnelen.
Men til nå hadde en bare jobbet med tunnelen og litt av tilførsel kanalen. Det var når det virkelige arbeidet startet. Men store deler området bestod av et tyktflytende slamlag. Det var vanskelig for folk og hester å komme seg ut på jordene. Emanuel Simonsen var så en tur i Holland for å lære teknikken med å drener effektivt. Totalt ble det gravd 40 mil med grøfter som drenerte ut ca. 4000 mål. De fant også fort ut at det var lettest når det var tele i jorden. Det første kostnadsoverslaget hadde vært på kr. 30 000,-, men det ble til slutt på kr. 145 000,-, men det ble gitt en del offentlig støtte til prosjektet.
Tyskerne prøvde å drenere mot Gandsfjorden, men det ble ingen suksess.
En ny kanal ble sprengt ut for noen år siden for øke kapasiteten. Denne går mer direkte mot Joa.
For en stor utfordring mølledriften på Forus. Før Stokkavannet ble tappet ut, rant vannet ut i en åpen kanal ned gjennom gården Forus og ut i Gandsfjorden. Nær kanalen, nedenfor jernbanelinjen lå seks bygdemøller, fem av disse lå på en rekke etter hverandre og kunne dermed være i drift samtidig, ved å brukte det samme vannet. Mye av kornet som skulle males, kom sjøveien og ble ført i land til møllene.
Problemene og kostnadene gjorde at uttappings planen måtte droppes denne gangen også.
Skeptikerne hadde mange andre moment utenom prisen: det var godt fiske i vatnet, fuglelivet var rikt, sivet var verdfullt. Dessuten ville selve gravingen by på så mange problemer at det var fare for at kalkylen ikke ville holde. For det første var der dårlig grunn med kvikksand, og kanalen måtte krysse både Postvegen og jernbanen.
Alt i 1891 hadde Grimnes vært inne på tanken at kanalen burde gå vestover til Hafrsfjord, men fant «tanken afskrækkende». Ulempen var den lange tunnelen, og at kanalen ble så mye lenger. Men minst to ting var bedre:
Da kunne hele vannet tappes ut og siden vannet var dypest i vestre enden, kunne hele kanalen, utenom ca. 70-80 m, gjøres mye grunnere. I 1903-1904 arbeidet han da ut planer etter dette alternativet. Disse ble grundig vurdert og gjennomdrøftet. Kontrakt for utføring av arbeidet ble underskrevet 2.desember 1904, og straks etter godkjent av et flertall av grunneierne.
Først måtte en grave en stor, åtte meter dyp sjakt ned ditt sprengningsarbeidet skulle begynne på østsiden, og så bløt som grunnen var, måtte den være veldig solid sikret mot signing og ras. Sjakten ble fort full med vann, så det måtte lages en elevator til å få vannet opp.
Flere artikler fra samme kategori: Turer
-
Byberg
Kategori: Turer
Historielagstur til Byberg 1. nov. 2020 Årets høsttur gikk på Byberg, Solas sydligste gård med grense mot Klepp, men vi sneik oss over grensen til Klepp og Sele for å se på steintrekanten. Den ligger nær kommu... -
2019- Tur på Grannes
Kategori: Turer
[caption id="attachment_3943" align="aligncenter" width="632"] Kart over turen[/caption] Høstens historielagstur gikk denne gangen på Grannes. Her ful... -
Historisk tur på Ølberg 7. april 2019
Kategori: Turer
Med et flott vårvær som ramme var det rekordoppslutning på denne turen. Hele 45 stykk, stort og smått, deltok. Turen startet ved parkeringen i Ølbergskogen. Først del var inne i leiren hvor vi fikk se de fredete bygningene i leiren. Så gikk vi oppover til Gardshaug hvor det er helleristninger. Så... -
2018 tur på Sola og Sør-Kolnes
Kategori: Turer
Vi startet ved parkeringsplassen ved Sola Ruinkyrje.Videre gikk «bakveien» ned mot stranden og fulgteden gamle «strandveien» til grunneierne rundt kirken. Så fortsatte vi langs Solastrandveien mot «Strandleiren». Turen fortsatte etter dette mot Sør-Kolnes og videre rundt til Sola skole. Og vi avs... -
2018 tur på Joa
Kategori: Turer
Vi startet ved parkeringsplassen ved Bygg Service. Første stopp var rett bak oss ved Lambrechtsbrakka ligger. Det er ikke kjent hvorfor den fikk dette navnet, men Finn Lambrechts var sjef for LKV – Luftkommando Vestlandet, i Solakrossen rett etter krigen. Før dette hadde han en lang merittliste, ... -
2016 Vigdel stranden-botanisk tur
Kategori: Turer
-
2016 Dysjaland
Kategori: Turer
-
2015 Jåsund og Myklebust
Kategori: Turer
Vårturen til historielag var satt til søndag 19.april. Det var nydelig vårvær og godt frammøte med 24 personer. -
2014 Sømme og Hogstad
Kategori: Turer
Vårturen startet vi fra parkeringsplassen ved Sola skole. Vi nyttet anledningen til å fortelle om arrangementet vi skulle ha i anledning 200-årsjubileet for grunnloven 17.mai. -
2014 Sørnes, Røyneberg og Joa
Kategori: Turer
Vi startet ved parkeringsplassen ved Våganes idrettsplass. Været var dårlig så oppmøtet var lite, men de som hadde møtt opp fikk en flott tur -
2013 Harvalandsvannet
Kategori: Turer
Vi startet ved parke... -
2013 Haga og Risa
Kategori: Turer
Turen startet ved Haga gamle skole som nå er Tananager kultursenter. Den gikk så videre på Hagavegen mot Hagavågen. Her tok vi av inn mot bygdeborgen Bergjet. -
2012 Vigdel
Kategori: Turer
Dette var vårt første forsøk på en tur på høsten. Denne gangen var tur lagt til Vigdel som vi også har hatt tur til før. Men løypen var anderledes. Frammøte var på parkeringsplassen ved Vigdelstranden. Turen gikk så opp den nye veien mot Vigdelsveten. Veien var anlagt i anledning avskoging av ... -
2012 Ræge
Kategori: Turer
Vårens historiske ... -
2011 Ølberg
Kategori: Turer
Turen var denne gangen lagt... -
2010 Tananger
Kategori: Turer
Årets medlemstur, 2010 var lagt til Tananger. -
2009 Tjora og Nord-Kolnes
Kategori: Turer
Årets historiske tur var lagt -
2008 Åsen
Kategori: Turer
Denne historielags turen gikk i de sentrale delene av Sola. Turen startet ved idrettsplassen og gikk så videre opp til militæranlegget på Åsen for så å fortsette opp til toppen av Kjerrberget. Oppe på Åsen anlegget var Nils Sandanger guide. Han hadde selv tjenestegjort rett der etter krigen da... -
2007 Vigdel
Kategori: Turer
Turen dette året gikk til Vigdel. For de som aldri har vært i dette området er