Dette var vårt første forsøk på en tur på høsten. Denne gangen var tur lagt til Vigdel som vi også har hatt tur til før. Men løypen var anderledes.

Frammøte var på parkeringsplassen ved Vigdelstranden. Turen gikk så opp den nye veien mot Vigdelsveten. Veien var anlagt i anledning avskoging av hele Vigdelsvetetoppen. Området var her helt overgrodd av sitkagran og miljøavdelingen i fylkeskommunen ønsket nå å bringe det tilbake slik det var før, som et kystlyng område.

Toppen her har navnet Vete som gjenspeiler den gamle navneformen som indikerer at her har det vært en vete. Mange andre steder er navnet blitt fordansket til varde (fra ordet  warden=vakt).  Det er i dag ingen synlige bevis på at det har stått en vete her. Men Vigdelsveten, (viten), Vigdels varde er nevnt i flere referanser.

Nå som stedet er blitt ryddet for skog gir det en helt annen naturopplevelse enn før, med en fantastisk utsikt vestover ut over sjøen og nord og østover mot Tananger og Sola. På den lille toppen det er antatt å ha stått en vete er det dag en tysk skytter eller observasjonstilling fra krigens dager. Det er registrert et fornminne her av Tor Helliesen rundt år 1900. På grunn av den tyske stillingen er gravhaugen i dag svært ramponert.

Under Napoleonskrigene (1807 til 1814) ble det etablert et optisk telegrafsystem i Norge. Det var kystforsvaret som stod for oppbygging og drift av signalstasjonene. Systemet var en videreføring av vetesystemet med signal fra høydedrag. Ofte var de optiske telegrafene plassert på samme sted som vetene.

I Sola stod det optiske telegrafer på tre steder: Vigdelveten, ådnaberget på Kolnes og Storevarden på Tananger. Merker etter mulige forankringspunkter kan finnes på alle stedene.På en liten kolle sør-vest for selve nuten er det noen forunderlige betong klosser. Disse er anlagt av tyskerne, men ingen har klart å forklare hva de har vært brukt til. Alle på turen forundret seg over dette merkelige minnesmerket.

Vi gikk så ned en kronglete sti på sørsiden av fjellet og kom så inn på veien mot Vigdel fort. På denne siden var det å følge veienene i området. Vi gikk først opp på høyden hvor kystradaren står. Her fikk deltagerne høre historien om fortet.

Vigdel Fort er et kystfort som var i aktiv bruk av forsvaret ut 2007. Etter at fortet var avviklet så ble forvaltningen av fortet overført fra Forsvaret til Skifte Eiendom. Skifte Eiendom er det forretningsområdet i Forsvarsbygg som har som oppgave knyttet til å avhende tidligere eiendommer eid av forsvaret.

Vigdel Fort ble bygget av tyskerne under andre verdenskrig, Fortet var ment å beskytte flyplassen mot angrep fra sjøen med krigsskip. Men dette sjedde aldri og fortet var aldri i kamp. Avstanden til Sola Flyplass var også så stor at fortet ikke hadde stor effekt ved flyangrep.

Årsaken til at fortet ble bygget var nemlig et angrep av engelskmennene i 1940. For tidlig om morgenen den 17. april 1940 ble folk i Stavanger-distriktet vekket av kraftige kanondrønn. De kunne høres over hele Nord-Jæren og et stykke inn i Ryfylke. Det som skjedde var at flyplassen på Sola, som den 9. april var blitt besatt av tyskerne, ble angrepet av den britiske krysseren HMS Suffolk, ledsaget av flere destroyere. Dette angrepet var et ledd i en større og mer ambisiøs plan om å stanse de tyske troppenes fremrykking i Norge ved å gjenerobre Trondheim fra sjøsiden og må derfor sees i denne sammenheng. Men hele operasjonen

ble en fiaskso og dette endte med at tyske fly angrep HMS Suffolk slik at den nesten sank, før den kom inn til marinebasen på Shetland.  Engelskmennen forandret strategi etter dette og Vigdel fort ble aldri brukt under krigen.

Turen gikk så ned til steinansiktet og Nedgangshåla, før vi gikk tilbake til parkeingsplassen, men denne gangen på nedsiden av Vigdelsveten.