Årbok 2018

kr250.00

Varenummer: aarbok2018 Kategori:

Beskrivelse

Vigdel og fortets hemmeligheter. (Forfatter: Tor Erik Hansen)

Sola Historielag, årbok 2018
Penguin utskyting

Vigdel er en av de minste gårdene i Sola, men har en spennende historie. Allerede i vikingtiden ble stedet brukt til varsling med veter. I napoleaonskrigene var det plassert en optisk telegraf her.

Allerede 2 år før siste verdenskrig var tyskerene på Vigdel og gjorde oppmålinger til et forsvarsverk. Etter innvasjonen var de svært raske med å få et kystfort operativt, for i juni 1940 var det ferdig. Dette hadde de tydeligvis planlagt godt, kanonen kom fra et anlegg i dagens Kaliningrad.

Etter krigen var det lite aktivitet her, men fremdeles svært hemmelig. På slutten av 1960 tallet ble fortet brukt til uttesting av Penguin raketter. Senere ble stedet brukt til utskyting av droner som øvelsesmål.

Fire steinkors og den glemte kirken på Tjora. (Forfatter: Tormod Lauvvik)

Sola Historielag, årbok 2018
Interiør fra Tjora krike

Når man ferdes på den gamle Tanangerveien fra sør og kommer til Tjora, ser man et opplysningsskilt som forteller
at det i området har stått ei kirke med gravplass. Sola er en kommune med mange minner fra sagatiden, både tekster og mer konkrete gjenstander. De sju steinkorsa i Sola kan ingen annen kommune vise til.
At Tjora hadde fire kors på et sted, er og spesielt. Årsaken er nok den korte avstanden til England. Sola var et
maktsenter og Hafrsfjord en marinebase.Det brakte nye impulser fra utlandet.

I artikelen er det beskrivelse av kirken som ble revet i 1843 og mange nye opplysninger om de fire steinkorsene som en gang stod på Tjora,

Sola Bil & Mek og lokaltransport historie. (Forfatter: Kjell Arne Auestad)

Sola historielag, årbok 2018
Transport av oljetanker

I 1946 ble firmaet Sola Bil & Mek. startet i Solakrossen. Som navnet sier så drev de med to forskjellige ting, bilverksted og mekanisk arbeid. De var svært tidlig med olje relatert arbeid  som byggingen av importanlegget og tankanlegget inne i Kjerrberget. Jerngjengen som de ble kalt hadde ikke alltid fokus på HMS som i dag. Bl.a. skal dette ha skjedd.

Det var ikke fritt for at det var lekkasjer fra tankanlegget i Risavika. Olje og drivstoff rant ned i steinfyllingen under anlegget. Det kom inn i drensen og laget gass. Gassen kom opp i slukene. På området var det et verksted, der det var lovlig å sveise. Lundervold og de andre sveiserne til
Sola Bil & Mek brukte dette verkstedet ved reparasjoner på anlegget. En dag da de drev med sveisearbeid inne på verkstedet, eksploderte gassen. Mannen på oljefatlageret ble sint fordi han trodde noen hadde kjørt inn i veggen så mange fat falt ned og ble ødelagt. Eksplosjonen ble fulgt av en serie eksplosjoner på hele anlegget.

Jacob Rott. (Forfatter: Birger Lindanger)

Sola Historielag, årbok 2018
Jakob Rott etter illlustrasjon av Eimund Myklebust

Jakob Rott var han litt av ein villmann. Han banka opp både lensmann og prest og regjerte som ein konge på Rott. Ingen fekk gå i land utan hans vilje. Ein gong jaga han jamvel futen på sjøen. Sjølve høgdepunktet var at han under napoleonskrigen tok til fange mange hundre engelskmenn.

Flyplassens far, K.Ullestad-Olsen. (Forfatter: Tor Erik Hansen)

Sola Historielag, årbok 2018
K.Ullestad-Olsen ved Hærens flyveskole

Det er bare en mann som kan kalles for Sola flyplass far opg det er K. Ullestad-Olsen. Foreldrene kom fra Sola, men han vokste opp i Stavanger. Han tok flyutdannelse ved Hærens Flyveskole på Kjeller. Men det var ingeniør han ville bli og tok utdannelse på NTH i Trondheim. Etter endt utdannelse, hvor han da ble bygningsingeniør med betong som spesialitet fikk han jobb som assistent-ingeniør for byggingen av flyplassen. Han var da med på å bygge de to rullebanene smat kjøreveier og hangaren.

Etter åpningen av flyplassen fikk han jobb som lufthavnsjef, men var også den eneste flygelederen. Under invasjonen 9. april 1940, bodde han sammen med sin kone inne på flyplassområdet da de tyske flyene angrep. Dette har han nedskrevet i detalj. Under krigen jobbet han som ingeniør ved teknisk etat i Stavanger kommune. På grunn av en del hendelser før krigsutbruddet var han stadig til avhør hos Gestapo og hadde i perioder medldeplikt for tyskerne. Etter krigen tok det litt tid før han fikk sin gamle stilling tilbake som lufthavnsjef, da det var ulart om flyplassen skulle bli sivil eller militær.

Sjøborgen Hafrsfjord. (Forfatter: Tor Erik Hansen)

Sola Historielag, aårbok 2018
Vikingskip i Hafrsfjord

Hafrsfjord er mer enn bare et sjøslag mellom vikinger i år 872. Arkeologene mener at området rundt fjorden er helt unikt da det finnes noen helt spesielle funn, eller hva de betegner som fornminner.
Ingen steder i hele Europa finnes det en slik samling av gamle nausttufter, altså rester av sjøhus hvor de
oppbevarte skipene sine. Nausttuftene forteller om stor marin aktivitet lenge før slaget. Disse austtuftene
er antageligvis minst 1500 år gamle.

Artikkelen har også den mest detaljerte beskrivelsen som er nedskrevet av slaget i år 872. Den er skrevet ned av historikeren Tormod Torfæus og ble gitt ut i 1711.  I tillegg er det flere andre hendelser fra vikingtiden beksrevet i denne artikkelen, blant annet da kong Olav Tryggvason var her.

 

Utvikling av ord og dialektar i Sola. (Forfatter: Kristian L. Byberg)

Sola Historielag, årbok 2018

Dialekten vår er eit resultat av utvikling av språket gjennom mange hundre år. I vår tid er språket meir einsarta over større område, folk er meir prega av media, flytter meir og reiser meir. Under forfattaren si oppvekst på Byberg var det skarpare grenser i dialekten bygdene imellom.
Grensene mellom e- og æ-lyd er meir uklare, likeså mellom au – og. Som barn høyrde eg mange gamle i bygda som rulla på r-ane, men nå er det bare skarre-r.

Forfattaren opplever at språket har vorte fattigare og mista mange ord. I staden for variasjon vert det brukt eit «Donald-språk» der spesielt ordet «kjempe» vert fletta inn i mange samanhengar. I tillegg har me fått påfyll av mange engelske ord. «Byspråk» tek og større plass.

 

Tragedien utenfor Tananger i 1963. (Forfatter: Arvid Bærheim)

Sola Historielag, årbok 2018
MTB-en «Tranen» etter at den ble slept inn til Melingsholmen.

Jeg hadde akkurat stått til rors, og var nede i kahytten og hadde fått fløte i kaffen. Så smalt det! Jeg ble slått overende, men kom meg fort opp på dekk. Der var alle lys på båten vår borte. Jeg ropte på far flere ganger, men hverken hørte eller så ham.

83-årige Ola S. Vigdel forteller om det dramatiske øyeblikket da den danske motortorpedobåten (MTB)
«Tranen» rente inn i babord side på fiskeskøyta «Trygg» og skar den i to. Ola og faren, Sivert Vigdel, hadde gått ut med skøyta si fra Tananger litt før klokka 5 om morgenen, onsdag 27. mars, 1963.

Faren omkommer, men det var mer dramatikk. For torsdag 4. april skjedde en ny tragedie. Den 27 år gamle froskemannen Willy Reinertsen fra Vigeland ved Kristiansand mistet livet ved 16-tiden under letingen etter Sivert Vigdel.

Tyske og norske agenter i Tananger under krigen. (Forfatter: Atle Skarstein)

Sola Historielag, årbok 2018
De to agentene speider mot vest ved den gamle losutkikken i Tananger.

Litt over klokken fire om morgenen mandag 7. april 1941 banket det på døren til fisker Francis Reid, i den
lille fiskerlandsbyen Crovie nord i Skottland. «Good morning,» sa mannen på utsiden. Da Reid spurte hvor
han kom fra svarte mannen «Norway». Han forklarte at han hadde ankommet kysten i en gummibåt.

Lite visste Reid at mannen var norsk og agent for tyskerne, satt på sjøen fra et tyske Heinkel He 115 som hadde tatt av fra Sømmevågen med han og hans agentkamerat om bord – agentene «Jack und Tege».

Forfatteren har en detaljert beskrivelse av flere lignende hendelser som alle hadde på ett eller annet hvis tilknytning til Tananger.

Sørnes kirkes historie. (Forfatter: Knut Petter Froestad)

Sola Historielag, årbok 2018
Biskop Olav Hagesæther legger ned grunnsteinen 29. juni 1976.

Folketallet i området Grannes – Sørnes– Røyneberg økte sterkt fra 1960 årene. Det ble mer og mer klart
at det ble behov for ny kirke der med tiden. Oppsitterne i området sendte i 1962 brev til kommunen
og bad om at ny kirke i måtte bygges i denne delen av Sola. Men det viste seg å ta tid.

Sørnes kirke har i dag rukket å bli 40 år. Men det viste seg også den gangen at det med å få til en beslutning både
om plassering og selve bygge vedtaket, tok veldig lang tid. Da som nå var det mange som var i mot å
bygge ny kirke. Men til slutt ble det fattet vedtak og kirken stod ferdig i 1977.

 

Trollkatter på Tjelta. (Forfatter: Birger Lindanger)

Sola Historielag, årbok 2018
Trollkatten sette tuten rett opp i spenane til kyrne på Tjelta og saug tomt. Tegning: Eimund Myklebust.

Trollkatten var eit vesen mange trollkjerringer hadde nytte av. Han kunne suga mjølka or kyrne, og det som var att, var bare «blåvatn». Der trollkatten hadde vore på ferde, var det sidan ikkje råd å få til smør.
«Katten» var ei slag blære med ein rundt 20 cm. lang tut. I enden av tuten sat sugeapparatet. Når «katten» rulla att og fram sette den tuten rett opp i spenane til kyrne og saug tomt. Sidan rulla han heim til trollkjeringa og spydde mjølka opp hjå henne. Men det hende katten saug for mykje og kasta opp litt på vegen heim. Det som kom fyrst, var
smør og blei kalla «trollkling».

Sola under den kalde krigen. (Forfatter: Sondre B. Hvam)

Sola Historielag, årbok 2018
General Dwight D. Eisenhower overleverer de første F-84 Thunderjet til det norske forsvaret på Sola 10. september 1951

Søndag ettermiddagen 26. februar 1978 opplevde befolkningen i området rundt Sola Hovedflystasjon et usedvanlig høyt støynivå. Om nysgjerrigheten grep deg og du rettet blikket mot himmelen, kunne du skimte 17 massive jetjagere, malt i grønt og brunt kamuflasjemønster. Dette var med andre ord ingen norske jetjagere.

Sola flyplass var svært viktig for amerikanske og andre fly fra Nato. Gjennom hele den kalde krigen var flyplassen mellombase for forskjellige skvadroner. Mange av disse operasjonene var svært hemmelige og i noen tilfeller visste ikke en gang landets øverste politikere om det som skjedde. Men hva kunne ha skjedd hvis det virkelig ahdde brutt ut kamper mellom USA og Sovjetunionen.

Gammel tradisjon holdes vedlike på Tjora. (Forfatter: Tormod Lauvvik)

Sola Historielag, årbok 2018
Tjorafolk har møttes og møtes også i dag for bare å diskutere et eller annet. Kanskje dagens mobil og PC har gjort at det å kommuniserende går folk glipp av?

Den gode samtalen kan finne sted over alt, som under morgenstellet, ved måltidet eller over kaffekoppen.
Kjell Hauge forteller at på nesten alle gårdene på Tjora, var det før en stein på sørsida av huset eller
løa. Disse steinene var samlingsplass for mannfolka fra nabogårdene. På søndagene møttes de ved
steinen til sosialt samvær og en god drøs. Konene kom gjerne ut med kaffe og kaker.

Denne tradisjonen blir fremdeles holdt i hevd på Tjora. Forfatteren forteller om det som var før og det de gjør i dag.

 

Den gang Sola kommune ikke fikk utgiftene til å strekke til. (Forfatter: Kristin Øye Gjerde)

Sola Historielag, årbok 2018
Norsco-basen med Shellraffineriet i bakgrunnen.

Sola kommune var sammen med Stavanger de første kommunene i landet som opplevde en eventyrlig
vekst som følge av oljeindustrien som etablerte seg etter at de første letetillatelsene etter olje ble gitt i
1965.

Sola kommune var i en misunnelsesverdig posisjon fra 1970 og utover  1980-årene. Skatteinntektene
økte raskere enn både folketall og arbeidsplasser. Bakgrunnen for den kraftige økningen i de kommunale inntektene var ene og alene oljenæringen – det vil si den såkalte agioskatten fra først og fremst Phillips Petroleum Company Norway.

Budsjetter og regnskap for Sola kommune på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet har et gjennomgående trekk. Selv om budsjettene ble justert oppover i løpet av budsjettåret, var regnskapet alltid bedre enn budsjettet!

Solabu i dramatisk forlis, august, 1924. (Forfatter: Martin Hovland)

Den 2. september, 1924, sto følgende notis i New York Times: «Seks overlevende ble reddet på en spinkel flåte»: «Seks ofre fra orkanen som skadet linjeskipet ‘Arabic’ forrige torsdag ble bragt til New York i går, om bord på dampskipet ‘Southern Cross’, som la til ved Pier 1, Hoboken. De ble reddet forrige lørdag ettermiddag utenfor kysten av North Carolina, ca 350 miles sydøst for New York.»

Dette er historien om forliset som solabuen Ingolf Larsen, fra Røyneberg, på mirakuløst vis overlevde.