Turen startet ved Haga gamle skole som nå er Tananager kultursenter. Den gikk så videre på Hagavegen mot Hagavågen. Her tok vi av inn mot bygdeborgen Bergjet.

Bygdeborgen på Haga

Dette fjellet er det nesten umulig å komme opp på. Det ble brukt som et slags tilfluktssted. Arkeologene kaller slike sted for bygdeborger. I Norge kjenner vi til rundt 300 bygdeborger og Rogaland er et av fylkene i landet med flest, nesten 50 stykker. Felles for bygdeborgene er at de er bygget på steder hvor naturen selv tar seg av det meste av forsvaret, berg eller små øyer med bratte sider. Stedene hvor fienden kunne ta seg opp ble stengt ved hjelp av enkle jordvoller og steinmurer. I mange av borgene finnes det en kilde eller en brønn slik at man kunne tåle en lengre beleiring.Arkeologene regner med at disse bygdeborgene var i bruk allerede i Folkevandringstiden ca. 500 e.Kr.

I Sola kjenner vi til 3 bygdeborger, Bergjet på Haga, Ytraberget på  Sørnes og Myklaberget på Røyneberg. Bygdeborgen på Bergjet på Haga er uten tvil en av de mer uinntakelige. Det er kun et begrenset område på vestsiden hvor det går an å klatre opp, og heller ikke det er enkelt. Her har man derfor bygget en voll av jord og stein i en lengde av50 meterfor å gjøre et angrep enda vanskeligere. Resten av sidene er så bratte at de flere steder skrår innover. På toppen er det en flate på omtrent 50×75 meter.

Etter dette var kvilesteinene på Haga målet. Leder fortalte her litt mer om sagnet om Erling Skjalgssons kvilesteiner.

Kvilesteinene på Haga

På Haga er en av stedene som skal være satt opp etter Erling Skjalgssons død. Sagnet om Kvilesteiene sier videre at gravfølget først la til land på Jåsund ved innløpet av Hafrsfjord og for hver gård de passerte ble liket satt ned for at de skulle få hvile. Dette ble markert med en eller flere bautasteiner. 6 ganger hvilte de og på 6 gårder står minnene igjen i dag. Det står ikke 2 steiner eller grupper av steiner på en og samme gård. Alt følger en utrolig rett linje som ender opp på Erlings gård, der hvor Ruinkyrkja er i dag.

Så fortsatte turen langs Hagavågen og ut på Hagaøyna. Hele veien fikk vi kommentarer og ny kunnskap om stedene vi passerte. Blant annet var det en ferskvannskilde på en liten øy i Hagavågen som kyrne drakk av da de  vadet over på vei til eller fra utmarka på Snødesiden.

 Trekantet steinsetting på Hagaøyna

Ute på Hagaøyna ligger en fantastisk trekantet steinsetting. På folkemunne har disse steinsettingene fått en mengde forskjellige navn, som Krossane (Ullandhaug), Døds-sjødno (Sele), Skjoldmøyene (Stava) og De fem dårlige jomfruene (Norheim). Disse trekantede steinsettingene er enten kantlagt eller helt brolagte med stein og ligger forholdsvis lavt i terrenget. I hver spiss av trekanten står det, eller har stått, en oppreist bautastein. Flere av de trekantede steinsettingene har også en forsenkning i midten. Her har det kanskje også stått en bautastein eller kanskje en høy mast. I Sola er det registrert 5 slike steinsettinger, men det kun denne på Hagaøyna som er helt bevart. Denne er hele 26 meter mellom armspissene.

Hva symboliserte så disse steinsettingene, hvorfor ble de laget og av hvem? Det vet ingen og det er flere teorier. En er at trekantene kan symbolisere røttene til Ygdrasil, livets tre. I midten på mange av steinsettingene har man jo spor etter enten bautasteiner eller hull hvori det kunne ha stått en stor stokk. I norrøn mytologi finner vi nemlig asketreet Ygdrasil som har tre røtter.

Vi gikk så litt tilbake og gjennom Snøde ridesenter og langs Hafrsfjord. I hyttehaga stoppet vi opp og fikk historien om Oldermann Monsen  spesielle brygger langs Hafrsfjord.

En gammel kjerreveg brakte oss opp mot Risa. På veien opp krysset vi over jordet mot selskapslokalet på Ørnaberget. Her fortalt Kjell Risa oss om stedet. Vi la litt om programmet og fulgte Kjell Risa opp på Ørbaberget. Og som navnet sier så har det hellet ørn her før i tiden. Her fikk vi en fantastisk utsilkt over Risavika og Hafrsfjord. Vi gikk så ned og tilbake til start langs riksvegen.