Tjora gamle kirkegård med steinkors
På veien mellom Sola og Tananger ligger Tjora. Her på det som en gang var kirkegården til en liten lokal kirke står det i dag 2 store steinkors. Det var en gang i tiden 4 kors her. Et ble ødelagt og et er plassert ved Fana stavkirke utenfor Bergen. Faktisk var også et av de korsene som står på Tjora i dag, i Bergen. Det stod utenfor Bergen Museum, men etter mye dra kamp ble det flyttet tilbake til Tjora.
Les mer om historien til steinkorsene her: Steinkors i Sola
Når tid det kom kirke på Tjora, vet vi ikke, men vi kan regne med at den stod der ikke lenge etter at stein kirken på Sola ble bygd. Det var nemlig nokså vanlig i den første kristne tiden at mektige menn rundt omkring i landet bygde seg egne kirker. Såkalte ”høyendes-kirker”. (av «høgjende» eller «høyende» = sittepute eller hodepute).
Fra gammelt av var Tjora en storgård og det var den gjennom hele mellomalderen. På reformasjonstida var Tjora den største gården i Stavanger len. Dette vet en ut fra skyldsetting dvs. fortidens skattelegging. Dette viser at på dette flate området som omhandler gården Tjora, Nord og Sør-Kolnes, så har en hatt både større kornproduksjon og større husdyrhold enn andre gårder i lenet.
Men det kan ikke ha vært av kirkelige grunner som har gjort at det ble reist kirke på Tjora, bare noen kilometer fra Sola. Det må ha vært av prestisjehensyn som har spilt inn – den mektige storbonden på Tjora ville ikke være dårligere karen enn kaksen på Sola.
Det var vanlig at slike høyendes-kirker med tiden gikk over til å bli sognekirker og slik gikk det også på Tjora. På slutten av 1200 tallet var Tjora et sogn og presten ved kirken er da kalt sogneprest.
Første gangen vi hører om prest på Tjora er i 1270 i det brevet presten på Sola sende bispen Torgils i Stavanger. Der er bl.a. presten Arnbjørn og lngemund på Tjora nevnt som takstmenn. Dermed kan vi også slå fast at det var kirke der. I den katolske tiden var det en prest ved hver kirke. Vi kan også legge til at det i 1866 sendt en runestein fra Tjora kirkegård
Les mer om historien til denne runesteinen her: Runesteiner i Sola
Den skal være datert til ca. år 1150, ut fra runetyper. Dette bekrefter også at kirken er eldre.
Hvordan den første kirken på Tjora så ut vet vi ikke. Men det er sannsynlig at en var en stavkirke, da det på den tiden at var en ganske vanlig byggestil. Kirken ble revet og inventaret solgt i 1842, da en ny sognekirke stod ferdig på Sola. De små kirkesognene ble slått i sammen til et større sogn.
Like nord for kirkegården, på en liten høyde ere det en potetkjeller. For noen få år siden oppdaget arkeologisk museum et mulig nytt kors eller stein med kors. I taket i potetkjelleren er det en flat stein med et innhugget kors.
Flere artikler fra samme kategori: Historiske steder verd et besøk
-
Nedgangshålå
Kategori: Historiske steder verd et besøk
Den glemte hulen Av: Tor Erik Hansen Det er ikke ofte at gamle "historiske" steder i kommunen plutselig dukker opp igjen. Steder som var kjent blant folk før, men som på en måte er blitt glemt. Det handler om Nedgansghålå" eller "Hellestøhålå" som den ble kalt før. Området hvor... -
Tananger indre havn
Kategori: Historiske steder verd et besøk
klikk her for ett større bilde av kartet -
Domsteinane
Kategori: Historiske steder verd et besøk
Se også. Den unike steinsirkelen på Sola , Domstein prosjektet og -
Rægehaugen
Kategori: Historiske steder verd et besøk
Rægehaugen klikk her for ett større bilde av kartet -
Ølbergskogen leir
Kategori: Historiske steder verd et besøk
klikk her for ett større bilde av kartet -
Vigdel fort
Kategori: Historiske steder verd et besøk
klikk her for ett større bilde av kartet -
Åsen batteri
Kategori: Historiske steder verd et besøk
klikk her for ett større bilde av kartet