Bronsealderens mennesker i Sola har gitt oss tydelige kjennetegn på dyrking av sin religion. Denne religionen og dyrkingen av den  kan leses ut av fra helleristningene med figurer som skip, sol, måne, fortsåler og skålgroper. Det er også helleristinger i Sola med klare tegn på at man dyrket fruktbarhet.

På forskjellig vis kan vi følge denne utviklingen hos bronsealdermenneskene med mange fysiske spor. Først og fremst har vi alle gravhaugene, med gjenstandsfunnene i dem, (nevnt på en annen side). Hvis antall gravhauger er et tegn på stor aktivitet, må Sola ha vært et viktig sted i bronsealderen, for her finner vi mange gravhauger. Det er vanlig å anta at de største gravhaugene er fra bronsealder. Konservator Tor Helliesen  ved Stavanger Museum registrerte rundt år 1900 ca. 500 gravhauger i Sola. Av disse var 69 med en diameter på 15-20 meter og 46 med en diameter over 20 meter.

De største gravhaugene ligger vanligvis på et høydedrag med utsikt over gode fiske og jaktområder i kommunen. Hvordan disse haugene ble laget, bygget opp og plassert forteller litt om hvordan menneskene på denne tiden dyrket og respekterte de døde. De forskjellige gravene og metodene likene ble begravd på røper alle forskjellige aspekter rundt disse skikkene.

I tillegg kommer selvfølgelig alle de billedlige fremstillinger man har funnet, som helleristninger, smykker og instrumenter. Det er mange registrerte helleristingnings felt i Sola og da særlig i den sørlige delen av kommunen.Alt dette er kildene til vår viten om denne perioden, og ikke minst deres tro og religion. Vi vet jo ikke hvodan det helt sikkert var på den tiden, men fra mønstrene på bl.a.tutulusen funnet i Rægehaugen sammenlignet med funn i Danmark. Livet, klimaet og religionen var nok mye det samme som i Danmark. På bildene til høyre kan du sammenligne møsntrene fra tutususen på Ræge med funn fra Danmark som i dag er utstillt i Nationalmuseet i København. (Tutulusen til venstre er fra Ræge, den til høyre fra Danmark)

Ikke langt fra Solas grense, på Revheim på den andre siden av innløpet til Hafrsfjord, er det funnet to av de fire bronselurerene i Norge. Bronselurene er oftest funnet to og to sammen; de er stemt i samme tone, men svunget symmetrisk . Revheim lurene er i dag utstilt på AmS i Stavanger.

Musikk er jo verden over et like karakteristisk uttrykksmiddel, som talespråket og den begynte å utvikle seg i bronsealderen, og sannlynligvis som et utrykk ved religiøse seremonier. Det vitner bl.a. helleristninger i Sverige om. På noen av bildene ser en menn som blåser på lange, krumme horn, formodentlig såkalte lurer.

De fleste av lurene er funnet i Danmark, men noen få er også funnet i Sverige, Slesvig-Holsten og Mecklenburg totalt ca. 40. Lurene stammer fra tiden ca. 1200 – 800 f.Kr.  En lur er et langt, tynnvegget, krummet bronsehorn, støpt ved hjelp av en voksform. Munnstykket og hovedrøret på luren er føyd sammen med en lås slik at instrumentet kan demonteres.