Den glemte hulen

Av: Tor Erik Hansen

Det er ikke ofte at gamle «historiske» steder i kommunen plutselig dukker opp igjen. Steder som var kjent blant folk før, men som på en måte er blitt glemt. Det handler om Nedgansghålå» eller «Hellestøhålå» som den ble kalt før.  Området hvor «hålå» eller hulen ligger har nemlig ikke vært helt åpent tilgjengelig for folk flest før 1. januar 2008.

Selv om adkomsten er via Vigdel, så ligger hulen akkurat innenfor gårdgrensen til Hellestø, så «Hellestøhålå» er korrekt.

De første dokumentene som forteller om hulen er fra tidlig på 1700-tallet, og da blir det nevt noe om noen rustne jernstenger.

Men i dag er kjennskapen til hulen ganske ny. Og i nesten 70 år var den ukjent for de fleste av naturlige grunner. Den 9. april ble Sola tatt av tyskerne og dagen etter, den 10. april banket det tyskerne på dørene til folk på gårdene på Vigdel. De fikk beskjed om å flytte fra husene innen to dager. Tyskerne hadde allerede helt klare planer om hva de skulle bruke området til. Her skulle de bygge opp et forsvarsverk mot allierte skip som ville angripe Sola flyplass.  Helt fram til 2008 har området hvor hulen ligger vært innenfor militærområdet på Vigdel fort og ikke tilgjengelig for folk flest.

Da området endelig åpnet, var det ikke mange igjen som husket hvor den lå. En av styremedlemmene i Sola Historielag, Rolf Soma, erindret så vidt at han hadde vært der som guttunge. Han spurte andre eldre i området om de husket stedet og til slutt fant han fram. Aktiviteten med droneskyting var avsluttet tidligere , så allerede i 15. april i 2007 var historielaget på tur til hulen.

Hulen er nevnt allered i 1789 i en «Topografisk beskrivelse av Haaland Præstegjeld», skrevet av prost C. Houge. Her står det følgende:

Ved Gaarden Hellestøe i Haalands Sogn findes en stor underjordisk Hule, som man kaller Nedgangen.- Dens Længde er 16 Favne, dens bredde saare forskiellig, 3,4,5 a 6 Favne; ligeledes hva Høiden angaaer. Det er utrolig at Wælvingen kan være laget med Menneskehænder, da den bestaaer av svære Hyller og Bierge; dog, som forunderligt uden Draabefaald.-Den bestaae ellers af 3de Lacster eller Afsatser; ved hver vil de gamle vide, at her har staaet Jern-Grinder, som nu er bortrustede.- Neden Siden af denne Hule gaaer en Løngang, ligeledes under Jorden, hvor kun eet Menneske kan komme frem.- Den begynder over indvendig i Hulen, og gaa ud lige ved Havet, som Hulen selv ikke giør. Jeg anseer det Hele for blot Natur-Spil, men som Røver-Bander i gamle Dage vel kan ha betient sig af.

Før krigen ble det skrevet en del om «Hellestøhålå» i Stavanger Aftenblad (16.okt.1930), det er litt spennende lesing, så jeg gjentar det her.

«Hellestø-hålå»

På en tur til Hellestø nylig nyttet jeg høvet til å ta hulen der ute, som tidligere har vært omtalt i Aftenbladet nærmere i øyesyn

Hulen er gjemt i et gammelt steinbrudd som ligger i syd-skråningen i en av de mange smådalene. Hellestøfolket har selvsagt lenge hatt kjennskap til den, og mange har da også i tidens løp avlagt besøk i den. Men da er forbundet med en viss uhygge å ferdes der inne i mørket, er det knapt foretatt noen ordentlig undersøkelse.

Derfor har hulen i tidens løp antatt betydelige dimensjoner i folkefantasien, og det fortelles forskjellige historier om den. Hulen skulle således ha mange forskjellige rom, det ene under det andre, og i det nederste skulle det stå en kiste av gull, formodentlig en sjørøverskatt. Deretter skulle hulen fortsett i en trang tunnel like til Feisteinen.

Som et bevis for dette fortelles det at man en gang slapp en katt ned hulen ved Hellestø. Katten kom ikke igjen. Siden viste det seg i midlertidig at den var kommet til Feisteinen.

Etter alt som ble fortalt, var det med nokså store forventninger jeg sammen med 2-3 andre karer steig ned i den mystiske hulen. Det viste seg imidlertid snart at fortellingen var i høy grad overdrev. Hulen består av tre rom, som er over 2 meter høye. Det ene rommet er omtrent 8 meter i lengde og fra 1 til 2 meter i bredde. De andre rommene er noe mindre. Åpningene mellom de forskjellige rommene er så trange at en må krype igjennom. Rommene dannes dels av sprekker i fjellet og dels av svære ned styrtede fjellstykker.

Hvor gammel hulen er og i hvor stor utstrekning den er blitt benyttet av mennesker, kan en legmann selvfølgelig ikke ha noen begrunnet mening om. Men om Hellestøhulen kan sidestilles med Vistehulen er det likevel sannsynlig at den er meget gammel og er blitt adskillig brukt som boplass.

En stein vi fant i bunnen av hulen og som må være stykke av en kvernstein, skulle tyde på det. Steinen var fint tilhugget på den ene siden og hadde et dypt rundt hull i midten. Omkring hullet viste den spor av å være slitt. Flere lignende steiner skal vær funnet i hulen tidligere. Når det mull-laget som ligger i bunnen av hulen, blir grundig undersøkt av kyndige folk, vil det muligens komme interessante ting for dagen.

Fjellknausene omkring Hellestø består som navnet viser vesentlig av lettspaltelig hellestein. Før sementes tid kom folk fra store deler av Jæren og kilte stein der når de skulle bygge gjødselkjeller eller lignende. Ennå kan en se utallige spor i fjellknausene der ute fra den tid.

Hvordan finne hulen?

Hvor hulen ligger kan en se på de vedlagt bildene. Den ligger ikke langt fra steinanskiktet og den store hvite Prestasteien.

Den enkleste og korteste veien er å ta grusveien over fortet.

Adkomsten til hulen er litt vanskelig da en må gå gjennom hull og ut på baksiden, ut mot viken på baksiden og ned i hulen derfra.

God tur!