Mange forestiller seg at bronsealderens mennesker gikk kledd i simpelt skinntøy og så ville ut. Det er ikke helt korrekt, men de brukte ganske riktig skinn til forskjellige typer bekledning. Men vi vet også at man i bronsealderen brukte mye ull og det var tydelig at varmt, sterkt og moteriktig ulltøy spilte en stor rolle. Bronsealderens menn og kvinner var nemlig veldig bevist på hvordan de så ut, både via klær, hårfrisyre og ikke minst smykker.

Bronsealderens klesdrakter og tøy moter kjenner vi heldigvis en hel del til. Det skyldes først og fremst de særdeles godt bevarte funn fra flere gravhauger i Danmark. Her i Norge er ingen helt bevarte drakter funnet, bare noen ytterst få tøystykker. Et av disse ble funnet i Sothaug på Jåsund. Det befinner seg i dag på Museet i Bergen. Dette er ett av kun to bevarte tøystykker fra bronsealderen som er funnet i Rogaland.

I den eldre del av bronsealderen – 1 800 til 1 000 f. Kr. – var det skikk og bruk å begrave i hvert fall fornemme personer i eikekister i Danmark. Kister laget av uthulte eikestammer, ble plassert inne i gravhaugen. På grunn av spesielt gode bevaringsforhold har en fått bevart både eikekisten og en del av den avdøde, samt deler av den dødes tøy.

De mest berømte funnene av den typen er alle fra Jylland. Særlig kjente er funnene fra Egtvedt, Skrydstrup og Borum Eshøy. Her har man faktisk funnet noen av verdens eldste bevarte klesdrakter.

Kvinnene gikk i bluser med halvlange ermer. De kunne være uten utsmykning eller forsynt med broderier. Hertil hørte en kort kjole eller et slags langt omslags skjørt. Tøyet ble holdt på plass ved at man viklet det om kroppen på en spesiell måte eller ved hjelp av belter. En kopi av drakten som ble funnet i gravhaugen i Egtvedt kan vi se i kulturhuset på Sola. Frisyren kunne kvinnene holde på plass med et hårnett.

Mennene gikk ikke i bukser, slik vi kjenner det fra jernalderen. Innerst hadde de et lendeklede, en slags slaks, ja man kan nesten kalle det en underkjole. Ytterst bar de en kappe. Tøyet ble holdt på plass av lær stropper. Rundt livet hadde de et belte. Man kjenner til to utforminger av luer til mennene. En høy kjegleformet med flat topp og en avrundet som mest lignet en halv bolle.

På føttene hadde både kvinner og menn lærsko, som mest minner om sandaler.

I bronsealderens samfunn var det nok stor forskjell på menneskene. I hver enkelt del av landet var det nok noen særlig mektige slekter, som styrte samfunnslivet og religionsutøvelsen. Det var menneskene fra disse slektene som arrangerte de mest kostbare begravelsene og fikk reist de største gravmonumentene. Disse slektene holdt nok også forbindelse med andre ledende slekter i nabodistriktene. Gjennom utveksling av ekteskapspartnere og inngåelse av allianser, slektene imellom, utveksles kostbarheter av gull, bronse og andre ettertraktede materialer. Og forbindelsene strakte seg helt ned til Danmark, men også lenger syd, hvor andre folkeslag med en annen kultur levde. Gjennom dette vidtrekkende nettverk av forbindelser spredtes bronse, gull, rav og andre sjeldne varer seg ut over hele det europeiske kontinent helt opp til Norge.

For det var bare de aller rikeste og mektigste som hadde råd til å skaffe seg slikt utstyr og ikke minst å ”ofre” det i graven. Det var jo et tydelig tegn på rikdom og makt å bære våpen og smykker av bronse som er typiske for bronsealderen.

Vi må også huske på at det gikk veldig mye bronse med for å lage de rike kvinnenes smykker. Flere av smykkene har ikke vært videre praktiske eller behagelige å gå rundt med. Men til spesielle anledninger betydde jo ikke dette så mye og slett ikke når man skulle vise frem sin rikdom og status. Dette gjelder spesielt noen meget flotte halsringer og belteplater. Tutulus kalles disse platene og det fineste eksemplaret i Norge er funnet i Regehaugen. I smykkenes utforming og ornamentikk kan man se at mote betydde mye i bronsealderen. Til daglig var nok allikevel de fleste av disse smykkene gjemt vekk.

Armringer av bronse eller gull, samt andre luksusgjenstander var også med på å fortelle om en mann eller kvinnes posisjon i samfunnet. Funn av pinsetter og rakekniven fra Store Melhaug viser at også mennene brydde seg om utseendet sitt. Små syler er også funnet i gravhaugene. Arkeologene mener at disse sannsynligvis har vært brukt til at lage tatoveringer med.